13.6 - mer sprell i dammen

For en gangs skyld varmt og klamt. Karpevær, tenkte jeg. Nok en kveld i den gamle isdammen. På parkeringsplassen fant jeg ut at jeg hadde glemt støvlene og spretterten hjemme. Denne gangen hadde jeg med meg to bunnmeitestenger, ei til methodfeeder og ei til glidetakkel. Uvant å ikke ha en dupp å se på. Det var noen fisk å se i overflata. Hegrene var på plass igjen. Hadde et napp på methodfeederen, men fisken slapp taket etter litt kjøring. Det gjentok seg en gang til. Det er konsekvensene av å ikke gidde å bruke hairrigg. Eller kanskje ikke? Jeg fikk ei speilkarpe på glidetakkelet, og observerte bobler ved dypkanten. Så gikk det på noe betydelig tyngre på samme stanga. Fisken var lengre enn den jeg hadde fått allerede. 3 kg? Så sa den takk for seg i et utras. Søren klype, altså. Fiske skal liksom være avslappende? Bytta til hairrigg på methodstanga, og den fungerte. Landa ei skjellkarpe i gjennomsnittsstørrelse. De siste fiskene jeg fikk, var en suter og nok ei skjellkarpe. Hørte et rådyr brøle da jeg demonterte utstyret.