Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

April og første halvdel av mai - begynnelsen

Det skulle bli tidlig sesongstart i åpent vann i år. Det var enkelte som begynte allerede mens jeg hadde de siste isfisketurene. I påsken begynte sommersesongen for min del. Først med en tur til Indre Østfold. Det var lite vann i elva, og aktiviteten deretter. Greide til slutt å få en stam på reke og maggot. Og på den første plassen jeg prøvde fikk jeg en mort. Ny swimrekord for min del, 380 gram. Men de skal bli større der.

Så begynte karpefisket tidligere enn jeg hadde sett for meg. Olav hadde fått fisk under en overnattingstur. Jeg prøvde en dagstur for å sparke i gang karpefisket, men så ingen tegn til fisk. Kombinasjonen av karpefiske og påske er noe jeg ikke har opplevd før.

Gul er påskefargen:

I påsken rakk jeg også en kveldstur etter mort i et tjern der de blir store. Helt standard bunnmeite med feeder og reke, maggot og loff som agn. Det var jevn aktivitet med mye napping, men ingen store kom opp. Prøvde noen turer til uten å få annet enn mindre fisk. På den siste var det mye mindre aktivitet. Så noen fisk som holdt på å plaske i overflata langs land. Mulig at det nærmer seg gyting. En nærgående hundeeier tålte ikke å høre at det er fint å holde litt avstand når hunden skal bades, og øste seg veldig opp. Det kalles å ha hatt en dårlig dag. Hadde han nettopp blitt avvist på Tinder? Fluefisket i marka begynte tidlig. I slutten av april. Hittil har jeg fått noen mindre ørret på tørrflue, alle på en Parachute. Besøkte blant annet et lite tjern jeg ikke har besøkt på mange år.

På den siste turen traff jeg på en annen fisker som hadde observert vespertina. Jeg fikk også øye på dem. Det tørre været har neppe vært gunstig med tanke på klekkinger. Men noe vaking var det. Det blåste ganske kraftig den dagen, så morsomt at det gikk an å fiske med flue og få fisk også, til tross for nevnte vanskelige forhold. Dagsformen min har heller ikke vært god etter mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg greid å komme meg ut. Det norske arbeidslivet er krevende, også når arbeidsdagene er relativt korte og ansatte ikke bare kan sparkes fordi sjefen ikke tåler dem. Høyt tempo og tendenser til underbemanning bidrar til at mange ansatte blir slitne. Legg så til åpent kontorlandskap med mye støy. Ikke den beste løsningen for den som trenger arbeidsro. Da er det ikke rart det blir sykefravær. Heldigvis har jeg stort sett unngått det. Og det er ikke uvesentlig med overskudd til noe annet enn jobb. Det er grenser for hvor interessant det er å sitte på kontor hele dagen. Den som påstår noe annet, er enten usedvanlig heldig, streber eller tett i pappen. Eller alle tre på én gang. Slike mennesker eksisterer faktisk. Når jeg sier "streber", sikter jeg ikke til leger, forskere, kunstnere eller andre som har en jobb som krever ekstra motivasjon og som er interessant. Strebere er de som har en kjedelig rutinejobb, men som stadig sitter over for å imponere ledelsen eller få råd til Tesla eller kokain. Men nok om det. Til slutt har jeg også rukket en kveldstur i Nitelva. Burde kanskje brukt mer tid der, men i år prioriterte jeg mortefisket. Den tørre våren førte til rekordliten vannføring. Verken flytebrød eller trotting ga resultat. Ingen tegn til større fisk. Får komme tilbake igjen når det har blitt litt mer vann i elva.

Her er det tydelig hvor lite vann det er i elva:

Månedens tips: Loafere. Dette er dupper til elvefiske. De festes til sena med to gummiringer - se den til venstre. Lagd for fiske i relativt grunne elver med sterk strøm. Først og fremst bruker jeg dem til stam, både til trotting og flytebrød. De kan også brukes til ørret og harr. De aller største fungerer nok også til rovfiskmeite med små agnfisk, da også i stille vann

Mars - innspurt med resultater

Nei, det er ikke familien Ingebrigtsens idrettskarriere jeg viser til. Men mitt eget isfiske i mars. Høye temperaturer gjorde at isen begynte å bli dårlig. Mars skal være en god isfiskemåned, men det kan diskuteres om det stemmer. Daglengden øker, men isen er gjerne tjukkere enn i desember, så hvor stor effekt lyset har, skulle jeg likt å vite. Og jeg har i alle fall fått flere store abbor i perioden desember-februar enn i mars. Men er været fint i mars, er det gjerne hyggeligere å være ute. Mars begynte med en tur etter gjedde. Snøen hadde forsvunnet etter mildvær. Jeg var på plass i vika som har jeg har avlagt mange besøk. Snøfri is er bra under ismeite etter gjedde, sies det. Jeg hadde først et forsiktig napp på den ene stanga etter 20 minutters fiske. Fisken kom seg løs etter et lengre utras. Surt, for forsiktige napp kommer gjerne fra bedre fisk, fem kilo eller større. Halvannen time etter var det napp på den andre stanga, og opp kom en "trøstefisk" på 75 cm. Fikk også en sik på mormysjka, da jeg måtte skaffe mer agnfisk. Etter plassbytte fikk jeg besøk av en annen fisker som var ute etter abbor. Han mente at fisket etter abbor var bedre før. Mitt inntrykk er at abborfisket på dette vannet uansett er vanskelig hvis en vil ha større fisk. Dagen etter skulle jeg fiske mort. Det begynte med noen mindre fisk på både meite og mormysjka. Sendte ei melding på klubbens Messenger-gruppe og lurte på om noen andre fra klubben var ute i det fine været. Viggo og Anders satt et annet sted på vannet. Gikk bort dit og hilste på. De hadde fått større fisk begge to. Anders hadde fått et prakteksemplar på 970 gram. Jeg bestemte meg for å prøve litt der. Det var lurt. Og jeg fikk se hva slags fisk dette vannet kan produsere. Fikk tre fine mort, 780, 760 og 600 gram. Den største er ny pers. Morsomt å få kjørt større fisk på ismeitestanga. Og stor mort slåss faktisk ganske bra. Agnet var for øvrig reke, som sitter bedre på kroken enn brød, og tåler angrep fra småfisk. Det var en viss debatt om veieposen jeg brukte, om hva den egentlig veide og jeg trakk fra for mye, og om disse Hurricane-vektene er så nøyaktige som de bør være. Det kunne blitt en oppfølger til filmen "Plastposen". Hvis noen har forslag til ei annen vekt jeg bør kjøpe i stedet, takker jeg for det.

Søndagen etter var det klubbkonkurranse på samme vann. Isen hadde blitt mye dårligere, men vi kom oss utpå. Fisket var ujevnt, men det kom opp noen fine fisk, i alle fall. Sven Martin tok førsteplassen med en mort på 720 gram. Denne gangen hadde jeg også med ei stang med dupp, og det fungerte greit. I alle fall så lenge det er plussgrader.

Isen sang altså på siste verset, men enkelte i klubben fortsatte å fiske i ukene etter og fikk sesongens siste stormorter mens forbipasserende lurte på hva som gikk av dem. Isen kunne da ikke være sikker... Litt abborfiske rakk jeg også, og jeg kan fortelle om den ørtende bolken i framhaldssoga om vanskelig skogsabbor. Jeg konsentrerte meg om å fiske rundt noen grunnetopper. Turens største på 400 gram fikk jeg på morgenkvisten på en mormysjka mens orrhanen spilte. Ved lunsjtider var det slutt på aktiviteten. En trivelig dag i marka var det. Og på land prøvde noen skiløpere seg på skareføret. En mandag hadde jeg tatt en feriedag. Bestemte meg for sesongens siste gjeddetur. Fortsatt blank is. Nå brukte jeg tre stenger. Stikkene til agnfisk skulle jeg bare ta fram hvis jeg absolutt måtte. To stenger plassert på grunt vann, med agnet en meter over bunnen, og den tredje på dypere vann, høyt i vannet. Gjeddene spiser litt seinere på dagen enn abboren, og klokka 09.30 var det napp på den "midterste" stanga. Et langt utras, og god tyngde på fisken. Det kjente jeg raskt. Etter litt tautrekking og irritasjon over at stjernehjulet beveger seg litt når jeg sveiver, fikk jeg se fisken. Hodet var større enn på noen annen fisk jeg har fått på vannet. Ny pers, det var klart. Fisken stilte seg først på tvers og var ikke til å rikke. Så kom et siste utras før den lot seg trekke oppover. Til slutt kom den opp. Kondisjonen på disse gjeddene som spiser sik, er utrolig. Fisken minte om en tømmerstokk. Og fargene på fisken i dette vannet er også en opplevelse.

Vekta? 8760 gram. Lengden 98 cm. Ingen "gris", som svenskene kaller det, men en flott fisk, og endelig gjedde på over 8000 gram, som har vært et mål i noen sesonger. Skal jeg nå prøve et nytt vann eller konsentrere meg om treigt abborfiske neste sesong? Det er verdt å merke seg at jeg har fått de største gjeddene på relativt små abbor. Også denne. Resten av turen skjedde det ingenting, men det kunne være det samme. Ingen andre mennesker var ute på isen, bortsett fra en på spark. Han kom ikke bort for å spørre om jeg hadde fått noe. Når en er ute og fisker på isen, virker en gjerne som en magnet på folk som er ute og rusler. Siste tur på isen for sesongen foregikk på Øyungen, der sesongen begynte i desember. Isen hadde blitt bløt oppå, og dårlig inne ved land. Så dette fikk bli siste turen. Jeg fikk en påminnelse om at ingen fisketurer er like. Det endte med blanking. En svane fløy lavt over isen, og det var mye vann i bekkene. Om litt begynner fisket i åpent vann. Har allerede hørt om stam på over to kilo fra Nitelva.

Månedens tips: Varmeposer

Varmeposer kan det være lurt å ta med seg, både på isfiske og skitur. De tar lite plass og er enkle å bruke. Det er viktig å huske på at de ikke skal være i direkte kontakt med huden over lengre tid. På isfiske bruker jeg store fjellvotter. De består av innervotter av fleece og vannavstøtende yttervotter. En varmepose kan få plass mellom inner- og yttervotten. Ellers kan de oppbevares i jakkelomma og tas fram når de trengs.

Desember - Isfiskesesongen begynner

Etter oktober har det vært mellomsesong. Et høydepunkt på den tida av året var klubbjulebordet. Alltid hyggelig å treffe klubbkompisene og snakke om årets fiske og planlegge neste sesong. Isen la seg altså i november. Så kom det en mildværsperiode. Helt typisk for november-desember. 14. desember begynte jeg isfisket med en røyetur på Øyungen. Isen var 10 cm med like mye snø oppå, så det var en del sørpe å tråkke i. Og stedvis overis. Det begynte litt treigt. Fikk ei røye på det første varpet. Det bar videre til neste plass, og så en plass til. Jeg var i kontakt med fisk begge steder, og interessant nok var det en del aktivitet seint på formiddagen og tidlig på ettermiddagen. Alle påstår at røya er mest aktiv i grålysningen. Fikk til sammen åtte røyer på blink og mormysjka. Endelig kunne jeg fiske igjen. Det måtte til. Og det er lenge sida jeg har opplevd såpass mye aktivitet på akkurat det vannet. Så var det gjeddemeite dagen etter. På den første turen var det lite aktivitet. Kaldt om morgenen, men væromslag og mildere fra formiddagen. Det snødde. Gjeddestengene snødde ned. Jeg fikk riktignok agnfisk. En sik og en liten abbor. Og så en abbor på 300 gram. Siken tok på lokkemeite. På en Asseri Tinca. Hva er greia med å kalle opp en lokkemeitepilk etter en fisk som ikke er særlig aktiv om vinteren og er lite interessert i kunstagn (unntatt plastmais)? Den fungerer nå i alle fall.

En fredag før jul hadde jeg tatt en feriedag. Slike dager setter jeg alltid pris på, for det er mye å gjøre på "anstalten". Derfor er det viktig å sette av tid til å gjøre andre ting enn jobb, og tenke på noe annet. Det hadde vært mildvær og isen var blank. Dro igjen for å fiske gjedde. Et annet sted på vannet enn forrige gang. Vinden var i ferd med å løye da jeg var på plass. Det var ikke nevneverdig aktivitet. Noen abbor på mysjka og lokkemeite for å supplere agnfiskbeholdningen. Den største på 300 gram. Fikk lyst til å prøve storabboren på det vannet. Har prøvd tidligere, med noen 500-grammere som resultat. Men de blir større. Det var på tide med lunsj. Etter å ha spist, skulle jeg ta en tekopp. Da var det "plinging" på agnfisktakkelet som var plassert over 5,5 meters dybde. Det var en livlig fisk. Fikk den opp til hullet og så at det umulig kunne være gjedde. Fikk en ørret på den samme plassen i mars. Kunne det være mulig? Ja, det var faktisk en ørret. Omtrent like lang som den jeg fikk i mars. 68 cm og 3880 gram. Utrolig! Den kan bli årets beste fisk for min del. Etter litt diskusjon og granskning av fotografier kom gutta i klubben fram til at det var samme fisk som jeg fikk i mars. En minneverdig bifangst!

I romjula rakk jeg en røyetur til, på litt vanskelig føre med overis. Og jeg prøvde storabboren på "gjeddevannet". Det var vanskelig å komme i kontakt med den. Prøvde flere plasser uten å få annet enn en abbor i agnfiskstørrelse. Og jeg fant ei interessant grunne jeg gjerne prøver flere ganger. Mulig abboren ikke liker lavt skydekke. Traff klubbkompis Anders som hadde hatt en blanketur etter gjedde. Muligens kan det bli flere forsøk etter større abbor når det har blitt vanskelig å få gjedde der. Den større abboren skal også være spesielt vrien, men det er jo morsomt å kunne drive et mer bevegelig fiske og ikke drasse på for mye utstyr.

Høstfiske

Perioden fra slutten av august og til og med oktober har vært lite begivenhetsrik. Det eneste det har vært nok av, var stress på jobben. Jeg hadde to karpeturer med blanking. En overnattingstur, og så en dagstur for å avslutte sesongen i "syndikatvannet". Ingen synlig aktivitet, og da blir det gjetting når jeg plasserer agn. Været var heller ikke på min side. Plutselig synkende temperatur og mye kaldt regn før den siste fisketuren var neppe bra. Men jeg klager ikke, for jeg har fått stor fisk i år.

Resten av denne perioden har gått med til å avslutte fisket. Rakk en tur til den nærmeste elva før fredningen inntraff. Spinnfiske med jigg og spinner resulterte i noen napp, men ingen fisk som ville sitte ordentlig. Så var det også på tide med en siste fluetur i marka. Flytetorvene var våte etter alt regnet tidligere i uka. Det var faktisk noe vaking til tross for nordavinden, og jeg fikk to ørret på tørrflue, en Parachute i størrelse 14. Det hjalp å trekke flua litt inn. Begge fiskene var mørke i fargen, og det kan bety at det ikke var lenge til gyting. Det skal for øvrig være mulig å få fisk i oktober også, så lenge det er noe insektaktivitet.

Tok noen kveldsturer etter mort der jeg satt til det hadde blitt mørkt. Med både quiver og alarm. Fikk fisk, men ingen av de større viste seg. Den største jeg fikk var kanskje på 200 gram. I oktober kom det mye regn, men den siste helga i måneden var det greit vær. Hadde en tur til Indre Østfold på lørdagen. Det var mye vann i den lille elva, men sikten var heldigvis OK. Fikk noen mort på maggot med en gang, mens stammen var borte vekk på den første strekningen. Det var en stille dag på landet. Akkurat det jeg trengte for å slappe av. De fleste fuglene hadde reist til Syden, og løvet hadde falt av trærne. På den andre strekningen jeg prøvde, var det mer liv. Kunne det skyldes at strømmen var noe sterkere? Fikk til sammen fire stam, den største rundt kiloen. Alle på reke. Ikke hel reke, men nærmest ei kvart reke. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene og det moste brødet jeg hadde lagt ut. Ingen fangst som framkalte noe Trygve-glis, mer et beherska Jonas-smil over at det kunne gått mye verre.

Og på søndagen var det en aller siste tur. Etter mort i "klubbvannet". Med alarm og helikopterrigg. Tenkte det var mer bekvemt enn feeder med tanke på lav vanntemperatur og muligens lite aktivitet. Og ganske riktig: Det var lite aktivitet. Hadde bare noen senenapp. Det var håpløst, men jeg ga meg ikke. Og så var sesongen slutt. Har planer om å få prøvd et "nytt" mortevann på isen der flere klubbkompiser har fått fisk, og håper det klaffer. Hvis det da ikke blir lenge til islegging og jeg må fiske lake i åpent vann i stedet. Eventuelt sjøørret.

Månedens tips: Løkkeskjøt er kanskje ikke den mest elegante måten å kople hovedsene og fortom på, eller spiss til fortom, hvis du er fluefisker. Og lett å bytte krokfortommer eller spisser. For syns skyld har jeg brukt andre materialer enn sene for å vise hvordan du går fram. Det kan oppstå litt forvirring med tanke på begrepsbruken her. For meitere snakker om hovedsene og fortom, rettere sagt krokfortom (hooklength), som er et stykke sene der kroken sitter. Når vi snakker om fluefiske, blir det snakk om fortom og spiss. Ikke selve snøret. Hovedsena (eller selve fortommen, hvis det er snakk om fluefiske) er oransje, fortommen (eller spissen hvis det er snakk om fluefiske) er grønn. Lag først ei løkke (f. eks ei kirurgløkke) i enden av begge senene

Tre først hovedsena gjennom øyet på fortommen (eller fortommen gjennom øyet på spissen hvis det er snakk om fluefiske)

Trekk fortommen gjennom øyet på hovedsena (den observante fluefisker vil skjønne at spissen skal gjennom øyet på fortommen)

Det skl se slik ut til slutt hvis du har gjort det riktig

Og som om ikke det var nok, kan en fortom av monomateriale festes til en svivel på følgende måte:

(Knuten ser litt halvveis ut på det siste bildet, men med sene er det lettere å stramme tilstrekkelig)

Sommerferie

Så var det endelig sommerferie. Noen vil ha det til at lediggang er roten til alt ondt, men jeg vil heller si at det er mangel på meningsfylte gjøremål som er ille. Og ferien bør brukes på meningsfylte ting, i motsetning til arbeidet. Arbeidslivet har for det meste har blitt en fritidsklubb der en får lønn for å bli oppbevart, og enkelte kan delta i rotteracet og skrike seg til lederansvar uten andre kvalifikasjoner enn et desperat ønske om å bli sett. Omtrent som en tidligere president i Junaiten. Men nok om jobb. Fikk tatt en kveldstur etter karuss og fikk fire stykker. Den planlagte overnattingsturen måtte utgå pga. mye regn og torden. Greit å vedlikeholde fisketeknikken uansett. Noen forbipasserende briter var inne i en samtale om karpefiske, og jeg hørte ordet "five ounce lead". Ikke akkurat det jeg brukte den kvelden. Dro så på hytta. Fisket der var det dårligste jeg har opplevd. Mye vann i elv og tjern. Forbedring i været gjorde det mulig med fisketurer, men resultatet var altså dårlig. Fikk en liten ørret på en tur på høyfjellet. I "tjønnan" skjedde det noe, men fisket var ikke delt mest spennende jeg har hatt der. Mista en fisk første kvelden. Og fikk til slutt en mindre ørret på en formiddagstur. Hadde en følgefisk på 0,5-1 kg, og det er stort nok til at jeg kan fortsette å fiske der.

Tok en trøstetur til elva som er full av bekkørret, og fikk 10 stykker på nymfer og våtfluer.

Ellers fikk jeg malt litt og fortsatte på et prosjekt med spikking av smørkniver. Morsomt å gjøre litt andre ting når fisket er så dårlig.

Måtte ta den planlagte overnattingsturen etter karuss da jeg hadde kommet hjem for å bruke de aller siste sommerferiedagene i sommerferien. Ikke for å gå på fylla med lånte penger, slik herr Lillo-Stenberg synger om, men altså for å fiske. Det blåste ganske kraftig på kvelden. Litt vanskelig å fiske med dupp, men det gikk. Om kvelden foregikk det en del krepsing også, men heldigvis var det ikke forstyrrende. La meg til å sove i bilen om natta. Om morgenen var det fiske igjen, men lite skjedde. Så noen få bobler som kan ha vært fra fisk, men vanskelig å avgjøre om det faktisk var det. I likhet med boblene fra fisk i "grusgropa", forsvinner de fort, og det var ingen typiske "boblebad" som jeg kjenenr igjen fra vann med bløtbunn. Det endte uansett med blanking, og neste år kan jeg prøve nye vann.

En kveld første uka etter ferien var det klubbkonkurranse. En litt uvanlig en. Vi skulle dorge etter asp på Øyeren. Har aldri fått asp før, så det kunne bli moro. Og det var det også. Uvant med paravaner og ekkolodd, riktignok. Da fikk det være at jeg måtte sitte i saktegående kø gjennom Rælingentunnelen på vei til båthavna på Flateby, som var utgangspunktet.

Jeg satt på med Andreas N i båten til kjentmann og gjestefisker Robin O. Vi hadde totalt sju stenger ute, og jeg fikk ta første fisk, da jeg ikke har fått asp før. Et voldsomt napp på den ene flatdorgstanga med vibrasjonsagn resulterte i min aller første asp. En liten tass på under halvkiloen. Men da hadde jeg altså fått arten, Norges sjeldneste ferskvannsfisk. Jeg skulle få to til. En på 1410 gram på samme stang - flatdorging har jeg prøvd før, tross alt. Og så en fisk på ei av paravanstengene med oransje wobbler, min hittil største asp på 1460 gram/54 cm. Vi fikk totalt seks asp og en gjørs, og hadde flere napp. Men det var den andre båten (Andreas J, Edvard og Sven) som gikk av med seieren, 17 fisk. Andreas J fikk den største på fine 2700 gram. En morsom og annerledes klubbkonkurranse som vil bli stående som en av sommerens fineste fisketurer.

Siste halvdel av juni og første halvdel av juli

Denne perioden begynte med en avslutning. Avslutning av forsommerfisket i marka. Det var vaking i det første vannet jeg besøkte, men så begynte det å blåse. Ikke mye, men nok til å bryte overflaten såpass at aktiviteten ga seg. Så jeg dro videre til neste vann. Der sto jeg i le, og det var litt vaking der også. Mest sannsynlig abbor. Noen av dem var oppe etter flua, men de ville ikke sitte. Tok avslutningen av turen i en kulp i ei elv, og fikk en liten trøstefisk på nymfe. Av insekter observerte jeg noen vårfluer. Det mest utfordrende i marka kan være å finne ledige plasser. Det er mye folk ute, og mange telter. Ikke alle fisker, sjøl om de telter i vannkanten. Jeg rakk en flytebrødtur til i Nitelva. Nå hadde vannstanden gått ned, og det er tydelig at fisken liker den nye sixpencen min. Fikk en stam og en vederbuk i en kulp der jeg har brukt en del tid tidligere, men ingen av dem kunne kalles store. Det går betydelig større fisk i elva, "men inte den här gången". Fint å se at denne elva fortsatt gir fra seg fisk. Den har vært viktig i norsk meitehistorie. På den ene av plassene jeg prøvde var det en større fisk som var oppe, men uten å interessere seg for loffbitene. Og så var det en bever som kom svømmende seint på kvelden. Gressbakken langs elva å ut som noe som kunne ha brukt på et plateomslag en gang i gamle dager. Særlig innen visesjangeren. Eventuelt må Roger Waters ha befunnet seg ved Nitelva, ikke River Cam, da han komponerte "Grantchester meadows". Eller kanskje ikke. Det var neppe vanlig med isfugl langs Nitelva på slutten av 60-tallet. Jeg så forresten ingen. Og begge elvene er kjent for å huse stam på over fire pund. Sånn så gressbakken ut. Jeg hørte ikke lerker, og så altså ikke isfugl, og heller ikke rev. Men et fint sted å finne seg sjæl.

Så rakk ikke karperekorden fra mai å bli gammel. Jeg tok en ny tur til Dream lake. Det blåste litt vel mye til at jeg kunne bruke særlig tid på duppmeite, og noen tenåringslømler var ute med SUP-brett. Men klokka 06.05 var det en fisk som ide å avbryte dagens første tekopp. På stanga med takkelet på et platå på motsatt side. Først ett pip, og så et ordentlig run. Fisken var over større deler av dammen. Ordentlig tung. Og så kunne jeg innvie den nye Hurricane-vekta. Den viste 8220 gram. Vekta går til 50 kilo, men det får den neppe oppleve. Så var det napp igjen mens jeg holdt på å pakke sammen. En litt mindre en på 4-5 kilo. Den kom seg løs, men det gjorde lite etter morgenens fangst. Nå kan jeg senke skuldrene med tanke på karpefiske resten av sesongen.

Mer karpefiske kan vente, og så kan jeg jo heller bruke tid på karussen. Endelig kunne slippe å drasse på mye utstyr. Bare bruke ei matchstang, litt grunnfor, maggot og mais. Først en kveldstur i "grusgropa" der det bare var mindre abbor som gadd å nappe. Og så en pionertur til Hadeland. Jeg så ikke mange tegn til fisk på plassene jeg prøvde, og fangsten besto til slutt av to mort. Forbedring fra fjorårets forsøk, da det endte med blanking. Hadde også noen solide senenapp. Og så var det mye lokalbefolkning og turister ute i det fine været, blant annet noen svensker. En av dem var spesielt pratsom, og alle kunne høre at han kom fra Göteborg. Nesten som å se en episode av "Albert og Herbert". Han var der ikke for å fiske, men for å bade. Ellers kunne jeg kanskje spurt om hvordan det står til med karpene i Härlanda tjärn. Og så gikk han på feil side av veien tilbake til parkeringsplassen. Hvor har "ordning och reda" tatt veien? Ikke rart det har blitt svenske tilstander. Lokalbefolkningen er av det greie slaget. De har nok med sitt, hva nå det kan være, alt fra vær til trygdeutbetalinger. De snakker ikke alt for mye, og et svar om at fisket ikke er det beste når de spør, holder lenge. Ingen kommenterte at jeg hadde med meg en håv. Det hadde fort skjedd på mer hjemlige trakter. Jeg skal ikke gi opp for tidlig. Det er ikke alltid karussen viser seg. I den nevnte grusgropa er det f. eks veldig sjelden at jeg har sett rulling og bobler. Eventuelt er det andre vann som kan prøves. Og dette er ikke makrellfiske. Det bør alle som har tenkt på å prøve karuss i nye vann ha klart for seg.

Og regnet har ført til mye vann i den lokale elva. På en kveldstur dit kunne jeg observere kreps. Og så en rev som hadde fått tak i kveldsmat i form av fugl.

Mars - labert fiske, men med noen lyspunkter

Isfisket har ikke vært noe særlig å snakke om denne sesongen. Og det fortsatte slik i mars også. Ny tur til det "nye" abborvannet ga inntrykk av jeg må gjøre noe annerledes hvis jeg skal få de større fiskene der. Mista en på rundt 200 gram på morgenkvisten, dog. Noen forsøk etter "stor" ørret på isen ga bare abbor på mysjka og dropshot. Dropshotjiggene jeg prøver på isen har altså ikke vært et totalt bomkjøp. Det interessante er at de bare har gitt fisk når jeg har brukt gamle sluker eller røyeblinker uten krok som søkke, aldri når jeg har brukt balansepilk. Et lyspunkt har vært at snøen på isen forsvant. Da skjedde det så vidt saker og ting på gjeddevannet. For jeg måtte prøve de nye vippene. Først fikk jeg ei snipe på tre kilo på en "ny plass". Lengden var 77 cm, så da kan jeg sikkert slutte å veie fisk under 80 cm. Så var det en dag jeg var særdeles sliten etter en hekisk periode på jobb. Måtte ta en sykedag, og fant ut at jeg kunne sløve litt på ismeite. På den første plassen jeg prøvde, langs en dypkant, var det null liv. Da havregrøten var fortært, var det på tide med plassbytte. På den neste plassen begynte det stille og fredelig. Så var det bevegelser i den ene "svenskevippa". Ga tilslag i løse lufta. Brukte også en alarm på akkurat den stanga, og da jeg la sena på plass på hjulet, kom det voldsomste runnet jeg har hatt på isen. Og på takkelet satt det en livlig fisk. "Nok ei trekilossnipe" tenkte jeg. Var klar for gjellelokkgrep med påfølgende behandling med Pyrisept, men det var ingen gjeddekjeft som kom opp. Det var en mørk gyllen ørret. Den største jeg har sett. Og den ørreten jeg har fått med den voldsomste appetitten. Agnet var en 200 grams sik, som for øvrig var tint for femte gang. Den originale britiske gjeddemeiteren Ray Webb skal ha ment at agnfisk der bare hode og hale satt på, var et godt agn. På den annen side hadde han en alvorlig psykiatrisk diagnose. En sjelden bifangst på dette vannet. Vekta viste 3050 gram.En så stor ørret får jeg vel aldri igjen... Og det fins folk som utelukkende fisker ørret og har gjort det hele livet som aldri har fått så stor fisk. Hadde de lokale garngubbene sett meg returnere fisken, hadde de fått slag. Så stor ørret er uansett ikke mat. Hadde den veid 350 gram, hadde den nok blitt mat. Den fineste bonusfangsten jeg har fått. Uten tvil.

Så kom påsken. Var hjemme noen dager først for å fiske. Dro igjen på gjeddefiske. Litt dårlig is langs land fikk meg til å tenke på at det kunne bli sesongens siste tur. Som på de fleste andre turene denne sesongen, var det håpløst å få tak i agnfisk. Men det skjedde heldigvis saker og ting på ismeitet etter hvert. 09.45 var det et forsiktig napp på den grunneste stanga. Jeg var på vei bort med pulken da fisken løste ut. Nok en livlig fisk. Da hodet kom opp av hullet, tenkte jeg at fisken måtte veie over fem kilo. Det gjorde den. 5400 gram, og 84 cm. Like lang som persen. Og i likhet med den tatt på en liten abbor på en sekserkrok.

Etter det skjedde det ingenting. Den riktig store lar vente på seg. Eventuelt må jeg kjøpe noen dyre gummiagn og ei sykkeltrøye, så får jeg nok en på over 10. Måtte takke vannet for året flotteste fangster så langt før jeg bukserte pulken inn i bilen og dro hjem. Gutta i klubben meldte om bra mortefiske, og Sven hadde fått en på 1030 gram. Jeg kunne da prøve å få en stor en på isen. Vel framme viste det seg at isen hadde blitt riktig dårlig inne ved land. Dro et annet sted. Deretter var det noen dager på hytta. Der gikk årets viktigste isfisketur av stabelen. Nevøen min ville prøve isfiske. Det var ikke noen aktivitet de fire timene vi prøvde, men jeg fikk lært bort litt grunnleggende teknikk. Han syntes det var morsomt å bruke isøsa, og ikke minst fløyta på ispiggene. Ikke minst kunne vi trøstespise litt.

Det er oppløftende at dagens barn liker uteaktiviteter. Så har de et alternativ til skjerm og konkurranseidrett. Hvis flere barn lærer å fiske, er det sjanse for at de ikke oppfører seg like dumt som en narkoman langrennsløper fra Mosvik og en korrupt skiskytter fra Vestfossen.

Februar - endelig fiske igjen

Mye snø og kulde i januar gjorde fiske vanskelig. Så kom februar, og da begynte temperaturen å stige. Lørdag 3. februar var det endelig premiere. Årets klubbkonkurranse gikk av stabelen. På Tunevannet. Da kunne vi slå to fluer i ett smekk. Først fiske og så dra på NMUs årsmøte i Særp. I Østfold (som har blitt eget fylke igjen, noe positivt må Trygve vise til når alt blir dyrere, folk klager og statsråder fra partiet hans har vist seg å være tvilsomme. At det var nettopp Borch og Borten, overrasker meg ikke det grann) var det mindre snø enn i Oslo, og isen på Tunevannet var blank. På den første plassen jeg prøvde, var det litt grunt, men steinbunn, og jeg fikk en liten abbor på pimpel etter noen resultatløse hull der jeg prøvde en balanse i såkalt papegøyefarge. På neste plass lagde jeg en serie med hull jeg skulle fiske av i tur og orden. Fikk jeg først en litt større abbor på balansen i første hull. Deretter var det stille. Gikk tilbake til første hull og fikk en halvstor abbor på 450 gram. Det skulle vise seg å holde til tredjeplass. Simen fikk to større abbor på 900 og 600 gram. Ikke det store fisket, og vi fikk erfare at vi var i byen der ingenting nøttær. Da vi hadde ankommet Mortens velutstyrte butikk, M&M fiske og fritid, der årsmøtet gikk av stabelen, fikk vi høre om en kjent isfisker som også hadde vært på samme vann den dagen og ikke sett en eneste fisk på ekkoloddet.

Dagen etter skulle jeg gjøre et forsøk i et nytt vann der det var mulighet for kilosabbor. Helt nytt var det ikke. Har faktisk vært der én gang i åpent vann. Fikk bare to mindre abbor på mormysjka og var borti ei snipe i nærheten av ei brygge. Vannet var mer brådypt enn jeg hadde forestilt meg. Jeg får gjøre et forsøk til. Så fortsatte det med nedbør. Først snø, så regn. Tok noen feriedager i slutten av måneden, og den første dagen var været såpass lite dårlig at jeg kunne fortsette prosjekt storgjedde. "Det var i slutet av februari hemma i Sundsvall". Slik begynner en Youtube-video der en svenske har bestemt seg for å få stor gjedde, og så lander en 14-kilos. Nå har jeg aldri vært i Sundsvall, men det går an å få stor fisk andre steder også. Temperatur rett over null hele dagen, men regnbyger. Det var ingen aktivitet på agnfisktaklene, og jeg fikk noen mindre abbor da jeg prøvde å få noe til å skje ved å skaffe et tilskudd til agnfiskbeholdningen. Det var en slik dag mange ville brukt inne. Men for en som sitter mye og glaner inn i en skjerm på jobb, er ikke Netflix et alternativ. Og ute får jeg brukt sider av meg sjøl jeg ikke får brukt på jobb. Nå håper jeg været i mars blir mer medgjørlig, så jeg kan komme meg ut på flere fisketurer nå som skiføret har blitt dårlig.

Det skal sies at jeg også kan gjøre ting inne som både er kreativt og fiskerelatert. I skrivende stund har jeg stående noen nye wagglerdupper til lakkering, og så prøver jeg å få lagd noen ismeitevipper. Avslutter med et bilde av wagglerne som bare venter på å bli brukt til sommeren.