19.1 - midtvintersmoro

Skiføret var ikke helt på topp, og det var ikke for mye snø for en fisketur, til gjengjeld var det sur vind. Lars Snipen hadde en artikkel i Alt om Fiske der han nevnte at storabborfiske midtvinters er langtekkelig. Sats heller på de mellomstore. Det kan jeg være med på, og dro ut med 2 pimpelstikker og to mormysjkastikker. Begynte med pimpel, men fikk ikke fisk før jeg prøvde mormysjka (5 mm rød). Det var den eneste redskapen abboren ville ha. Fikk til sammen tre abbor i to hull. Treigt midtvintersfiske. Isen var 10 cm på den første plassen. Jeg flytta meg til en annen plass, og der var isen 5 cm. Synd med all snøen før isen rakk å vokse. Noen vann kan nok være farlige nå. Fikk en abbor på den siste plassen, og bega meg videre til et annet vann for å avslutte turen. Fisk bortpå i første hull, og mista en ørret i midtsjiktet. Aldri vært borti den arten på det vannet før. Fikk en abbor i det siste hullet. Får tenke på hvor jeg skal få den større abboren i år, det er flere vann som er aktuelle.

18.1 - vinter og sne...

Da det hadde snødd mye hele uka, tenkte jeg at det kunne passe med en skitur. Ikke en lang tur, men bare en start. Det var mange andre ute i løypene også, så jeg stakk bortover Ankerveien, som ikke er like mye brukt som lysløypa. Løypa var ikke kjørt opp, men det hadde gått noen der før. Føret var ikke veldig bra, men det var nok snø til en skitur. Jeg fortsatte videre til Østre Aurtjern, og passerte noen åpne bekker. Framme ved tjernet spiste jeg, og fant ut at jeg fikk snu. Det var ikke spor over Store Åklungen, så da måtte jeg ta til takke med lysløypa hjemover. Vanligvis overlater jeg den til barn og nybegynnere. Der hadde brøytebataljonen ikke overraskende hatt øvelse, og jeg så til og med en mann på sånn derre fatbike. Lysløypa har plass til alle. Alle skal med!

12.1 - blanking i kulda

For å finne vann med sikker is også langs land, måtte jeg dra til Hadeland, til et vann med muligheter for stor sik. Det var -16 da jeg gikk utpå. Sprengkulde lover ikke bra. Riktignok var det levelig i sola, og det var vindstille. Jeg fikk en påminnelse om at det sjelden er noe særlig liv når det er mange kuldegrader. Denne dagen var det helt stille. Prøvde mormysjkaer på 5 og 3 mm og søkte gjennom alle vannlag, helt etter oppskriften. Fikk i alle fall repetert sikfisketeknikken, der mormysjkaen skal beveges saktere og med lengre pauser enn under abborfiske. Kuldegradene fører heldigvis til at også vann i lavlandet fryser til, og da blir det flere vann å velge mellom neste gang jeg skal fiske.

11.1 - første tur i 2014

Så kom de mer normale vintertemperaturene endelig, og det var på tide å starte fiskeåret 2014 med en god gammeldags trøstetur til et tjern med mye abbor. Det var litt vanskelig å finne en plass å komme seg utpå uten å måtte vade, men jeg greide å komme med tørrskodd utpå isen, som var 10-15 cm tjukk. Det lille skogstjernet hadde slått seg vrangt for anledningen. Normalt skal det være høy nappfrekvens, men nå var det veldig lite aktivitet. Til slutt greide jeg da å få tre abbor, to på pimpel og en på mormysjka, alle på den samme plassen i nærheten av utløpet. Langt fra de største fiskene jeg har fått der, men, men. Jeg er i det minste i gang for i år...

Oppsummering av 2013

Vi skriver nå 2014, og det er på tide å oppsummere det gamle året (kanskje er det til og med et brukt år).

Den første halvdelen av året gikk stort sett den veien Espen Beranek Holm sang om på 80-tallet.
Fisket på NMU-treffet på Tunevannet var elendig, med blanking for mange. Jeg greide å lure opp tre abbor på balanse, og så ei gjedde som ville gitt meg premie for største fisk hvis den hadde vært en abbor.
Den største fisken på isen i 2013 var en ørret på 450 gram som tok balansen en tidlig morgen i Østmarka.
Isen gikk i slutten av april, og jeg satte i gang med det obligatoriske vederbukfisket i Nitelva. På den første turen fikk jeg en fisk på 1850 gram. Over egen fornøyd-grense, altså. Seinere turer etter vederbuk og stam den neste måneden ga ikke nevneverdige resultater. Fisket i Oslomarka var også treigt, med noen få ørret (og napp) på flue som eneste resultat. Jeg prøvde meg også i klubbvannet, og fikk trent litt på methodfeederfiske.
Så, i begynnelsen av juli skjedde det ting. Det dårlige været tok pause, og vi fikk ordentlig sommer.
Min første karpe på methodfeeder var et faktum den første helga i juli. Den veide bare 1950 gram, men lagde det voldsomste runnet jeg til nå har hatt i dammen. På den samme turen hadde jeg også besøk av en grevling.
Jeg fikk stor stam på duppmeite i 2013 også. En kveld i Nitelva ga meg en stam på 2125 gram, på reke. Og det mens det fortsatt var lyst. Dette var uten tvil den fineste fisken jeg fikk i 2013.
Selveste sommertegnet, karussen, gadd også å nappe. Den eneste jeg fikk i år veide 1000 gram blank. Jeg prioriterte heller fisket i klubbvannet framfor karussen. 24.7-25.7 hadde jeg en på flere måter minneverdig tur til Flesjøvannet. Jeg rakk å lande en suter før det begynte å regne. Og været skulle bare bli verre og verre. Natta tilbrakte jeg i bilen pga. torden og lyn. Jeg fikk ikke mye søvn, da det smalt kontinuerlig.  Uværet ga seg om morgenen. Fisken hadde heldigvis ikke blitt skremt, og jeg fikk 7 sutere på et par timer. Den største en fin fisk på 1900 gram, tatt på duppmeite med mais.
Så dro jeg til fjells, og fikk en ørret på 560 gram på lettspinnfiske en kjølig kveld.
Årets NMU-treff var en kjedelig affære med hensyn til fisket, og typisk nok måtte jeg pakke sammen i striregn. Ellers brukte jeg mye av fisketida i klubbvannet og i marka på seinsommeren og høsten.
I klubbvannet fikk jeg flere karper, blant annet min første speilkarpe, en liten sak på 1700 gram. Den siste karpa fikk jeg 21.9, og den varme høsten spilte nok en rolle her. I marka gjorde jeg et forsøk på å komme i kontakt med noen større abbor på meite med mark, og mista en halvkilos da jeg bestemte meg for å løfte den etter fortommen på 0.14. Det gjør jeg ikke igjen. Jeg lurer fortsatt på hva en fluefisker ville sagt hvis han hadde sett meg med matchstang og waggler i det aktuelle vannet, som er mer kjent for stor, men vrien ørret. For slik redskap er ikke et vanlig syn. De siste turene i åpent vann skjedde i Drammenselva. På Holmen midt i sentrum prøvde jeg meg på jiggpælming uten resultat. Heller en dram i timen enn...
I begynnelsen av desember kom isen. Bortsett fra en rekognoseringstur i et tjern med muligheter for kilosabbor, var det røyefiske det gikk i. Mye på grunn av at isen var sikrest i høyden. Fikk ingen stor fisk, men røyefisket er et trivelig fiske i trivelige omgivelser.
Nå får jeg bare håpe at det fryser på, slik at det blir mulig med mer isfiske.