Søndag 18.3 - på tur med OFA

OFA arrangerer hvert år et isfisketreff på Harestuvannet. Med tanke på hvordan isen så ut lørdag, ville dette kanskje bli den siste isfisketuren denne sesongen for mange.
Helt øverst i Hakadal forsvant tåka, og det var strålende sol. Vel ute på isen prøvde jeg pimpel og mormysjka i diverse størrelser for å lure noen abbor eller sik, og på dybder mellom 0.5 og 6 meter. Det foregikk også en konkurranse et annet sted på vannet, og jeg kunne følge med på fiskerne som spredte seg utover isen.
Fisket var elendig for vår del. Jeg greide å blanke, og det var få som hadde fått fisk, viste deg seg under premieutdelinga. Konkurransefiskerne hadde derimot hatt bedre uttelling, fikk jeg høre.
OFA hadde diverse bøker og andre effekter til overs, og jeg fikk overrakt et eksemplar av den innholdsrike boka "Fiske i Oslomarka". Tusen takk!
Nå er det på høy tid å forberede fisket i åpent vann. Det skal bli morsomt.

Lørdag 17.3 - et skudd i tåka

Tåke og sur vind på formiddagen ville gjøre dagens fisketur til en utrivelig opplevelse, innbilte jeg meg. Men jeg skulle ut en tur for å gjøre et siste forsøk etter større abbor og kanskje en bonusørret. Veien fram til vannet var sølete, og isen hadde blitt grå og bløt. Varmen den siste uka hadde greid å tære hull rundt kvister og annet rusk på isen. Vel framme på første plass jeg ville prøve, fikk jeg raskt hull på isen. Jeg ville fiske meg utover på dypere vann, og fiske meg oppover i vannlaget med balansepilk. I de to første hullene skjedde det ingenting. I det tredje, på 5.5 meters dybde, hadde jeg et napp en meter over bunnen, men fisken ville ikke sitte. Jeg sveiva opp en meter til, og etter litt rykking og risting kom det endelig et napp til. Det kjentes ut som en større fisk. Og det var en abbor. En mørk skogsabbor hadde bukkroken på Rapalaen (farge CLN) solid planta i leppene. 850 gram veide den. Ny rekord for meg på dette vannet, og en verdig slutt på årets abborsatsing. Jeg prøvde et par andre plasser, men det skjedde veldig lite. Jeg hadde et forsiktig napp høyt i vannet i det siste hullet, og så kom det en regnskur. Jeg var fornøyd med resultatet uansett, og bega meg inn til land igjen. Her og der var det dammer med overvann langs land, og enkelte steder råker langs land. Sesongen går mot slutten...

Søndag 11.3 - forviklingar

Det som skulle bli en trivelig dag i marka endte som en amputert tur med innlagte forviklinger. Det mest dramatiske som skjedde, var at bilen fant ut at den ville på verksted ved inngangen til Maridalen. Varseltrekanten måtte monteres, og jeg observerte syklister på vei gjennom lydmuren og joggere med tomme blikk og propper i ørene mens jeg venta på hjelp.Takk til Viking som kunne taue bilen videre til verkstedet. Etter å ha ordna skyss, kunne jeg svette meg opp fra Skar til Øyungen. Å sitte hjemme i det fine været hadde vært en for stor nedtur. Det nye undertøyet fra  Devold fungerte upåklagelig (og på den fabrikken har herr Flem Devold i På skråss vært "undertøystester" en gang i barndommen, men nok om sunnmøringer for denne gangen). Jeg begynte å fiske på en av blankrøyeplassene, og var borti et eller annet på mormysjka. Så var det stille på den plassen. Jeg forflytta meg videre til ei av øyene som har gitt innsjøen navn. Her prøvde jeg pimpel og mormysjka, med noen støt i pimpelen som eneste resultat mens noen skiløpere passerte på den råtne snøen. Både skøyting og klassisk fungerte. Jeg observerte også noen insekter. Våren er på vei.
Etter videre forflytning greide jeg endelig å få turens første fisk, en abbor på mormysjka. I det samme hullet hadde jeg også et forsiktig napp som så veldig røyeaktig ut. Nå hadde det begynt å blåse, og jeg bestemte meg for å avslutte ved demningen. Der var det antydning til mer aktivitet, og jeg fikk 3 abbor på mormysjka. Øyungen er et trivelig vann en ettermiddag i mars, uansett hvor stor fangsten er. På vei hjemover til tettbebyggelsen så jeg at isen på Maridalsvannet hadde den lyseblå vårfargen. Neste uke kan bli avslutningen på isfiskesesongen hvis det varme været fortsetter.

Lørdag 10.03 - vinter og vår

Det kom litt snø i løpet av uka, og jeg ville gjerne få gått sesongens siste skitur i lavlandet. Det var mildt, og de smørefrie måtte fram. Jeg bestemte meg for å gå til Kobberhaughytta. Det er en passe lang tur. På vei oppover var det litt hardt i sporet enkelte steder, men jeg kom meg fram. Det var varmt i sola, snøen var kram, og Kollen-publikumet gjorde det de kunne for å overdøve de sildrende bekkene og suset i trærne. Jeg så flere mennesker med norsk flagg i sekken i løypene mellom Sognsvann og Heggehølet. Ved Heggehølet gikk jeg den lange oppoverbakken og over Frønsvollsmyrene. De krokete furutrærne hadde blitt bare for snø i varmen. Fra Frønsvollsmyrene gikk jeg til Skjennungen. Der var det ei stor råk i osen. Så var det å lange ut bort til Langmyr og deretter suse ned den oppskrapte Slakterkleiva. Så var det å komme seg over Blankvann og Andtjern, heldigvis uten overvann å snakke om, og så var turens mål  nådd. Jeg fortærte matpakka raskt i den sterke vinden, og gikk tilbake oppover Slakterkleiva for så å kjøre ned Solskinnsløypa til Vestre Aurtjern. Der hadde det begynt å skye over, og det kom noen regndråper. Ved Store Åklungen tømte jeg termosen for te, og derfra gikk det raskt ned til Sognsvann. Det fikk bli punktum for en kort skisesong.

Lørdag 3.3 - rekognosering

Jeg dro for å prøve et nytt vann som jeg har hørt mye positivt om, og det lå i det minste an til å bli en fin dag med fint vær da jeg parkerte ved nordenden av vannet. Med blank is var det lett å komme seg fram. Vannet har en veldig trivelig beliggenhet med skog og bergknauser rundt. Først prøvde jeg rundt ei stor øy, på dybder mellom 2 og 8 meter. Jeg hadde et napp i det tredje hullet, og etter det var det stille. Jeg fant ut at jeg kunne spise litt, og samtidig ha den tvilsomme gleden av å høre på en hissig diskusjon som foregikk i ei av de mange hyttene inne på land. Utpå ettermiddagen fikk jeg en abbor på balansepilken ved et velta tre, og hadde noen veldig forsiktige løftenapp i det samme hullet. All fiskeaktiviteten foregikk på bunnen og inntil en meter over.
Deretter flytta jeg meg over på motsatt side av vannet, og prøvde langs ei mindre øy. Der fikk jeg en abbor på pimpel før jeg satte meg på land for å ta matpause nok en gang.
Den aller siste delen av turen var det helt stille. Den større abboren var ikke i støtet i dag, men de fins der, og jeg kommer nok plutselig tilbake. Av en eller annen grunn var det veldig få mennesker ute, bare en håndfull skøyteløpere.