Siste halvdel av mai og juni

Avslutningen av forsommerfisket i marka skjedde i en innos der det hadde vært fint med mer vann for å få mer aktivitet. Noen døgnfluer var ute, det skal sies. Fikk en ny art på flue, nemlig ørekyt. Og var borti to ørret. I pinsen rakk jeg en tur i saltvann. På Hvaler blåser det, og det er ikke helt enkelt å forsere svaberg. Men det går an å fiske fra land. Fikk drevet litt kastetrening med åpen haspel for nevøen min. Vi rakk en dorgetur også, og fikk en makrell. Med ei hekle kunne vi fått mer fisk, så en slik bør stå på ønskelista. Jeg synes nå det er morsommere med stangfiske, men barn og nybegynnere er nok uenige. Har hatt noen overnattingsturer etter karpe, uten resultat. Det var veldig lite aktivitet og ingen tegn til at fisken spiste. På den siste turen var noen av dem opptatt med gyting. På den første av turene var det en del regn og vind, men heldigvis er brollyen vanntett. Lavtrykk pleier jo å lokke karpene til å spise, men ikke denne gangen. Kommer tilbake i august og satser på at de gidder å spise da. Det morsomste som har skjedd i denne perioden har vært å prøve centerpinfiske. Centerpinfiske har alltid framstått som morsomt. Og så har jeg sett diverse videoer på YouTube der meiteprofiler fisker stor fisk med centerpin. Prøvde snella under karussfiske i et vann der det er relativt enkelt å få fisk, men det var bare abbor som gadd å nappe. Det skal tydeligvis ikke være enkelt i år. På en av turene var det en skoleklasse på overnatting som holdt til i nærheten og underholdt forbipasserende med Tix og Freddy Kalas. Likevel er det artig med ny redskap, og det å kaste med slike sneller er ikke helt enkelt. De store kastelengdene kreves heldigvis ikke på dette vannet. Selve snella er en Korum Stealthmode. En ganske billig sak som sikkert vil få puristene til å fnyse. Men den fungerer godt og passer for nybegynnere. Med kulelagre roterer den ekstra lett og passer til elvefiske. Det har jeg dessverre ikke fått brukt den til hittil, men det kommer nok en anledning. Leveres i eske med smakfull design, og en tøypose kommer med på kjøpet. Korum er en utstyrsprodusent som ellers har mye smart og innovativt, og ikke koster utstyret skjorta heller. Hvis ting endelig løsner i år, får jeg kanskje kjørt større fisk på snella. Det gleder jeg meg til.

Så var det på tide med litt pionervirksomhet. På Hadeland er det flere vann med stor karuss. Noen av dem har gitt fra seg fisk. Bestemte meg for å besøke ett av dem. Steinar satt på motsatt side av vannet og meldte om lite aktivitet. Jeg fant noen plasser som så greie ut, og satte i gang med foring på to swimmer. En der jeg skulle bruke mesteparten av tida, og en i reserve. Der skulle jeg fore og observere, og fiske hvis jeg så tegn til fisk. Som sagt, så gjort.

Det skjedde ingenting hos meg annet enn noen hissige napp fra abbor. Så ingen aktivitet på den andre swimmen heller. Steinar kunne melde om kilosfisk ved midnatt. Neste gang får jeg sette meg på den sida av vannet der det er fisk. Til slutt hadde jeg en ny kveldstur i Nitelva, nå sammen med Steinar og sønn. Vi hadde noen napp. Yngstemann Trym hadde et napp ute i glattstrømmen. Fortsatt lite vann gjorde saker og ting vanskelig, med åpenbart sky fisk. den større stammen og vederbuken hadde nok gjemt seg godt. Men hyggelig å kunne gi en leksjon i flytebrødfiske. Prøvde også trotting uten at det var nevneverdige tegn til spisende fisk nærmere bunnen. Slike korte kveldsturer er uansett hyggelige. Det er viktig når det har vært for mye å gjøre på jobb og pauser fra hverdagen trengs. Ikke trengs det mye utstyr heller. Prøver å pakke så lett som mulig under karpefiske også, i den grad det er mulig. Det skal sies at motivasjonen lett synker når jeg drasser på alt utstyret tilbake til bilen etter en overnattingstur med blanking. Da spør jeg om vi tar fisket for alvorlig. Grunnen til at vi fisker er jo at resultatet er uforutsigbart. Det er klart, å skulle øke sjansene for å få bestemte arter, og gjerne store eksemplarer, gjør fisket mer interessant. Samtidig, i en verden som består av rutiner, regler og planer trengs det noe uforutsigbart. Utelukkende rutiner, regler og planer er neppe sunt. Blir fisket også bare alvor, er det fare for sykemelding. Og det skal ikke være fritidsaktiviteter som fører til sykemelding. Så noen tiltak for å bevare moroa må til. Som centerpinsneller. At ikke alt utstyr er fra samme produsent. I alle fall så lenge en ikke har en sponsor. Og agn- og forbøtte fra Clas Ohlson i stedet for Fox eller Nash. Tips: Leserne jeg muligens har, skal få to tips denne gangen. Først et tips til drikke på tur: Vørterøl

Vørterøl er en fin tørstedrikk på tur når vann blir for kjedelig og du vil ha noe som er bedre for helsa enn brus. Boksen er tilfeligvis fra Aass bryggerier. Det skal sies at drammenserne også har taket på annen drikke enn vørterøl. NB: Her er det ikke snakk om sponsing, boksen har jeg kjøpt på Kiwi. Ringnes og Hansa lager også vørterøl.

Så et karpeagn til bruk ved fiske med partikler. Jeg skal ha skrevet om det tidligere. Agnet består av en halv 15 millimeters popup, pluss en eller to erter. Ved bruk av én stk ert får du et popup-agn, ved bruk av to, som på bildet, får du et kritisk balansert agn - akkurat som en "snømann" - men her sitter det største agnet øverst. Andre partikler, som mais eller kikerter, kan også brukes. Da får en prøve seg fram med størrelse på popup'en og partiklene. Mais er lett og lar seg løfte av en slik halv popup, mens med kikerter bør det kanskje brukes en hel. I mindre utgaver kan dettte agnet brukes til andre arter, som brasme og suter. Kanksje også til å sortere ut større mort.

April og første halvdel av mai - begynnelsen

Det skulle bli tidlig sesongstart i åpent vann i år. Det var enkelte som begynte allerede mens jeg hadde de siste isfisketurene. I påsken begynte sommersesongen for min del. Først med en tur til Indre Østfold. Det var lite vann i elva, og aktiviteten deretter. Greide til slutt å få en stam på reke og maggot. Og på den første plassen jeg prøvde fikk jeg en mort. Ny swimrekord for min del, 380 gram. Men de skal bli større der.

Så begynte karpefisket tidligere enn jeg hadde sett for meg. Olav hadde fått fisk under en overnattingstur. Jeg prøvde en dagstur for å sparke i gang karpefisket, men så ingen tegn til fisk. Kombinasjonen av karpefiske og påske er noe jeg ikke har opplevd før.

Gul er påskefargen:

I påsken rakk jeg også en kveldstur etter mort i et tjern der de blir store. Helt standard bunnmeite med feeder og reke, maggot og loff som agn. Det var jevn aktivitet med mye napping, men ingen store kom opp. Prøvde noen turer til uten å få annet enn mindre fisk. På den siste var det mye mindre aktivitet. Så noen fisk som holdt på å plaske i overflata langs land. Mulig at det nærmer seg gyting. En nærgående hundeeier tålte ikke å høre at det er fint å holde litt avstand når hunden skal bades, og øste seg veldig opp. Det kalles å ha hatt en dårlig dag. Hadde han nettopp blitt avvist på Tinder? Fluefisket i marka begynte tidlig. I slutten av april. Hittil har jeg fått noen mindre ørret på tørrflue, alle på en Parachute. Besøkte blant annet et lite tjern jeg ikke har besøkt på mange år.

På den siste turen traff jeg på en annen fisker som hadde observert vespertina. Jeg fikk også øye på dem. Det tørre været har neppe vært gunstig med tanke på klekkinger. Men noe vaking var det. Det blåste ganske kraftig den dagen, så morsomt at det gikk an å fiske med flue og få fisk også, til tross for nevnte vanskelige forhold. Dagsformen min har heller ikke vært god etter mye å gjøre på jobb. Heldigvis har jeg greid å komme meg ut. Det norske arbeidslivet er krevende, også når arbeidsdagene er relativt korte og ansatte ikke bare kan sparkes fordi sjefen ikke tåler dem. Høyt tempo og tendenser til underbemanning bidrar til at mange ansatte blir slitne. Legg så til åpent kontorlandskap med mye støy. Ikke den beste løsningen for den som trenger arbeidsro. Da er det ikke rart det blir sykefravær. Heldigvis har jeg stort sett unngått det. Og det er ikke uvesentlig med overskudd til noe annet enn jobb. Det er grenser for hvor interessant det er å sitte på kontor hele dagen. Den som påstår noe annet, er enten usedvanlig heldig, streber eller tett i pappen. Eller alle tre på én gang. Slike mennesker eksisterer faktisk. Når jeg sier "streber", sikter jeg ikke til leger, forskere, kunstnere eller andre som har en jobb som krever ekstra motivasjon og som er interessant. Strebere er de som har en kjedelig rutinejobb, men som stadig sitter over for å imponere ledelsen eller få råd til Tesla eller kokain. Men nok om det. Til slutt har jeg også rukket en kveldstur i Nitelva. Burde kanskje brukt mer tid der, men i år prioriterte jeg mortefisket. Den tørre våren førte til rekordliten vannføring. Verken flytebrød eller trotting ga resultat. Ingen tegn til større fisk. Får komme tilbake igjen når det har blitt litt mer vann i elva.

Her er det tydelig hvor lite vann det er i elva:

Månedens tips: Loafere. Dette er dupper til elvefiske. De festes til sena med to gummiringer - se den til venstre. Lagd for fiske i relativt grunne elver med sterk strøm. Først og fremst bruker jeg dem til stam, både til trotting og flytebrød. De kan også brukes til ørret og harr. De aller største fungerer nok også til rovfiskmeite med små agnfisk, da også i stille vann

Mars - innspurt med resultater

Nei, det er ikke familien Ingebrigtsens idrettskarriere jeg viser til. Men mitt eget isfiske i mars. Høye temperaturer gjorde at isen begynte å bli dårlig. Mars skal være en god isfiskemåned, men det kan diskuteres om det stemmer. Daglengden øker, men isen er gjerne tjukkere enn i desember, så hvor stor effekt lyset har, skulle jeg likt å vite. Og jeg har i alle fall fått flere store abbor i perioden desember-februar enn i mars. Men er været fint i mars, er det gjerne hyggeligere å være ute. Mars begynte med en tur etter gjedde. Snøen hadde forsvunnet etter mildvær. Jeg var på plass i vika som har jeg har avlagt mange besøk. Snøfri is er bra under ismeite etter gjedde, sies det. Jeg hadde først et forsiktig napp på den ene stanga etter 20 minutters fiske. Fisken kom seg løs etter et lengre utras. Surt, for forsiktige napp kommer gjerne fra bedre fisk, fem kilo eller større. Halvannen time etter var det napp på den andre stanga, og opp kom en "trøstefisk" på 75 cm. Fikk også en sik på mormysjka, da jeg måtte skaffe mer agnfisk. Etter plassbytte fikk jeg besøk av en annen fisker som var ute etter abbor. Han mente at fisket etter abbor var bedre før. Mitt inntrykk er at abborfisket på dette vannet uansett er vanskelig hvis en vil ha større fisk. Dagen etter skulle jeg fiske mort. Det begynte med noen mindre fisk på både meite og mormysjka. Sendte ei melding på klubbens Messenger-gruppe og lurte på om noen andre fra klubben var ute i det fine været. Viggo og Anders satt et annet sted på vannet. Gikk bort dit og hilste på. De hadde fått større fisk begge to. Anders hadde fått et prakteksemplar på 970 gram. Jeg bestemte meg for å prøve litt der. Det var lurt. Og jeg fikk se hva slags fisk dette vannet kan produsere. Fikk tre fine mort, 780, 760 og 600 gram. Den største er ny pers. Morsomt å få kjørt større fisk på ismeitestanga. Og stor mort slåss faktisk ganske bra. Agnet var for øvrig reke, som sitter bedre på kroken enn brød, og tåler angrep fra småfisk. Det var en viss debatt om veieposen jeg brukte, om hva den egentlig veide og jeg trakk fra for mye, og om disse Hurricane-vektene er så nøyaktige som de bør være. Det kunne blitt en oppfølger til filmen "Plastposen". Hvis noen har forslag til ei annen vekt jeg bør kjøpe i stedet, takker jeg for det.

Søndagen etter var det klubbkonkurranse på samme vann. Isen hadde blitt mye dårligere, men vi kom oss utpå. Fisket var ujevnt, men det kom opp noen fine fisk, i alle fall. Sven Martin tok førsteplassen med en mort på 720 gram. Denne gangen hadde jeg også med ei stang med dupp, og det fungerte greit. I alle fall så lenge det er plussgrader.

Isen sang altså på siste verset, men enkelte i klubben fortsatte å fiske i ukene etter og fikk sesongens siste stormorter mens forbipasserende lurte på hva som gikk av dem. Isen kunne da ikke være sikker... Litt abborfiske rakk jeg også, og jeg kan fortelle om den ørtende bolken i framhaldssoga om vanskelig skogsabbor. Jeg konsentrerte meg om å fiske rundt noen grunnetopper. Turens største på 400 gram fikk jeg på morgenkvisten på en mormysjka mens orrhanen spilte. Ved lunsjtider var det slutt på aktiviteten. En trivelig dag i marka var det. Og på land prøvde noen skiløpere seg på skareføret. En mandag hadde jeg tatt en feriedag. Bestemte meg for sesongens siste gjeddetur. Fortsatt blank is. Nå brukte jeg tre stenger. Stikkene til agnfisk skulle jeg bare ta fram hvis jeg absolutt måtte. To stenger plassert på grunt vann, med agnet en meter over bunnen, og den tredje på dypere vann, høyt i vannet. Gjeddene spiser litt seinere på dagen enn abboren, og klokka 09.30 var det napp på den "midterste" stanga. Et langt utras, og god tyngde på fisken. Det kjente jeg raskt. Etter litt tautrekking og irritasjon over at stjernehjulet beveger seg litt når jeg sveiver, fikk jeg se fisken. Hodet var større enn på noen annen fisk jeg har fått på vannet. Ny pers, det var klart. Fisken stilte seg først på tvers og var ikke til å rikke. Så kom et siste utras før den lot seg trekke oppover. Til slutt kom den opp. Kondisjonen på disse gjeddene som spiser sik, er utrolig. Fisken minte om en tømmerstokk. Og fargene på fisken i dette vannet er også en opplevelse.

Vekta? 8760 gram. Lengden 98 cm. Ingen "gris", som svenskene kaller det, men en flott fisk, og endelig gjedde på over 8000 gram, som har vært et mål i noen sesonger. Skal jeg nå prøve et nytt vann eller konsentrere meg om treigt abborfiske neste sesong? Det er verdt å merke seg at jeg har fått de største gjeddene på relativt små abbor. Også denne. Resten av turen skjedde det ingenting, men det kunne være det samme. Ingen andre mennesker var ute på isen, bortsett fra en på spark. Han kom ikke bort for å spørre om jeg hadde fått noe. Når en er ute og fisker på isen, virker en gjerne som en magnet på folk som er ute og rusler. Siste tur på isen for sesongen foregikk på Øyungen, der sesongen begynte i desember. Isen hadde blitt bløt oppå, og dårlig inne ved land. Så dette fikk bli siste turen. Jeg fikk en påminnelse om at ingen fisketurer er like. Det endte med blanking. En svane fløy lavt over isen, og det var mye vann i bekkene. Om litt begynner fisket i åpent vann. Har allerede hørt om stam på over to kilo fra Nitelva.

Månedens tips: Varmeposer

Varmeposer kan det være lurt å ta med seg, både på isfiske og skitur. De tar lite plass og er enkle å bruke. Det er viktig å huske på at de ikke skal være i direkte kontakt med huden over lengre tid. På isfiske bruker jeg store fjellvotter. De består av innervotter av fleece og vannavstøtende yttervotter. En varmepose kan få plass mellom inner- og yttervotten. Ellers kan de oppbevares i jakkelomma og tas fram når de trengs.

Januar og februar, og et tips om bygging av lette ismeitestenger

To måneder med mye og ustabilt vær. Rakk noen turer etter abbor der det viktigste var at jeg fikk fisk, og så en improvisert klubbtur etter lake. På den turen fikk Simen tre mindre fisk. Det mest spennende var likevel turene etter mort. Skulle egentlig prøvd i begynnelsen av påsken i fjor, men måtte gjøre vendereis pga. at isen hadde blitt usikker inne ved land. Flere klubbkompiser fikk stor fisk på isen i fjor. Og i år fikk jeg endelig prøvd vannet. Morten lot seg fange på både mormysjka og ismeite. Ismeitet foregikk med et veldig enkelt takkel, en krok og et BB-hagl. Krok 8 skal være stort nok til å sortere vekk småfisk. Agnet var loff, og fisket skjedde rett over bunnen. Jeg brukte 0.20-sene, men ned til 0.15 skal gå fint. Forsiktig foring med grunnfor eller most brød. Ismeitestanga var ei ombygd fluestang med mormysjkatupp. Den viste seg å være morsom å kjøre fisk på, men litt stivere enn den egentlig burde være. Det er ikke ideelt ved bruk av tynnere sene. Mista en fin fisk på mormysjka på den første turen og traff på en ikke ukjent specimenfisker fra Nes. På den andre turen satt jeg på blank is en formiddag i sterk vind. Største fisk veide 380 gram, men langt større fisk er tatt på vannet. Veldig morsomt å prøve noe nytt. På en av abborturene passerte jeg et takrørbelte på vei tilbake over vannet etter at fisket var over, og tok med meg litt materiale til dupper. Det var turens mest interessante fangst. Takrør er glimrende som materiale til wagglere, bare de får tørke ordentlig.

Så et tips: Slik bygger du ei ismeitestang til det letteste ismeitet/stang til mormysjkafiske etter større fisk Du trenger: Ei kassert fiskestang, føletupp til mormysjkafiske og eventuelt et toppøye, baufil, fil eller sandpapir, elteip, tokomponentlim Ismeitestanga jeg brukte på turene etter mort, er som nevnt ei ombygd fluestang i klasse 5. Ei hvilken som helst lettspinnstang eller lettere fluestang vil kunne brukes. Tuppen på den aktuelle stanga hadde knekt, så da var det bare å kappe tuppen og file den tynne enden slik at jeg hadde ei klinge uten skader igjen. Ikke helt ideelt som nevnt med tanke på aksjonen ismeitestanga ville få, men dette var mitt første forsøk som stangbygger. Det beste er en tuppdel helt uten skader. Det er den som skal bli klinga til ismeitestanga. Jeg har ikke satt på noe nytt toppøye, men det skader neppe å gjøre det. Imidlertid har jeg satt på en føletupp til mormysjkafiske. Sett den på før du eventuelt limer fast et toppøye. Jeg var nødt til å bygge opp underlaget med ei surring med elteip for at føletuppen skulle sitte godt fast.

Det jeg beskriver i de kommende setningene, har jeg dessverre ikke noen bilder av, men det fins diverse videoer på Youtube som kan brukes hvis du vil prøve deg som stangbygger eller reparere ødelagte stenger. Klinga som sitter nærmest håndtaket må sages av med baufil. Den er hul, og tuppdelen skal skyves på plass så den ender på høyde med den nederste enden av håndtaket. Du må antakelig kappe noe av tuppdelen eller fjerne noen ringer for at det skal gå. Jeg brukte altså ei fluestang. Snellefestet måtte jeg fjerne, og så sagde jeg av en bit av håndtaket for å at stanga ikke skulle bli for baktung. Til slutt limte jeg fast et stykke kork helt i enden av håndtaket. Hvis "emnet" er ei haspelstang, kan du beholde snellefestet, og eventuelt kappe litt av det bakre håndtaket. Jeg lagde noen surringer med teip for at klinga (altså tuppdelen av den gamle stanga) skulle sentreres. Så fylte jeg håndtaket med tokomponentlim, skjøv klinga på plass og lot hele stasen tørke. Snella jeg bruker på stanga er ei gammel fluesnelle. Den kunne jeg feste med teip, slik bildet viser. Det kunne også gått an å stripse den fast.

< Når det gjelder sneller til slike stenger, er det mye annet som fungerer også. Ultralette haspelsneller og slike enkle isfiskesneller som likner fluesneller kan også brukes. Uansett, nå har du ei ismeitestang til det letteste ismeitet etter mort, harr og sik. Eventuelt ei stang til mormysjkafiske som egner seg til større fisk (stor abbor, røye og sik, f. eks)

Høstfiske

Perioden fra slutten av august og til og med oktober har vært lite begivenhetsrik. Det eneste det har vært nok av, var stress på jobben. Jeg hadde to karpeturer med blanking. En overnattingstur, og så en dagstur for å avslutte sesongen i "syndikatvannet". Ingen synlig aktivitet, og da blir det gjetting når jeg plasserer agn. Været var heller ikke på min side. Plutselig synkende temperatur og mye kaldt regn før den siste fisketuren var neppe bra. Men jeg klager ikke, for jeg har fått stor fisk i år.

Resten av denne perioden har gått med til å avslutte fisket. Rakk en tur til den nærmeste elva før fredningen inntraff. Spinnfiske med jigg og spinner resulterte i noen napp, men ingen fisk som ville sitte ordentlig. Så var det også på tide med en siste fluetur i marka. Flytetorvene var våte etter alt regnet tidligere i uka. Det var faktisk noe vaking til tross for nordavinden, og jeg fikk to ørret på tørrflue, en Parachute i størrelse 14. Det hjalp å trekke flua litt inn. Begge fiskene var mørke i fargen, og det kan bety at det ikke var lenge til gyting. Det skal for øvrig være mulig å få fisk i oktober også, så lenge det er noe insektaktivitet.

Tok noen kveldsturer etter mort der jeg satt til det hadde blitt mørkt. Med både quiver og alarm. Fikk fisk, men ingen av de større viste seg. Den største jeg fikk var kanskje på 200 gram. I oktober kom det mye regn, men den siste helga i måneden var det greit vær. Hadde en tur til Indre Østfold på lørdagen. Det var mye vann i den lille elva, men sikten var heldigvis OK. Fikk noen mort på maggot med en gang, mens stammen var borte vekk på den første strekningen. Det var en stille dag på landet. Akkurat det jeg trengte for å slappe av. De fleste fuglene hadde reist til Syden, og løvet hadde falt av trærne. På den andre strekningen jeg prøvde, var det mer liv. Kunne det skyldes at strømmen var noe sterkere? Fikk til sammen fire stam, den største rundt kiloen. Alle på reke. Ikke hel reke, men nærmest ei kvart reke. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene og det moste brødet jeg hadde lagt ut. Ingen fangst som framkalte noe Trygve-glis, mer et beherska Jonas-smil over at det kunne gått mye verre.

Og på søndagen var det en aller siste tur. Etter mort i "klubbvannet". Med alarm og helikopterrigg. Tenkte det var mer bekvemt enn feeder med tanke på lav vanntemperatur og muligens lite aktivitet. Og ganske riktig: Det var lite aktivitet. Hadde bare noen senenapp. Det var håpløst, men jeg ga meg ikke. Og så var sesongen slutt. Har planer om å få prøvd et "nytt" mortevann på isen der flere klubbkompiser har fått fisk, og håper det klaffer. Hvis det da ikke blir lenge til islegging og jeg må fiske lake i åpent vann i stedet. Eventuelt sjøørret.

Månedens tips: Løkkeskjøt er kanskje ikke den mest elegante måten å kople hovedsene og fortom på, eller spiss til fortom, hvis du er fluefisker. Og lett å bytte krokfortommer eller spisser. For syns skyld har jeg brukt andre materialer enn sene for å vise hvordan du går fram. Det kan oppstå litt forvirring med tanke på begrepsbruken her. For meitere snakker om hovedsene og fortom, rettere sagt krokfortom (hooklength), som er et stykke sene der kroken sitter. Når vi snakker om fluefiske, blir det snakk om fortom og spiss. Ikke selve snøret. Hovedsena (eller selve fortommen, hvis det er snakk om fluefiske) er oransje, fortommen (eller spissen hvis det er snakk om fluefiske) er grønn. Lag først ei løkke (f. eks ei kirurgløkke) i enden av begge senene

Tre først hovedsena gjennom øyet på fortommen (eller fortommen gjennom øyet på spissen hvis det er snakk om fluefiske)

Trekk fortommen gjennom øyet på hovedsena (den observante fluefisker vil skjønne at spissen skal gjennom øyet på fortommen)

Det skl se slik ut til slutt hvis du har gjort det riktig

Og som om ikke det var nok, kan en fortom av monomateriale festes til en svivel på følgende måte:

(Knuten ser litt halvveis ut på det siste bildet, men med sene er det lettere å stramme tilstrekkelig)

Tips: Att göra en ismetevippa

Jeg har sett diverse svenske videoer og lest artikler om hvordan en går fram for å lage ismeitevipper. Altså nappindikatorer som brukes til ismeite med agnfisk, og som tar utgangspunkt i de gammeldagse angeldonvippene.

Ismeitevipper til gjedde må være litt kraftigere enn slike som brukes til andre arter (abbor, ørret) pga. agnfiskstørrelsen. Deler av denne artikkelen kan være nyttig for den som vil bygge om gamle vipper som har ei plastskive med klype. Disse kan dermed få nytt liv, bli synlige fra alle vinkler og få et senefeste som fungerer bedre.

Du trenger: Stakefjær Kuler eller egg av isopor Krympeslange i forskjellige diametre Treplugger (jeg har brukt 8 mm) Hvit akrylmaling Rød og hvit maling (akryl, emalje eller spray) Klarlakk (må tåle vann) Araldit Avbitertang Saks Sag med smalt blad Stearinlys og lighter Det går fint an å lage flere vipper samtidig. Først klipper du av en bit stakefjær med avbitertanga. Det kan være lurt å bruke en hammer for å få løs biten til slutt. En lengde på rundt 50 cm holder. Stakefjærer kan ruste, så hvis noen har tips om bedre materialer, vil jeg gjerne vite om det. Først kan du begynne med å male kulene/eggene. Varm den ene enden av stakefjæra og tre den raskt gjennom kula. Sørg for å treffe midt på kula for det beste resultatet. Bruk maskeringstape på hver side av kula for å sørge for at den sitter fast når du maler. Det går an å bruke spraylakk til dette. Precis som i förorten, men her er det altså ikke betong som skal males. Da må du først pensle kulene med trelim til utendørsbruk for at kula ikke skal gå i stykker. Jeg har noen bokser med emaljelakk stående, som jeg har brukt til å lakkere dupper og quiveripper med, så da brukte jeg dem. Da måtte jeg først grunne med akrylmaling, tre strøk med hvit farge. Deretter hadde jeg på tre strøk med emaljelakk, og så ett strøk med klarlakk til slutt. Det går også an å male oppå den hvite grunninga med rød akrylmaling, men da kan det være lurt med et strøk med klar emaljelakk til slutt. Akryl er vannløselig, nemlig. Så kommer turen til senefestet. Du sager et 10 mm dypt spor i den ene enden av trepluggen, trer pluggen fast i den øverste delen av fjæra og limer. Når limet er tørt, limer du fast isoporkula. Den limes fast til trepluggen som altså sitter foran. Så smører du på litt lim rett bak kula også. For at kula skal bli sittende fast hvis limet løsner, kan du tre på en bit krympeslange med 5 mm diameter under den nederst enden. Så tenner du stearinlyset og varmer du opp krympeslangen over flammen så slangen krymper, men lar den siste centimeteren inntil kula bli stående urørt, slik at den låser fast kula. Vil du feste ei bjelle på vippa, kan den festes på dette stykket med krympeslange. Så trer du et stykke krympeslange over trepluggen. Jeg har brukt krympeslange med 10 mm diameter, da trepluggene har en diameter på 8 mm. Det skal være langt nok til at pluggen dekkes. Klipp av og varm opp krympeslangen. Her fester du en strikk som sena skal festes i. Bruk gjerne løsningen med perle, som på bildet under. Da sitter sena bedre fast.

Til riktig stor agnfisk blir denne løsningen for svak, men erfaringsmessig fungerer den til agnfisk på 100-150 gram, som er vanlig til gjedde. Til slutt skal fjæra festes til noe som får hele stasen til å stå støtt på isen. Et stykke av en planke eller list på 20-30 cm går fint. I alle fall hvis du gjør slik som meg når jeg ismeiter, borer noen cm ned i isen og setter vippa ned i sørpa. Du spikrer eller stifter fast fjæra til trevirket. Du kan også feste en spiker eller skrue som en slags stanghviler på sida. Her en løsning med vinkelskrue og et stykke gummislange:

Gammeldagse angeldonvipper har en spole med snøre. Har du noen slike, kasserer du snøret som sitter på og bruker spolen som stanghviler. Et tips når det gjelder praktisk fiske, er å spenne opp vippa i motsatt retning av slik fjæra i utgangspunktet bøyer seg uten belastning. Altså: Bøyer fjæra seg mot høyre, spenner du den opp så kula peker mot venstre, i stedet for å bøye fjæra videre i samme retning. Dermed får du et bedre signal når det napper. Uansett, du har nå en godt fungerende nappindikator til ismeite. De bør også kunne brukes til isfiske i saltvann.

Oktober - mort og stam

Noen turer har det blitt denne måneden, som ellers innebærer en reduksjon i antallet fisketurer og mer vekt på andre aktiviteter. Fortsatte med å prøve etter mort. Den er jo fortsatt aktiv når vanent har blitt kaldere. Det var ingen større aktivitet. Blanking på første tur med feederfiske. Kanskje er ikke formiddagen riktig tidspunkt på høsten. Tur nummer to foregikk inn i mørket en kveld, og da fikk jeg en eneste fisk. På alarmfiske med pop up-boilie. Så det virker, altså. Lagde en enkel helikopterrigg til alarmfisket, og den ser slik ut:

Til feederfiske foretrekker jeg et paternostertakkel. Så var det avslutning av meitesesongen med en tur til Indre Østfold. Lite vann, og derfor treigt fiske. Så ei brasmerulling på den første plassen jeg prøvde. Den kan ha vært sesongens siste. Hadde noen veldig forsiktige napp. Fikk til slutt en stam på en av de siste plassene. Helt typisk under noen trestammer som hadde lagt seg på tvers i elva. Jeg fikk fisk der i fjor. "Once a chub swim, always a chub swim".

For all del, det er fortsatt mulig å fiske. Men jeg trenger pauser innimellom.

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.

Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.

Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.

Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.

Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.

Siste halvdel av juli og august

Så kom ferien endelig. Fisket i sommerferien begynte med en formiddagstur etter karuss i "grusgraven". Fikk tre stykker, den største veide 500 gram. Altså ingen rekordfisk. Hvor store blir de der maksimalt? Husk at hva som kan regnes som en specimenfisk, alltid vil være avhengig av vannet de lever i.

Deretter var det karpetur. En av de sjeldne turene der brollyen måtte monteres før stengene, pga. regn. Og regn kom det mye av denne ferien. Sommerferie i Norge er nemlig verken charterferie med soling og flatfyll eller spahotell der alt bare er velvære. En får ta det været en får. Fikk to mindre fisk denne gangen. En på bunnmeite med boilies, og en på dupp og partikler. På de "faste" plassene, hhv. i vika på høyre side av swimmen, og så inne ved land på venstre side. Takkelet som var plassert på motsatt side av dammen greide ikke å lokke noen fisk. Så var det oppløftende å se at riggen med en bitteliten svivel i stedet for løkke på "håret" fungerte som den skulle. Der kan agnet tres inn på et stykke tanntråd, som igjen knytes fast i svivelen (eventuelt en riggring, som på bildet). Fint når en vil bytte til et større eller mindre agn. Det får bli tipset i dette blogginnlegget

Og samtidig holdt Vedums kjernevelgere på jordet på motsatt side på å tygge drøv. Deretter dro jeg på hytta. Det var relativt mye vann i elva og "tjønnan" etter mye regn. Fisket var ikke bra. Riktignok var det vaking i elva. Fikk årets sannsynligvis eneste harr på kulehodenymfe og et par ørret i porsjonsstørrelse.

Den siste av ørretene fikk innvie den nye snella, en Daiwa Freams 2500. For det er visst vanskelig å få reparert eldre Shimano-sneller med defekt bøyle. Snella kan anbefales hvis du ser etter ei snelle i mellomprissjiktet. Det eneste negative jeg finner med snella, er at det ikke følger med noen reservespole. Antakelig for å spare penger? Ikke bra for den som skal bruke snella, for reservespoler kan være greit å ha liggende. Så kom Hans på besøk, med flom og masse vann i terrenget som resultat. Ikke mer fiske da. Siste tur i august fikk bli en sjelden saltvannstur. Besøk på Hvaler, og rakk en kort fisketur sammen med svogeren og nevøen før striregnet kom sigende. Fisketur med lånt utstyr i farvann der jeg ikke er godt kjent lover ikke bra, og resultatet var null fisk. Men vi får komme sterkere tilbake. Den som satte mest pris på turen, var den yngste fiskeren. Jeg fikk en påminnelse om at vi voksne kanskje tar fisket vel alvorlig noen ganger.

Til slutt noen tanker om kommunevalget Vi bør bruke stemmeretten, uansett. Det bør alle med stemmerett. De gamle grekerne hadde et ord for slike som ikke var interessert i politikk i det hele tatt. Det ordet var "idiot". Et velfungerende demokrati er avhengig av velgere som er velinformerte og aktive, og som også greier å være kritiske til politikerne når det trengs. Stem gjerne blankt hvis du mener det er best. For valg kan ofte framstå som nettopp et valg mellom pest og kolera. Mye av det vi sportsfiskere holder på med, er avhengig av en intakt natur uten for mye forurensning, og uten for mange store inngrep fra pengepugere og uvitende politikere. Derfor bør sportsfiskere tenke litt forbi lavere skatt, gratis skolemat og andre løfter. Hvilke partier vil verne vassdrag og sørge for at oppdrettsnæringa gjør opp for seg? Tenk over det. Noe som er sterkt beklagelig, er at avstanden mellom politikere og velgere har økt, slik jeg oppfatter det. Politikere kommer i stor grad fra samme type miljø (og de går gjerne til tenketanker eller PR-byråer når de er ferdige i politikken) uansett hvilket parti de tilhører, og ikke alle har erfaring fra vanlig lønnsarbeid. De tilhører skravleklassen, som ofte foretrekker å høre på sine egnes prat framfor å høre på andre. "Simple plankebærere" (slik Einar Gerhardsen spøkefullt har blitt kalt) har det blitt få av i politikken. Og så har politikernes tabber neppe bidratt til å øke tilliten. Juks med pendlerboliger og stjeling av solbriller trenger ikke folkevalgte holde på med. Når jeg tenker meg om gjelder dette mest i rikspolitikken. I lokalpolitikken er det nok fortsatt plass til "vanlige folk", men det fins ingen garantier for at det vil fortsette slik. Med andre ord: Bruk stemmeretten. Godt valg!