1.2 - mer snø og ski

Det har fortsatt å snø, og skiføret har blitt bedre. Etter mye å gjøre på anstalten var det derfor godt å kunne iføre seg anorakk og ryggsekk og komme seg ut. Ankerveien gikk strykende. Fint å unngå helgerushet oppover lysløypa. I løypekrysset ved Skjersjødammen sto det mange andre skiløpere, og av dem fortsatte en betydelig andel bortover mot Østre Aurtjern og Lørenseter. Noen av dem slike stressa Birken-travere som gjorde halsbrekkende forbikjøringer og hadde panikk etter lite trening tidligere i vinter. Hadde folk oppført seg på tilsvarende måte bak rattet, ville pol'ti hatt vansker med å få skrevet ut bøter til alle sammen. Det er ikke bare i trafikken det er rushing, brøyting og overtramp slik Øystein Sunde synger om, slik er det også i skiløypene. Men vinterdagen var fin, og trærne hadde tatt på seg snøhatter. På Kobberhaughytta var det lang kø, så jeg satte meg ute og spiste, uten å kjøpe bolle. Har sjelden sett så mye folk der før. Det kommer nok av usikker is på Bjørnsjøen. Ikke like lett å gå til Kikut da. I løypene fortsatte treningsrushet forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva, og ordet "løypekultur" hadde tydeligvis blitt glemt et eller annet sted. Det er fristende å måtte ty til mindre pene uttrykk som "lømmel", "pedagog" og "tabloidjournalist" når folk oppfører seg svimete eller hensynsløst (jeg er klar over at enkelte pedagoger og tabloidjournalister godt kan være oppegående og hensynsfulle mennesker, men likkavæl). Bortover mot Tryvann var det noen hull i løypa. Obs, obs. Jeg gikk glipp av bolle på Kobberhaughytta, men på Tryvannstua var køen kortere, og snart kunne jeg fortære en etterlengta bolle og bli lettere til sinns på den siste etappen over Tryvann og forbi Maristua. Så gjensto høydepunktet og spenningsmomentet: Måneskinnsløypa. Hadde noen greid å skreve den i stykker? Nei, heldigvis ikke. Det var nok snø og ikke for mange folk. Noen av dem jeg passerte, smilte til og med. Så fint var det. Litt kuler her og der, ellers bare nytelse for hver meter. Trivelig løype som anbefales ved gode snøforhold.

26.1 - en søndagstur

Etter årsmøtet i NMU er det alltid greit å sove lenge, så da utgikk fisket til fordel for skitur. Tryvannstua var dagens mål. Det kom litt snø tidligere i uka, og føret var passe. Først gikk jeg Ankerveien og fortsatte opp til Skjersjødammen slik jeg pleier. Litt oppskrapt i bakkene, men ikke for ille. Derfra opp til Ullevålseter og fortsatte opp kneikene til løypekrysset før Skjennungstua. Dit skulle ikke jeg, men fortsatte langs Skjennungen og fulgte løypa rett fram, helt til Tryvannskleiva åpenbarte seg der framme. På tide med mat og drikke på benken ved hytteveggen. Så var det å komme seg over Tryvann, litt isete, og bort til lysløypa. Den fulgte jeg et stykke, og den bratte bakken gikk fint. Så gjensto stikkløypa forbi Store og Lille Åklungen, og ned bakkene til Sognsvann. I bakkene hadde den tidligere omtalte brøytebataljonen vært på ferde og begått forbrytelser mot den delen av menneskeheten som går på ski. Gi dem et kurs!