Mars - innspurt med resultater

Nei, det er ikke familien Ingebrigtsens idrettskarriere jeg viser til. Men mitt eget isfiske i mars. Høye temperaturer gjorde at isen begynte å bli dårlig. Mars skal være en god isfiskemåned, men det kan diskuteres om det stemmer. Daglengden øker, men isen er gjerne tjukkere enn i desember, så hvor stor effekt lyset har, skulle jeg likt å vite. Og jeg har i alle fall fått flere store abbor i perioden desember-februar enn i mars. Men er været fint i mars, er det gjerne hyggeligere å være ute. Mars begynte med en tur etter gjedde. Snøen hadde forsvunnet etter mildvær. Jeg var på plass i vika som har jeg har avlagt mange besøk. Snøfri is er bra under ismeite etter gjedde, sies det. Jeg hadde først et forsiktig napp på den ene stanga etter 20 minutters fiske. Fisken kom seg løs etter et lengre utras. Surt, for forsiktige napp kommer gjerne fra bedre fisk, fem kilo eller større. Halvannen time etter var det napp på den andre stanga, og opp kom en "trøstefisk" på 75 cm. Fikk også en sik på mormysjka, da jeg måtte skaffe mer agnfisk. Etter plassbytte fikk jeg besøk av en annen fisker som var ute etter abbor. Han mente at fisket etter abbor var bedre før. Mitt inntrykk er at abborfisket på dette vannet uansett er vanskelig hvis en vil ha større fisk. Dagen etter skulle jeg fiske mort. Det begynte med noen mindre fisk på både meite og mormysjka. Sendte ei melding på klubbens Messenger-gruppe og lurte på om noen andre fra klubben var ute i det fine været. Viggo og Anders satt et annet sted på vannet. Gikk bort dit og hilste på. De hadde fått større fisk begge to. Anders hadde fått et prakteksemplar på 970 gram. Jeg bestemte meg for å prøve litt der. Det var lurt. Og jeg fikk se hva slags fisk dette vannet kan produsere. Fikk tre fine mort, 780, 760 og 600 gram. Den største er ny pers. Morsomt å få kjørt større fisk på ismeitestanga. Og stor mort slåss faktisk ganske bra. Agnet var for øvrig reke, som sitter bedre på kroken enn brød, og tåler angrep fra småfisk. Det var en viss debatt om veieposen jeg brukte, om hva den egentlig veide og jeg trakk fra for mye, og om disse Hurricane-vektene er så nøyaktige som de bør være. Det kunne blitt en oppfølger til filmen "Plastposen". Hvis noen har forslag til ei annen vekt jeg bør kjøpe i stedet, takker jeg for det.

Søndagen etter var det klubbkonkurranse på samme vann. Isen hadde blitt mye dårligere, men vi kom oss utpå. Fisket var ujevnt, men det kom opp noen fine fisk, i alle fall. Sven Martin tok førsteplassen med en mort på 720 gram. Denne gangen hadde jeg også med ei stang med dupp, og det fungerte greit. I alle fall så lenge det er plussgrader.

Isen sang altså på siste verset, men enkelte i klubben fortsatte å fiske i ukene etter og fikk sesongens siste stormorter mens forbipasserende lurte på hva som gikk av dem. Isen kunne da ikke være sikker... Litt abborfiske rakk jeg også, og jeg kan fortelle om den ørtende bolken i framhaldssoga om vanskelig skogsabbor. Jeg konsentrerte meg om å fiske rundt noen grunnetopper. Turens største på 400 gram fikk jeg på morgenkvisten på en mormysjka mens orrhanen spilte. Ved lunsjtider var det slutt på aktiviteten. En trivelig dag i marka var det. Og på land prøvde noen skiløpere seg på skareføret. En mandag hadde jeg tatt en feriedag. Bestemte meg for sesongens siste gjeddetur. Fortsatt blank is. Nå brukte jeg tre stenger. Stikkene til agnfisk skulle jeg bare ta fram hvis jeg absolutt måtte. To stenger plassert på grunt vann, med agnet en meter over bunnen, og den tredje på dypere vann, høyt i vannet. Gjeddene spiser litt seinere på dagen enn abboren, og klokka 09.30 var det napp på den "midterste" stanga. Et langt utras, og god tyngde på fisken. Det kjente jeg raskt. Etter litt tautrekking og irritasjon over at stjernehjulet beveger seg litt når jeg sveiver, fikk jeg se fisken. Hodet var større enn på noen annen fisk jeg har fått på vannet. Ny pers, det var klart. Fisken stilte seg først på tvers og var ikke til å rikke. Så kom et siste utras før den lot seg trekke oppover. Til slutt kom den opp. Kondisjonen på disse gjeddene som spiser sik, er utrolig. Fisken minte om en tømmerstokk. Og fargene på fisken i dette vannet er også en opplevelse.

Vekta? 8760 gram. Lengden 98 cm. Ingen "gris", som svenskene kaller det, men en flott fisk, og endelig gjedde på over 8000 gram, som har vært et mål i noen sesonger. Skal jeg nå prøve et nytt vann eller konsentrere meg om treigt abborfiske neste sesong? Det er verdt å merke seg at jeg har fått de største gjeddene på relativt små abbor. Også denne. Resten av turen skjedde det ingenting, men det kunne være det samme. Ingen andre mennesker var ute på isen, bortsett fra en på spark. Han kom ikke bort for å spørre om jeg hadde fått noe. Når en er ute og fisker på isen, virker en gjerne som en magnet på folk som er ute og rusler. Siste tur på isen for sesongen foregikk på Øyungen, der sesongen begynte i desember. Isen hadde blitt bløt oppå, og dårlig inne ved land. Så dette fikk bli siste turen. Jeg fikk en påminnelse om at ingen fisketurer er like. Det endte med blanking. En svane fløy lavt over isen, og det var mye vann i bekkene. Om litt begynner fisket i åpent vann. Har allerede hørt om stam på over to kilo fra Nitelva.

Månedens tips: Varmeposer

Varmeposer kan det være lurt å ta med seg, både på isfiske og skitur. De tar lite plass og er enkle å bruke. Det er viktig å huske på at de ikke skal være i direkte kontakt med huden over lengre tid. På isfiske bruker jeg store fjellvotter. De består av innervotter av fleece og vannavstøtende yttervotter. En varmepose kan få plass mellom inner- og yttervotten. Ellers kan de oppbevares i jakkelomma og tas fram når de trengs.

Mars - labert fiske, men med noen lyspunkter

Isfisket har ikke vært noe særlig å snakke om denne sesongen. Og det fortsatte slik i mars også. Ny tur til det "nye" abborvannet ga inntrykk av jeg må gjøre noe annerledes hvis jeg skal få de større fiskene der. Mista en på rundt 200 gram på morgenkvisten, dog. Noen forsøk etter "stor" ørret på isen ga bare abbor på mysjka og dropshot. Dropshotjiggene jeg prøver på isen har altså ikke vært et totalt bomkjøp. Det interessante er at de bare har gitt fisk når jeg har brukt gamle sluker eller røyeblinker uten krok som søkke, aldri når jeg har brukt balansepilk. Et lyspunkt har vært at snøen på isen forsvant. Da skjedde det så vidt saker og ting på gjeddevannet. For jeg måtte prøve de nye vippene. Først fikk jeg ei snipe på tre kilo på en "ny plass". Lengden var 77 cm, så da kan jeg sikkert slutte å veie fisk under 80 cm. Så var det en dag jeg var særdeles sliten etter en hekisk periode på jobb. Måtte ta en sykedag, og fant ut at jeg kunne sløve litt på ismeite. På den første plassen jeg prøvde, langs en dypkant, var det null liv. Da havregrøten var fortært, var det på tide med plassbytte. På den neste plassen begynte det stille og fredelig. Så var det bevegelser i den ene "svenskevippa". Ga tilslag i løse lufta. Brukte også en alarm på akkurat den stanga, og da jeg la sena på plass på hjulet, kom det voldsomste runnet jeg har hatt på isen. Og på takkelet satt det en livlig fisk. "Nok ei trekilossnipe" tenkte jeg. Var klar for gjellelokkgrep med påfølgende behandling med Pyrisept, men det var ingen gjeddekjeft som kom opp. Det var en mørk gyllen ørret. Den største jeg har sett. Og den ørreten jeg har fått med den voldsomste appetitten. Agnet var en 200 grams sik, som for øvrig var tint for femte gang. Den originale britiske gjeddemeiteren Ray Webb skal ha ment at agnfisk der bare hode og hale satt på, var et godt agn. På den annen side hadde han en alvorlig psykiatrisk diagnose. En sjelden bifangst på dette vannet. Vekta viste 3050 gram.En så stor ørret får jeg vel aldri igjen... Og det fins folk som utelukkende fisker ørret og har gjort det hele livet som aldri har fått så stor fisk. Hadde de lokale garngubbene sett meg returnere fisken, hadde de fått slag. Så stor ørret er uansett ikke mat. Hadde den veid 350 gram, hadde den nok blitt mat. Den fineste bonusfangsten jeg har fått. Uten tvil.

Så kom påsken. Var hjemme noen dager først for å fiske. Dro igjen på gjeddefiske. Litt dårlig is langs land fikk meg til å tenke på at det kunne bli sesongens siste tur. Som på de fleste andre turene denne sesongen, var det håpløst å få tak i agnfisk. Men det skjedde heldigvis saker og ting på ismeitet etter hvert. 09.45 var det et forsiktig napp på den grunneste stanga. Jeg var på vei bort med pulken da fisken løste ut. Nok en livlig fisk. Da hodet kom opp av hullet, tenkte jeg at fisken måtte veie over fem kilo. Det gjorde den. 5400 gram, og 84 cm. Like lang som persen. Og i likhet med den tatt på en liten abbor på en sekserkrok.

Etter det skjedde det ingenting. Den riktig store lar vente på seg. Eventuelt må jeg kjøpe noen dyre gummiagn og ei sykkeltrøye, så får jeg nok en på over 10. Måtte takke vannet for året flotteste fangster så langt før jeg bukserte pulken inn i bilen og dro hjem. Gutta i klubben meldte om bra mortefiske, og Sven hadde fått en på 1030 gram. Jeg kunne da prøve å få en stor en på isen. Vel framme viste det seg at isen hadde blitt riktig dårlig inne ved land. Dro et annet sted. Deretter var det noen dager på hytta. Der gikk årets viktigste isfisketur av stabelen. Nevøen min ville prøve isfiske. Det var ikke noen aktivitet de fire timene vi prøvde, men jeg fikk lært bort litt grunnleggende teknikk. Han syntes det var morsomt å bruke isøsa, og ikke minst fløyta på ispiggene. Ikke minst kunne vi trøstespise litt.

Det er oppløftende at dagens barn liker uteaktiviteter. Så har de et alternativ til skjerm og konkurranseidrett. Hvis flere barn lærer å fiske, er det sjanse for at de ikke oppfører seg like dumt som en narkoman langrennsløper fra Mosvik og en korrupt skiskytter fra Vestfossen.

Januar og februar 2022

Det var mye vær i januar, men det lot seg heldigvis gjøre å fiske også. Fikk et gjensyn med et vann med beliggenhet på beste vestkant som jeg har besøkt før, og der det skal gå stor abbor (og kanskje ørret hvis en er heldig). Tok flere turer dit og gjorde meg bedre kjent med vannet. Det var mange ute og gikk tur, og de hørtes ut som herr Winche-Lanche fra Montebello alle sammen. Som vanlig er de større fiskene vanskelige. Prøvde ismeite med agnfisk på to av turene. På den første av disse turene fikk jeg da også min tyngste fisk i dette vannet, ei snipe på 2-3 kilo, som jeg ikke veide. Vestkantsnipene er i godt hold, og kan de bli litt større? Abboren var altså ikke helt i støtet. Balansepilk var de ikke interessert i. Da gjaldt det å finne fram mormysjkaen og more seg over at det napper. Det har vært melodien på alle turene i januar og februar.

Termos med varm drikke hører også med. Te eller solbærtoddy for min del, kaffe er for indremisjonskjerringer og krampeurbane bondestudenter

Så har SFK X-CPERT hatt klubbkonkurranse på Lyseren. Også vanskelig fiske der, og typisk at vi som sitter fast i lønnsarbeid ikke får vært ute når storabboren jager, men må vente til helga. Øystein vant med en abbor på 400 gram. Neste år får vi prøve den andre enden av vannet, som ikke er okkupert av ismeitere med fire stenger hver. Det var blank is, med mulighet for å finne artige fotomotiver

Så et tips: Er du også lei av isøser av plast som oppfører seg som den berømte staven til Oddvar Brå? Da bør du gå over til isøser av metall. Det trenger strengt tatt ikke være ei isøse. Ei hullsleiv i metall fungerer minst like bra, om ikke bedre.

Den på bildet er kjøpt i en dagligvareforretning. Jeg har hatt teip rundt håndtaket for at det forhåpentligvis skal være bedre å holde i. Isen vil fryse fast i bladet når det er kuldegrader. Jeg har ikke brukt øsa i sprengkulde, så hvor problematisk dette er, får jeg finne ut. Diamateren på denne modellen er 115 millimeter. Altså den samme som for mange isbor. Så den kan ikke brukes i for små hull. Et ekstratips må derfor være å skaffe seg et større isbor. Jeg vil heller anbefale 135 til 155 millimeter for den vanlige isfiskeren enn det vanlige 115-boret. 115 passer best til konkurransefiske. De er ikke mye tyngre å bore med. Og den største fordelen: Med et litt større bor vil det være lettere å lande større fisk. Er isen tynn, kan til og med 135-boret holde til større abbor. Til slutt: Litt alvor (men ikke uten forsøk på satire. Som vanlig lønnsmottaker sittende fast i en åtte-til-fire-jobb, kan jeg ikke annet enn å sparke oppover) Rågiver Henrik Myklebust i tenketanken Agenda har ment i Aftenposten at en måte å løse boligkrisa i Oslo på, er å bygge boliger i Oslomarka. Dette er et dårlig forslag. Oslomarka er viktig av folkehelseårsaker. På turene mine ser jeg stadig vekk mange andre som også er ute på tur der, og ikke bare topptrente folk. Også barnefamilier er ute på tur. Ja, vi har både kommersielle og kommunale tilbud som skal være til gang for helsa, som treningsstudioer, men turer i marka for å kople av fra jobbstresset er for mange mye morsommere enn å gampe på ei tredemølle. Videre blir disse boligene neppe voldsomt billige, da infrastruktur som veier, vann og kloakk i så fall må bygges ut. For folk vil vel ikke sykle på grusvei til jobb? Nei, sørg heller for å opprettholde/forbedre et godt kollektivtrafikktilbud, og legg mer til rette for hjemmekontor. Så kan boligmarkedet i Oslo avlastes. Jeg vil heller foreslå å rive de overprisa rønnene i Ullevål hageby (der mange i pratmakerklassen bor) og bygge blokker der i stedet. Så vi får en svensk betongförort i stedet for en engelsk hageby bebodd av dekadente kjendiser. Så førsteamanuensiser og rådgivere i tenketank kan bo vegg i vegg med hjelpepleiere og trygdemottakere, og dermed minsker vi problemet med segregering og ghettoer i samme slengen. Herr Myklebust er sikkert innerst inne en oppvakt type som har lest mange vanskelige bøker, men akkurat her framstår Myklebust som en kjempedust. Hilsen vanlig lønnsmottaker

Oktober og november, og et tips om bruk av tørt brød

Det har blitt lite fiske i oktober. Det fikk holde med en sesongavslutning etter stam, med mye vann i den lille elva en søndag med oppholdsvær etter mye regn. Siktedybden viste seg å være bedre enn frykta. Stam er en helårsfisk som ikke lar seg stoppe av lave temperaturer. For anledningen hadde jeg lakkert quivertippene til stanga jeg brukte. Av og til må sjarken beises, nemlig. Rødt og hvitt er godt synlig.

Tåka var i ferd med å forsvinne da jeg nærma meg elva. Akkurat sånn som en kan se på engelske fiskefilmer. Det var nesten så Chris Yates kunne komme traskende over jordet med ei antikvarisk centerpin-snelle og en møllspist håv.

Første fisk på land var ei snipe på rundt 3 kg. Et typisk eksempel på at fangster ikke er gitt på forhånd, til tross for at ting gjøres på riktig måte. Det får bli min måte å gi fingeren til motivasjonsguruene på. Det hjelper ikke å prøve hardere når en ikke har kontroll over det viktigste, nemlig vær, vannføring og fiskens apetitt. Å fiske er heldigvis ikke som å løpe på ei tredemølle. Noen synes kanskje fiske er kjedelig, og det slår meg at det gjerne er sånne folk som løper på tredemølle. Etter litt prøving på kjente plasser, kjørte jeg litt oppstrøms og prøvde to helt nye. Først ei bakevje. Der var det en fisk som stakk av med agnet. Deretter en plass med ei overhengende grein. Typisk sted for stam, og jeg tenkte det var merkelig at jeg ikke har prøvd der før. Og jammen var det ikke en stam på rundt halvkiloen som ville ha mat. Både stammen og gjedda tok en bit Grilstads snackspølse med hvitløk. Akkurat den pølsa viste seg å synke dårlig, så om den blir et fast innslag på agnmenyen, er neppe sikkert. Her må det prøves og feiles mer.

Ellers har jeg vært med på å forbedre swimmen på Dream lake, med lemping av jord. Den skal bli fin å sitte på til sommeren. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum, og stemningen var god, med både mimring og planer for framtida. Veteranene i klubben er jo pionerer innen norsk meite og specimenfiske, og det er fint å være medlem i en klubb med så mye sportsfiskehistorie. Så et tips om bruk av tørt brød: Mashed bread. Det er altså most brød, og det er et klassisk for til meite. Det er billigere enn ferdig grunnfor, som fort kan koste mellom 50 og 100 kr for en pose. All karpefisk liker brød. Denne typen for er kanskje særlig bra til karuss, mort og stam. Det er ikke veldig vanskelig å lage. Det som tar lengst tid, er å tørke brødet ordentlig. Men fortvil ikke, du trenger ikke å følge med på at det tørker. Det holder med å ta vare på alle brødskiver som blir til overs i husholdningen og la dem lufttørke i minst ei uke. Loff er best. Et tips er å beholde skorpa på brødskivene hvis du vil ha grov konsistens på mosen. Fjern skorpa fra brødskivene hvis du vil ha fin konsistens.

Bryt brødskivene opp i mindre biter. La dem ligge i ei bøtte eller stor bolle med vann noen timer, inntil de er helt gjennomvåte.

Så heller du av vannet og lar brødbitene ligge i et dørslag for å renne av.

Deretter presser du ut så mye vann som mulig av brødbitene ved å klemme dem mot kanten av dørslaget, legger brødbitene tilbake i bøtta eller bollen og moser dem med en potetmoser. Mos til massen blir så fin som mulig og det ikke er noen klumper igjen.

Brødmassen kan enkelt fryses ned. Fordel det hele i passende porsjoner i poser først.

September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.

Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.

Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.

Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.

Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.

Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.

Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.

Desember

Isen la seg i begynnelsen av desember. Helga etter et heidundrende klubbjulebord måtte sesongen begynne. Noen misliker vinteren, men det går an å finne på ting da også. Dessuten har jeg en mistanke om at slike helst oppholder seg inne også midt på sommeren. Først en tur etter røye. Litt forviklinger oppsto på vei bort til parkeringsplassen pga. snø, men jeg har en spade liggende i bagasjerommet, og den kom til nytte. Så var det å gå i nesten sammenhengende oppoverbakke, for så å gå i snø og sørpe bort til første stoppested, varpet. Ville det fortsatt stå fisk der? Var jeg for seint ute? Fikk ei blankrøye og en abbor, og så var det slutt. På neste stopp, en av blankrøyeplassene, var det mer aktivitet med forsiktig napping. Bytta fra røyeblink til mormysjka, og deretter balansepilk. Fikk ytterligere ei røye og tre abbor. Hadde noen mer kontakte napp på balanse (for øvrig en 5 cm Rapala i fargen GFR). Prøvde en tredje plass med en abbor som resultat, og gikk tilbake til forrige plass for å avslutte. Til slutt satt det nok ei blankrøye på mormysjkaen. Morsom start på sesongen, og en trivelig dag i marka.

Dagen etter snødde det litt, og temperaturer rundt null gjorde det mulig med ismeite etter gjedde. Endelig. Og nå skulle jeg prøve en helt ny plass. Relativt mye snø på isen, og hadde mistanker om at turen ikke ville bli begivenhetsrik. Der fikk jeg rett. Hadde bare et napp på mormysjka fram til lunsj, og agnfiskene som befant seg høyt i vannet over 5 og 8 meters dyp, fikk henge stille. Så var det på tide med lunsj, og da havregrøten og brødskivene var fortært, strakk jeg hånda etter posen med nøtter og rosiner. Samtidig var det et eller annet under isen som også ville ha mat. Bevegelser i angeldonvippa til stanga med abboren, som sto grunnest og nærmest. Ifølge en rovfiskekspert fra Roverud (ikke bare ordspill, han kommer faktisk derfra) som jeg kjenner, kan de større gjeddene være forsiktige når de napper. Så det viste seg at det ikke var helt klin kokos umulig å få fisk likevel. Gikk bort, gjorde tilslag, og så la jeg merke til hvor uvant det er å kjøre fisk på multisnelle. Blir aldri fortrolig med bremsen på dem, men det gikk bra. Så kunne jeg lande en sikspiser i godt hold. 5600 gram/84 cm. En gjeddepers som ikke er voldsomt bra, fikk et løft der. Og det var det eneste som skjedde. Merkelig nok la ingen av dem som gikk tur noen titalls meter unna merke til hva jeg holdt på med. Dermed var det ingen som lurte på hvorfor stor rovfisk ikke bør bankes i hjel. Og jeg fikk heller ingen spørsmål om hvor tjukk isen var.

Søndagen etter var det fortsatt greie temperaturer, og det fikk bli en ny gjeddetur. I en annen del av vannet, som jeg kjenner bedre. Hadde tatt vare på agnfisken som ikke hadde blitt spist. Og merkelig nok var det aktivitet ved lunsjtid igjen. Først på stanga med sik. Så på den med abbor. Ingen av fiskene ville opp. Kjentes ut som fisk på 3-4 kilo. Fikk en agnabbor på pimpel, og siste del av turen var stille. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk: Simen hadde sittet på et annet sted på vannet sammen med en svensk karpefisker som bor i Norge. Ingen hadde fått noe. Oppløftende å se at det fins levende svensker etter dr. Tegnells feilvurderinger. Lille julaften var det klart for mer røyefiske. Det var først lite aktivitet på to varp som har gitt fra seg fisk før, og så fikk jeg ei blankrøye og en abbor på en av blankrøyeplassene før lunsj. Fikk en abbor til på ettermiddagen, og da foregikk det droneflyging rett over der jeg satt. Kanskje jeg kommer på Youtube, blir berømt og kan si opp åtte-til-halv-fire-jobben til fordel for en tullejobb i sosiale medier... I romjula kom det snø. Ikke så mye at det var vanskelig å fiske, og jeg rakk to turer på dagene med greie temperaturer. var ute og mosjonerte til fots og på ski på de kaldere dagene. Ingen grunn til å ty til joggebukse og sofa (slik som utdanningsministeren gjorde i et portrettintervju) når en skal kople av. Mulig at statsråder har godt av slikt, men jeg mener at for oss som har en rutinejobb på kontor, er det begrensa hvor stor glede en har av å sløve. Først måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga. Lå bak en brøytebil delen av turen fram, men kom fram i god tid til å begynne klokka ni. Var førstemann ute på vannet den dagen, det gikk litt tid før skiløperne kom. Faktisk lite overvann under snøen og enkelt å gå. Ingen basking, og isen på Vusvol-tjønna var 15-20 cm. Ville det bli fisk, tru? Begynte fisket på ei grunne og fikk fisk i dagens andre hull. En abbor i normalstørrelse med kondisjon som ei dårlig stappa medisterpølse. Så var det slutt. Jeg fikk i alle fall et lite honorar for denne bolken, i motsetning til forfattaren Hallstein Bronskimlet. Prøvde litt rundt grunna jeg fant i vår, men må studere dybdekartet nøyere for å finne ut hvor det er hard bunn. Steinar S kom innom og kunne fortelle om at sønnen hans hadde fått sik i vannet. Interessant. På vei hjemover kjørte jeg forbi et menneske som kom gående med ei pizzaeske. Lei av julematen? Bolken avsluttes med et bilde av utløpsbekken.

Siste fisketur i 2021 skjedde på nyttårsaften. Nytt forsøk etter gjedde. Nå med trippeltint agnfisk. Kort fortalt falt de ikke i smak. Men jeg fikk to abbor i passe agnstørrelse på mormysjka helt på bunnen, og en litt større en på rundt 200 gram. Dermed kunne den trippeltinte agnfisken kasseres, og jeg stiller med ny agnfisk på neste gjeddetur. Ellers kunne jeg sitte og følge med på tåka som kom og gikk.

Februarfiske

Ny samletråd, nå for fiske i februar. Kulda fortsatte, og det var endelig mulig å få prøvd Lyseren. Det mest dramatiske denne dagen skjedde på vei nedover. Ved Sinsenkrysset var det politiutrykning med blålys. Flere fiskere var på vei utpå da jeg parkerte. Fisket begynte ved ei av de mange øyene. Hadde et gjeddenapp, og gikk videre. Fikk seks mindre abbor på balanse. Fint å sitte i sola, men vinden var sur. Avslutningen på turen tok jeg et hittil uprøvd sted, og fikk en abbor på rundt 100 gram. Ikke det resultatet jeg hadde tenkt meg, men jeg vil heller bruke dagen ute enn å sitte i lenestolen. Dagen etter var det klubbkonkurranse, også på Lyseren, men nå i den søndre delen av sjøen. Der har jeg aldri vært før. Transportetappen ned til Indre Østfold tok ei rar vending da jeg skulle hente Madsen. Et partytelt hadde blåst over ende i ei rundkjøring, og politiet var i ferd med å sette det på plass. Vi kom oss av gårde, og kunne traske utover Lyseren, bort til noen lovende plasser. Begynte fisket ved en grunnerygg. Fikk fisk i det første hullet på balanse, og fikk også noen til på pimpel. Det var mye folk ute i den sure vinden. På ski, skøyter og til og med el-sparkesykkel. De siste kan altså brukes utafor Ring 3. Så tok aktiviteten brått slutt, og jeg bytta plass. Andreas hadde sett stor fisk på ekkoloddet. Dybden på denne andre plassen var 5-6 meter. Hadde først noen resultatløse hull, men så hadde jeg et solid napp. Kjentes ut som ei snipe, og fisken hadde også et utras rett under iskanten som gjorde mistanken sterkere. Jeg fikk vel bare lande den, da. Opp av hullet kom et abborhode. En stor abbor hadde den blå Karismax'en i kjeften. Måtte skynde meg bort til teltet til Sven Martin for veiing og måling. 1420 gram/43 cm var resultatet. Ny pers! Etter mange års innsats. Den forrige persen var fra 1997. Det eneste som er synd med denne nye abborpersen er at den er én av mange store abbor som er tatt på Lyseren. Den forrige var den desidert største abboren i et lite skogstjern.

Ny tur til et mye brukt nærvann uka etter. Fikk noen abbor og ei snipe på formiddagen, på både balanse og dropshot. De største abborene veide rundt 250 gram hver, og hadde hver sin mort i kjeften. Men så er jo til og med abbor på den størrelsen rovfisk. Resten av turen forløp uten nevneverdig aktivitet, og det var mye folk ute på tur. En fin dag ute i marka i fint vær var det.

Abbormat

Mange fine fotomotiver for den som gidder å se etter og ikke bare lar pulsklokka bestemme utbyttet av turen i marka Så hadde jeg tatt en vinterferiedag en fredag. Været tidligere i uka hadde vært dårlig, men nå hadde det blitt sol, og isen var blank. Derfor var det på tide med ny bolk i framhaldssoga. Det viste seg at jeg virkelig skulle baske meg trøyt, for det var tungt å gå, med overis som brast for hvert steg. Hadde noen forsiktige napp på mormysjka og balanse. Lite spaning i denne bolken, altså. Så noen skiløpere på det dårlige føret på land. Etter sju timer kalte jeg det en dag, men jeg regner med å komme tilbake en gang i løpet av året. På tide med en kort tur i et nærvann i marka igjen der det ikke var så farlig med størrelsen på fisken. Gikk oppover i marka, først på is, og så på snø. Hadde noen napp og fikk en abbor på pimpel ved et vindfall. Prøvde også i nærheten av osene med tanke på ørret, men den var borte vekk. Det var ikke mange ute, til tross for fint vær. Til slutt var det strengt tatt 1. mars, men februar har bare 28 dager, så den dagen får tas med. Mandagen hadde jeg også fri, og da tenkte jeg at noe frossen agnfisk skulle brukes opp. Sesongens første gjeddetur. Taklene var i vannet 08.30, og jeg fikk en abbor på pimpel. Resten av dagen gikk uten at noe av interesse skjedde, bortsett fra et siknapp. Hørte svartspett, og noen eldre mennesker var ute på spark. Når jeg har skrevet om gjeddefiske, kommer jeg på en diskusjon jeg overvar på et sosialt medium. Den handla om guttungen som hadde vært ute med opphavet på isfiske, og fått to store gjedder. Begge fiskene var døde, og det førte til en viss dårlig stemning. Mange påpekte at så stor fisk som det var snakk om (7 og 9 kilo) burde fått svømme videre, at stor rovfisk ikke bør avlives fordi de er viktige for vannet, og at mindre gjedder uansett er bedre som mat. Så dukka det også opp enkelte som mente det ikke var så farlig eller at rovfisk bør kakkes av prinsipp, særlig fordi de har stelt i stand vanskeligheter i enkeltvann. Særlig en laksefisker (med kastekurs fra Livets harde skole?) greide å formulere seg på en tåpelig måte. Han skal få bli anonym. Ikke minst av hensyn til seg sjøl. At folk tar fiskeforvaltning på alvor er bra, og det er gledelig at flere har skjønt at det ikke bare er laksefisk som trenger forvaltning. Ferskvannsfisk uten fettfinne er en blindsone i naturforvaltningen her i steinrøysa, og en kan få inntrykk av at de eneste gangene de ansvarlige instansene bryr seg, er når ørekyt eller solabbor skal fjernes, eller noen har satt ut gjedde i et ørretvann. At naturlig forekommende rovfiskbestander bør tas vare på, er det tydeligvis vanskeligere å forstå. Heldigvis er det innført størstemål på gjedde enkelte steder. Det som var mest synd med denne diskusjonen jeg har nevnt, var at det gikk ut over en gutt i skolealder. Diskusjonen var også en oppvisning i hvor dårlig sosiale medier egner seg til diskusjon, fordi det fort utvikler seg en skyttergravsmentalitet på slike nettsteder. Nyanser er det liten plass til. Og når Livets harde skole har planleggingsdag og elevene henger i et tilfeldig kommentarfelt, kan en glemme alt som heter høflighet og saklighet. Så sosiale medier har sine svakheter. Kanskje ikke så rart når de er funnet opp av folk som mangler sosiale ferdigheter og drikker Cola rett av flaska.

Siste isfisketurer sesongen 2019/2020 - 25.2, 29.2, 7.3, 21.3, 22.3

Først en vinterferietur. Var på hytta noen dager for å gå på ski, kom hjem mandag og var klar for en fisketur tirsdag. Ny bolk i framhaldssoga. Stabilt høytrykk har vi ikke hatt denne vinteren, så forventningene var lave. Heldigvis holdt isen inne ved land. Hadde sett for meg råker her og der, men det var fin stålis. Prøvde samme taktikk som sist. Først balanse i noen hull, og så avslutte med mormysjka. Hadde noen napp i området der jeg fikk fisk sist, og så ett napp et annet sted. Det var alt som skjedde. Tilbake til normalen. Noen skøyteløpere var ute. Ellers var det folketomt i marka. Dro ut relativt tidlig, og unngikk derfor kø både til og fra.

Har tenkt på å prøve ørretfiske på isen på Øyungen stadig vekk, og så fikk jeg endelig en mulighet. Snø og vind er ikke det triveligste været, men ville prøve likevel. Det endte med blanking. Isen var fortsatt overraskende solid. Traff på flere skøyteløpere, og ikke alle var klar over at det er fisk i dette vannet. Så også ei skummel råk. Pass på!

 

Råk i et område der isen ofte er usikker

En kombinasjon av lave temperaturer, 20 cm nysnø og et behov for litt søvn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til Øyungen helga etter. Gjeddefiske ville være uforsvarlig med lave temperaturer. Pulken var med, og det var jeg glad for. Den gjør transporten litt lettere, og det er enkelt å ta med seg litt mer enn det aller nødvendigste hvis det er behov for det (som ekstra klær og mat). Vil anbefale alle isfiskere å skaffe seg en enkel pulk. I alle fall hvis de pleier å fiske på større vann eller det er langt å gå til vannet. Min pulk er fra Biltema, og det fins mange andre typer.

Det går fram av bildet at en pulk har plass til isbor og kjølebag til mat og drikke. Stolsekken får også plass oppi. Jeg liker å sikre bagasjen med noen bagasjestropper. Under gjeddefisket har jeg med ei oppbevaringskasse til avkrokings- og veieutstyr, og en boks til agnfisken.
Selve fisket var treigt. Ikke overraskende mislikte fisken nysnøen. Hadde ett eneste napp på mormysjka.

Så kom viruset alle snakker om. Bestemte meg for å holde avstand til andre og ta sesongens siste ismeitetur. Å unngå nysgjerrige forbipasserende passer meg fint. Isen hadde blitt snøfri, og været var så fint som det får blitt. Sol og nesten vindstille. På den første plassen jeg prøvde hadde jeg to napp på agnfisk i løpet av formiddagen, og ett napp på mormysjka.  Fikk ikke et eneste spørsmål om isen var sikker, da de fleste andre jeg så holdt akseptabel avstand. Etter plassbytte var det napp på agnfisken igjen, og sesongens siste ismeitegjedde viste seg å bli en trekilos med høy BMI. Tatt på abbor, da jeg ikke hadde fått sik under turene tidligere på vinteren. All aktiviteten under denne turen skjedde på tre meter dypt vann.

 

Ismeitestang og angeldonvippe på våris

 

 

Avkrokingsmatte og veienett hører med på gjeddemeite

 

En aller siste tur til Øyungen dagen etter, og sesongens siste isfisketur. Det var mange biler på parkeringsplassen. Og mange telt langs vannet. Forbudet mot hytteturer har noen bivirkninger, tydeligvis. Det var trivelig med blankis og fuglesang om formiddagen. Fikk en liten ørret på den første plassen, så da var målarten i boks. Så er spørsmålet fortsatt om de større vil nappe om vinteren. Fikk også tre abbor. Da jeg kom ned til parkeringsplassen igjen, var parkeringsplassen full, og på vei hjem passerte jeg flere mennesker som hadde funnet fram sykkelen for våren. Det har vært en merkelig isfiskesesong. Først mildvær som greide å begrense fiskemulighetene, og til slutt en pandemi. Begge deler bør være en vekker for menneskeheten. Nå kan ikke sjølutnevnte eksperter fra "Livets harde skole" hjelpe oss. Ikke mirakelpredikanter eller alternativbehandlere heller.

27.12, 28.12, 31.12, 1.1 og 2.1 - romjuls- og nyttårsfiske

Litt frisk luft etter julefeiringa trengtes. Dro til Øyungen for å fiske røye. Fisket her har vært dårlig de siste sesongene, og det spørs hvordan skogsrøya i Nordmarka tåler stigende temperaturer. Får håpe røyefisket i Nordmarka ikke bare blir et minne. Vannet er av det riktig trivelige slaget, så jeg greier alltids å sette av tid til fiske her uansett. På det første varpet jeg besøkte fikk jeg en abbor. På det neste fikk jeg to til, og hadde noen røyenapp. På det siste varpet var det helt stille. Noen skiløpere prøvde seg på det sparsomme snødekket. Det var sol og nesten vindstille, men kaldt, En fin dag i marka. Kanskje blir det en tur etter ørret hit på vårisen?

Neste tur gikk til et vann med mulighet for stor abbor og bifangster i form av ørret og kanskje til og med canadarøye hvis en får sju rette i tipping. Jeg tipper ikke, og får da heller aldri sju rette. Været hadde gjort helomvending. Fra sol til vind og snø, men jeg har faktisk fått fin abbor i det vannet ved lavtrykk. Det tok litt tid før jeg fikk fisk. Tre abbor på mormysjka. Et vanskelig vann viste seg fra den vanskelige sida.

På nyttårsaften var det tid for gjeddefiske igjen. Isen hadde blitt blank etter mildvær. Første napp kom allerede 10 minutter etter at jeg begynte fisket. Opp av hullet etter forskriftsmessig landing med gjellelokkgrep kom det ei stuttjukk gjedde. Sik er tydeligvis næringsrik mat. Den var ny pers, 4500 gram. Så gjenstår det å få gjedde på over 5000 gram i 2020. Måtte fortsette å fiske med ett agnfisktakkel pga. mangel på agnfisk fram til jeg endelig fikk en sik og en abbor. Fant ut at jeg ville bytte plass, til den lovende grunna jeg besøkte på forrige tur. Der skjedde det ingenting. Men plassen skal ikke avskrives for det.

Ville ut første nyttårsdag. Den planlagte klubbturen til Lyseren måtte kanselleres, så jeg dro på en kort tur i et nærvann, og bestemte meg for å være fornøyd med det jeg eventuelt fikk av fisk. Det var en typisk første nyttårsdag, gråkald og med sur vind. Ordentlig dagen-derpå-stemning. Hørte ingen raketter. Alle hadde vel blitt brukt opp. Måtte tråkke mye rundt på isen før jeg endelig greide å lure opp tre abbor på mormysjka.

Dagen etter hadde jeg tatt en feriedag. Planen var ny gjeddetur. Begynte i området der jeg allerede hadde fått sesongens første gjedder. Det var ingen nyttårskonsert for angeldonvipper med bjelle, men jeg fikk litt påfyll til agnfisklageret. Bytta plass og slepte pulken med meg til et grunneplatå, et annet enn det jeg besøkte sist. Fikk ei snipe på rundt to kilo på takkelet som var plassert nærmest land, men ingen flere agnfisk. Noen var ute og gikk på skøyter på den blanke isen, mens noen andre hadde med seg en spark som så ut som en museumsgjenstand.

9.12, 20.12 og 23.12 - begynnelsen på isfiskesesongen

Isen hadde blitt sikker etter det vekslende været i november. Hadde tatt en feriedag og var klar for isfiske igjen, til tross for lavtrykk med sluddbyger og vind. Dro til et lite tjern som er skjerma for den verste vinden og inneholder stor abbor. Et håpløst vann for balansefiske. Som plass for første isfisketur i sesongen 2019/2020 fikk det duge. Balanse var fisken ikke interessert i. Med eksperimentstanga med dropshot gikk det litt bedre, og jeg fikk to abbor på dette. Da var sesongen i gang.

Så var det klart for røyefiske og den årlige turen til Hakadal. Tåke er ikke det beste fiskeværet, og tåke var det den dagen. På varpet var det lite aktivitet. Mulig jeg var for seint ute til å få med meg det beste fisket, men jeg tar ingen sjanser, og vil at isen skal være helt sikker når jeg tråkker opp bakkene til Elvannet. Først da jeg firte ned en mormysjka på 5 mm skjedde det noe. En ørret fikk bli med opp. Prøvde på to andre plasser også, hvorav en til nå uprøvd, og der fikk jeg endelig ei blankrøye, og til slutt en abbor. Bedre lykke neste gang.

Så hadde det blitt lille julaften. Røyefisket var altså dårlig. Med humane temperaturer på rundt null fikk jeg heller begynne på sesongens gjeddeprosjekt. Målet er å få en gjeddepers med mer anstendig vekt. Det var hyggelig å kunne laste pulken i halvmørket, bore noen hull, sette ut gjeddestenger og angeldonfjær og så fiske mer agnfisk.  Ærlig talt liker jeg mer bevegelig isfiske, men jeg vil ha stor gjedde, så da blir det ismeite. Taklene var plassert 1-2 meter under isen. Fisket etter agnfisk gikk ikke helt bra. Fikk noen abbor, bare én var stor nok. Klokka 11.20 var det napp på takkelet som var plassert på den dypeste plassen. Med en 300 grams sik som agn var jeg spent på hva som kunne sitte i den andre enden av takkelet. Det var ei snipe på rundt kiloen. Etter lunsj prøvde jeg en ny plass jeg fant i på en tur i slutten av mars, der det muligens også kan gå stor abbor, for det er ei grunne. Fikk en sik og en abbor, så da var agnfisken til neste tur i boks. På ettermiddagen, mens jeg fant fram termos og siste rest av matpakka, måtte det nappe på abboren som var plassert ved kanten mot dypere vann. Kjentes ut som en tyngre fisk, men den slapp rett under iskanten. Så var det å pakke sammen og ønske gjeddene god jul.

2.3 og 3.3 - marsfiske

Vi er i mars. Dagene har blitt lengre. Jeg trenger ikke bruke refleks om morgenen. Prosjekt ismeitegjedde fortsetter. For oss som ikke disponerer båt er nok ismeite den letteste måten å få stor gjedde på. En kommer i alle fall til overalt, akkurat som med båtfiske. Bega meg utpå i kulda og måtte slite meg gjennom isen med 205-boret. Trening for en kontorsliter. 09.30 kom første napp på agnfisken. Gjedda satt ikke. Ved nedslipp var det napp da jeg løfta takkelet opp fra bunnen. Heller ikke nå satt fisken. Litt etter fikk jeg en abbor på mormysjka, og så ei snipe. Men hvor var oldemora? Ikke på den plassen. Etter plassbytte plasserte jeg begge ismeitestengene noenlunde grunt, rundt fire meter. Får prøve enda grunnere etter hvert. Fikk en abbor på 300 gram på mormysjka. En skiløper passerte den ytterste ismeitestanga på kloss hold. Sannsynligvis inspirert av fredagens norske stafettgull, og uten synlige tegn på mageproblemer eller bruk av doping. Synd det ikke var napp i det han var forbi. Derimot greide den skamferte abboren på den innerste stanga å lokke ei gjedde til å nappe. Riktignok bare en tokilos, men fint å få trent på gjellegrepet. En riktig stuttjukk sikspiser, dette. Gjedda jeg fikk på forrige tur var nok halvparten så tung. Da blir det kanskje en firekilos på neste tur, og så en på åtte etter det. Håper jeg.

Dagen etter begynte med regn. Dro ut en rask tur etter lunsj for å trikse med et dropshottakkel. Det resulterte i to napp. Helt uinteressert er ikke fisken. Ellers var det mye folk ute og gikk, blant annet to sunnmøringer uten lyddemper. Hadde det vært bergensere, ville jeg hatt tinnitus i skrivende stund.

23.2-25.2 - vinterferiefiske

På tide å oppdatere litt. En periode med mildvær gjorde at snødekket sank sammen, og da lar det seg gjøre å fiske igjen. Egentlig skulle jeg fiske på fredagen også, da jeg  hadde tatt ut en feriedag. Men på grunn av regn og glatt vei fikk det bli en skitur på smørefrie ski som gikk overraskende fint. Løypa var nyoppkjørt også. Så over til fisket. Sto opp tidlig på lørdagen og dro nordover. Hadde ingen store forhåpninger da det var tåke. Fant fram mormysjkastikka og ei ismeitestang med sirkelkrok og maggot og satte i gang. Fikk tre sik på mormysjka og hadde noen abbornapp på slutten av turen. Ismeitetakkelet var det ikke liv på. Men jeg hadde da agnfisk til det forestående gjeddefisket. Mens jeg satt på isen, kunne jeg følge med på at tåka først forsvant, for så å komme tilbake på ettermiddagen.

På søndagen tok jeg en rask tur etter lunsj for å prøve dropshot-fiske. Særdeles treigt, men jeg greide å få en abbor til slutt. Det gjenstår å se om metoden har noe for seg til de større.

Så hadde jeg en feriedag på mandagen. I det kollegene pleier å ta første kaffekopp, logge seg på og tørrprate om at vinteren er for lang og kneippbrødet for dyrt, kunne jeg spasere ut på isen og debutere som gjeddemeiter. Satte ut to stenger med hhv. abbor og sik som agn. Så kunne jeg sette meg ned og kosefiske med mormysjka. Fikk en sik og en abbor på dette. Rett etter lunsj begynte vippa på den ene ismeitestanga å bevege seg. Den grunnest plasserte stanga, med abbor på kroken. Gjedda forsvant før jeg fikk gitt tilslag, men metoden fungerer altså. Så var det plassbytte. Holdt øye med vippene, og igjen var det liv på takkelet med abbor. Har sett diverse Youtube-videoer med svenske ismeitere, både silblødende norrlendinger etter gjellelokk-grepet og smålendinger som hiver stanga fra seg i skuffelse. Men her var det ikke like mye dramatikk. Ei gjedde på rundt kiloen kom på isen. Min første på ismeite. Ellers lærte jeg at det er tungt å bore med et 205-bor. Pakka sammen og kom meg hjem før den verste rushtrafikken.