onsdag 10. oktober 2018

5.10, 6.10 og 7.10 - mer høstfiske

Tok en feriedag på fredagen. Den skulle brukes til fiske. Årets siste fluetur. Da passer det å ta seg god tid til observasjoner og lengre pauser. Sesongen skal avsluttes på en verdig måte. Nå var det faktisk noen vak, og en fisk var oppe flere ganger mens jeg hadde matpause og ei nøtteskrike kom flaksende. Tørr maurflue var ørreten ikke interessert i, og heller ikke Montana. Så var det slutt. Dro opp til et annet vann, fant en odde med ettermiddagssol og gjorde noen siste kast.

 
Høstfargene har kommet


Så tok jeg skansen på at det ikke var for seint for karpefiske, og dro til Dream lake. Vannstanden var høy, og aktiviteten liten. Hvordan skal en fiske karpe i oktober? Skjære ned på mengden for? Bruke andre rigger? Prøve andre plasser? Kanskje det siste. På motsatt side av dammen kom det noen bobler. La bunnmeitetakkelet der, sammen med noen boilies. Hadde noen senenapp. Så skulle jeg skifte agn på duppmeitestanga. Like greit at takkelet kom på land, for det var napp på bunnmeitetakkelet. Grei tyngde på fisken, og lett å kjøre i åpent vann. Så skulle jeg altså få karpe i oktober. I Norge. Ikke nok med det, det var ny pers. 5750 gram og 60.5 cm. Kunne senke skuldrene på resten av turen. Det var også litt bobling nær land seint på ettermiddagen, men ingen flere fisk gadd å nappe. Mørket kom, batteriene på hodelykta var tomme, og jeg kryssa jordet på vei tilbake til bilen uten å tråkke i sauemøkk.

 
Oktoberkarpe


 
Mer høstfarger
 
 
På søndagen ville jeg prøve mortefiske igjen, i det samme vannet som klubbmesterskapet foregikk i. Har fått noen 400-grammere der tidligere, men det er lenge sida. Parkeringsplassen var like full som sist, og mange var ute på søndagstur. Satte meg i samme vika, bare for å bli bedre kjent med den plassen. Hunder og barnefamilier passerte. Ved en bratt bergvegg holdt en dykker på med å søke etter noe, men det var vanskelig å skjønne hva. Først klokka 18 kom første napp, en abbor tok maggoten. I mørket kom morten endelig, og jeg fikk to på rundt 150 gram. De blir altså større, men jeg får heller prøve mer neste sesong.

29.9 og 30.9 - høstfiske i marka

Først en ny bolk i framhaldssoga om skogsabborfisket. Kjølig vær med småregn er neppe abborvær. Det var liten aktivitet første delen av turen. Tilbake til normalen, med andre ord. Likevel hyggelig, med høstfarger og ro og fred. Gikk ned til et annet vann, og hadde noen napp på jiggen. Til slutt kom en abbor på rundt 200 gram med nydelige farger opp. Hva er årsaken til at abboren her har så fine farger? Den av leserne som har et godt svar, bør gripe tastaturet og melde fra.

Dagen etter gikk turen til et ørretvann. Må bruke fluestanga litt innimellom om høsten også. Nå var temperaturen noe høyere enn dagen før, og vinden ikke for sterk. Brukte mye tid på å observere. Så ingen fisk som var oppe, og gikk bort til et mindre tjern borti høgget. Heller ikke der sto det til liv. Gikk tilbake til utgangspunktet på ettermiddagen for å gjøre noen siste kast, og da så jeg to vak.

23.9 - en variert fiskedag

Først ei kort økt på morgenen etter abbor. Det endte med blanking. På ettermiddagen gikk SFK X-CPERTs klubbmesterskap i meite av stabelen. Vi ville satse på stor mort i et nærvann. Viggo, Øystein og jeg møtte opp på en full parkeringsplass, og gikk bort til vika der vi skulle fiske mens turgåerne passerte på veien like ved. Metoden for alle tre var feederfiske. Har ikke prøvd det på lenge, så ferdighetene var litt rustne. Viggo fikk ganske raskt en mort på 475 gram, mens det fortsatt var lyst. Så fikk Øystein en på 360 gram, og jeg fikk en abbor. Morten blir mye større i dette vannet, så klubben fortsetter å satse.

mandag 17. september 2018

15.9 - spaning i framhaldssoga

Og det var på tide. Utrolig at jeg holder ut, men på den annen side er det et trivelig vann i en trivelig del av Nordmarka. Som jeg gjerne fortsetter å besøke. Hyggelige omgivelser er viktig. I den berømte framhaldssoga til forfattaren Hallstein Bronskimlet frå Volda, står det om Vusvoltjønni. Hovedpersonene vurderer å ta en snarvei over isen for å komme raskere fram til samvirkelaget. Hadde jeg vært redaktør Pløsen i Flåklypa Tidende, ville jeg ha skrevet: "Leserne har krav på å få vite om det er fisk i Vusvoltjønni, Hallstein". Det kan tenkes at det er et slikt vann der det går lang tid mellom hvert napp. Akkurat som dette vannet framhaldssoga på denne bloggen handler om.

 Fire grader da jeg parkerte, så nå er det høst. Regnet helga før hadde fått vannstanden til å stige litt, men det var fortsatt langt igjen til normal vannstand. Begynte fisket mens tåka begynte å lette. Bytta fra en dobbel curly tail til en Westin Ringteez - og jeg kunne fiske uten å gjemme krokspissen, da den lave vannstanden gjorde at jeg unngikk steinblokkene langs land - noe som viste seg å være lurt. Etter noen kast hogg det en fin abbor, som viste seg å veie 590 gram. Ingen kjempe, men en fin fisk til å komme fra et vanskelig vann i marka. 20 minutter etter viste en abbor på rundt 300 gram interesse for den lealøse gummiskapningen. Nei, vent litt. Var det selve  jiggen som gjorde utslaget? Plasseringa av agnet? Presentasjonen? Vi får aldri vite noe helt sikkert. Etter frokost prøvde jeg to andre plasser, og fikk til slutt ei snipe. Vil jeg få større fisk i dette vannet? Eller er det slutt? No vert det spanande.


 
Morgen

 
Texasrigg - til vanskelig bunn. Her med en Westin Ringteez, men andre jigger vil også fungere.

8.9 - mer snerk

Regnet hadde gitt seg, og jeg måtte ut en ettermiddagstur i elva. Nedbøren hadde ikke hjulpet veldig mye på vannføringa. Fikk en feilkroka abbor på spinner. Når turens eneste fisk satt, måtte den være feilkroka. Leste et informasjonsskilt på en av de gamle fabrikkbygningene. Den har nå blitt atelier. Gentrifisering er ikke noe nytt i hovedstaden. Noe liknende har jo skjedd med en viss innflytter fra den tvilsomme drabantbyen Rykkinn. Han bosatte seg blant rikssynsere og mediekjendiser i Ullevål Hageby, og kunne funnet på å si noe om nettopp gentrifisering, der fabrikkene har blitt lagt ned og gjort om til atelierer, men snerket på elva greier de aldri å bli kvitt. Dro nedover grusveien og passerte joggere med øretelefoner. Gjorde noen kast i et mer strømsterkt område til ingen nytte. Igjen: Møkkaelv!


 
Kunst ved fiskeplassen
 

 
Nydalsdammen

torsdag 6. september 2018

1.9-2.9 - mer drømmefisk

Dream lake var ledig. Simen hadde fortalt om fisk på 7 kilo han hadde fått. Jeg måtte prøve. Ettermiddagen var varm, og opptaklinga gikk raskt. Det var ikke mye aktivitet, men noen bobler så jeg. Hadde først noen senenapp. Rundt solnedgang fikk jeg første karpe. 2500 gram. På dupp. Mer skjedde ikke. Så var det bare å legge seg i soveposen og konstatere at det har blitt ordentlig mørkt om natta. Sto opp til et nydelig vær. Septembermorgener kan være fine. Særlig når en får fisk. Og det gjorde jeg. Fikk fisk på 3575 gram, 2300, 2000 og en liten, nusselig en jeg ikke veide. Speilerne kan gjøre ordentlige utras. Morsomt på ei stang med 1.75 punds testkurve. Fikk all fisk på dupp og partikler, det reineste fishery-fisket. Har de slutta å spise boilies, nå?



Høsten nærmer seg


Nusselig karpe


Formiddag i september

26.8 - snerketur i elva

Kort kveldstur etter elveabbor. Det var noe snerk på vannet i form av løv. Like lite vann som sist. Det endte med blanking. Møkkaelv. Og ja, egentlig burde jeg fått Harald Eia til å lese dette innlegget høyt for å få den riktige lokalhistoriske tonen.