Mars - innspurt med resultater

Nei, det er ikke familien Ingebrigtsens idrettskarriere jeg viser til. Men mitt eget isfiske i mars. Høye temperaturer gjorde at isen begynte å bli dårlig. Mars skal være en god isfiskemåned, men det kan diskuteres om det stemmer. Daglengden øker, men isen er gjerne tjukkere enn i desember, så hvor stor effekt lyset har, skulle jeg likt å vite. Og jeg har i alle fall fått flere store abbor i perioden desember-februar enn i mars. Men er været fint i mars, er det gjerne hyggeligere å være ute. Mars begynte med en tur etter gjedde. Snøen hadde forsvunnet etter mildvær. Jeg var på plass i vika som har jeg har avlagt mange besøk. Snøfri is er bra under ismeite etter gjedde, sies det. Jeg hadde først et forsiktig napp på den ene stanga etter 20 minutters fiske. Fisken kom seg løs etter et lengre utras. Surt, for forsiktige napp kommer gjerne fra bedre fisk, fem kilo eller større. Halvannen time etter var det napp på den andre stanga, og opp kom en "trøstefisk" på 75 cm. Fikk også en sik på mormysjka, da jeg måtte skaffe mer agnfisk. Etter plassbytte fikk jeg besøk av en annen fisker som var ute etter abbor. Han mente at fisket etter abbor var bedre før. Mitt inntrykk er at abborfisket på dette vannet uansett er vanskelig hvis en vil ha større fisk. Dagen etter skulle jeg fiske mort. Det begynte med noen mindre fisk på både meite og mormysjka. Sendte ei melding på klubbens Messenger-gruppe og lurte på om noen andre fra klubben var ute i det fine været. Viggo og Anders satt et annet sted på vannet. Gikk bort dit og hilste på. De hadde fått større fisk begge to. Anders hadde fått et prakteksemplar på 970 gram. Jeg bestemte meg for å prøve litt der. Det var lurt. Og jeg fikk se hva slags fisk dette vannet kan produsere. Fikk tre fine mort, 780, 760 og 600 gram. Den største er ny pers. Morsomt å få kjørt større fisk på ismeitestanga. Og stor mort slåss faktisk ganske bra. Agnet var for øvrig reke, som sitter bedre på kroken enn brød, og tåler angrep fra småfisk. Det var en viss debatt om veieposen jeg brukte, om hva den egentlig veide og jeg trakk fra for mye, og om disse Hurricane-vektene er så nøyaktige som de bør være. Det kunne blitt en oppfølger til filmen "Plastposen". Hvis noen har forslag til ei annen vekt jeg bør kjøpe i stedet, takker jeg for det.

Søndagen etter var det klubbkonkurranse på samme vann. Isen hadde blitt mye dårligere, men vi kom oss utpå. Fisket var ujevnt, men det kom opp noen fine fisk, i alle fall. Sven Martin tok førsteplassen med en mort på 720 gram. Denne gangen hadde jeg også med ei stang med dupp, og det fungerte greit. I alle fall så lenge det er plussgrader.

Isen sang altså på siste verset, men enkelte i klubben fortsatte å fiske i ukene etter og fikk sesongens siste stormorter mens forbipasserende lurte på hva som gikk av dem. Isen kunne da ikke være sikker... Litt abborfiske rakk jeg også, og jeg kan fortelle om den ørtende bolken i framhaldssoga om vanskelig skogsabbor. Jeg konsentrerte meg om å fiske rundt noen grunnetopper. Turens største på 400 gram fikk jeg på morgenkvisten på en mormysjka mens orrhanen spilte. Ved lunsjtider var det slutt på aktiviteten. En trivelig dag i marka var det. Og på land prøvde noen skiløpere seg på skareføret. En mandag hadde jeg tatt en feriedag. Bestemte meg for sesongens siste gjeddetur. Fortsatt blank is. Nå brukte jeg tre stenger. Stikkene til agnfisk skulle jeg bare ta fram hvis jeg absolutt måtte. To stenger plassert på grunt vann, med agnet en meter over bunnen, og den tredje på dypere vann, høyt i vannet. Gjeddene spiser litt seinere på dagen enn abboren, og klokka 09.30 var det napp på den "midterste" stanga. Et langt utras, og god tyngde på fisken. Det kjente jeg raskt. Etter litt tautrekking og irritasjon over at stjernehjulet beveger seg litt når jeg sveiver, fikk jeg se fisken. Hodet var større enn på noen annen fisk jeg har fått på vannet. Ny pers, det var klart. Fisken stilte seg først på tvers og var ikke til å rikke. Så kom et siste utras før den lot seg trekke oppover. Til slutt kom den opp. Kondisjonen på disse gjeddene som spiser sik, er utrolig. Fisken minte om en tømmerstokk. Og fargene på fisken i dette vannet er også en opplevelse.

Vekta? 8760 gram. Lengden 98 cm. Ingen "gris", som svenskene kaller det, men en flott fisk, og endelig gjedde på over 8000 gram, som har vært et mål i noen sesonger. Skal jeg nå prøve et nytt vann eller konsentrere meg om treigt abborfiske neste sesong? Det er verdt å merke seg at jeg har fått de største gjeddene på relativt små abbor. Også denne. Resten av turen skjedde det ingenting, men det kunne være det samme. Ingen andre mennesker var ute på isen, bortsett fra en på spark. Han kom ikke bort for å spørre om jeg hadde fått noe. Når en er ute og fisker på isen, virker en gjerne som en magnet på folk som er ute og rusler. Siste tur på isen for sesongen foregikk på Øyungen, der sesongen begynte i desember. Isen hadde blitt bløt oppå, og dårlig inne ved land. Så dette fikk bli siste turen. Jeg fikk en påminnelse om at ingen fisketurer er like. Det endte med blanking. En svane fløy lavt over isen, og det var mye vann i bekkene. Om litt begynner fisket i åpent vann. Har allerede hørt om stam på over to kilo fra Nitelva.

Månedens tips: Varmeposer

Varmeposer kan det være lurt å ta med seg, både på isfiske og skitur. De tar lite plass og er enkle å bruke. Det er viktig å huske på at de ikke skal være i direkte kontakt med huden over lengre tid. På isfiske bruker jeg store fjellvotter. De består av innervotter av fleece og vannavstøtende yttervotter. En varmepose kan få plass mellom inner- og yttervotten. Ellers kan de oppbevares i jakkelomma og tas fram når de trengs.

Kveldsturer i april

Med hjemmekontor åpner det seg gode muligheter for fisketurer på kveldstid. Kvelder i april med fint vær, gress som så vidt begynner å bli grønt og det spesielle lyset som bare kan oppleves nettopp på kvelder i april, bør brukes ute hvis mulig. Ingen transportetapper til og fra jobb og fleksibel arbeidstid gjør at en får bedre tid og mulighet til å sove ut etter seine kveldsturer.

En slik kort kveldstur gikk til en liten bekk jeg har tenkt på å prøve mange ganger. Nå var det på tide. Ørreten blir ikke så stor, men jeg ville se hva som fantes av fisk der. Begynte med nymfe, men bytta til friline og maggot etter noen kast. Da var det napp med en gang, og en bekkørret kunne landes. Kanskje 150 gram? Fikk to til de to timene jeg holdt på, og fant noen trivelige fiskeplasser mens joggerne passerte med propper i ørene.

Liten bekk, men med fisk

Så en ny tur til Nitelva. Nå var det sol og varmt. Begynte på samme plass som sist. Hadde uti et takkel med reke på en firerkrok mens jeg pelte reker og fukta grunnfor. Planen var litt feederfiske. Det gikk kort tid før avon quiver-stanga sto i spenn. Årets første stam. En fisk rundt kiloen. Så står det fortsatt fisk i kulpen. Gikk litt oppstrøms etter en time og prøvde i en ny kulp, og returnerte til utgangspunktet litt seinere. Ikke noe mer aktivitet, men mye fuglesang.

Kveldstur til Nitelva igjen to dager etter. Mer vann i elva enn sist. Prøvde bunnmeite med og uten feeder på tre forskjellige plasser uten resultat. Jeg får komme tilbake om sommeren og fiske med flytebrød, da.

Øystein meldte om fin stam i Leira og fin vannføring. Hadde lyst til å prøve noen nye plasser der. Har fått stam i Leira tidligere, men da langt opp i elva. Utfordringa er å finne tilgjengelige plasser i krattet langs land. Tråkka langs en gårdsvei og fant noen åpninger.

 

På den første plassen svingte jeg takkelet under ei grein. Akkurat som Martin Bowler ville gjort. Hadde noen tydelige napp på den hele reka. Nedskalering til halv reke og noen maggot ga resultat. Ikke stam, men en vederbuk rundt halvkiloen. Satte meg i bilen og kjørte oppover. Veiarbeid gjorde at plan A fikk vente til en seinere anledning pga. omkjøring. Plan B så ikke helt umulig ut. Busker og kratt langs land, men tilgjengelig så vidt det var. En bever lagde noen plask da jeg hadde begynt fisket. Det er altså mulig å ha naturopplevelser også i områder nær forstadsbebyggelse og gårder i full drift. Problemet er at verdien av ubebygde friområder nær bebyggelse ofte kommer i konflikt med boligbygging, idrettsanlegg og annet. Og ingen kjenner til verdiene. Ingen er klar over at det lever fisk i elva. Aller minst kommunepolitikere og entreprenører som innbiller seg at friluftsliv må oppleves fra hytta på Sjusjøen, eller må etterfølges av en pinne for landet i Hemsedal og Trysil. Var borti ei snipe som stakk av med reka. Elva skal besøkes igjen. Beklager for øvrig at denne posten ikke inneholder bilder av fisk, men de vil dukke opp plutselig.