29.7-30.7 - mer parkfiske

Parkdammen nede i det vestfoldske viste seg å være et trivelig sted, så jeg tok en tur til dit. Nå med håp om å få større fisk enn sist. Jeg begynte på en lovende swim i øvredammen med overhengende greiner. Metoden var duppmeite rett over bunnen og bunnmeite med et lett glidetakkel, krokstørrelse hhv. 12 og 10. Agnet var mais/maggot. Det skjedde lite. En forbipasserende mente at jeg burde ta opp gjeddene i dammen, blant annet fordi de spiste andunger og folk ikke ville bade der lenger. Synd at folk skal mislike gjeddene. Uten gjedde, ingen stor karuss. Jeg forklarte at hvis badere skal bli bitt av gjedde, må de være så nær fisken at de nærmest sparker borti den.
Den fraværende aktiviteten fikk meg til å gå og kikke på noen av de nærmeste swimmene i nedredammen, og på en av dem var det mye aktivitet. Snart var jeg på plass, og det var mye bobler å se mens jeg lodda dybden. En ny forbipasserende kommenterte alle plantene på vannet, og grudde seg til lukta som ville oppstå når de begynner å råtne. Klokka 23.15 hadde det blitt nesten helt mørkt som om natta, og da var det en fisk som trakk knekkelyset under. Det var en fin og rund fisk som gikk i håven, og den var så stor at det var ny pers. 1560 gram. Endelig fisk over 1500 gram fra den vanvittige dammen. Jeg måtte feire med en banan og litt vann. Utpå natta tok jeg ei pause, sveiva inn dupptakkelet og satt og hørte på senenappene på bunnmeitestanga og forbipasserende biler. I grålysningen satte jeg i gang med duppmeitet igjen. Det bobla stadig vekk. Jeg fikk fisk på 1350 gram, to på 1250 gram og en som jeg glemte vekta på. 12-1300 gram eller noe sånt. Dessuten et utall senenapp. Det blei rett og slett litt mye. Jeg tok ei lang frokostpause og ville nå prøve å få fisk på bunnmeite. Agnet var nå loffskorpe. De første joggerne tok den ene runden etter den andre rundt dammen. Mens jeg satt og drakk te fra termos, fikk jeg et forsiktig napp. Fisken greide å dra sena ut av hangeren. Etter udramatisk kjøring, var min første karuss på bunnmeite et faktum. 1220 gram. Avslutningsfisken på 1440 gram fikk jeg også på bunnmeite. Da var jeg fornøyd med resultatet, og jeg har kommet fram til at med et slikt aktivitetsnivå holder det med én parktur i året. Ellers blir det kjedelig med karussfiske.

28.7 - sommer i Taremareby

Noen saltvannsturer må jeg ta, også midt i høysesongen for varmtvannsfisk i ferskvann. Makrell og horngjel er morsomme fisker, og jeg har et håp om å få sett en havabbor en gang. Dagen begynte med morgenøkt på Snarøya. Hadde med meg to stenger, ei spinnstang og ei matchstang til duppmeite med reke. Den siste stanga var med fordi det nesten var vindstille. Hadde vært artig med makrell eller horngjel på dupp. Og jeg visste at jeg egentlig burde brukt sild i stedet...
Det er trivelig å gå langs et svaberg i sommertemperatur om morgenen før befolkningen på Snarøya våkner til liv. Nesoddbåten begynte ferden inn mot Oslo, og solskiva som kom til syne over Bygdøy så ut som noe Munch kunne ha malt. Det var noe småfiskaktivitet å se, men ikke et napp på sluk eller wobbler, og chubberen gikk aldri under. Så kom de første baderne, og båttrafikken økte. Da var det bare å pakke sammen.

Fatter'n hadde invitert meg med på en båttur om kvelden, og da skulle det bli dorging. Det tok ei stund før jeg var borti fisk. Ved Møkkalasset hadde jeg et napp fra en makrell. På tilbakeveien fikk jeg en 400-grammer midt ute i Lysakerfjorden, og så hadde jeg et voldsomt napp som fikk meg til å tenke på havabbor. Det viste seg å være en makrell igjen, feilkroka og like stor som den forrige.

27.7 - Stryken-Gjerdingen-Daltjuven-Stryken

Så var det på tide med årets sykkeltur i marka. Ikke av de lengste i år, pga. varmen. Jeg kjørte opp til sommerstille Stryken og parkerte der. Dette stedet har mange hatt som utgangspunkt for turer både sommer og vinter. Noe av tanken med sykkelturen var å få rekognosert litt i noen vann. Store Skillingen var sterkt nedtappa, med steinur der det normalt er vann. Greit å vite hvordan det ser ut. Jeg prøvde å rekognosere der  i vinter, men det endte med sørpe til over støvleskaftene, og da kunne jeg ikke fiske. Det var ikke mange ute i marka, det var mest sauer å se i bakkene opp mot Gjerdingen. Der hadde jeg matpause i det fine været. På vei ned mot Daltjuven begynte det å skye over og tordne. Jeg passerte en av  Milorgs fallskjermslipplasser fra krigen. Det begynte å regne litt. Ved Daltjuven måtte regntøyet på, og jeg tok en tekopp ved bredden. Nesten nede ved Store Skillingen tok jeg en avstikker til Lille Skillingen. Regnet hadde gitt seg. Trafikken høres godt her. Må være et ideelt sted for den som savner tettbebyggelse, støy og stress på tur. Til slutt bar det rett ned til Stryken igjen, og jeg kunne endelig tøye ut.

26.7 - hektisk morgen

En tidlig morgenstund ved klubbvannet. Var karpene treige i sommervarmen? Da jeg gikk til vannet, så jeg noen fiskere som hadde fyrt opp et bål ved nabodammen. Ikke det lureste en kan gjøre.
Først var det foring på bunnmeiteplassen med diverse partikler, og så havna et glidetakkel med mais/erter som agn i vannet. Etterpå var det å rigge matchstanga for fiske med løftemetoden, litt dybdelodding (der jeg greide å feilkroke en solabbor) og foring, og så var jeg i gang der også. Noen bobler var å se, og en fisk viste seg i overflata. Halv seks hadde jeg et run, men den fisken ville ikke sitte. Et kvarter etter gikk duppen under, og nå gikk det som det skulle. Ei skjellkarpe på rundt 1 kg gikk i håven. Da jeg fikk satt meg igjen, var det run igjen. Alarmen fuska litt, men det var mulig å høre baitrunneren. En fisk på samme størrelse som den forrige. Så var det fisk på duppmeite, og denne var større. Den gikk inn i vegetasjonen til venstre, men var lett å få ut derfra. 1600 gram. Jeg hadde skutt ut noen brødbiter i håp om litt liv på overflata, og under kjøring av denne fisken, var det en annen som plukka opp brødbitene. Den viste seg ikke igjen. Jeg måtte utsette frokosten pga. aktiviteten, og fikk en fisk til på bunnmeite. Mellom kvart på seks og kvart på sju fikk jeg altså fire fisk, og aktivitetsperioden kunne avsluttes med et run på bunnmeite. Den glapp dessverre. Jeg observerte også to skarv som svømte rundt på dammen.
Nå var jeg så fornøyd at jeg til og med hilste på en jogger som passerte på stien bak meg, men fikk ikke noe svar tilbake.
Med så mye leven fant jeg det lurt å bytte plass. På den nye plassen fikk jeg først en suter på duppmeite. Jeg brukte zig-rigg til bunnmeite her, med mais/maggot/plastmais som agn. Utpå formiddagen så jeg hangeren bevege seg oppover. Så gjorde fisken et utras rett inn i vannliljene så stangtuppen bøyde seg.
Først brukte jeg tid på å få løs fisken, og da det var i boks, kom fisken borti sena på matchstanga så den falt i vannet. Den hadde lagd et kunstverk av sene og vannliljestengler som jeg måtte klippe i stykker etterpå. Karpa veide for øvrig 1700 gram. Så skjedde det ikke mer, og da jeg hadde drukket opp resten av teen på termosen, var jeg fornøyd, og pakka sammen. Av og til er det enkelt.

19-20.7 - en tur i parken

Edvard Gisnås mente at jeg ikke hadde fått så mye fisk som jeg burde i år, og ville bli med på en tur for at jeg kunne rette på det. Jeg har lenge hatt lyst il å fiske karuss i en berømt parkdam i Vestfold. Der ville det være mulighet for ny pers. Etter to timers kjøring i en lånt og litt for liten bil, sto vi endelig og rigga oss til på neset som deler dammen i to. Været var fint, gresset grønt og parken full av all slags gakkgakker: Ender, sivhøner, sothøner og svaner. Utvilsomt en av de mest spesielle fiskeplassene jeg har besøkt. Oppsettet var duppmeite nær bunnen på Carp waggler-stanga (burde egentlig hett Crucian waggler, for det fisket er den nærmest perfekt til), og methodfeeder på Specialist avon-stanga. Av for brukte jeg ei blanding med Rudakung, strøbrød og PV1, og dessuten mais og hampfrø. Edvard kunne melde om mye bobling og forsiktige napp. Hos meg var det stille. Jeg mista en abbor som tok under dybdelodding (!) og så en karuss som svømte forbi i overflata gjentatte ganger. Da var det mer liv og bedre stemning blant enkelte forbipasserende. Det var jo lørdag. Og så vil vi be meiterne på motsatt side av dammen om å melde seg. Edvard kunne høre høyrøsta roping ved bomtilslag. Slikt gjør man bare ikke. Gakkgakkene hadde bedre oppdragelse. Dykking på foret forekom ikke, og det var bare én (1) som svømte på sena.  På morgenen var det på høy tid å bytte swim. Jeg fant en plass der det var bobler å se. Det er dårlig med vannliljer og andre opplagte "features", men det påstås at det går fisk overalt. Etter noen bærerunder var jeg i gang på den nye plassen. En pensjonist møtte opp med en pose brød for å mate fjærkreet, og vi var vitne til en krangel på motsatt side av dammen. Det er noe av sjarmen med fiske midt i byen. Boblebadet tok til. En runde med forsiktige napp seinere var min første park-karuss et faktum: 1180 gram på duppmeite med mais/maggot. Edvard hadde hatt mange napp, og fikk til slutt en karuss på 1440 gram. Aktiviteten fortsatte. Jeg fikk fisk på duppmeite på 1270, 1200 og 1150 gram, og så den antatt minste karussen i dammen, på under halvkiloen. Jeg avslutta med en fisk jeg ikke gadd veie, antakelig rett over kiloen, og med noen lyse flekker på kroppen. På methodfeederstanga hadde jeg bare senenapp, men det var mye bobler å se på forplassen. Vi pakka sammen og bar utstyret bort til den glovarme bilen. Vi fikk ikke det baggefisket vi hadde sett for oss, men mer en typisk karusstur med forsiktige napp og sær fisk. Gøy var det likevel, og jeg skal tilbake. Takk til Edvard for selskap på turen.

12.7 - zig-rigging

I slikt varmt sommervær pleier karpene å gå høyt i vannet. Derfor tenkte jeg at en zig-rigg må være en aktuell sommerrigg. Mens jeg sto og gjorde meg klar, kom det noen karper svømmende. Den største på kanskje 3-4 kg. Dobbelt så stor som de andre. De viste litt interesse for noen brødbiter jeg kasta ut, men forsvant raskt. Brukte mye tid på å justere riggen under turen, og kom fram til en rigg som burde fungere når fisken er i spisehumør. Her bruker jeg et flyteelement i balsa mellom søkket og svivelen til fortommen, i tillegg til et flytende agn, som brødskorpe eller plastmais/mais. Fortom av nylon. Den bør det være en viss lengde på.
Jeg hadde også et dupptakkel ute. Et agn som fiska høyt i vannet resulterte bare i forsiktige napp. Kan ha vært senenapp. På den ferdigjusterte riggen hadde jeg noen forsiktige napp de siste timene. Noen fisker gikk i overflata midt utpå. Skjøt ut flere brødbiter, men de vakte ingen interesse. Må det væromslag til for at fisken skal spise igjen? Seint på kvelden hørte jeg ugle. Det var musikk på stranda, og de spilte diverse låter av Karpe Diem da jeg pakka sammen for kvelden. Tilfeldig? Neppe!

11.7 - rekognosering

I det fine været kunne det passe med en rekognoseringstur med innlagt fiske i Nitelva (egentlig Hakadalselva). En ny strekning skulle prøves. Jeg gjorde noen stopp på vei oppover langs elva. Det var lite vann, så lite at det vanskelig kunne la seg gjøre å fiske på noen plasser. Det var én strekning som skulle utforskes med mer enn øynene. Først prøvde jeg med flytebrød i et stryk. Så fant jeg to kulper som så fine ut, også på lav vannstand, men ingen tegn til større fisk. Den siste aktuelle kulpen var opptatt av en annen fisker. Jeg dro ned for å fiske på den "faste" sommerplassen min den siste timen. Der var det heller ikke mye liv, annet enn småfiskvaking. Da bruker jeg heller tid og krefter andre steder enn Nitelva resten av sesongen.

6.7 - Maridalsvannet rundt

Lenge sida jeg har skrevet noe om sykling, og nå er det på tide igjen: Sykkeltur på bygda i byen. Først Ankerveien inn til Hammeren, og derfra langs Gamle Maridalsvei (med utsikt til kirkeruinen) og Kallerudveien forbi bygdetunet og Maridalen kirke. Jeg fikk det for meg at jeg skulle ta en avstikker til Sandermosen stasjon, og ikke sykle forbi Sander gård, som også er en mulighet. Sandermosen er Oslos mest avsidesliggende stasjon, og den brukes nå til kulturformål. Her er det benker som kan brukes til rasteplass for turister. Det passerte et tog mens jeg sto der og tok en pust i bakken. Derfra  går det en grusvei/skiløype som fører inn på veien rundt Maridalsvannet. Her og der er det noen utsiktspunkter. Veien går til Langsetløkka, like ved Oset renseanlegg. Der overtar asfalten og tettbebyggelsen.

5.7 - nostalgitur

Morgenøkt på en plass jeg ikke har besøkt på lenge, på et sted i Asker som gir uhyggelige assosiasjoner. Hint: Berømt for stor ål i gamle dager. Med suter i mellomstørrelse, masse sørv og noen store karuss. De siste er notorisk vriene, og ikke den fisken som helst napper. Men jeg så faktisk noen på den aller første turen dit. Det var en typisk fuktig sommermorgen med rødlig lys og klam luft. Burde være ideelt for suter. På tidligere turer var det utelukkende duppmeite som var metoden. Nå hadde jeg med ei bunnmeitestang i tillegg. Til bunnmeitet brukte jeg et glidetakkel, og reke/mais som agn. Til duppmeite brukte jeg mais/maggot. Foret var grunnfor, reker, mais og hampfrø.
Det skjedde veldig lite. Jeg hadde tre forsiktige napp på duppmeite, og noen senenapp på bunnmeite. Det var også tilsvarende lite aktivitet. Bare noen få vak. Jeg begynte nesten å savne sørven som pleide å nappe uavlatelig. Av underholdning på turen kan nevnes at en frosk satte seg på avkrokingsmatta.

29.6 - abbor i badevannet

Mer "street fishing". Hettegenseren lå igjen hjemme, riktignok. Vinden gjorde at det var få badere ute. To timers pælming med jigg og spinnere ga meg tre abbor i steikestørrelse, og jeg hadde noen napp til. Moro at det napper, i alle fall.

27.6 - trøstefisk

Bestemte meg for en kort tur i marka for litt duppmeite om kvelden. Knotten var plagsom. Det var noe vaking fra klokka 21. Jeg hadde først noen forsiktige napp. Etter ganske nøyaktig 2 timers fiske, like før jeg trengte behandling mot akutt knottutløst psykose, var det napp igjen, fra et krek av en ørret som lot seg lure av de tre maggotene høyt i vannet. En forsøksvis verdig avslutning.

25.6 - stusselige greier

Fisket i Nitelva har vært nettopp det i år. Men jeg måtte prøve en gang til. Sommeren er flytebrødtid - det mest spennende fisket etter stam og vederbuk. Begynte først langt opp i elva, der den heter Hakadalselva, i kulpen jeg prøvde i vår. Kulpen så fiskbar ut også med halvparten så mye vann. Spørsmålet er nå om det faktisk er stam der, eller om den ikke finnes så langt opp i elva. Noen resultatløse drift nedover hadde jeg tid til. Så dro jeg ned til en annen kulp. Der var det heller ikke mye liv. Ingen fisk var oppe etter brødbitene. Jeg fikk en mort på duppmeite, og det var alt.