24.1 - gjensyn med siken

Levelig temperatur og på tide med fiske igjen. Dro nordover. Ved Gjelleråsen var det slutt på tåka. Framme ved vannet var det -12. Litt lavere enn jeg egentlig liker. Fikk satse på kombinasjon av kosefiske/semi-specimenfiske etter litt større abbor og mormysjkafiske etter bonusfisk (sik eller ørret). Tok meg fram i et gjensnødd spor bort til området jeg hadde sett meg ut og begynte med balansepilk etter abbor. Litt vel optimistisk, for ingenting skjedde. Men slik er det å være isfisker i januar. Fant på å bytte til mormysjka. Det gikk litt bedre, hadde et forsiktig napp. Tåka kom sigende sørfra nesten umerkelig, la seg som et ullteppe over landskapet, og temperaturen begynte å stige litt. Må alltid bytte plass under isfiske. Kryssa vannet for andre gang og satte meg ved en pynt der jeg har fått sik før. Fiska med rolige bevegelser og lange pauser. Da blir ikke siken skremt. Hadde først et forsiktig napp, og så fikk jeg et til, et løftenapp. Typisk sik. Dagens eneste fisk kom opp på isen, en sik i gjeddagnstørrelse. Et gledelig gjensyn med denne arten. Har ikke fått sik på flere år. Agn: 5 mm mormysjka og 2 maggot. Har de blitt storspiste nå?

23.1 - Glåmene i mystisk lys

Mer skiturer i utvalg. Stort sett samme løype som sist, altså Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Blankvannsbråten-Store Åklungen-Sognsvann. Snømengden på bakken og i trærne hadde økt noe i løpet av natta, og rett etter Østre Aurtjern kom det deisende ned noe fra ei gran. Skjønte med ett hvorfor Hans Børli ba dikterne om å ikke skrive om fallende snø,  da de ikke kjente den. Kjenne fallende snø gjorde derimot skogsarbeideren, som sikkert fikk kilovis over seg under trefelling hver vinter. Ved Kobberhaughytta var temperaturen høy nok til at det gikk an å spise ute. Etter maten tok jeg en avstikker opp bakkene mot Appelsinhaugen og bort til Glåmene, myrpartiet med forkrøpla furuer. Det er et sted en får ro, til tross for at mange går fort forbi. Måtte sto og kikke litt på trærne. Det fins ikke noe stillere sted enn januarskogen en vindstille dag. Det lave skydekket gjorde lyset mystisk, en slags skumring med gråtoner, som på et vis passer til dette området. Det er nok av mystikk i naturen. En trenger ikke ty til snåseri og selvinnvikling for å trenge ut av rasjonalitetens jernbur, spør du meg.

16.1 - skidag

For kaldt til å fiske, men nok snø til en lengre skitur. Gikk Ankerveien til Skjersjødammen gjennom lys furuskog med blå skygger. Neste etappe gikk forbi Lørenseter og opp bakkene til Kobberhaughytta. Det var mange andre ute i løypene, og ikke alle er like godt trent. Det var mulig å se på teknikken. Brøytebataljonen hadde øvelse ned de bratte bakkene. Det er også overraskende å høre folk som snakker jobb i løypene. Greier de ikke å legge igjen det gørre 9-16-slitet på kontoret fredag ettermiddag?
Framme på Kobberhaughytta fikk jeg et varsel om at det var fullt inne: Ski og staver langs vegger og i skistativ, nok til en hel butikk. Så da spiste jeg ute. Veien hjem gikk over Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Denne var nå så avskrapt at en kunne innbille seg at den har fått navn etter skiløpere som har falt og slått seg til blods. Men det stemmer ikke, den er oppkalt etter plassen Slaktern, der det bodde en slakter. Jeg kom meg opp, og tok Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Litt lite snø, men det gikk. Den siste etappen gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann. Mellomledere på smale ski hadde gjort bakkene ned mot Sognsvann harde og glatte, så det gikk ekstra strykende.

3.1 - nytt år og sikker is

Skal vi si rundt 15 cm? Jeg har nevnt at jeg planla et framstøt i det lille tjernet med stor abbor ved høytrykk, men da isen var sikker der, og temperaturen i innlandet for lav til skogsabborfiske, ville jeg ta første fisketur i 2016 der, uansett vær og trykk. Været og stemningen var som musikken til Biosphere: Hvit, lavmælt og monoton, og med noe dunking innimellom. Jeg hadde noen småfisknapp på Karismax'en i skogsabborfarge (Black Perch), og fikk årets to første abbor på formiddagen. Etter at jeg hadde spist lunsj og var mett, bestemte fisken seg for at den også var det. Likevel er det godt å ta fatt på et nytt fiskeår. Fikk en påminnelse om at fiske etter stor abbor er en langsom prosess. Det kan ta en sesong å nå målet, og en må regne med å tape noen slag om krigen skal vinnes. Det er heller ikke alltid innsatsen står i forhold til resultatet.  Ungdommen nu til dags burde fiske mer. De pugger og pugger, i håp om at de da vil få fast jobb og høyere lønn. Men det er det ikke sikkert de får, og når de oppdager det, blir de deprimert. Hadde de vært på noen fisketurer, hadde de lært at en ikke alltid lykkes, til tross for at en gjør alt riktig. Det går an å fiske på det rette vannet med riktig redskap og likevel blanke. Hadde ungdommen visst det, hadde de kanskje hatt det bedre med seg sjøl.
Uansett, den større abboren skal fiskes et annet sted. Enten i marka eller i geografiens ytterkanter, som ytre Østfold eller Ytre Enebakk.

Sånn derre årsrapport - 2015

Hva skal jeg si? Noen nedslående turer og noen lyspunkter. Sånn er det bare.

Vinter
Fiske etter de vanlige vinterartene, abbor, røye, og for meg, ørret. Ingen store fisk, men en håndfull abbor på 3-400 gram som beste resultat. Det viktigste var å få besøkt nye vann med gode muligheter for større fisk. Det gjorde jeg da også.

Vår
Trist. Kjølig. Lite liv, både i marka og i elvene. Manglende motivasjon bidro også til at jeg helst vil glemme våren 2015. Rett og slett.

Sommer
Litt bedre. Etter en kjip vår var turene til klubbvannet en opplevelse. Fisken var faktisk interessert i å nappe. Fikk karpe i vanlig størrelse. Merkelig nok ingen på dupp, bare bunnmeite gjaldt denne sommeren. Største sommerkarpe veide 2700 gram, og jeg fikk hilst på en større en. Så fikk jeg en stam på 1825 gram på flytebrød og rota bort noen som kan ha vært større. Besøkte også et kjent vann i tjukkeste Høland, med masse småfisk som resultat. Skal jeg dit en gang til, får jeg bruke mye større agn. Da når kanskje de store fram i tide. Men jeg var særdeles heldig med været. Den årlige Vestfold-turen tok jeg også, med karuss rett over kiloen som resultat. Den største veide 1080 gram. Artig at også øvredammen gir fisk. Ellers fikk jeg tid til de vanlige kveldsturene i marka. I ferien var jeg lite motivert for fiske den første uka. På fjellet greide jeg å få noen passe store middagsørret i "tjønnan", og så kunne fluestanga brukes for første gang dette året.

Høst
Mye vekslende vær og vekslende fiske. Klubbdammen fortsatte å gi fra seg karpe. På en av turene var jeg så lei av å få fisk at jeg pakka sammen, gikk ned til dammen nedstrøms og var fornøyd med å sitte og blanke der. På den siste turen i september kunne jeg notere ny karpepers med en skjeller på 3650 gram, tatt på frilinefiske. Hadde også tre turer til abborvannet i marka. Fikk en halvkilos på jigg på første turen. Ellers var det stille. Så fant jeg ut at det var greit med fiskepause, for å unngå å bli lei. Den varte fra midten av oktober til midten av desember. Da la isen seg endelig. Minst to uker forsinka, spør du meg. Til og med Ruter greier å unngå så store forsinkelser. Jeg dro ut for å fiske røye, slik jeg pleier. Varpfiske etter røya er det morsomste fisket i Oslomarka, til tross for at det sjelden er noe størrelse på fisken.
Høsten 2015 fikk jeg vært med på to morsomme fiskerelaterte arrangementer. Det første var Oslo fiskefestival. Kort oppsummert var den en suksess med knallvær, god stemning og masse folk. Vi som sto på NMU-standen fikk vist de besøkende at sportsfiske er mer enn laksefiske i fellesferien. Jeg fikk også somla meg til å kjøpe billett til Gullkroken. Også en trivelig opplevelse, der Kristopher Schau var konferansier. Han greide å geleide publikum gjennom kvelden uten å smake på uspiselige ting, slik vi husker at han gjorde på 90-tallet. Det eneste som kunne vært bedre, var toalettfasilitetene der nede på Chateau Neuf. Toalettene var i dårligere stand enn da jeg studerte og oppholdt meg i det bygget en del. Køene hadde blitt lengre også, og jeg vurderte der og da å gå over til bleier.

Årets beste fisk:

Karpe, 3650 gram, klubbdammen. Ingen stor fisk, heller ikke i klubbvannet, men likevel hyggelig at karpepersen kryper oppover. Tatt på friline med ert/maggot. Forrige pers fikk jeg på flytebrød. Skal jeg nå prøve å få en 5-kilos på dupp?

Karuss, 1080 gram, Bugårdsdammen. Jeg har fått større, og fra langt vanskeligere vann, men blir alltid imponert over karuss over kiloen. Alltid en velkommen fangst.

Stam, 1825 gram, Nitelva. "Four-pounder" fra helt ny kulp, tatt på flytebrød. Både klaff på nytt sted på første forsøk og metodevalg gjør dette til en fisk jeg vil huske.

Abbor, 580 gram, Nordmarka. Lav vekt i forhold til det målet jeg helst vil nå, men i vannet der ett napp og én fisk per tur er vanlig, må jeg si meg fornøyd med denne skogsabboren. Så får jeg se om det går an å få en større fra isen.

28.12-31.12 - romjulsfiske

Det var et voldsomt vekslende vær i slutten av desember, og noe ustabile isforhold. Noen fisketurer  fikk jeg da gjennomført i juleferien. Godt er det, da det snart blir sykt travelt på jobben igjen.
Jeg rakk en blanketur i fjorden. Det var meldt snø og vind, og minst vind på østsida av fjorden. Besøkte tre fiskeplasser og rakk å bli litt kjent. Spinnfiske i saltvann er ikke noe jeg får til, jeg må nok øve mer.
Så kom det litt kulde igjen, og jeg brukte resten av fisketida på røyefiske i vannet med de mange øyene. Isen var sikker der. Fisket var ikke det beste. Kan det ustabile været og sein islegging ha hatt betydning? Fikk noen blankrøyer på hver tur. Ingen store, men røyefisket er et morsomt fiske i fredelige omgivelser. Det liker jeg. Riktignok var det ikke like fredelig nyttårsaften, da Forsvaret hadde en eller annen øvelse. To lavtflygende helikoptre passerte og greide å punktere julekortet jeg befant meg midt oppi, med utsikt til Liggeren og Øyungskollen.
Røya er ikke lett å bli klok på, og da jeg ikke fikk ei eneste gyterøye, spekulerer jeg på om de kan ha forlatt varpet allerede. Denne kaldtvannsfisken kan ikke ha det enkelt med stadig kortere vintre.