28.2 - langtur i Enebakks skjærgård

Som egentlig heter Lyseren. Odder, øyer og svaberg gir da et skjærgårdspreg? Begynte med en lang gåetappe bort til plassen jeg prøvde i fjor. Det var skareføre og lett å gå. Etter noen hull uten merkbar aktivitet, kom det et napp høyt i vannet som virkelig satt i sikringsboksen. Det kom fra en abbor på rundt 300 gram. Den skulle bli dagens største fisk. Kryssa fylkesgrensa og satte meg ned et sted i Østfold. Først kom noen forsiktige napp, og så kom nok en langstrakt jager på rundt 200 gram på isen mens søndagsturistene passerte. Etter det var det stille lenge, bortsett fra meisene som sang, og den evinnelige svartspetten. Fant en ny plass jeg kan tenke meg gir fra seg storfisk når denne er i jakthumør. Dybden var i alle fall passe. Avslutningen skjedde i et sund der jeg fikk turens to siste abbor i konkurransestørrelse. Så fikk jeg da blitt bedre kjent på Lyseren. Været var upåklagelig, og det var mange andre fiskere ute. Gjetter på at de hadde plassert seg på steder det lønner seg å prøve. Kjentfolk bes melde seg.

22.2 og 23.2 - feriedager med fiske

Feriedager fra året før er til for å brukes opp. Helst på fiske. Med knallvær var det liten tvil om hva dagene skulle brukes på. Første tur gikk til vannet med sik og abbor. Det var kaldere enn jeg hadde forestilt meg om morgenen, men, men. Først var det to resultatløse hull, så skjedde det ting på 2 meters dybde. Føletuppen rørte på seg under ei pause i Parkinson-skjelvinga. Hoderistinga avslørte at det ikke var sik som hadde gapt over wolframkladden. Det var en abbor på 560 gram, godkjent fisk fra OFAs område. Til å være en abbor av noenlunde størrelse, synes jeg den sto grunt. Etter lunsj i sola fortsatte jeg med å utforske et lite grunneområde. På motsatt side av vannet holdt en hundeeier på å skrike seg hes da vofsen ikke ville lystre. Da jeg prøvde balansen, fikk jeg turens eneste sik. Riktignok på bukkroken, men artig likevel. Når siken tar balanse, da kan vel snart griser fly? Fikk en abbor i mer normal størrelse på mormysjka til slutt, og så bar det hjemover i håp om å unnslippe rushet.

Den andre turen gikk til "framhaldssoge-vatnet". Oppkalt etter framhaldssoga til Hallstein Bronskimlet, forfattaren frå Volda, i Flåklypa Tidende. Der skjedde det heller lite i hver bolk, men likevel lovte forfatteren at i neste bolken "vert det spanande". Dette var en ettermiddagsbolk, slik at temperaturen ville være human mens jeg holdt på. Jeg bestemte meg for å fiske på to plasser på vannet. De eneste som har gitt fra seg fisk. På den første plassen, en dypkant ved ei vik, fikk jeg en abbor på 5 meters dybde, på en Karismax i fargen "Black perch". Da unngikk jeg å blanke, vel vitende om at dette kunne bli turens eneste fisk. Bronskimlet fikk av og til et lusent honorar for bolkene sine, han også. Hva omgivelsene angikk denne seinvinterdagen, var det nyoppkjørte skiløyper og postkort-vær med sol og snødekte trær. Dermed var det ikke tilfeldig at det var skiløpere ute. Et eldre par kunne slå fast at det ikke var mange isfiskere å se, og at jeg neppe hadde bruk for skritteller som stort sett satt stille. De hadde derimot med seg en. De skulle bare visst at jeg fikk med meg alt de sa. Dessverre er jeg for høflig til å svare på vrøvl. Da blogger jeg om det i stedet. Under lunsjen satt jeg og fulgte med på snøen som falt av trærne. Snøen på bakken var nesten kram. Det går mot lysere og varmere tider. Den andre fiskeplassen, ei smal vik, lå mer i skyggen, men det er der jeg har fått den største abboren. Det viste seg at vannet oppførte seg slik det pleier. En eneste abbor på 5 timers fiske var dagens resultat. Ingen napp på "godplassen", verken på balanse, pimpel eller dropshot (så har jeg så vidt prøvd det også, men funker det i vann med mer aktivitet?). Helt normalt...

13.2 og 14.2 - fiske i vintersol

Merkbart lysere om morgenen enn sist jeg dro ut for å fiske. Det har blitt februar. På lørdagen dro jeg til samme vann som sist. Foretok kryssing av vannet og fant ei vik. På 2-2.5 meters dybde var jeg borti fisk. Det var sik. Kunne lande 3 stykker i gjeddeagnstørrelse og hadde noen napp til. Siken oppførte seg ikke slik jeg var vant til. Tok helt på bunnen, og lot seg ikke skremme av kraftige bevegelser på mysjkaen. Ville nemlig se om den større abboren var interessert i slik redskap i stedet for balanse. Da blir det serier med 5 løft og ristebevegelser og inntil 5 sekunders pause. Til sik vil jeg heller fiske forsiktigere og ha pauser på 10 sekunder. Nok om det, jeg fortsatte fisket ved pynten der jeg har fått fisk før. Det virker som om det er et lite platå der. Men det varte og rakk før jeg fikk fisk. I det siste hullet var det napp like før jeg ville gi meg for dagen, høyt i vannet. Det viste seg å være en halvkilosabbor med nydelige farger. Artig fangst på mysjka, som for anledningen var en rød en på 5 mm, med to maggot som agn. Abboren blir større i dette vannet, og dessuten i andre vann i vassdraget, så jeg planlegger flere turer.

Søndagen rakk jeg en liten kosetur der jeg tok pause fra jaget etter større fisk, og ville more meg med å fange fisk på pimpel og kunstig fjærmygg. Det tok litt tid før jeg fikk fisk, men jeg greide å skrape sammen 9 stykker. Godt det fortsatt er mulig å kose seg på fisketur uten at resultatet betyr all verden.  Fint vær hele dagen, og mange folk ute på den obligatoriske søndagsturen. Mange lurte på hvor tjukk isen var...