26.8 - en bomtur

Tenkte det ville passe med å begynne abborfisket igjen, og med det en ny bolk i framhaldssoga om vanskelige skogsvann. Parkeringsplassen var fullere enn antatt i grålysningen. Ikke nok med det, det var telt på hver av favorittplassene da jeg kom opp til vannet. Hadde jeg vært bergenser, ville jeg ropt «hææælvææætæææ». Men dra hjem kan en ikke. Så da fikk jeg bli bedre kjent med andre plasser, uten fisk. Begynte i bukta ved dammen. Litt vanskelig bunn, men med texasrigg lar det seg gjøre å unngå for mange bunnapp. Likevel blir det en del tapt redskap, men jeg har heldigvis fast jobb, og bruker ikke helgene på å drikke overprisa Carlsberg og ta drosje hjem. Dermed blir utgiftene til å leve med. Så prøvde jeg langs en odde. Samme bunnforhold der. Ikke helt topp, men heller ikke bånn. Og ingen napp. Eneste synlige dyreliv var ei fiskand. Tidlig på formiddagen pakka familien på den ene plassen sammen og dro sin vei, og like etter gikk jeg bort for å se om det var fisk der. Det er en av de få plassene på vannet jeg har fått fisk. Null aktivitet også der, og masse fuglemøkk på bakken. Kanskje like greit at jeg ikke stilte meg opp der i halvmørket. Jeg får komme sterkere tilbake en annen gang. Og jeg har andre vann jeg også vil prøve. Det vert spanande.

20.8: Sognsvann-Store Sandungen-Måsjøen-Trehørningen-Gørjehytta-Bjørnholt-Hammeren

Valg av rute falt på ei jeg har sykla før. I år skulle jeg sykle motsatt retning. Transportetappen opp til Bjørnsjøen gikk fredelig og rolig. Hadde sett for meg mye trening til Birken, men det skjedde ikke. Mye vann i Bjørnsjøen og Hakkloelva. Ved dammen på Store Sandungen hadde jeg lang pause med mat, drikke og lufting av føtter. Det var til og med sol. Neste etappe tok til. Til høyre i krysset, så sykle med utsikt over Hakkloa og forbi stien over Skinnskattberget. Deretter åpenbarte Måsjøene seg (det er to av dem, men det står Måsjøen på skiltet). Der måtte regntøyet på. Så noen fine fiskeplasser. Veien gikk videre gjennom gårdstunet på Trehørningen og langs vannet med samme navn. Fortsatt lite folk ute. Neste mat- og drikkepause tok jeg på Gørjehytta. Den er koseligere enn navnet tilsier. Hadde også ei kort pause med fotlufting på dammen ved Helgeren, og observerte abbor, ørekyt og ørret inne på grunna. Så var det å tråkke ned bakken forbi Fortjern og Smalstraum, og den bratte bakken opp derfra tok jeg til fots. Ny pause på Bjørnholt med tømming av termos og kjøp av bolle. Siste etappe gikk ned til Hammeren og gjennom Maridalen. Brukte litt over 8 timer. Heldigvis er ikke hensikten å bli fort ferdig.

Feriefisket 2017

Det begynte med en morgentur til klubbvannet. Da alt var klart for fiske, så jeg ei gruppe med fisk cruise rundt midt utpå. Av og til var det noen som viste seg nærmere land også. Prøvde derfor med flytebrød, men nådde ikke helt fram. Da måtte det bunnmeites, og det resulterte i et napp under frokosten. Så fikk jeg en skjeller på 3-4 kilo. Feilkroka, viste det seg. Og så kom trøstefisken, en skjeller på rundt kiloen tok hairriggen med tre maiskorn. Fant noen karpeskjell på bakken, så det var vært tjuvfiskere ved vannet. Ikke bra. Bytta swim og takkel - gikk over til løftemetoden. Det resulterte i ei karpe som kjørte seg fast i vannliljene, og så en suter.

Deretter bar det til fjells. Tok noen kveldsturer til "tjønnan". På første tur fikk jeg se en fin ørret, så fjorårets lave vannstand har ikke tatt knekken på fisken her. Disse turene ga noen mindre ørret opp til 400 gram på spinnfiske, og jeg mista en fisk på 0.5-1 kilo. Ingen større fisk kom på land, altså, men feriefiske skal først og fremst være rekreasjon. Av og til er det jo greit å senke skuldrene og kose seg på tur. Så ville niesa mi være med på en fisketur, og vi dro bort til ei fiskebrygge en formiddag med regnvær. Å fiske med dupp og toppknytt var moro, og at det var regnvær, gjorde ingenting. Dessverre fikk vi ikke brukt håven, for vi fikk ikke fisk. Dessverre ikke helt enkelt å få fisk på dagtid i det klare vannet. Heller ikke for onkel, som prøvde å etterlikne Alan Scotthorne med matchstang og waggler. Viktigst var det å lære bort at fiske er moro, også når en ikke får fisk.

Vannføringa i Folla var passelig, og de store nedbørsmengdene hadde vi ikke. Prøvde flere lovende plasser, og det var noe vaking på hver tur. Fikk ørret på både nymfe og spinnfiske, og hørte traner under fisket. Ikke hver dag det skjer.

Siste feriefisketur skjedde da jeg var hjemme igjen. Nok en morgentur til klubbvannet. Observerte igjen cruisende fisk langt utafor kastehold. Fikk likevel fisk på bunnmeite. To mindre skjellere var morsomme å kjøre på avonstanga. Den siste timen brukte jeg på blanking i nabodammen.