På ski: Sognsvann-Kobberhaughytta-Kikut-Blankvannsbråten-Tryvannstua-Sognsvann

Det blir mye fiske på denne bloggen. Men av og til blir det også skiturer. Særlig når føret er bra. Mandag 6.1 kom det store mengder snø. Som skulle bli liggende. Og da blir det gjerne skitur. Ingen grunn til å henfalle til sofagriseri og TV-slaveri når det er vinter. Mediene måtte lage kriseoppslag. Det er jo helt usannsynlig. At det snør. Om vinteren. I Norge. Årsakene kan være flere. Journalistene får det vanskelig når de skal ta seg til polet. For uten jevnlige innkjøp på polet får de vel skrivesperre. Kanskje må de til og med ta på seg utesko og jakke. Folk må prioritere snømåking framfor Netflix. Og så må de ha hjemmekontor. En gjeng nordnorske ordførere satte en såkalt krisestab da de var i Oslo. Sannsynligvis for å gå på Scotsman og bli kanakkas. Eller få hilst på noen av saksbehandlerne i Kommunaldepartementet, som sørger for at distriktan får overføringer og har et visst tjenestetilbud så ikke fullt så mange flytter. Og alle krampeurbanistene var det også synd på. Med massevis av folk i løypene måtte de antakelig innse at bylivet har sine begrensninger. Deler av året kan det være hyggeligere på Frognerseteren enn i Frognerparken. I Oslo er det nå engang en del av del urbane livsstilen å kunne gå på ski. Var ute en formiddagstur på lørdagen og prøvde føret. Turen på søndagen gikk fra Sognsvann og langs Ankerveien. Deretter oppover mot Kobberhaughytta. Mye folk i løypene, som sagt. Både Birken-gærninger og barnefamilier. Bakken opp til Kobberhaughytta var skrapt i stykker som vanlig. Det ser ikke bra ut når folk på smale racingski skal ta seg ned bratte bakker. Da må det ploges. Etter å ha passert Kobberhaughytta gikk jeg over Glåmene.

Det stedet er alltid et syn. Så fikk jeg vært der i år også. Ferden fortsatte nedover til Østre Fyllingen. Der åpenbarte Kikuttoppen seg. Gikk gjennom skogen, og så var jeg på Kikutstua. Å stille seg i kø for å kjøpe mat eller drikke når det er så folksomt der, hadde jeg ikke tid til. Så jeg gikk inn på selvbetjeningsrommet, kjøpte en vørterøl og spiste brødskivene mine. Rommet var fullt. Hjemover gikk jeg over Appelsinhaugen og forbi Blankvannsbråten. Det var nok snø i Slakterkleiva til at folk på vei nedover kunne komme seg trygt ned. Så kom jeg etter hvert til Tryvann. Da er det ikke veldig langt igjen til bebyggelsen. Aller siste etappe gikk ned Måneskinnsløypa. Fin tur på fint føre.

Nyttårsfiske og beste fangster i 2024

Den siste fisketuren i 2024 var en tur etter røye og muligens stor ørret hvis alt ville klaffe. Det gjorde det ikke. Fikk fem mindre røyer på blink på formiddagen, og brukte resten av turen til å se om ørreten ville spise. Da brukte jeg balanse og mormysjka. Ingenting skjedde resten av turen. Heldigvis var været medgjørlig og overvannet hadde frosset. Med nøtter, dadler og marsipan som trøst, var det treige fisket til å holde ut. Fiskeåret 2024 var dermed historie. Så bar det hjem for å dusje, spise og følge med på hva Harald ville si i nyttårstalen, med tanke på unge Høibys utagerende oppførsel. Så begynte 2025, og jeg hadde fri på fredag 3.1. Det trengte jeg etter én dag på jobben. Det blåste voldsomt, og tenkte at jeg skulle bruke dagen på å smøre noen sneller. Så var det noen klubbkamerater som skulle prøve laken. Jeg meldte meg på, og vi var på plass før solnedgang. Da hadde vinden begynt å løye. 8-10 cm stålis på vannet. Kort fortalt skjedde det ingenting. Men slik er det gjerne på lakefiske. Solnedgangen var et syn:

På den påfølgende søndagen var det kaldt, men tok en rask tur for det. Ikke minst for å få prøvd den nye kjeledressen, en DAM X-Therm. Selve fisket var ikke mye å skryte av, to abbor på pimpel og mormysjka. Når det gjelder kjeledressen, er den tilstrekkelig varm, og grei å gå i. Den er todelt, og består av ei jakke med hette og ei selebukse. At den er todelt er noe jeg liker. Det gjør at det er lettere å regulere varmen. Hadde jakka åpen under deler av turen, men det skal sies at jeg hadde på meg en vest og en fleecegenser under. Buksa er vid nok nederst til at Nokia-støvlene får plass. Har sett etter ei bukse til isfiske, og det er ofte slik at bukser til vinterbruk har en mansjett nederst på beina, som gjør at de støvlene vi ofte bruker på isfiske, ikke får plass. Så jeg kjøpte like gjerne en todelt dress. Skal jeg sette fingeren på noe, må det være at glidelåsen til buksa virker litt puslete og at hetta er noe overdimensjonert. Det hadde vært fint med noen ekstra lommer, for eksempel ei ekstra brystlomme eller innerlomme på jakka (til telefon eller solbriller). Må nevne at den isfiskejakka jeg har brukt til nå, egentlig er ei arbeidsjakke. Den har mange nok lommer, og til og med varmelommer. Derfor er det uvant med ei jakke med færre lommer. Dressen er ikke en flytedress, så den som skal fiske på sjøisen eller andre steder der isen ofte er usikker, bør kjøpe en annen. For å oppsummere 2024 som fiskeår, vil jeg si at det var et merkelig år med mye vær. Motivasjonen har ikke vært på topp alltid, men jeg kom meg ut på tur mange nok ganger til at tilværelsen har vært til å holde ut. De beste fangstene i 2024 må bli: Ørret 3880 gram - Ismeite/abbor

En nesten utenkelig bifangst på en gjeddemeitetur. Og morsomt å tenke på at mange som utelukkende fisker ørret aldri har fått så stor fisk. For å si litt om utstyret jeg brukte (et tips til andre som vil fiske enten gjedde eller stor ørret på isen): Normark Red Pilker ismeitestang og ei Ambassadeur-snelle (begge kjøpt brukt av n'Johansen, rovfiskspesialist fra Roverud), 0.45 Berkley Big Game-sene, og så et takkel bestående av stålvaier og trebler i str. 8. Nappindikatorer: Hjemmelagd ismeitevippe og en gammel DAM Protronic-alarm. Karpe 8220 gram - Bunnmeite/boilie

Endelig satt den! Min største fra Dream lake. Tatt på MAD D-Fender 2,75 punds karpestang, Shimano baitrunner, 0,38 Berkley Big Game-sene og en popup-boilie på en hinged stiffrig med krok i str. 8. Asp 1460 gram - Dorging/wobbler

Ny art er moro! Er ingen artsfisker, men har alltid sett på asp som en spesiell og spennende fisk. Og det er den. Ingen stor asp, men nappet var voldsomt. Tatt på dorging med en oransje wobbler, muligens Strike Pro. Husker ikke stang og snelle, som var lånt. En minneverdig fisketur og et annerledes fiske for en som stort sett fisker fra land eller is.