27.12, 29.12, 30.12 - romjulsfiske

Etter noen dager med julemat og familiemiddager måtte jeg ha frisk luft. Første tur gikk til et markavann kjent for storfisk av diverse arter. Jeg hadde abbor og ørret som mål. Møtte opp tidlig. Begynte å fiske klokka 9. Hadde ute et ismeitetakkel med maggot i tillegg til stikka med balanse. Allerede i første hull var det liv. Fikk 7 abbor på balansen og en på ismeite. Alle 100-150 gram. Mista en litt større. Etter en time var hoggperioden over. Bytta plass. Fikk en abbor på mormysjka, og så var det slutt. Det var sluddbyger. Neppe abborvær. Ikke turvær heller, for det var ikke mange som var ute for å lufte seg. Så unngikk jeg spørsmål om isen var sikker. Føret på isen var det beste jeg har hatt. Litt skare oppå isen, og ingen overis. Lett å gå.

På neste tur var det betydelig kaldere da jeg hadde dratt nordover. -9. Sørpa fra en tidligere tur hadde stort sett frosset. Ny økt med mysjka etter sær skogsabbor. Og ismeite med åtterkrok full av maggot. Kunne det fungere? Fikk ikke fisk før jeg gikk bort til ei uprøvd vik. En abbor på 3-400 gram tok pimpelen med kjedekrok eller hva det kalles - enkeltkroken som sitter i en kort kjede. Ikke «skjedekrok», som kidsa ville si. De fisker nå ikke heller. Mest gaming og organiserte aktiviteter i pedagurk-regi der i gården. Bare slik kan ungdommen bli «fleksible» (servile) lønnsslaver. Den eneste andre fiskeren jeg så, var voksen, så da...
Neste fisk kom ikke før på ettermiddagen, nok en abbor på kjedekrok og pimpel.

Siste fisketur i 2018 gikk til et drabantbyvann kjent for røye og stor ørret. Der var det blank stålis. Det klare vannet gjorde at jeg kunne se balansepilken gjennom isen. Mange skøyteløpere bega seg utpå og suste rundt. Og trafikken på E6 var hørbar. Fisken var ikke samarbeidsvillig, noe som er vanlig der. Men når Øyungen er nede i en bølgedal hva røye angår, kan jeg like gjerne bli kjent med andre vann. Etter fem timer og et kvarter uten liv under isen, var det like greit å sveive opp og begi seg gjennom skogen og tilbake til betongbebyggelsen som nærmest skriker «svenske tilstander». Så var fiskeåret 2018 historie.

21.12 og 22.12 - førjulsfiske

Først hadde jeg tatt ut en feriedag. Da røyefisket hadde vært mest givende i Hakadal, dro jeg dit en tur til. Ute på vannet var det mer snø og overvann enn sist. Ikke morsomt. Etter en svett gåtur bort til varpet satte jeg i gang. Det viste seg at fisken gikk høyt i vannet denne dagen også. Fikk tre blankrøyer på blink og maggot. To andre fiskere satt også på varpet og fikk fisk de også. Dro videre til to andre plasser der det skal la seg gjøre å få fisk, men da var det slutt på aktiviteten.

Så var det lørdag og på tide med en ny bolk i framhaldssoga og vanskelig skogsabbor. Kom tidlig for å unngå at parkeringsplassen hadde blitt fylt opp av desperate Birken-løpere. Begynte på en plass jeg bare har besøkt en gang tidligere, i nærheten av ei øy. Hadde tatt med ei stang til ismeite med maggot, for å se om den vanskelige abboren lot seg overtale av det. Dybden var mellom 6 og 7 meter på plassen. OK. Hadde noen forsiktige napp på balanse, og firte ned en mormysjka etterpå. Da fikk jeg en liten abbor. Og jeg hadde et senenapp på meitetakkelet. Mer skjedde ikke. Ikke engang på plassen der jeg har fått mest og størst fisk. På veien forbi vannet kom ei dame med høyttalerstemme gående, skravlende i mobiltelefonen. De eneste skiløperne for dagen så jeg også på veien. På vannet var det ikke skiføre. I så fall må en like sørpe og overis. Et vrient vann hadde vist seg fra den mer vriene sida. Men det har heldigvis bedre dager også. Ny bolk kommer, bare vent.

15.12 og 16.12 - isfiske med flat spenningskurve

Etter ei stressende uke i offentlig forvaltnings tjeneste, måtte jeg avreagere. Dro først på røyefiske på et kjent og kjært vann. Var spent på isen, og den viste seg å være sikker. 10 cm. Ute på varpet var det bare noen abbor som gadd å nappe. Et dårlig tegn? Har røya forlatt varpet allerede? Gikk bort til et annet varp. Mista først ei gyterøye som tok i midtsjiktet, og fikk ei blankrøye. Litt aktivitet hos målarten var det, men ikke mye. Prøvde et tredje varp til slutt og hadde et abbornapp. På dette vannet pleier det å være mange ute på tur, både på land og på isen. Så totalt tre andre mennesker - på land. Det var skispor over vannet, men det er tydelig at de som trener mest ikke slipper unna juleforberedelsene.

Neste tur gikk til et vann kjent for treigt abborfiske, og stor gjedde. Kunne slå to fluer i en smekk, og fiske både sær storabbor på mormysjka, og agnfisk til et gjeddeprosjekt som skal iverksettes. Og jeg fikk prøvekjørt den nye isfiskepulken jeg har bruk for i det prosjektet. Snøbyger er ikke abborvær, det var tydelig. Anders og Andreas N. satt på motsatt side av bukta med flere gjeddestenger ute. Gikk bort for å hilse på. De hadde sett sik på ekkoloddet, men ingen fisk gadd å nappe. Siste halvdelen av turen foregikk på en plass der jeg har fått abbor før, og jeg fikk tre abbor i passe agnfiskstørrelse. Sik så jeg ingenting til. Pulken fungerte for øvrig fint, men jeg må passe på å få lagd stangholdere til den.

9.12 - fargerikt røyefiske

Endelig sikker is, og på tide å børste støvet av røyeblinkene. Dro oppover til Hakadal i mørket og tok fatt på bakkene opp til røyevannet. For en gangs skyld i behagelige -2 grader. Greit å unngå sprengkulda. Det var mye løssnø, men heldigvis hadde noen gått der dagen før, så jeg hadde spor å gå i. Ulikt fjorårets siste isfisketur, som innebar vassing i snø. Ute på vannet var det sørpe og overvann under snøen, og 10 cm stålis. I en ideell verden burde snøen komme først etter at isen har vokst ordentlig. Men vi isfiskere må tåle slit, sludd og frost, som det heter i sangen. Riktignok nevnes "varme" også, men det får vente til sommeren. På varpet fikk jeg først ei blankrøye på blink og maggot, og så var det stille. Prøvde derfor med mormysjka. Høyt i vannet var det liv, og jeg fikk to gyterøyer på rundt 300 gram på kort tid. Aldri fått røye høyt i vannet under fiske på varp før. Den andre fiskeren som satt på varpet hadde med seg ekkolodd, og kunne melde om mye fisk som sto i midtsjiktet. Vi hadde begge mange forsiktige napp. Fikk ei blankrøye til, og bytta plass etter lunsj. På den nye plassen prøvde jeg balansepilk for å se om ørreten var hjemme. En meter over bunnen sto det fisk. Jeg fikk ei gyterøye med fluorrød buk. 440 gram veide den, og det er ny pers. Røyene i marka blir ikke så store, og det spørs om jeg ikke må dra til Skogseidvannet en gang. Ellers var det julestemning i marka med snø på trærne. Ser fint ut, men litt mindre snø hadde vært å foretrekke med tanke på sørpe og overvann. På vei hjemover passerte jeg to hus med lysslynger og julepynt som hadde fått en viss samfunnsviter og smørsanger til å vrikke av henrykkelse. I Hakadal kan de pynte til jul, det er sikkert.

 

Forvinter i Nordmarka

 

Fargerik gyterøye. Fargene er ikke redigert.

13.11, 20.11, 27.11 - lakekvelder

Klubben satte i gang en serie med kveldsturer etter lake, også kalt meitetirsdag. Målet var å prøve ut forskjellige plasser. Lakefiske er et annerledes fiske, som må prøves. Det foregår i mørket, og i en periode det ikke er mye annet fiske som frister. I hvert fall ikke i mørket på en hverdag. Og så er det en torskefisk, den eneste som lever i ferskvann. Selve metodene som brukes er unektelig torskeaktige. Bunnmeite med kraftig utstyr. Eventuelt isfiske med tunge pilker om vinteren. Første kveld var vi sju stykker som møtte opp på en plass i Vorma. Vannet var brunt etter regn, men det har visst ikke mye å si. Strømmen var svak. Etter en times fiske kunne jeg lande turens eneste lake, på 650 gram. Den gikk det greit å vinsje inn. Ellers fikk Anders og Øystein hver sin bifangst i form av stam. Flott fisk på 2320 og 2000 gram.

På neste tur var det kuldegrader. Vi dro til Glomma, til en storlakeplass med sterk strøm. Minst 80 gram måtte til ute i hovedstrømmen, litt mindre nærmere land. Hadde tatt med ei feederstang og reker for å se om det gikk an å få stam på den plassen også. Vi klumpa oss sammen i det samme området, og så var det bare å stirre på knekkelyset og åpne termosen. Andreas fikk ganske raskt en lake på 1600 gram. Vi var flere som hadde noen forsiktige napp.

På siste tur var det kaldt, og litt redusert oppmøte. Vi slo oss ned nedstrøms et kraftverk med Karlsvogna over oss på himmelen, og toget som kjørte fram og tilbake på motsatt bredd. Jeg greide å få turens eneste lake, et lite krek som var stivfrossent i løpet av kort tid på land. -10 og klarvær er ikke lakevær. Vi brukte ellers mye tid på å gå rundt for å holde varmen, for vi hadde glemt ved. For den som er interessert i metoder, kan jeg nevne at jeg brukte et omvendt paternostertakkel og fiskebiter som agn, karpestang med 2.75 punds testkurve og en baitrunner med 0.35-sene. Vanligvis brukt til karpefiske, men funker også til lake.

20.10 - sesongavslutning

Kort ettermiddagstur for å markere sesongslutt på ferskvannsfisket - hvis det ikke blir litt lakefiske før islegging. Hadde vært morsomt, det. Men nå hadde jeg altså tatt med ei spinnstang og en boks med jigger og spinnere, pluss litt maggot for å se om et eller annet gadd å nappe. Kan avsløre at «et eller annet» ikke gadd. Jiggfiske i sakte film hjalp ikke, heller ikke aktivt bunnmeite med maggot. Tok ei lang pause for å tømme termosen og se på høstfargene som lyste opp og mosjonistene som klokelig tilbrakte ettermiddagen på grusveien i stedet for på kjøpesenter. Gjorde noen siste kast rundt solnedgang. På vei tilbake og hjemover, ved bommen som markerer markagrensa, passerte jeg ei dame med hijab. Bør jeg varsle amatørredaktør Surås og kommentarfeltpøblene hans om at muslimene har begynt å bruke norske friområder? I motsetning til kommentarfeltpøblene, som absolutt kunne trenge frisk luft. Krenker jeg noen nå? I så fall har de godt av det.

5.10, 6.10 og 7.10 - mer høstfiske

Tok en feriedag på fredagen. Den skulle brukes til fiske. Årets siste fluetur. Da passer det å ta seg god tid til observasjoner og lengre pauser. Sesongen skal avsluttes på en verdig måte. Nå var det faktisk noen vak, og en fisk var oppe flere ganger mens jeg hadde matpause og ei nøtteskrike kom flaksende. Tørr maurflue var ørreten ikke interessert i, og heller ikke Montana. Så var det slutt. Dro opp til et annet vann, fant en odde med ettermiddagssol og gjorde noen siste kast.

 

Høstfargene har kommet

Så tok jeg skansen på at det ikke var for seint for karpefiske, og dro til Dream lake. Vannstanden var høy, og aktiviteten liten. Hvordan skal en fiske karpe i oktober? Skjære ned på mengden for? Bruke andre rigger? Prøve andre plasser? Kanskje det siste. På motsatt side av dammen kom det noen bobler. La bunnmeitetakkelet der, sammen med noen boilies. Hadde noen senenapp. Så skulle jeg skifte agn på duppmeitestanga. Like greit at takkelet kom på land, for det var napp på bunnmeitetakkelet. Grei tyngde på fisken, og lett å kjøre i åpent vann. Så skulle jeg altså få karpe i oktober. I Norge. Ikke nok med det, det var ny pers. 5750 gram og 60.5 cm. Kunne senke skuldrene på resten av turen. Det var også litt bobling nær land seint på ettermiddagen, men ingen flere fisk gadd å nappe. Mørket kom, batteriene på hodelykta var tomme, og jeg kryssa jordet på vei tilbake til bilen uten å tråkke i sauemøkk.

 

Oktoberkarpe

 

Mer høstfarger

 

 

På søndagen ville jeg prøve mortefiske igjen, i det samme vannet som klubbmesterskapet foregikk i. Har fått noen 400-grammere der tidligere, men det er lenge sida. Parkeringsplassen var like full som sist, og mange var ute på søndagstur. Satte meg i samme vika, bare for å bli bedre kjent med den plassen. Hunder og barnefamilier passerte. Ved en bratt bergvegg holdt en dykker på med å søke etter noe, men det var vanskelig å skjønne hva. Først klokka 18 kom første napp, en abbor tok maggoten. I mørket kom morten endelig, og jeg fikk to på rundt 150 gram. De blir altså større, men jeg får heller prøve mer neste sesong.

29.9 og 30.9 - høstfiske i marka

Først en ny bolk i framhaldssoga om skogsabborfisket. Kjølig vær med småregn er neppe abborvær. Det var liten aktivitet første delen av turen. Tilbake til normalen, med andre ord. Likevel hyggelig, med høstfarger og ro og fred. Gikk ned til et annet vann, og hadde noen napp på jiggen. Til slutt kom en abbor på rundt 200 gram med nydelige farger opp. Hva er årsaken til at abboren her har så fine farger? Den av leserne som har et godt svar, bør gripe tastaturet og melde fra.

Dagen etter gikk turen til et ørretvann. Må bruke fluestanga litt innimellom om høsten også. Nå var temperaturen noe høyere enn dagen før, og vinden ikke for sterk. Brukte mye tid på å observere. Så ingen fisk som var oppe, og gikk bort til et mindre tjern borti høgget. Heller ikke der sto det til liv. Gikk tilbake til utgangspunktet på ettermiddagen for å gjøre noen siste kast, og da så jeg to vak.

23.9 - en variert fiskedag

Først ei kort økt på morgenen etter abbor. Det endte med blanking. På ettermiddagen gikk SFK X-CPERTs klubbmesterskap i meite av stabelen. Vi ville satse på stor mort i et nærvann. Viggo, Øystein og jeg møtte opp på en full parkeringsplass, og gikk bort til vika der vi skulle fiske mens turgåerne passerte på veien like ved. Metoden for alle tre var feederfiske. Har ikke prøvd det på lenge, så ferdighetene var litt rustne. Viggo fikk ganske raskt en mort på 475 gram, mens det fortsatt var lyst. Så fikk Øystein en på 360 gram, og jeg fikk en abbor. Morten blir mye større i dette vannet, så klubben fortsetter å satse.

15.9 - spaning i framhaldssoga

Og det var på tide. Utrolig at jeg holder ut, men på den annen side er det et trivelig vann i en trivelig del av Nordmarka. Som jeg gjerne fortsetter å besøke. Hyggelige omgivelser er viktig. I den berømte framhaldssoga til forfattaren Hallstein Bronskimlet frå Volda, står det om Vusvoltjønni. Hovedpersonene vurderer å ta en snarvei over isen for å komme raskere fram til samvirkelaget. Hadde jeg vært redaktør Pløsen i Flåklypa Tidende, ville jeg ha skrevet: "Leserne har krav på å få vite om det er fisk i Vusvoltjønni, Hallstein". Det kan tenkes at det er et slikt vann der det går lang tid mellom hvert napp. Akkurat som dette vannet framhaldssoga på denne bloggen handler om.

 Fire grader da jeg parkerte, så nå er det høst. Regnet helga før hadde fått vannstanden til å stige litt, men det var fortsatt langt igjen til normal vannstand. Begynte fisket mens tåka begynte å lette. Bytta fra en dobbel curly tail til en Westin Ringteez - og jeg kunne fiske uten å gjemme krokspissen, da den lave vannstanden gjorde at jeg unngikk steinblokkene langs land - noe som viste seg å være lurt. Etter noen kast hogg det en fin abbor, som viste seg å veie 590 gram. Ingen kjempe, men en fin fisk til å komme fra et vanskelig vann i marka. 20 minutter etter viste en abbor på rundt 300 gram interesse for den lealøse gummiskapningen. Nei, vent litt. Var det selve  jiggen som gjorde utslaget? Plasseringa av agnet? Presentasjonen? Vi får aldri vite noe helt sikkert. Etter frokost prøvde jeg to andre plasser, og fikk til slutt ei snipe. Vil jeg få større fisk i dette vannet? Eller er det slutt? No vert det spanande.

 

Morgen

 

Texasrigg - til vanskelig bunn. Her med en Westin Ringteez, men andre jigger vil også fungere.

8.9 - mer snerk

Regnet hadde gitt seg, og jeg måtte ut en ettermiddagstur i elva. Nedbøren hadde ikke hjulpet veldig mye på vannføringa. Fikk en feilkroka abbor på spinner. Når turens eneste fisk satt, måtte den være feilkroka. Leste et informasjonsskilt på en av de gamle fabrikkbygningene. Den har nå blitt atelier. Gentrifisering er ikke noe nytt i hovedstaden. Noe liknende har jo skjedd med en viss innflytter fra den tvilsomme drabantbyen Rykkinn. Han bosatte seg blant rikssynsere og mediekjendiser i Ullevål Hageby, og kunne funnet på å si noe om nettopp gentrifisering, der fabrikkene har blitt lagt ned og gjort om til atelierer, men snerket på elva greier de aldri å bli kvitt. Dro nedover grusveien og passerte joggere med øretelefoner. Gjorde noen kast i et mer strømsterkt område til ingen nytte. Igjen: Møkkaelv!

 

Kunst ved fiskeplassen

 

 

Nydalsdammen

1.9-2.9 - mer drømmefisk

Dream lake var ledig. Simen hadde fortalt om fisk på 7 kilo han hadde fått. Jeg måtte prøve. Ettermiddagen var varm, og opptaklinga gikk raskt. Det var ikke mye aktivitet, men noen bobler så jeg. Hadde først noen senenapp. Rundt solnedgang fikk jeg første karpe. 2500 gram. På dupp. Mer skjedde ikke. Så var det bare å legge seg i soveposen og konstatere at det har blitt ordentlig mørkt om natta. Sto opp til et nydelig vær. Septembermorgener kan være fine. Særlig når en får fisk. Og det gjorde jeg. Fikk fisk på 3575 gram, 2300, 2000 og en liten, nusselig en jeg ikke veide. Speilerne kan gjøre ordentlige utras. Morsomt på ei stang med 1.75 punds testkurve. Fikk all fisk på dupp og partikler, det reineste fishery-fisket. Har de slutta å spise boilies, nå?

Høsten nærmer seg

Nusselig karpe

Formiddag i september

26.8 - snerketur i elva

Kort kveldstur etter elveabbor. Det var noe snerk på vannet i form av løv. Like lite vann som sist. Det endte med blanking. Møkkaelv. Og ja, egentlig burde jeg fått Harald Eia til å lese dette innlegget høyt for å få den riktige lokalhistoriske tonen.

25.8 - nytt forsøk etter vanskelig karpe

Prøvde meg nok en gang i tjernet med landets største og muligens vanskeligste karper. Møtte opp en tidlig morgen, før joggere og badere dukka opp. Var utstyrt med ei eneste stang, pellets og boilies for bevegelig fiske. Begynte på en lett tilgjengelig plass langs ei vannliljeklynge, uten at noe skjedde. Riktignok var det bobler å se et stykke ute på vannet, men var det fisk? Det var likevel en stor opplevelse å fiske stor karpe i dette vannet. Med boilies. Og hair-rigg. Rigger er viktige i karpefisket, og jeg brukte en kombirigg. Agnet var en Mistral pop up. Husker jeg leste en artikkel om karpefiske av Rune Johansen i Jakt og Fiske en gang på 90-tallet. Det så ut som et spennende fiske. Og mange år etter kan jeg skrive under på at det er det. Har faktisk fått karpe i tjernet som bifangst to ganger under karussfiske, med nervepirrende fighter på matchstang. Den største var 67 cm, og den var for tung for 5-kilosvekta. Tilbake til turen: Jeg bytta plass, til et sted der jeg veit det har blitt tatt stor fisk før. Heller ikke der skjedde det noe. På vei til siste fiskeplass fikk jeg øye på noen stenger på rod pod i vannkanten, og kom på at Edvard, Simen og Sven Martin også befant seg ved vannet. De hadde nettopp våkna, og kunne melde om lite aktivitet. Jeg dro videre til siste stoppested, bare for å blanke der også. Det skal ikke være lett. Pakka sammen og la utstyret i bilen, og gikk bort for å sosialisere med de andre karpefiskerne etterpå. Vi observerte fisk på en utilgjengelig plass. Jeg skal ikke utelukke at det blir flere turer.

 

"Morgenstund har gull i munn". Eller var det "er tull i grunn"?

Sognsvann-Ørfiske-Sandermosen-Korsvoll

Størsteparten av årets rute har jeg sykla før. I 2009. Kom meg ut relativt tidlig. Det var lite folk å se på autostradaen i lysløypa, og lite vann i Skjersjøelva og Rottungen. Ferden fortsatte videre forbi Liggeren og bort til Finntjern, der jeg hadde drikkepause. Derfra gikk det for det meste nedover. Lyngen hadde fått brunfarge og gresset var gult etter tørkesommeren. Så fikk jeg øye på et gjerde og en hest. Plassen Lørenskog. Der tok jeg til venstre oppover Elmedalen. Fikk øye på et stort vann der forut. Ørfiske. Hadde matpause ved demningen. Langt ute på vannet fikk jeg øye på noen skjær. Muligens var det der den gamle ferdelsveien gikk før oppdemminga, da Ørfiske var to vann. Etter en times pause gikk turen tilbake til krysset ved Lørenskog, og jeg fortsatte i retning Sandermosen. Forbi Movann mens et tog passerte. Veien jeg sykla på, er en del av den gamle Greveveien mellom Maridalen og Hakadal. Fortsatte langs bekken fra Movann og kjørte gjennom undergangen ved Snippen. Kom ut på asfaltert vei, og passerte et gammelt skilt der det sto «Til Hakedal». Det varte ikke lenge før jeg skulle sykle på grus igjen, fra Sandermosen. Oslos mest avsidesliggende jernbanestasjon. Nedlagt, da folk heller kjører Tesla. Etter mer tråkking fikk jeg se Maridalsvannet, og snart var jeg tilbake i tettbebyggelsen. Aller siste matpause tok jeg på en benk rett ved markagrensa på Korsvoll.

 

Se opp for skiløpere!

 

Demningen på Ørfiske

Sommerferiefisket 2018

Først to uker på hytta. Vannstanden i "tjønnan" var merkelig nok middels med tanke på tørkesommeren. Tok flere kveldsturer dit og fikk ørret i spisestørrelse. Hadde kretsmesterskap i feilkroking, og til sammen tre fisk av dem jeg fikk, var feilkroka. De store var lite interessert i mat, men den siste kveldsturen hadde jeg en følgefisk på over kiloen. Godt å se at de at de fortsatt lever. Av naturopplevelser på disse turene kan nevnes at jeg så trane flere ganger.
I elvene var det lite vann og lite aktivitet. Fikk riktignok ørret på både flue og spinner, men har hatt bedre resultater tidligere. Så har det da heller ikke vært en normal sommer. Det får være en påminnelse om at det ikke bare er enkelt å fiske. Det må være mye enklere å løpe på tredemølle.  Rakk å prøve en plass jeg ikke har besøkt på mange år, en malerisk elvedal med furuskog og ei elv det går an å kaste tvers over med fluestang uten større anstrengelser, med mange interessante kulper. Den eneste fisken jeg har fått i den lille elva der, er steinsmett. Så får framtida vise om det fins annen fisk der. Til slutt må årets viktigste fisketur nevnes. Vi dro til elva inne på høyfjellet som er full av bekkørret. Med litt improvisasjon, der et knep var å holde takkelet med dupp og maggot igjen i strømmen, hadde niesa mi faktisk tre napp. Ingen av fiskene ville følge med opp på land, så her må det øves mer på tilslag. Onkel greide heldigvis å få fisk på flue.

Hjemme igjen hadde jeg først ei morgenøkt ved landets beste karpevann. Alan Blair har lagd en serie om karpefiske i bynære strøk som heter "Urban banx". Nå må noen snart lage "Suburban banks", om dette vannet som ligger en spasertur fra forstadsbebyggelsen. Slo meg ned ved et vannliljebelte med ei karpestang. Hadde også ei duppstang til mort og evt. suter eller karuss. Så noen bobler som kan ha vært karpe, men duppmeitestanga var den eneste som produserte fisk. Mort i normalstørrelse, men karpefiskerne har meldt om bifangster på over halvkiloen. Blir det flere forsøk, får jeg prøve andre plasser på vannet. Ellers var det litt underholdning i form av droneflyging om morgenen. Etter hvert blei det sjøsatt kanoer nok til en hel indianerstamme, med skolebarn som mannskap. De kom seg fram og tilbake over vannet uten kantring, og greide å holde seg på sikker avstand fra taklene.
Rakk også to turer etter abbor i mangel av bedre alternativer, da været ikke innbød til overnatting. Først en kort kveldstur i hovedstadens egen elv, og så en tur til "framhaldssogevatnet". Det siste var sterkt nedtappa, med steinørken langs land. Det var litt aktivitet, og jeg fikk en 300-grammer på spinner. En av de få fiskene jeg har fått på annen redskap enn jigg der. Lite folk å se i marka på en fredag formiddag. Hadde vannet helt for meg sjøl, og det var helt i orden.

 

Sommerkveld

 

Middag

 

 

Karpefiske

 

 

7.7-8.7 - begynnelsen på slutten?

Hvordan ville karussen reagere på varmen? Det var spørsmålet da jeg dro nedover til Vestfold. Det blir liksom ikke sommer uten karussfiske. Lavteknologisk fiske med dupp og mais, maggot eller brød. Dammen var den samme gamle, og bar preg av gjengroing og gjødsling fra måker, gjess og andre løse fugler. Etter å ha gått en runde rundt, konstaterte jeg at det bare var tegn til fisk ett eneste sted. Merkelig. Så støtte jeg på Andreas og Jonas, som også var der for å fiske. Vi satte oss i området der vi hadde sett fisk. Det skulle bli en rolig kveld. Ei gruppe karuss på 1-1.5 kilo kryssa fram og tilbake i overflata. Byoriginalene i dammen? Vi fikk også besøk av noen nysgjerrige guttunger som romsterte rundt på stien og holdt et annet lydnivå enn fisken. Om natta holdt noen spontankonsert i parken. Så kom soloppgangen. De samme fiskene fortsatte trafikken, men ingen var særlig interessert i grunnfor eller mais. Selsom oppførsel. Karussen er sær, men dette var virkelig spesielt. Var de i ferd med å dø? Vi greide å håve en av dem. Den hadde masse parasitter på kroppen. Så er spørsmålet om kombinasjonen av gjengroing, lav vannutskifting og høy temperatur kan bety slutten for karussfisket i denne dammen. God bedring eller takk for alt? Nå må kommunen gripe inn! Eller fins det noen skipsrederfamilier som kan bruke av formuen?

30.6-1.7 - drømmevær, men ikke drømmefiske

Varmen og sola fortsatte, og det er sikkert drømmevær for mange. Ny tur til Dream lake sto på programmet. Der unngår jeg å stå i kø for å finne en ledig plass. Kulturlandskapet var solsvidd, og vannstanden lav. Var redd for at fisken skulle være passiv, men det var litt bobler å se. Hadde flere senenapp om kvelden. Om morgenen fortsatte det med bobler og senenapp. Drøvtyggerne på motsatt side av dammen var underholdning, de tråkka fram og tilbake. Så var det endelig napp. En ørret på rundt 150 gram kom opp. Nå har de også begynt å interessere seg for partikler. En påminnelse om at fiske av og til er som å spille Ekstra Joker Nord. Gevinsten varierer, og det går ikke alltid slik en ser for seg. Det gikk litt tid før neste napp kom. Først bobling, og så gikk duppen under. Fisken kom seg løs. Kjentes ut som karpe på rundt 3 kilo. Kommer sterkere tilbake i august en gang. Så bar det hjemover for å lufte gapahuken. Av og til skulle jeg ønske jeg så på TV på fritida eller hang på kjøpesenter. Da trenger en ikke gapahuk, og kan sove i senga hjemme.

Samletråd for korte kveldsturer

Første tur foregikk 5.6. Tok matchstanga og litt maggot og dro oppover i marka. Noe vaking var å se, og jeg prøvde å stenge ute tankene om at jeg burde brukt flue i stedet. Hadde tre napp, ett på bunnen og to høyt i vannet.

På den neste turen, 13.6, prøvde jeg jigg og spinner etter abbor. Skulle liksom være enkelt og greit å få fisk på det, men alt som skjedde var to napp. Duppmeite med maggot mens jeg spiste kveldsmaten, førte heller ikke til noe. Ellers var knotten plagsom.

Så en kjølig kveld og på tide å besøke Akerselva med forhåpninger om bøy på staget. VM i ballspill for 20 år gamle mangemillionærer er ikke det jeg gidder å følge mest med på. Jeg vil heller ut.  Bare to badere var å se. Ved bytte fra jigg til spinner fikk jeg en abbor på rundt 100 gram, og hadde noen følgefisk.

Ny tur til elva igjen 20.6 i kjølig sommervær igjen. Hadde noen følgefisk i form av gjedder i blyantstørrelse. Fikk også prøvd en ny plass, en rolig kulp med overhengende greiner. Fins det stor abbor i elva, slik OFA påstår, må den kulpen være plassen.

Så en tur til et nærvann i marka 24.6. Prøvde spinnfiske etter abbor for å se om det går større fisk her . Hadde en følgefisk. Noen mennesker som var på telttur diskuterte personlig økonomi. Mulig de hadde gått på kurs med herr Kvadsheim. Dro bort til et annet vann. Der skjedde det enda mindre. Har det blitt for varmt?

16.6 - trøstetur i marka

Det er sommer, og jeg tenker på å besøke noen abborvann der det går større fisk enn vanlig, og der det til og med er kreps, som er snadder for større abbor. Men da de er av den lett tilgjengelige typen og det var meldt fint vær hele denne lørdagen, tok jeg heller en dagstur etter ørret med flue. Jiggpælming får jeg vente med til en kveld det ikke er bade- og teltevær. Vil ikke risikere at det er fullt av folk der jeg vil fiske. Og så kunne jeg få en sykkeltur samtidig. Kom fram til elvestubben som ikke akkurat er Hemsila, men som sjelden svikter. Lite vann i elva etter tørkeperioden. Hadde napp på første kast, men fisken datt av. Nymfefiske ga meg to ørret, pluss en feilkroka. Settefisk, da fettfinna var klipt vekk. Etter matpause dro jeg videre til et stort vann og fant en interessant odde. Utrolig nok fri for folk, for den egner seg til så vel matpakkespising som soling og bading. Til og med stuping, da det er brådypt der. En og annen fisk var oppe. Viggo kom innom og fortalte at han hadde vært ute en kveldstur i putten med kilosfisken. Den hadde vært oppe og inspisert flua.
Kanopadlere passerte ute på vannet. Det fortsatte å vake spredt, men vi greide ikke å få fiskene til å ta. Men neste gang...

Varme og lite nedbør har ført til noe morsomt. Vanligvis er den sure røyken fra dusinvis av engangsgriller høyst merkbar ved Sognsvann, men nå var det bare en eneste slik grill å se da jeg dro hjemover. Brannvesenets advarsler virker heldigvis.

9.6-10.6 - mer drømmefiske

Holdt karpene på med gyting? Det var spørsmålet jeg tenkte på. Etter å ha kommet fram til drømmevannet, så det ikke ut som om det var tilfelle. Det var fortsatt like varmt i lufta, men litt vind, og spredt bobling var å se. Karpene spiste altså. Fikk ut taklene, og da kveldsmaten var spist, kom første napp på bunnstanga. Denne fisken var tyngre enn dem jeg har fått tidligere, og den dro tvers over dammen før jeg fikk slått av baitrunnerfunksjonen. Fisken veide 4950 gram, den største jeg har fått i dammen. Nesodden-dietten med rød boilie til dessert fungerer tydeligvis. Ei stund etter var det napp igjen, men den fisken kjørte seg fast. Kunne like gjerne ta kvelden litt tidlig. Vanskelig å få sove. Sauene på jordet ved vannet brekte, og det var lyst som om dagen. Det kom også høy musikk fra ei hytte i nærheten. Som om ikke det var nok, var det tydeligvis uenighet om hva slags musikk som skulle spilles også. Fløtepusen Cliff Richard skrudde de av etter få sekunder, og begynte på noe mer ungdommelig. Begynte å fiske igjen 04.15. Fikk den første fisken på dupp. Stanga var på vei ut av hvileren før jeg fikk gitt tilslag. 3050 gram veide speileren. Morsomt på dupp og Duo-tip-stanga. Spiste frokost og hørte på fuglesangen. Fikk to fisk til, en på 2900 gram og en liten sak på 1150 gram. På formiddagen var det tid for å pakke sammen. Resten av partiklene gikk i dammen sammen med et par boilies som takk for turen. Så gikk ferden over jordet mens drøvtyggerne glante. Er det bare et tidsspørsmål før jeg lander fisk på 5 +? Jeg velger å være optimist.

26.5-27.5 - første drømmetur i år

Årets første tur til Dream lake. Hadde fått melding om fisk på 6.1 kilo derfra i pinsen. Varmt da jeg kom fram, og fisken gikk i overflata helt inne ved land. Den største jeg så var rundt 3 kilo. Prøvde derfor med litt frilinefiske uten resultat. Heller ikke bunnmeite ga noe resultat. På morgenen fikk jeg spredt litt belgfrukter og hampfrø (Nesodden-dietten) langs land, pluss noen boilies. Rakk å drikke litt te mens jeg satt og så etter tegn til fisk. Og der var det noen bobler på bunnmeiteplassen. Først en meter unna riggen, og så like ved. Var spent på om riggen ville fungere, eller om Darrell Peck og resten av Korda-sekten kan kalles en krakk. Rett etterpå var det en fisk som gapte over boilien. Etter en kamp der fisken ville slepe med seg litt vegetasjon, kunne jeg lande årets første karpe. Holdt kjeft under kampen, det er ikke nødvendig å rope "get in that net" slik som mr. Fairbrass. Speileren viste seg å veie 3375 gram. Riggen fungerte altså, men hadde blitt maltraktert under kjøring. Feiring med mer te og frokost, og mer boilies og partikler til karpene. Fikk snart en fisk til på 2000 gram og hadde noen senenapp på duppmeite. Siste karpe fikk jeg mens jeg holdt på å pakke sammen og bunnmeitetakkelet fortsatt var uti. En av de mindre fiskene i dammen på rundt 1500 gram.

 

 

Slik ser riggen ut etter bruk. Nye må knytes.

 

 

Nesodden-dietten

19.5-21.5, 25.5 og 2.6 - pinsefiske og diverse flueturer

Tok årets første karpetur en varm kveld. Begynte med bunnmeite med partikler, men ingen spiseaktivitet gjorde at jeg bytta til zig-rigg med loff. Hadde et napp på det. De eneste synlige fiskene gikk langt utafor kastehold, og eventuelle fisk i midtsjiktet kan en rett og slett ikke se. Satt og hørte på svarttrosten. En sjelden blanketur i et vanligvis enkelt vann.

Dagen etter tok jeg en motivasjonstur i en bekk i Nordmarka med relativt tett ørretbestand. Det var noen vak å se, og det var oppløftende. Fikk også en påminnelse om at en ikke skal veldig langt fra veier og stier for å kunne være helt i fred.

Så pinsens morsomste tur. Dro på oppdagelsesferd med Viggo til noen tjern der han har fått stor fisk, og som jeg aldri har besøkt før. Etter å ha gått på kronglete stier kom vi fram til et bittelite myrtjern. Viggo var skeptisk til at jeg brukte 0.14 fortomsspiss, da det går en fisk på langt over kiloen der. Ingen vaking, så vi fortsatte til neste. Der så vi noen vak, og så hadde Viggo napp på første kast. En ørret på 875 gram hadde tatt maurflua, og jeg fikk være håvhjelp. Ellers var det noen mindre fisk oppe. Vi gikk bort til dagens tredje tjern, men der skjedde det ingenting. Hadde avslutning ved det første tjernet, men ingen fisk kom på land. Dette var spennende, og en påminnelse om at en ikke skal overse slike små tjern.

Neste fluetur foregikk en fredag kveld i et lett tilgjengelig vann. Spredt vaking, noe fjærmygg og døgnfluer ute, og en fisk som greide å bomme på flua. Greit med litt frisk luft etter ei slitsom uke på jobben.

Til slutt en fluetur i tropevarme. Tørke skal føre til lite insektaktivitet. Men jeg hadde et helt uprøvd lite tjern jeg ville ta en titt på. Fant fram, men det var ingen aktivitet der. Dro derfor videre til et stort vann der temperaturen neppe har rukket å bli for høy. Slo meg ned på en odde som utrolig nok ikke var opptatt. Det var litt vaking, så la ut ei tørrflue. Rakk også å spise, lufte beina og drikke en vørterøl. Gerhardsen drakk vørterøl, og enkelte andre politikere burde holdt seg til det også, så hadde de unngått å gjøre skandale. Dro videre til et annet vann, men der hadde det blitt så gjengrodd at det nesten var umulig å fiske der. Skulle avslutte turen der, men måtte gjøre det ved et fjerde vann. Der var det heldigvis noen fisk som var oppe. Hadde et napp, og dro hjemover før jeg fikk heteslag.

10.5 og 12.5 - sesongstart i marka

Først en tur til et nytt vann i Østmarka, der våren kommer tidlig. Gikk i kupert østmarksterreng og gjennom et trangt dalsøkk. Så kom jeg fram til vannet, som så trivelig ut, med noen flotte leirplasser. Uten søppel. Prøvde duppmeite. Så ingen tegn til aktivitet.

OFA meldte om isgang i Nordmarka, og jeg dro oppover til mer kjente trakter med nytt fluesnøre. Heller ikke der var det antydning til liv. Dårlig med insekter også. Fikk blindfiske med Montana. Et yngre par hadde slått leir like ved. Av alle ting skulle de høre på musikk mens de var ute på tur. Stillhet kan sikkert være skummelt for noen. Gikk bort til et annet vann, og der var det ingen vaking heller. Avslutningen tok jeg i det første vannet med litt slukpælming. Så og hørte to lom ute på vannet, og hvis det tidligere omtalte paret skulle lese dette, burde de heller hørt på lommen enn musikken. Eventuelt på Ketil Stokkand, som hadde spontankonsert i ei vik.

Matchfiske kan fungere i marka også.

6.5 - strøkent stamfiske

Den årlige vårturen til den lille elva. Vannstanden var på vei ned etter flommen, og kantvegetasjonen var meid ned. På den første swimmen var det stille fram til agnbytte fra hel reke til mais/maggot. Da fikk jeg to mort. Gikk videre oppover etter en halvtime, og fikk en mort til. Mista også en stam på rundt kiloen. Så de var altså på plass, og ville spise midt på blanke formiddagen i sola. Ved et overhengende tre satte jeg meg godt til rette. Her lå det ei plastflaske og slang. La den i sekken. Håper jeg slipper å måtte rydde etter andre så mange ganger i år. Agnet havna i elva nesten rett under greinene. Dagens første stam tok den halve reka. Riktig art, om ikke annet. Under kiloen. Men det var flere fisk der. Etter et tydelig napp satt kroken i noe betydelig større. Stam det også. Den gikk i håven etter litt tautrekking. Over 1500 gram, kunne jeg se. Vekta viste hele 2075 gram. Tokilosfisk fra denne elva er ikke hverdagskost. Tommestokken hadde hjemmekontor, eller glemmekontor, så fikk ikke målt lengden. Swimmen skulle få hvile etter dette, så jeg kjørte litt nedstrøms og prøvde to plasser der. Fikk to små stam og en mort, og hørte et rådyr brøle inne i skogen. Hørte også gransanger. Lokalbefolkningen var ute og kjørte med motorsykkel og bil med Wunderbaum, slik skikken er i Indre Østfold.

Kan dette være årets beste fisk?

20.4, 21.4 og 26.4 - sjøørretforsøk

Hvorfor ikke prøve sjøørreten i høysesongen? Som tenkt, så gjort. Først en kveldstur ute i Bærum. Passerte flere Teslaer på vei til første mulige fiskeplass. Der sto det en russebuss, og flere rød- og blåkledde silkeramp var i gang med å forberede stryk til eksamen. Dro videre til neste plass, og der var det mulig å komme til. Tjeld og ærfugl lagde liv ute på fjorden, og på den andre sida av bukta lagde russen lurveleven. Eneste tegn til fisk var en følgefisk.

Kvelden etter dro jeg først til Asker. Til et sted der jeg har fått sjøørret før. Håpet var at vinden ville gjøre fisken mindre sky. På isdammen ved parkeringsplassen var isen i ferd med å gå. Noen informasjonsplakater ved stien fortalte om kalkutvinning og fossiler. Hadde et napp, men det var også alt. Stakk derfor innom Bærumsbygden igjen. Russebussen fra dagen før sto der fortsatt, men uten lyd fra musikkanlegget. Hadde flere napp og så flere følgefisk. Hva kunne det være? Svaret er lyr. Fikk to minieksemplarer. Fint å få trent på tilslag.

Til slutt en torsdagskveld med sol og pålandsvind. Sjøørreten kommer tydeligvis ikke rekende på ei fjøl, for alt jeg fikk var nok en gang lyr. Heldigvis er isen i ferd med å gå i marka og andre steder.

7.4 og 15.4 - siste isfisketurer

Først et siste storabborforsøk, denne gangen i et vanskelig skogsvann. Været var ikke optimalt, men det var mindre snø på isen enn på lenge. Brøytekantene var derimot høye fortsatt. Isen var tjukk. I vika der jeg begynte, var det aktivitet med en gang. Fikk en abbor i standardstørrelse på mormysjka og hadde noen napp til. Så var det stille resten av økta. Skiløperne suste forbi. Etter hvert begynte det å blåse også. Like greit å pakke sammen i stedet for å sitte og true og bli lei av hele greia, fant jeg ut. Sommer nok tilbake neste sesong.

Hadde egentlig tenkt å pakke sammen isfiskeutstyret, men søndagen etter måtte jeg ut en tur etter lunsj for å avslutte sesongen i fint vær. Isfiske i over ti varmegrader er en spesiell opplevelse. Trenger ikke ullundertøy da. Valgte meg et lett tilgjengelig vann med røye og stor ørret for å trene med Skogseidstikka. Fikk prøvd en ny plass, ei grunne, viste det seg. Hadde sett folk der før. Isen holdt, men hadde blitt bløt oppå. Fisket var like treigt som det har vært hele sesongen. Hadde et napp på balansepilk, men fisken satt ikke. Da jeg gikk på land igjen, sang svarttrosten i et tre. Det har blitt vår igjen.

Påskefisket 2018

Ei uke ferie uten fiske går ikke an, heller ikke påskeferien. Rakk to fisketurer på fjellet i strålende sol. Sola gjorde det levelig på isen, for det var kaldt. Mye snø på isen var det, og aktiviteten under isen følgelig lav. På den første turen fant jeg et fastfrosset isbor og to pilkestikker som bygdedyret hadde glemt igjen. Det er altså ikke mindre søppel i distriktan enn i byen. Her må Slagsmål Vedum oppdra velgerne sine. Heldigvis hadde jeg med påskemarsipan slik at jeg greide å kose meg. Så tok jeg en ekstra fisketur hjemme andre påskedag vel hjemme i byen. Været var så fint at klesvasken pinadø fikk vente. Tok en tur til et nærvann med stor fisk, og nå hadde jeg med ei skogseidstikke med snelle. I det første hullet mista jeg en ørret på balanse. Skogseidstikka viste seg å være artig å kjøre fisk på. Så hadde jeg et forsiktig napp til, og det var alt. Resten av turen gikk med til å nyte plussgradene. De minte meg om at det blir åpent vann i år også.

18.3 - sterkere lut må til

Og det får være siste ordspill om et visst OFA-vann. «Lutefisk» er for opplagt. Litt problemer med parkering, for Raymond oppfordrer til å måke sjæl, med dårlig plass og is på parkeringsplassene som resultat. Men kom meg uansett fram til vannet i kaldt, men strålende vær. Vinterens fineste dag, vil jeg si. Fikk ei røye på mormysjka, og mista noe som kjentes ørretaktig ut. Den fisken måtte, helt i tråd med Murphys lov, også nappe på mormysjkaen. Da fikk det bli forsiktig kjøring med 0.16-sene. Litt for forsiktig. Får ta med stang med snelle heretter. Altså sterkere lut. Ellers var det en trivelig dag i sola, med tid til lang matpause. Turtrafikken over vannet var betydelig. Helt på slutten av turen gjorde jeg dagens gode gjerning. En plastpose fra Obs som lå og slang på isen, tok jeg med meg og la i første og beste søpledunk. I en by med flere byråder fra MDG, kan vi ikke være bekjent av at søppel ligger og slenger i marka. Hvis eieren av plastposen skulle lese dette, og savner posen, kan jeg fortelle at den ligger i søpledunken ved bommen der turveien begynner. Hentes på eget ansvar.

10.3 - slukk lyset

Ny tur til Lyseren, bare for å få satt punktum for turene dit. Heretter skal det fiskes andre steder. Litt vanskelige forhold med snø og lite sol har bidratt til at isfisket etter abbor har vært mindre bra. Men en kan ikke vente på den perfekte dagen heller. Livet er for kort til å vente. Madsen og jeg spaserte forbi feriehjemmet (som nå har blitt velværesenter) og ut på isen. Litt aktivitet var det, men bare småfisk som sto ved bunnen. På land holdt hakkespettene på med tromming, og noen skiløpere kom sigende over den hvite flaten. De hadde bedre tid enn skiløperne i marka. Etter plassbytte var det stille ei stund, så vi gikk tilbake til den første plassen igjen, og der fikk jeg turens største abbor på 150-200 gram. På tide å bytte vann.

4.3 - lut og kaldt vann

Litt tabloid overskrift, men jeg dro altså til et vann i Østmarka, i byrådsleder Raymonds nabolag. Friluftsinteressen døde nok ut med Gerhardsen i Arbeiderpartiet, for nå er det jo mest fyll og rør der. Etter å ha kjørt forbi noen drabantbyblokker tatt rett ut av det svenske millionprogrammet og gått ned stien til vannet, var jeg i gang . Har vært på dette vannet bare to ganger før, uten å få fisk. Nå skulle jeg endelig få fisk. Først ut var ei røye på 200 gram. En annen fisker lengre bort kunne lande en fin ørret. Etter plassbytte fikk jeg tre abbor på balanse. Den største på 150-200 gram hadde gått til frontalangrep, bokstavelig talt. Rovfisk. Så var jeg borti noe betydelig tyngre som sa takk for seg etter litt tautrekking .Kjentes ut som abbor, faktisk. Men ørret var nok riktig svar. Så var det tid for matpakke. Etter lunsj skjedde det lite, bortsett fra at temperaturen hadde blitt riktig levelig. Det kan absolutt bli flere turer til dette vannet, som ifølge OFA har pH som er nøytral til basisk. Lut er sterkt basisk, så det er neppe oppkalt etter lut.

3.3 - motivasjonstur

Ikke det mest spennende å blogge om, men tok en trøstetur for å holde motivasjonen oppe. Det har blitt mars, men snøen var tørr og trekken sur ute på vannet. Kort fortalt fikk jeg fire abbor i normalstørrelse på mormysjka. Snøen hadde faktisk sunket sammen, mens den lagdelte isen var tung å bore i.

25.2 - klubbtur på vanskelig vann

Hva er det som får ei uke med papirflytting, attpåtil med overtidsdugnad, til å gå lettere? Jo, isfisketreff på søndag. Det var et treff i NMU-regi, men stort sett var det "ekspertisen" (altså medlemmer i SFK X-CPERT) som møtte opp ved et vann som er kjent for stor abbor og treigt fiske. Det vanskeligste alternativet som kunne tenkes. Valget av vann skremte nok bort enkelte. Vi fordelte oss på flere plasser. På den første plassen jeg prøvde, ei av grunnene der det har blitt tatt stor fisk før, hadde jeg turens eneste napp på balansen. Bytta plass to ganger til og fiska meg oppover i vannet, slik en bør ved fiske etter storabbor. Uten at det hjalp. Heldigvis var temperaturen levelig i ettermiddagssola, og humøret godt blant deltakerne. Vi traff på en pensjonist som var ute og gikk på ski. Med seg hadde han ei krafse. Skulle han grave seg ned i tide? Da en av landets mest kjente polfarere faktisk har bodd noen kilometer unna dette vannet, har lokalbefolkningen noe å leve opp til når det gjelder ski og friluftsliv.

Siden vi bor i et land som ukritisk dyrker idrettsutøvere og er opptatt av pallplasseringer, kan jeg nevne at Arnt Aage Børresen vant suverent med tre abbor, den største på 140 gram. Andreas Næristorp kom på andreplass med en abbor på 100 gram, og Viggo Madsen kom på tredjeplass med en abbor på 70 gram. Et vanskelig vann hadde altså vist seg fra den absolutt kjipeste sida, men det er faktisk mulig å få abbor som er over 10 ganger tyngre der. Så helt på bærtur var vi ikke.
Vel hjemme fant jeg fram en Kinn Svart Hav for å slukke tørsten. Navnet på drikken var passende for anledningen.

18.2 - Sognsvann-Bjørnsjøen-Kobberhaughytta-Sognsvann

Mer snø hadde kommet i løpet av natta, og ny skitur sto på programmet. Denne gangen til Kobberhaughytta. Imidlertid ville jeg gå ei litt annerledes løype deler av turen. Forandring fryder. Gikk Ankerveien på fint føre oppover. Til min store glede var den gamle veien til Ullevålseter, den som tar av sør for Nedre Blanksjø, kjørt opp, så da kunne jeg gå den hjemover. Sist gang jeg gikk den løypa passerte jeg en eldre mann som var mistenkelig lik en kjent milliardær med strikkelue. Det gikk strykende opp og ned bakkene, under et bøyd tre som hang over løypa, forbi Nordseter og opp til Skjersjødammen. Ikke veldig mye folk ute. Det skyldes vel vinterferie og OL på tv. Gikk videre oppover løypa som følger Bjørnsjøelva og monstermastene. Det var ikke mange kuldegradene, og antydning til kladdeføre, men det gikk greit. Så, på høyde med Bjørnsjøen, kom jeg til et løypekryss. Tok til venstre inn i svarte skævven, og fulgte ei løype jeg ikke har gått før. Møtte bare en annen skiløper der. Løypa er sikkert morsomst med mye snø, og det var det nå. Gikk opp og ned bakkene, forbi gamle graner med lav. Alt var hvitt og stille. Fint å slippe kø, og mellomlederne på racingski ville slitt i denne løypa. Siste den av løypa gikk langs Kobberhaugtjernet, og snart kunne jeg sette meg godt til rette inne i selvbetjeningsbua med termos og matpakke. Inne i bua henger det et skilt der det står "Fant du et bakverk som passa? Hyggelig om du da la en skjerv i kassa". Passa og kassa? Her ville nok medlemmer i Riksmålsforbundet fått spader. Hva er det for slags pøbelsprog skiløpere fra beste vestkant skal utsettes for? Hent professor Vinje og rødblyanten! Jeg vil heller anbefale dem å ta seg en bolle, og lære seg å leve med at norsk faktisk har tre grammatiske kjønn.
Nok om språklige uenigheter og den ville vestkanten. Jeg tok fatt på tilbaketuren. Forbi Blankvannsbråten med snødekte løvtrær og opp Slakterkleiva. Tok Solskinnsløypa, og den har aldri vært så morsom som denne dagen. Så gikk turen bort til lysløypa og observerte multitaskere på skitur med nesa i mobilen. Siste etappe var en avstikker i form av ei mindre brukt løype - den gamle veien til Ullevålseter. Er det den som kalles Mellomløypa? Første del av løypa var det lite folk i. Gikk under granene og forbi snødekte bjørker, over myrene. Litt mer folk kom til etter hvert. Jeg liker disse løypene som ikke er så godt kjent. De blir ikke så lett kjørt i stykker. Omsider var jeg ute på Ankerveien, og derfra var det litt vanskelig føre med nesten kram snø ned til Sognsvann. En litt lengre tur enn om jeg hadde gått den letteste løypa til Kobberhaughytta, men jeg fikk prøvd ei ny løype, og det var verdt det.

10.2 og 17.2 - to turer til Lyseren

Meite- og specimenfiskeveteran Madsen foreslo en isfisketur, og som prøvemedlem i SFK X-cpert følte jeg meg forplikta til å møte opp. Vi dro til Enebakk i lett snøvær på den første turen. Gåturen ut på flaket var tung, men vi kom oss fram og fant riktig dybde. Med maggot på balansen gikk det ikke lang tid før småfisken var bortpå, og vi fikk noen abbor av det mindre slaget rett over bunnen. Høyere opp var det mindre aktivitet. Jeg hadde et napp fra en litt tyngre fisk i midtsjiktet. Ellers var det lite som hendte. Lavtrykk er ikke abborvær. Da vi hadde kommet oss på land, traff vi på nok en meiteveteran, Rune J, som mente han hadde blitt for gammel til å trekke pulk ute på isen.

Uka etter bar det ut på Lyseren igjen. Det var mer snø på isen og tyngre å gå enn sist. Mista en tung fisk på bunnen. Kunne være en abbor, men håper det var ei gjedde, da jeg mista den. Da gjør det ikke like mye. Lavt skydekke og mye snø er ikke abborføre, men det er nå engang statsmeteorologene som bestemmer over været, og ikke mannen i gata. Aktiviteten var liten, og vi fikk for det meste opp mindre abbor. Madsen greide likevel å lure opp tre fisk på 500 gr +. Må vi øve mer? Gjorde vi noe galt, da kilosabboren ikke ville nappe? Vil ikke si det. Metode, vann og plassvalg var langt fra feil. Sportsfiske er nemlig en aktivitet der ikke alt avhenger av utøveren. En kan gjøre det meste riktig, likevel uteblir resultatene. Med andre ord antitesen til slikt lettvint motivasjonsvrøvl der folk innbilles at absolutt alt er opp til dem sjøl. Leserne får si det til coachen sin.

20.1 - silkeføre til Kikut

Det datt ned mye snø tidligere i uka, og da var det fristende med en skitur. Skal jeg fiske, vil jeg helst at snøen klapper sammen først. Men mye snø betyr at de mindre brukte løypene kan benyttes. Gikk opp Måneskinnsløypa fra Sognsvann. Løypa er bratt, og med bare 3-4 kuldegrader var jeg svett da jeg nådde toppen av løypa. Svett som en halvgammel politikergris. Så får leseren avgjøre hvem som er svettest av Trond Griske og Kristian Tonning Griise. Veien gikk videre på blåswixføre i retning Tryvannstua. Fra Frognerseteren kom det en strøm av folk som tenkte at det var bedre å bruke lørdagen i løypa enn på IKEA. Løypa over Tryvann var isete, som vanlig. Jeg fortsatte bort til Rundmyr og derfra ned Slakterkleiva og forbi Blankvannsbråten. Noen hadde det travelt i motbakkene. Trening? Eller er det noen som tar med seg bystresset på tur? Videre opp og ned bakkene til jeg kom til Glåmene. Der hadde jeg ei kort pause og så på trærne med snøhatter. Men jeg måtte videre. Over Fyllingen gikk det raskt, og før jeg visste ordet av det, var jeg framme på Kikutstua. Der var det fullt av folk, både pensjonister og Birken-råskinn. På selvbetjeningsrommet var det plass til en mosjonist, så jeg spiste der. Tilbake gikk jeg Bjørnsjøen på langs, overraskende lite overvann og sørpe der. Gikk løypa under og langs monstermastene ved Bjørnsjøelva. Bakkene var stort sett fine, men litt oppskrapte her og der. Rakk en siste tekopp ved Østre Aurtjern, og etter å ha kommet inn på lysløypa, tok jeg en avstikker: Skjervenløypa. Der var det færre folk, og fredelig. Den kronglete og svingete løypa gjennom furuskogen er morsom med mye snø. Litt mindre morsomt var det når jeg traff to mennesker som gikk til fots. Jeg sa at det var en dårlig ide å gå i sporet, og fikk et surt svar tilbake. Var det sikkerhetsavdelinga på Dikemark som var ute på luftetur? Så gikk det som smurt bortover Ankerveien og ned til Sognsvann. Jeg synes synd på folk som ikke får brukt slike vinterdager ute, men må nøye seg med Northug & co på TV.

14.1 - en slags begynnelse

På tide med fiske igjen og en slags begynnelse på fiskeåret 2018. Tok turen til Lyseren.  Fjorårets blankis blankis hadde ikke kommet igjen. Isen var dekt av det hvite stoffet som Heidi Weng pleier å gå på. Litt tungt å gå, men jeg kom meg midtfjords. En Karismax i fargen «black perch» var agnet. Hadde noen napp, og bytta plass etter halvannen time. På den neste plassen var det mer napping, og ved bytte til pimpel fikk jeg årets første abbor. Ingen stor fisk, dette var ikke dagen de store var med på leken. Skiføret så derimot greit ut. Så var den grå vinterdagen over, og et nytt fiskeår har begynt. Håper det blir bedre. Men med en verden med oppblåste despoter som tøffer seg og sammenlikner størrelsen på atomknappen, kan vi dessverre få andre ting enn fiske å tenke på.

Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Blankvannsbråten-Sognsvann

Dette er jo en fiskeblogg, men snøfallet i romjula og overvannet fikk meg til å finne fram plankene den 6.1. Så får jeg fiske når overvannet har frosset. La ut på tur over flate myrer og forbi furuer med snøhatt. Gikk opp kneikene forbi Lørenseter og var ganske raskt framme ved Kobberhaughytta. Litt vind, men lot seg gjøre å sitte ute og fortære matpakke og brente mandler. Siste rest av jula. Føret bort til Blankvannsbråten var greit, men Slakterkleiva var blankskurt etter ploging. Var dristig og tok løypa ned til Vestre Aurtjern. Solskinnsløypa, heter den. Litt lite snø, men ikke halsbrekkende lite. Derfra gikk det slag i slag bort til lysløypa, og i kø ned til Sognsvann. Ja, lysløypa er så populær at det kanskje bør innføres rushtidsavgift.

Årsrapport 2017 - pangstartenes år

Fisket i 2017 begynte med et smell: Blankis på Lyseren og et gjennombrudd når det gjelder mitt fiske på det vannet: Abbor på 1040 gram. Resten av issesongen var litt slappere. Fikk noen abbor i normalstørrelse, 100-300 gram, noen sik og litt røye og ørret. Det beste med isfisket i 2017 var lengre perioder med lite snø på isen.
I april tok fisket i åpent vann til, med pangstart igjen. Hadde to turer etter stam, og fikk fisk på 1700 og 1800 gram. Grei fisk i den lille elva jeg besøkte. Stamfiske i Nitelva gadd jeg ikke, da fisket der har blitt særdeles elendig. Vår og forsommer er også tid for ørret i marka. Maifisket begynte med blanking med snø på bakken og tanker om å finne på noe annet resten av året. Fisket tok seg heldigvis litt opp etter hvert. I mai og juni fikk jeg ørret på både matchfiske og flue, og siste dag i pinsen traff jeg den rette dagen med både insektaktivitet, greit vær og fisk innafor kastehold.
En varm kveld i slutten av mai var det karpepremiere, og en tredje pangstart. En skjeller på 5250 gram kom på land. Ny pers og et mål er nådd - karpe på over 5 kilo fra klubbdammen. I juni og juli skulle det bli flere karpeturer. Ett av årets andre mål var å få fisk på Dream lake. På en tur i juni hadde jeg noen senenapp, og det var mye aktivitet. Men det skulle bli høst før jeg kunne håve noen av speilerne i dammen. I juni og juli tok jeg også noen turer etter abbor, både i et treigt skogsvann og en kulp i Nitelva. Uten det helt oppsiktsvekkende resultatet. I slutten av juli kom ei helg med varme. Den måtte brukes på karussfiske i en dam som har blitt populær blant arts- og specimenfiskere. Det tok tid før jeg greide å lokalisere fisken, og enda lengre tid før de ville spise, men jeg fikk til slutt 6 karuss søndag morgen, den største veide 1370 gram. Fisken i Norges merkeligste karussvann har blitt lettere, så kanskje bør en begynne å se seg om etter alternative vann. Men duppmeite etter karuss er alltid morsomt. I august hadde jeg sommerferie. Ørreten jeg fikk var riktignok bare i matstørrelse, men vannstanden i elv og vann var stort sett grei, og det var mulig med både spinn- og fluefiske. Fikk brukt litt tid i noen nye kulper også.
I september begynte det riktige høstfisket. Variabelt, men ikke håpløst. Spinnfiske etter abbor og meite etter karpe sto på programmet. Den første helga i september hadde jeg en overnattingstur på Dream lake. Jeg kunne lande en  speiler på litt over kiloen på duppstanga. Endelig!
Abborfisket var ikke helt bra. Fikk prøvd litt i et storabborvann nord i Nordmarka. En fin høstdag, men uten fisk. Prøvde litt øverst i Akerselva også, da OFA melder om "overraskende stor abbor" i den delen av elva. Fikk en grei abbor på 540 gram, og håper virkelig det går dobbelt så store eksemplarer der. I et nærvann fikk jeg også se at ørreten er interessert i jigg. På den siste turen til Dream lake holdt karpene på å spise seg opp før vinteren. Det var mye aktivitet hele ettermiddagen, og jeg fikk nok en kilosspeiler på duppmeite. I 2018 får jeg se om det kan bli større fisk på land.
I oktober og november fisker jeg lite. Det pleier å bli få napp, og jeg har behov for å gjøre andre ting. I 2017 fikk jeg prøvd litt lakefiske. NMU arrangerte laketreff i Glomma. Det kunne like gjerne kalles styremesterskap, da det stort sett var styremedlemmer som gadd å stille, men til og med jeg greide å lure opp en ferskvannstorsk. Kanskje blir det nye forsøk i 2018.
I desember la isen seg. Røyefisket var treigt, og abborfisket enda treigere, men jeg fikk da fisk. Årets siste røyetur var en svett affære med vassing i løssnø og stamping i overvann. I romjula var det også tid for kulinariske utskeielser med Dream lake society, denne gangen med både rakfisk og ost. Har også publisert noen skriverier på hooked.no i løpet av året.

Fisket i 2017 har gitt noen minneverdige fisk, og noen turer som har fått meg til å vurdere å begynne med både frimerkesamling og bingo. Et typisk fiskeår, med både opp- og nedturer der, altså.

Skal jeg rangere, må årets beste fisk bli:
1: Abbor, 1040 gram
2: Karpe, 5250 gram
3: Stam, 1800 gram

Hyggeligste tur: Årets tur etter karuss. Fint vær, og et knippe med karuss over kiloen.
Turen jeg helst vil glemme: Årets siste røyetur: Løssnø, overvann, kulde og lite aktivitet. Glad da jeg endelig kunne dra hjem. Et i-landsproblem, egentlig, men kjedelig å måtte bruke opp kreftene på transportetappene. Da fisker jeg dårligere.

Nyttårsforsetter har jeg ikke, men skal prøve så godt jeg kan å få abbor av litt størrelse på isen, større fisk på Dream lake og kanskje prøve et nytt vann eller to, eller bli bedre kjent med et «gammelt».

27.12 og 30.12 - romjulsfiske 2017

Først en kveldstur etter lake. Vinden ga seg på ettermiddagen. Parkeringsplassen var strødd etter regnværet dagen før. Overis på vannet, men jeg kom meg bort til en velkjent lakeplass. Prøvde både dunking og et mer forsiktig fiske med agnet rett over bunnen, men alt som skjedde var et forsiktig napp. Vær og føre får avgjøre om det blir mer lakefiske i 2018.

Neste tur var en røyetur til Hakadal. Første etappe opp fra Elnes gikk greit, men så lå det ei gran på tvers over veien som gjorde brøyting helt fram til dammen umulig. Jeg fikk baske meg trøyt i løssnøen. Møkkaføre. Jeg liker snø når jeg går på ski, men når jeg fisker, er mye snø bare til bryderi. Sikkert fint med sne på bjerketrærne ved Frognerseteren eller fra et stuevindu, men ikke på røyefiske. Ute på Elvann var det mer plunder og heft i form av sørpe og overvann. Begynte fisket ved demningen og hadde faktisk et napp. Strevde meg fram til varpet. Der hadde noen fått fisk dagen før. Hoder og innvoller lå og slang i den frosne sørpa. Fikk ei blankrøye. Prøvde en annen plass, og fikk en abbor. Det fikk bli de siste fiskene i 2017. Med det vanskelige føret og snøen, bestemte jeg meg for en liten skitur på nyttårsaften i stedet for stamping i overvann og treigt fiske. Takk for 2017.