Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

April og første halvdel av mai - begynnelsen

Det skulle bli tidlig sesongstart i åpent vann i år. Det var enkelte som begynte allerede mens jeg hadde de siste isfisketurene. I påsken begynte sommersesongen for min del. Først med en tur til Indre Østfold. Det var lite vann i elva, og aktiviteten deretter. Greide til slutt å få en stam på reke og maggot. Og på den første plassen jeg prøvde fikk jeg en mort. Ny swimrekord for min del, 380 gram. Men de skal bli større der.

Så begynte karpefisket tidligere enn jeg hadde sett for meg. Olav hadde fått fisk under en overnattingstur. Jeg prøvde en dagstur for å sparke i gang karpefisket, men så ingen tegn til fisk. Kombinasjonen av karpefiske og påske er noe jeg ikke har opplevd før.

Gul er påskefargen:

I påsken rakk jeg også en kveldstur etter mort i et tjern der de blir store. Helt standard bunnmeite med feeder og reke, maggot og loff som agn. Det var jevn aktivitet med mye napping, men ingen store kom opp. Prøvde noen turer til uten å få annet enn mindre fisk. På den siste var det mye mindre aktivitet. Så noen fisk som holdt på å plaske i overflata langs land. Mulig at det nærmer seg gyting. En nærgående hundeeier tålte ikke å høre at det er fint å holde litt avstand når hunden skal bades, og øste seg veldig opp. Det kalles å ha hatt en dårlig dag. Hadde han nettopp blitt avvist på Tinder? Fluefisket i marka begynte tidlig. I slutten av april. Hittil har jeg fått noen mindre ørret på tørrflue, alle på en Parachute. Besøkte blant annet et lite tjern jeg ikke har besøkt på mange år.

På den siste turen traff jeg på en annen fisker som hadde observert vespertina. Jeg fikk også øye på dem. Det tørre været har neppe vært gunstig med tanke på klekkinger. Men noe vaking var det. Det blåste ganske kraftig den dagen, så morsomt at det gikk an å fiske med flue og få fisk også, til tross for nevnte vanskelige forhold. Dagsformen min har heller ikke vært god etter mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg greid å komme meg ut. Det norske arbeidslivet er krevende, også når arbeidsdagene er relativt korte og ansatte ikke bare kan sparkes fordi sjefen ikke tåler dem. Høyt tempo og tendenser til underbemanning bidrar til at mange ansatte blir slitne. Legg så til åpent kontorlandskap med mye støy. Ikke den beste løsningen for den som trenger arbeidsro. Da er det ikke rart det blir sykefravær. Heldigvis har jeg stort sett unngått det. Og det er ikke uvesentlig med overskudd til noe annet enn jobb. Det er grenser for hvor interessant det er å sitte på kontor hele dagen. Den som påstår noe annet, er enten usedvanlig heldig, streber eller tett i pappen. Eller alle tre på én gang. Slike mennesker eksisterer faktisk. Når jeg sier "streber", sikter jeg ikke til leger, forskere, kunstnere eller andre som har en jobb som krever ekstra motivasjon og som er interessant. Strebere er de som har en kjedelig rutinejobb, men som stadig sitter over for å imponere ledelsen eller få råd til Tesla eller kokain. Men nok om det. Til slutt har jeg også rukket en kveldstur i Nitelva. Burde kanskje brukt mer tid der, men i år prioriterte jeg mortefisket. Den tørre våren førte til rekordliten vannføring. Verken flytebrød eller trotting ga resultat. Ingen tegn til større fisk. Får komme tilbake igjen når det har blitt litt mer vann i elva.

Her er det tydelig hvor lite vann det er i elva:

Månedens tips: Loafere. Dette er dupper til elvefiske. De festes til sena med to gummiringer - se den til venstre. Lagd for fiske i relativt grunne elver med sterk strøm. Først og fremst bruker jeg dem til stam, både til trotting og flytebrød. De kan også brukes til ørret og harr. De aller største fungerer nok også til rovfiskmeite med små agnfisk, da også i stille vann

April og første halvdel av mai - en slags begynnelse

April er en slags mellomsesong med tid til gulvvask, innkjøp av klær og andre aktiviteter enn fiske. De første fisketurene i åpent vann foregår gjerne i april. For min del blir det gjerne fiske etter stam, da jeg ikke forstår meg på sjøørret, og fordi været var så fint at det sikkert hadde vært stappfullt av folk på de sjøørretplassene jeg kjenner til der det er mulig å få fisk fra land. De aller første turene dro jeg ned til Østfold, som har blitt eget fylke igjen. Først til "grøfta" - den lille elva som har vist seg å inneholde fin fisk. Her brukte jeg formiddagen på en livløs strekning. Satte meg i bilen, kjørte litt oppstrøms og fant ei bakevje der det var fisk. Årets første stam kom på land, en typisk representant for stambestanden her. Mellom halvkiloen og kiloen. Omtrent så stor som den aller første stammen jeg fikk, og som gjorde at jeg begynte med meite. Brukte også tid på en riktig typisk plass med et overhengende tre.

Hadde noen napp og mista en tyngre fisk som greide å ødelegge kroken. Alltid moro med stam! Lørdagen etter gikk turen til "nøttærn'te-land" - Ågårdselva. Svak strøm til tross for mer vann enn normal vannføring for årstida. Nok til at en 20 grams feeder kunne ligge stille, og kanskje til og med en 15-grams, men det prøvde jeg ikke. For her går det an med tunge feedere og kraftige stenger. Omtrent som i Severn, innbiller jeg meg. Fikk en mindre stam. Gikk nedstrøms og prøvde noen andre plasser uten resultat. Tilbake til utgangspunktet. Da kom førsteamanuensis (hvis ikke professor?) Snipen med sixpence og splitkeinstang. Det skal sies at jeg har en sixpence liggende. Kanskje får jeg brukt den på noen meiteturer framover? Han satte seg litt nedstrøms. Jeg fortsatte fisket, og stammen var tydeligvis sulten. Fikk fire stykker til, men ingen riktig store. Både reke og ostepasta fungerte som agn. 1. mai begynte fisket på hjemmebane. Tok en tur til den lokale elva. Grei vannføring, men ingen aktivitet i vannet. Vårstemning med grønne knopper på trærne. De gamle fabrikkbygningene fikk være ei slags 1. mai-markering, og et minne om den gangen arbeidet var et slit og vanlige lønnsmottakere ikke hadde noe de skulle ha sagt. I dag har vanlige lønnsmottakere noe mer de skulle ha sagt, men fortsatt fins det urimelige sjefer og elendig arbeidsmiljø. Kontoristene har overtatt for mennene i blå kjeledress, og slitet har blitt bytta ut med mangel på mening.

Markering av dagen. Ikke med utepils, men et typisk arbeiderøl:

Lørdag 4. mai var det karpepremiere på Dream lake. Hadde fått melding om ny vannrekord. Prøvde en ny swim. Strålende sol er sjelden været for den store aktiviteten. På den aktuelle swimmen skal det ofte gå fisk nær land. Kanskje en bedre plass for overnatting enn dagsturer? I det fine været var fisken mest opptatt av å cruise rundt. Det fortsastte med en ny tur til lokalelva på himmelspretten. Fortsatt livløst. Hadde tatt en feriedag fredagen etter, og dro opp til noen myrtjern for å fiske med flue. Det foregikk vaking etter mygg. Hadde et napp i det første lille tjernet. I det andre var det fast fisk på den grå Parachute-flua. Et lite krek som minte meg på at jeg har fått mye større ørret allerede i år. Deretter gikk jeg over til å innvie den nye lettspinnstanga, men fikk ikke fisk på den. Prøvde på ny på søndagen. Været var strålende, men heldigvis fortsatte det å vake. Det må jo gjerne litt regn til for å få klekkinger. Hadde to fisk etter tørrflua. 18.-19. mai var det ny "drømmetur" i det fine været. Nå var "hovedswimmen" ledig. Høytrykk er ikke det beste været, men det er lov å håpe at fisken er i spisehumør om natta. Ingenting skjedde om kvelden og natta, bortsett fra gjess som lagde lyd og noen fastboende som spilte høy musikk. Og så en råbukk som løp rundt på jordet og brølte. På morgenen kom det først opp en liten tass på snømann-agn: 10 mm popup og gul ert. Så gikk det lang tid før noe skjedde igjen. Først ti på "pakke sammen og dra hjem"-tid 11, var det napp. Det var en tung fisk som gjorde som den ville de første minuttene. Avkrokingsmatta måtte pakkes opp igjen, og jeg hadde heldivis ikke demontert håven. Ellers hadde vanskelighetsgraden blitt veldig høy. Som å sykle med én pedal. Fisken veide 7950 gram. Ny pers! På en 15 mm Mistral tutti frutti popup rett fra boksen. Var på forhånd opptatt av om en litt slurvete knute ville tåle det hele, men det gikk altså bra.

Dro på ny tur i marka igjen 2. pinsedag. I det fine været var det mye folk ute, med telt langs land på flere steder der det gikk an å komme til for å fiske. Fikk ta en tur i et lite tjern med tett ørretbestand, der det ganske sikkert vaker. Det gjorde det også, og noen ørekyter prøvde seg på flua, men de ville ikke sitte. Hadde jeg hatt noen tørrmygg i størrelse 20, hadde jeg kanskje fått dem. Og det var masse pollen på vannet.

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.

Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.

Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.

Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.

Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.

Siste halvdel av juli og august

Så kom ferien endelig. Fisket i sommerferien begynte med en formiddagstur etter karuss i "grusgraven". Fikk tre stykker, den største veide 500 gram. Altså ingen rekordfisk. Hvor store blir de der maksimalt? Husk at hva som kan regnes som en specimenfisk, alltid vil være avhengig av vannet de lever i.

Deretter var det karpetur. En av de sjeldne turene der brollyen måtte monteres før stengene, pga. regn. Og regn kom det mye av denne ferien. Sommerferie i Norge er nemlig verken charterferie med soling og flatfyll eller spahotell der alt bare er velvære. En får ta det været en får. Fikk to mindre fisk denne gangen. En på bunnmeite med boilies, og en på dupp og partikler. På de "faste" plassene, hhv. i vika på høyre side av swimmen, og så inne ved land på venstre side. Takkelet som var plassert på motsatt side av dammen greide ikke å lokke noen fisk. Så var det oppløftende å se at riggen med en bitteliten svivel i stedet for løkke på "håret" fungerte som den skulle. Der kan agnet tres inn på et stykke tanntråd, som igjen knytes fast i svivelen (eventuelt en riggring, som på bildet). Fint når en vil bytte til et større eller mindre agn. Det får bli tipset i dette blogginnlegget

Og samtidig holdt Vedums kjernevelgere på jordet på motsatt side på å tygge drøv. Deretter dro jeg på hytta. Det var relativt mye vann i elva og "tjønnan" etter mye regn. Fisket var ikke bra. Riktignok var det vaking i elva. Fikk årets sannsynligvis eneste harr på kulehodenymfe og et par ørret i porsjonsstørrelse.

Den siste av ørretene fikk innvie den nye snella, en Daiwa Freams 2500. For det er visst vanskelig å få reparert eldre Shimano-sneller med defekt bøyle. Snella kan anbefales hvis du ser etter ei snelle i mellomprissjiktet. Det eneste negative jeg finner med snella, er at det ikke følger med noen reservespole. Antakelig for å spare penger? Ikke bra for den som skal bruke snella, for reservespoler kan være greit å ha liggende. Så kom Hans på besøk, med flom og masse vann i terrenget som resultat. Ikke mer fiske da. Siste tur i august fikk bli en sjelden saltvannstur. Besøk på Hvaler, og rakk en kort fisketur sammen med svogeren og nevøen før striregnet kom sigende. Fisketur med lånt utstyr i farvann der jeg ikke er godt kjent lover ikke bra, og resultatet var null fisk. Men vi får komme sterkere tilbake. Den som satte mest pris på turen, var den yngste fiskeren. Jeg fikk en påminnelse om at vi voksne kanskje tar fisket vel alvorlig noen ganger.

Til slutt noen tanker om kommunevalget Vi bør bruke stemmeretten, uansett. Det bør alle med stemmerett. De gamle grekerne hadde et ord for slike som ikke var interessert i politikk i det hele tatt. Det ordet var "idiot". Et velfungerende demokrati er avhengig av velgere som er velinformerte og aktive, og som også greier å være kritiske til politikerne når det trengs. Stem gjerne blankt hvis du mener det er best. For valg kan ofte framstå som nettopp et valg mellom pest og kolera. Mye av det vi sportsfiskere holder på med, er avhengig av en intakt natur uten for mye forurensning, og uten for mange store inngrep fra pengepugere og uvitende politikere. Derfor bør sportsfiskere tenke litt forbi lavere skatt, gratis skolemat og andre løfter. Hvilke partier vil verne vassdrag og sørge for at oppdrettsnæringa gjør opp for seg? Tenk over det. Noe som er sterkt beklagelig, er at avstanden mellom politikere og velgere har økt, slik jeg oppfatter det. Politikere kommer i stor grad fra samme type miljø (og de går gjerne til tenketanker eller PR-byråer når de er ferdige i politikken) uansett hvilket parti de tilhører, og ikke alle har erfaring fra vanlig lønnsarbeid. De tilhører skravleklassen, som ofte foretrekker å høre på sine egnes prat framfor å høre på andre. "Simple plankebærere" (slik Einar Gerhardsen spøkefullt har blitt kalt) har det blitt få av i politikken. Og så har politikernes tabber neppe bidratt til å øke tilliten. Juks med pendlerboliger og stjeling av solbriller trenger ikke folkevalgte holde på med. Når jeg tenker meg om gjelder dette mest i rikspolitikken. I lokalpolitikken er det nok fortsatt plass til "vanlige folk", men det fins ingen garantier for at det vil fortsette slik. Med andre ord: Bruk stemmeretten. Godt valg!

Juni - helt greit fiske

Juni har vært en helt grei fiskemåned. Helt grei. Mye har gått veien, og noen fine fangster har det blitt.

Første dag i måneden tok jeg en kveldstur til et nytt vann der det skulle være muligheter for stor mort. Sparsommelig foring med pellets, og noen 100-grammere kom på land. Neppe mange som meiter der, men det går an å prøve en gang til. For å få klarhet i hvor stor morten faktisk blir der. Så var det positive overraskelser i Nitelva. I alle fall hva stam angår. Det har blitt tatt flere tokilosfisk der i år. Var ute to kveldsturer for å fiske med flytebrød. På den første turen fikk jeg en kilosfisk og mista en større. På den siste kom en flott fisk på 2250 gram på land etter mindre enn en times fiske. Godt å se stor stam derfra igjen. Flytebrødfiske hører sommeren til, og er et enkelt fiske. Det trengs ikke så mye utstyr. Passende stang og snelle (f. eks match- eller avonstenger og haspelsneller i størrelse 2500-4000), sene på 0.20-0.25 og kroker i størrelse 2-6. En større skorpebit av loff som agn, og du er klar for et spennende fiske. Dessuten trenger du håv, veienett, vekt og kanskje noe å sitte på. En stolsekk er faktisk ideell til dette fisket. Kast gjerne ut noen brødbiter først for å se om det er fisk som spiser i overflata. La agnet drive avgårde med strømmen, og vær rask med tilslaget når det napper. Nappene kan være forskjellige. Fra hørbar plasking til at brødbiten bare forsvinner av seg sjøl, tilsynelatende. Under flytebrødfiske kan det lønne seg å være bevegelig og fiske av flere plasser under en tur.

Da hetebølgen så vid hadde begynt, rakk jeg en tur til elvestubbene i Nordmarka. Der er det enkelt å få fisk på flue, og det er ingen telt og hengekøyer i umiddelbar nærhet. Det stinker heller ikke stekt flesk, og da er det ikke engangsgriller jeg tenker på, men diverse bleikfeite mennesker som skal sole seg. Altså fine plasser for en lørdag med sol og varme. Fikk seks ørret på nymfe på det ene stedet. Kunne sikkert fått mer hvis jeg hadde blitt stående. På det andre stedet hadde jeg tre napp. Det nye fluesnøret fra LTS fungerer som det skal. Fikk også tatt en overnattingstur på Dream lake. Varmt og fint vær er kanskje ikke det beste for karpe, men det er fint å slippe å måtte tørke utstyret når en kommer hjem. Som agn brukte jeg et kombinasjonsagn som har vist seg å fungere: Erter og popup-boilie. En 12-millimeter løfter to erter opp fra bunnen. Passer fint, da jeg gjerne forer med erter og andre partikler. Det var ikke synlig aktivitet før utpå kvelden. Først fikk jeg en fin fisk som kom seg av matta og ut i vannet igjen før veiing. Surt, og jeg vurderte å gå over til bingo eller fingerhekling der og da. Etter at jeg hadde lagt meg, var det fisk på igjen. Ville knuten til leadcore-fortommen holde? Det gjorde den. Til slutt kom det en lett gjenkjennelig fisk på land, selveste Ludvig, som veide 6900 gram. Ikke den smukkeste fisken i dammen, men blant de tyngste, og ny pers.

Kunne sove lenge morgenen etter, og det skjedde ingenting hele formiddagen. Ingen mindre fisk på duppstanga en gang. Men jeg kommer tilbake. For å oppleve flere øyeblikk som det på bildet under.

Så har "projekt ruda" blitt satt i gang. Først med noen raske kveldsturer til "grusgraven". Loff og maggot som agn, og foring med pellets og most brød. På den første turen var det null aktivitet, på den andre var det først tullenapping på en plass, og deretter spisende fisk litt lengre bort. Jeg plasserte duppen der, og da var det napp med en gang. Fisken som kom opp var rundt 500 gram, og så liten fisk tar jeg ikke bilde av, til tross for at den var helt feilfri. Når jeg får karuss, da er det sommer på ordentlig. Og i juli fortsetter prosjektet, blant annet med litt pionerarbeid.

Oppsummering av mai - og om motivasjon og fiske

Mai er en besunget måned som gjerne begynner som vår og slutter som begynnelsen på sommeren. Det er mye som skjer og mye fiske som skal rekkes over.

For eksempel hadde jeg noen kveldsturer med feederfiske etter mort i et vann der de blir store. Det endte med noen 300-grammere som de beste fiskene. Så var det karpepremiere mwd en dagstur. Aktiviteten var ikke den største. Hadde først et run på et grunneplatå på motsatt side av dammen, og deretter fast fisk på samme sted. På en pop up-boilie med fruktsmak på en hinged stiffrig. Ville knuten til fortommen holde? Opp kom den en fin sak på 5300 gram.

Bra start på sesongen. Kunne bruke resten av ettermiddagen og kvelden og nyte det særegne lyset det gjerne er på kvelder i mai. Måtte også vanne plen på swimmen etter fjorårets utbedring, slik at gresset skal gro. Det var ingen aktivitet på duppstanga, men det tar jeg nok igjen.

Så gikk isen i marka, og jeg måtte lufte det nye fluesnøret. På den første turen hadde jeg napp på en dypt fiska Montana. På de etterfølgende turene lagde kraftig vind vansker. Været var tørt, så noen store insektklekkinger var det ikke snakk om. Men jeg fikk da fisken til å stige etter flua, så jeg innbiller meg fortsatt at jeg liker dette fisket. Fikk til og med prøvd noen nye vann. Blant annet ett jeg likte spesielt godt, et lite tjern som passer fluefisket mitt. Den eneste fisken som kom på land tok en svart Vibrax. Fiske er ikke alltid behagelig. Ofte blir en enten svett eller kald. Sulten og sliten. Spahotell er nok mer behagelig og avslappende. Men er det mer lærerikt? Opplever en mer? Personlig har jeg et like stort behov for å bli stimulert som å slappe av på fritida. Stimulert vil jeg kanskje ikke bli på spahotell? Kanskje er det derfor jeg fisker. Og livet er ikke alltid bare behagelig. Det er ikke for de nytelsessyke. Men det kan være mening i det. O det kan være mening i fiske. Holde på med et prosjekt. Lære en metode. Bli kjent med vann. Få stor fisk. Dette bringer meg videre til neste tema. Motivasjon er populært. Særlig blant sjefer som sender ansatte på motivasjonsforedrag for å få dem til å holde ut rutinearbeidet og de daglige fornedrelsene. Og foredragsholderen er gjerne en kvikkas med oppblåst sjølbilde som lirer av seg svada. Nettopp en sånn som oftere burde fått beskjed om å sitte ned og holde tåta da han gikk på skolen. Vi som fisker kan forhåpentligvis gjennomskue en del av dette motivasjonspratet. Her er min teori. Ikke vitenskapelig fundert, men det fins kanskje psykologer som har tenkt på det samme? Motivasjon har kanskje noe for seg når det gjelder aktiviteter uten for komplekse årsaks- og virkningsforhold. Som å løpe på tredemølle. Eller bli god til å spille et instrument. Det er ikke nødvendigvis enkelt å bli god. Men sammenlikn med fiske. Da er en nødt til å innse at en ikke har kontroll over enkelte faktorer. Som været. Og fiskens oppførsel. Ei tredemølle står som regel inne og lar seg ikke påvirke av vær og temperatur. Musikkinstrumenter trenger ikke mat og kan ikke flytte seg ved egen hjelp. Det gjør fisk. Og legg til at det ikke alltid er drømmeforhold når du har tid til å fiske, og at fisken ikke alltid spiser da. Her er ikke alt opp til deg. Du må forholde deg til noe som du ikke kan påvirke. Noe er opp til deg. Kasteteknikk. Kjennskap til vannet og til fiskens levesett. Til en viss grad valg av vann. Et vann der det er mye og ikke så stor fisk, men der det napper ofte, eller et vanskelig vann med få og store fisk? Men mye har du ikke styring over, og du må bare gjøre det beste ut av ting. Fiske er slett ikke så enkelt som en får inntrykk av på sosiale og dyssosiale medier. Det kan kanskje sammenliknes med å skulle spille ute i snøvær. Og vind, så noteheftet blafrer. Og messingblåsere i minusgrader? Eller løpe på ei tredemølle som av og til virker. Fisket handler heldigvis ikke bare om å få fisk. Det er avkopling fra en kjedelig jobbhverdag eller pedagogisk anstalt for den som fortsatt går på skole. En mulighet til å være konsentrert og holde på med sitt uten avbrytelser, eventuelt kunne være sammen med gode venner på tur. Kunne senke skuldrene og lukte på blomstene. Ikke stille krav eller bli stilt krav til. Oppleve spenning. Naturopplevelser. En psykolog kunne sikkert sagt mye mer om dette, men konklusjonen er at motivasjonsprat er 90 prosent tull. Nemlig. Og motivasjonsforedragsholder kan ikke regnes som orntli' arbe', det er og blir en tullejobb. Hvis noen føler seg tråkka på nå, har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker med å skrive dette.

September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.

Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.

Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.

Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.

Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.

Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.

Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.

Juli og august - og noen tips om podkaster og andre medier

Juli begynte med en tur etter karpe i det vanskelige vannet. Bevegelig fiske i regnbyger. Fikk i det minste se to stk. sirupskarpe på en utilgjengelig plass, og mista en brukbar mort. Juli innebar i år mye å gjøre på jobb, og jeg hadde ikke ork til flere turer før ferien. Den begynte med en drømmetur til "syndikatvannet". Det skjedde lite om kvelden, men været var fint. Natta forløp også uten napp. Så satt jeg om morgenen og lurte på om jeg skulle begynne med golf i stedet. Eller kappgang? Hva med frimerkesamling? På formiddagen kom det et napp som greide å få meg ut av disse tankene. Etter noen voldsomme utras der fisken var over halve dammen, og deretter baksing inne ved land, kunne jeg lande en lang fisk på 68 cm. Den var dessverre anorektisk og veide 5000 gram. Agnet var for øvrig et "snømannagn", ett stk . ert og en 12 mm popup-boilie med tunfisksmak. Før jeg dro på hytta rakk jeg også en nostalgitur ned til Vestfold. Et gammelt karussvann skulle besøkes. Fisket der har ikke vært det beste i år. Jeg så bare én eneste fisk, og det var lite synlig aktivitet. Så hadde det blitt august, og tid for fiske på fjellet. Fikk realisert planene om litt fluefiske i "tjønnan", og fikk en ørret på 450 gram på kulehodenymfe en formiddag med regnbyger. Dessuten noen steikefisker på lettspinn. Dagslys var altså ikke noe hinder for å få fisk, som jeg har tenkt tidligere. Det er klart vann og lys bunn. En kveld observerte jeg et vak fra en riktig stor fisk inne ved land. Typisk rett etter at jeg hadde dengt sluk der en halvtime før. Prøvde igjen, men den var borte. Uansett god nok grunn til å fortsette å fiske der. Fikk også prøvd Stig Werner-fiske på høyfjellet i kraftig vind, og fikk en ørret på 550 gram i et tjern der jeg ikke har fått fisk tidligere. Morsomt. Det er den på bildet. Deretter rekognoserte jeg litt i en bekk og prøvde litt frilinemeite uten et eneste napp. Fiske i elvene fikk jeg bare prøvd én dag pga. lite vann.

Etter ferien avslutta jeg karussesongen med ei formiddagsøkt i "grusgropa", og fikk tre fisk på duppmeite med loff og maggot, den største på 670 gram. Morsomt å få prøv dette fisket etter en gammel yndlingsart igjen. Neste år skal jeg kanskje prøve vann der de blir større. Jeg har, som leseren har fått med seg, begynt å gi bloggen et litt annet innhold enn bare dagboknotater. Derfor skal leserne få noen nyttige tips, ettersom jeg ikke alltid har de mest spektakulære fangstene å vise til. Herved vil jeg anbefale http://swedishanglers.com. Fordi det er et nettsted der meite er vektlagt. Og fordi vi skandinavene bør holde sammen. Ikke minst det skandinaviske meitemiljøet. Vi kan ha godt av å utveksle erfaringer. Nettstedet har to forskjellige podkaster som er verdt å lytte til. Den første er Swedish Anglers' rodpod. Den består for det meste av intervjuer med kjente og mindre kjente fiskeprofiler. Svenske alle sammen. Den av gjestene som bør være best kjent for nordmenn, er Jörgen Larsson. Her er det nostalgi, fisketips og humor i skjønn forening. Hva sies om Håkan Fransons beretning om karpeekspedisjonen i et smålandsk vann som foregikk mens det var utagerende festing like ved fiskeplassen? Så er det Spodden. Den er en smalere podkast der det snakkes om ett bestemt emne, som nytt og gammelt fiskeutstyr og fiskefilmer. Et annet fast innslag er føljetongen til Tommi Meriläinen, den dystre finnen fra Eskilstuna. Her får vi bl. a. et innblikk i finsk sennep, generell misere og ekspedisjoner til diverse kjente vann som Ursjön og Dalälven. Det hele formidles med en særegen tone som er både komisk, tragikomisk og tragisk. Finsk fjernsynsteater nevnes imidlertid ikke. Jeg er ikke sikker på om det er et begrep i Sverige. Kanskje er det på tide å lage sportsfiskets svar på "Norsken, svensken og dansken", der både danske hedonister, svenske regelryttere og nyrike nordmenn kan snakke om alt som har med skandinavisk sportsfiske å gjøre? Så litt sur kritikk. I en tidsalder da alle bare skal være glade og positive, kan det av og til være lurt å ta fram sin indre grinebitergubbe for å skape balanse. Det kan være både nødvendig og sunt. Det gjelder magasinet Harvest, dette hipster-friluftsmagasinet på nettet. Jeg mener at det bør leses med et kritisk blikk. For det bærer sørgelig preg av et skrikende behov for artikler, det virker som om redaksjonen er så desperate at de publiserer alt de kan få tak i. For å begynne med det hyggelige, er det tross alt en del leseverdige artikler der. Turbeskrivelser, gode fotografier, utstyrstester og debatter. En av dem som er i redaksjonen, Torbjørn Ekelund, har skrevet boka "Året i skogen", og den anbefaler jeg gjerne. Simen Tveitereids småbruksnostalgi kan være interessant og tankevekkende, men jeg tar meg i å tenke at han av og til framstår som Svimen Teitereid. Løsningen på våre dagers problemer er neppe å flytte til et småbruk og hogge ved. Og kan det være at journalisten på småbruket er den som er rotløs og rastløs, i motsetning til folk som bor i rekkehus og jobber på kontor? At det er nettopp han som ikke greier å slappe av, men må holde på med noe som likner arbeid hele tida for å føle seg bedre? Han har nemlig skrevet et sted at "en bonde trener ikke å gå ærendslaus i skogen". Tenk litt på det. Dermed er jeg over på det mindre hyggelige. Noe annet som er mindre leseverdig og fortjener en advarsel om "ikke gjør dette hjemme uten å tenke deg om", er skriveriene om motivasjon, mindfulnessøvelser og denslags. Her er det mye som bør tas med ei klype salt. Motivasjonspreik og mindfulnessøvelser kan sikkert hjelpe mot stress og andre plager på kort sikt, men: Å blande visvas om motivasjon sammen med friluftsliv er ikke heldig. Grunnen er at jeg mener at friluftsliv for mange er et pusterom i tilværelsen, ei motvekt til prestasjonspresset på jobben. Ikke en aktivitet der det bare skal presteres mer. Den som har vært mest irriterende på det området, er Anders Aakre. For eksempel har han anmeldt ei bok av Malcolm Gladwell med en tvilsom påstand om at 10000 timers øvelse gjør deg bedre. Det fins psykologer som kan berette at det ikke er fullt så enkelt, og dessuten er denne Gladwell ikke psykolog, bare en simpel journalist. Hermed er leseren advart. Ligg unna motivasjonspredikantene. Og til den som står bak skribleriene: Skjerpings, herr Aakre. Skriv om noe annet, ellers framstår du bare som en guffen type. For å unngå politianmeldelse vil jeg ikke skrive mer om den saken. For det nytter ikke bare med motivasjonspreik og mindfulness. Skal en få bukt med stress og mas på jobben, må en ta tak i problemene der de har oppstått. Ikke drive med medikalisering. Hilsen en som kjenner på følgene av underbemanning og stor arbeidsmengde hver dag. Heldigvis har jeg hjemmekontor flere ganger i uka, og det hjelper. Det bør nesten ikke være nødvendig å skrive at jeg ikke abonnerer på Harvest. Siden dette først og fremst er en fiskeblogg, kan jeg avslutte med å skrive at det er lite fiskestoff der. Kanskje like greit. Og enkelte av skribentene bør åpenbart innse at "noe innen media" ikke er deres greie. Jeg foreslår: Gå først til frisøren, og så til nærbutikken for å spørre om det er en ledig jobb i kassa. Med andre ord, klipp håret og få dere en jobb. De som kan skrive, bør fortsette med det.

Juni - og litt lesestoff om karuss - en mystisk fisk

Juni har kommet og gått. Blanketurene har vært få, men det har også vært langt mellom de riktig interessante fangstene. De interessante skal jeg fortelle om nå: Det har blant annet blitt noen turer etter karpe, med bare mindre fisk som resultat, men artig på duppmeite. Var også borti en større fisk, så de er der fortsatt.

Så har det blitt noen turer etter karuss, og nettopp den har stått for de morsomste opplevelsene. Prøvde meg på et nytt vann i fjor etter tips fra Steinar, men fikk ikke karuss der. Så var det på tide å prøve på nytt. I år fikk jeg fisk. Vannstanden i tjernet var riktignok lav, og det kan ha vært en av årsakene til at det har vært enkelt å presentere agnet på den riktige måten. Det er et noe utypisk karussvann med klart vann, sand- og grusbunn og ikke så veldig mye vegetasjon, men noe vannliljer fins. Annen karpefisk fins ikke, og abbor er den eneste rovfisken der. Det har vært lite synlig aktivitet i form av bobler og rullende fisk. I år fikk jeg fisk på tre kveldsturer. Metoden var duppmeite med maggot eller brød. Den største veide 690 gram. Det fins vann der de blir dobbelt så store. Likevel er det interessant å finne ut hvor store de kan bli. Og dette fisket er virkelig trivelig.

Karussen er en art som har et visst potensiale her i landet. Det bør gå an å finne vann med riktig stor fisk som ingen har prøvd. Sannsynligvis svømmer det tokilosfisk i flere uprøvde vann. Karuss på 1000 gram og mer kan regnes som stor, og norsk sportsfiskerekord er på 2784 gram. Det er en fisk som lever en noe skjult tilværelse og ikke er veldig frampå. Ofte vil mort, sørv eller mindre abbor ta agnet før karussen våger seg inn på forplassen. Og når de viser seg, er det ikke sikkert de tar agnet en gang. De kan boble inne på forplassen uten å røre agnet. Men helt umulig er det ikke, og du vil gjerne få belønning for tålmodigheten i form av et forsiktig, men tydelig løftenapp. Ofte kan de være fikserte på bestemte typer mat. Først etter en lengre forkampanje fikk en fisken i vannet der norgesrekorden kommer fra, til å interessere seg for mais, loff og maggot. Typiske vann med stor karuss er vanligvis næringsrike vann der det også fins rovfisk. Rovfisken holder bestanden nede, og dermed blir karussen større. Er du heldig, vil fisken avsløre seg ved å rulle. De lever gjerne i nærheten av vannliljer og annen vegetasjon. Det er en sommeraktiv art, som er aktuell å fiske fra slutten av mai og ut august. Så lenge vannet er minst 12 grader, skal de være såpass aktive at det går an å fiske dem. Morgen og kveld er beste tid på døgnet, men enkelte steder kan de også være aktive om dagen. Det bør helst være varmt og ikke for mye vind. Karussen gyter hele sommeren i flere omganger, og det er mest gyteaktivitet tidlig på sommeren. Metoden som brukes av de fleste, er duppmeite. Da fisket oftest foregår på korte avstander og dybder på 0,5-1,5 meter, går det an å bruke lette wagglere som tar ett til to gram bly. Det er viktig at duppen er følsom, da karussen ofte napper forsiktig. Krokene bør være i størrelse 8-16, avhengig av størrelsen på agnet. Av brukbare agn kan nevnes loff, maggot, mais, mark og biter av reke. Dersom det er mye plagsom småfisk som gjør fiske med maggot eller mark vanskelig, kan det lønne seg å gå over til et annet agn. Agnet fiskes enten på bunnen f. eks med løftemetoden, som er beskrevet annet sted på bloggen) eller like over. Husk å lodde dybden nøye. Et typisk dupptakkel vil bestå av en liten insertwaggler med mesteparten av blyvekta konsentrert rundt duppen, og så ett eneste mindre hagl (nr. 4 eller 6) 4-10 cm over kroken. Bunnmeite skal likevel ikke utelukkes helt som metode, særlig ikke når de napper veldig forsiktig på duppmeite. Karussen er ingen stor fighter, men gleden over å overliste denne sære fisken kan være stor når den ligger i håven. Det som gjør karussen spennende, er nemlig at den er vanskelig.

Oppsummering av september

Det skjer hvert år. Gresset begynner å visne, dagene blir kortere, og løvet på trærne blir gult. Det blir høst. Høsten er en like stor klisjé som våren, bare at den får mindre oppmerksomhet. Fisket i september bød ikke på stor fisk, men det var liksom ikke så nøye. Kanskje var jeg fornøyd med vårens og sommerens resultater og bare ville på fisketur for å unngå å gå på veggen? Det er ikke alltid det er nødvendig med stor fisk. Av og til er det viktigst at det napper. Eller at en får fisk på en morsom metode. I det lille norske meitemiljøet blir det ofte vel mye opptatthet av stor fisk og prestasjoner. Og poengjakt for enkelte del. Det er morsomt og utfordrende med stor fisk. Og det oppstår en egen følelse når en får stor fisk. Det er jeg enig i. Men av og til bør en kunne senke skuldrene og kunne ha en hyggelig fisketur uten at størrelsen på fisken betyr alt. Det danske uttrykket "lystfiske" er et godt uttrykk. Stress og prestasjonsangst er dessverre noe mange sliter med, og den ukentlige fisketuren bør først og fremst være avkopling. Så en slipper å bruke penger på yogakurs eller sovemedisin. På den annen side er det som sagt morsomt med stor fisk. Skal jeg ha stor fisk, så innretter jeg meg etter det når det kommer til valg av vann og metode. Andre ganger er det viktigst å komme ut og fiske. Få gjort noe annet enn de sure pliktene på jobben. Og være fornøyd med at det napper. Ja, nå høres jeg vel ut som en av skribentene i Harvest. Men ta det med ro, jeg har ingen planer om å flytte til et småbruk og måtte luke i kjøkkenhagen eller stable ved for å få ro i sjela. Det skal innrømmes at jeg uansett liker å gjøre ting riktig. Også når det bare er snakk om en helt vanlig fisketur. Knyte ordentlige knuter. Ha agn og rigger som fungerer. Presentere agnet på en god måte. Jeg har likevel ingen ambisjoner om å bli verdensmester. Vil aldri kunne måle meg med Cato Bekkevold, Jörgen Larsson eller Martin Bowler. Har ikke tid eller forutsetninger til det heller. Uten at det er så farlig. Jeg mener, hobbykokken bør få lov til å kose seg med matlaging uten å ha som mål bli like flink som Eyvind Hellstrøm. Så lenge jeg trives på disse turene, er jeg fornøyd. Og jeg håper at leseren også liker historiene mine, og kan lære ett og annet.

Det har blitt høst Første lørdag i september kunne det passe med en abbortur i den lokale elva. Også denne gangen viste den seg som ei møkkaelv med alt for lite vann og følgelig lite aktivitet under overflaten. Så da fikk den turen bli sesongens siste tur dit. Abbor så jeg lite til. I et parti med litt sterkere strøm var det vaking. Bytta ut jigg og spinnere med frilinefiske med maggot, og fikk turens eneste fisk, en bekkørret. Søndagen etter følte jeg for en tur med fluestang. Riktignok ikke hele turen. Hadde litt maggot som måtte brukes opp, og stilte meg først opp ved en kulp i en av elvestubbene. Har merkelig nok aldri tenkt på å prøve der før. Fikk to bittesmå ørret på friline og hadde noen napp til. Deretter gikk turen til to tjern som passer til fluefiske. Små og oversiktlige. Med flytetorv helt rundt, og dermed gode kastemuligheter. Så noen vak, men ingen fisk var interessert i tørr maur eller Montana på denne turen. Været var fint, men rakk dessverre ikke å ta bilder. Et godt eksempel på at det ikke er nødvendig å få stor fisk for at det skal være en hyggelig fisketur. Så kom en tur til Dream lake i regnvær. Den begynte egentlig med lavt skydekke og relativt høy temperatur. Regnet kom etter hvert, og fortsatte. Men lavtrykk skal jo være karpevær. Så fisk på den plassen der det har vært aktivitet på de siste turene, og plasserte et takkel der. Det resulterte i fisk. En liten speiler. Mista også to fisk, den ene på dupp. Ikke morsomt å miste fisk på den metoden. Duppfisket har noe som alarmfisket ikke har, og aldri kan få. Som det het i en av episodene i "Caught in the act", en serie med fiskefilmer med kranglefanten Bob Roberts i hovedrollen: - Will a fish taken on the bolt rig ever compare to a fish taken on the float? Eller noe sånt.

Ny tur til Dream lake. Årets siste tur i nydelig vær. Høstfargene hadde begynt å komme også ute ved kysten. Å bli igjen i byen for å markere gjenåpning etter pandemien med tidenes sjøslag, ville ikke vært min stil. Det skal sies at jeg ikke oppfatter det som problematisk å holde avstand eller å la være å klemme på alle og enhver. Det verste med pandemien har vært maset fra alle konspirasjonskøddene, deriblant en fallert trimkjendis. Nok om det. De to fiskene jeg fikk på turen kom fra en plass der jeg ikke har fått fisk før. På 10 mm popup på et glidetakkel. Glidetakkelet fungerer etter sigende best når vanntemperaturen er lav og fisken beveger seg sakte. Typisk vår eller høst. Og det bør bare brukes på steder uten mye vegetasjon, da søkket ellers kan sette seg fast. På den aktuelle plassen er det ikke vegetasjon. En times tid tidlig på ettermiddagen var det stadige senenapp. Mista først en fisk, så fikk jeg en som jeg ikke veide. Største fisk veide 3200 gram. På den andre alarmstanga hadde jeg bare noen senenapp, og de kom samtidig med aktiviteten på den andre. På duppstanga var det dessverre null aktivitet, til tross for at jeg plasserte agnet på steder der det er mye fisk i duppmeitestørrelse. Dvs. fra under kiloen og opp til tre kilo. Hørte også svartspett og gjess denne dagen, samt lokalbefolkningens traktorer, biler og ATV-er. Så hadde jeg to feriedager. De må jo brukes opp. Og det er greit å kunne fiske på hverdager mens de fleste andre er på jobb. Først en morgen- og formiddagstur etter mort. Et siste punktum for fisket etter stor mort i år for min del - men sikkert fortsatt mulig noen uker til. Det viste seg å bli en av de merkelige dagene det ikke skjer noe, til tross for plassbytte. Skal morgenfisket etter mort opphøre heretter til fordel for kveldsfiske? Eller burde jeg ha satt meg på steder med dypere vann? Helt folketomt var det ikke. En skoleklasse var ute og romsterte, og så var det de vanlige joggerne. Og så en abbortur til et nærvann. Fisk på første kast i nærheten av noen busker. En abbor på 150-200 gram tok jiggen i et særdeles kontant napp. Deretter ingen aktivitet. For å få mest mulig fisketid hadde jeg et dupptakkel med maggot ute under lunsjen. Men det hjalp ikke. Det er også ørret i vannet, men så ingen vak. Et tips om jiggfiske til slutt: Offsetrigging er tingen i skogsvann med kvist og steiner på bunnen. Her en texasrigg i miniutgave, som passer til abbor også i mer beskjedne størrelser. Altså mindre jigg og mindre krok: En liten offsetkrok i str. 4 og en vanlig curlytail (det er en twintail på bildet), gummiperle og prosjektilsøkke. Krokspissen gjemmes inne i jiggkroppen. Instruksjoner om hvordan jiggkroppen skal settes på en offsetkrok fins det mange av på Youtube for den som vil vite det. Fordelen med slik rigging er mindre risiko for bunnapp enn ved bruk av et vanlig jigghode. Beklager rotete bakgrunn på bildet, men jeg håper det viktigste går klart fram.