Desember - Isfiskesesongen begynner

Etter oktober har det vært mellomsesong. Et høydepunkt på den tida av året var klubbjulebordet. Alltid hyggelig å treffe klubbkompisene og snakke om årets fiske og planlegge neste sesong. Isen la seg altså i november. Så kom det en mildværsperiode. Helt typisk for november-desember. 14. desember begynte jeg isfisket med en røyetur på Øyungen. Isen var 10 cm med like mye snø oppå, så det var en del sørpe å tråkke i. Og stedvis overis. Det begynte litt treigt. Fikk ei røye på det første varpet. Det bar videre til neste plass, og så en plass til. Jeg var i kontakt med fisk begge steder, og interessant nok var det en del aktivitet seint på formiddagen og tidlig på ettermiddagen. Alle påstår at røya er mest aktiv i grålysningen. Fikk til sammen åtte røyer på blink og mormysjka. Endelig kunne jeg fiske igjen. Det måtte til. Og det er lenge sida jeg har opplevd såpass mye aktivitet på akkurat det vannet. Så var det gjeddemeite dagen etter. På den første turen var det lite aktivitet. Kaldt om morgenen, men væromslag og mildere fra formiddagen. Det snødde. Gjeddestengene snødde ned. Jeg fikk riktignok agnfisk. En sik og en liten abbor. Og så en abbor på 300 gram. Siken tok på lokkemeite. På en Asseri Tinca. Hva er greia med å kalle opp en lokkemeitepilk etter en fisk som ikke er særlig aktiv om vinteren og er lite interessert i kunstagn (unntatt plastmais)? Den fungerer nå i alle fall.

En fredag før jul hadde jeg tatt en feriedag. Slike dager setter jeg alltid pris på, for det er mye å gjøre på "anstalten". Derfor er det viktig å sette av tid til å gjøre andre ting enn jobb, og tenke på noe annet. Det hadde vært mildvær og isen var blank. Dro igjen for å fiske gjedde. Et annet sted på vannet enn forrige gang. Vinden var i ferd med å løye da jeg var på plass. Det var ikke nevneverdig aktivitet. Noen abbor på mysjka og lokkemeite for å supplere agnfiskbeholdningen. Den største på 300 gram. Fikk lyst til å prøve storabboren på det vannet. Har prøvd tidligere, med noen 500-grammere som resultat. Men de blir større. Det var på tide med lunsj. Etter å ha spist, skulle jeg ta en tekopp. Da var det "plinging" på agnfisktakkelet som var plassert over 5,5 meters dybde. Det var en livlig fisk. Fikk den opp til hullet og så at det umulig kunne være gjedde. Fikk en ørret på den samme plassen i mars. Kunne det være mulig? Ja, det var faktisk en ørret. Omtrent like lang som den jeg fikk i mars. 68 cm og 3880 gram. Utrolig! Den kan bli årets beste fisk for min del. Etter litt diskusjon og granskning av fotografier kom gutta i klubben fram til at det var samme fisk som jeg fikk i mars. En minneverdig bifangst!

I romjula rakk jeg en røyetur til, på litt vanskelig føre med overis. Og jeg prøvde storabboren på "gjeddevannet". Det var vanskelig å komme i kontakt med den. Prøvde flere plasser uten å få annet enn en abbor i agnfiskstørrelse. Og jeg fant ei interessant grunne jeg gjerne prøver flere ganger. Mulig abboren ikke liker lavt skydekke. Traff klubbkompis Anders som hadde hatt en blanketur etter gjedde. Muligens kan det bli flere forsøk etter større abbor når det har blitt vanskelig å få gjedde der. Den større abboren skal også være spesielt vrien, men det er jo morsomt å kunne drive et mer bevegelig fiske og ikke drasse på for mye utstyr.

Desember og kort årsoppsummering

Dagen før jeg begynte juleferien, kom det en hel del snø. Den skulle skape vansker for fisketuren dagen etter. Jeg kom meg avgårde, og slepte med meg pulken opp bakkene fra Hakadal. Den tyngste transportetappen gjensto ute på vannet. For hva skjer når 20 cm snø kommer dettende ned på tynn is? Overvann og sørpe. Og tungt å gå. Men turen opp til Elvann vil jeg gjerne ta uansett. Framme på varpet fikk jeg en abbor på blink, og mista ei gyterøye på mysjka. Så ville jeg bytte plass, og det var verdt strevet med sleping av pulk. Fikk ei blankrøye og fem abbor på både blink og mysjka, den største på rundt 200 gram. Prøvde også balanse i håp om å få en fiskespisende ørret eller større røye. Langt fra drømmeforhold med all snøen, men helt håpløst var det ikke. Den 27. var jeg på plass på et annet røyevann. Like vanskelig føre med snø og sørpe. Rundt 10 kuldegrader, og ingen merkbar aktivitet. Det fikk bli årets siste fisketur, for jeg går heller på ski når det er såpass mye snø som det var i terrenget. Så håper jeg at det snart blir bedre forhold for fiske etter nyttår en gang. Får oppsummere 2023 ganske kort: Været har skapt vansker deler av året. Isfisket var eksepsjonelt dårlig. Så var det ekstremvær i august som gjorde ting vanskelig. Et plaster på såret fikk være at jeg fikk noen bedre fisk på våren og forsommeren. Og isfisket begynte tidlig. Motivasjonen har ikke vært på topp, og der har stress og mas på jobben vært medvirkende. Da har det vært mer fristende å bruke fisketurene til å kople av enn å satse på stor fisk. Så får jeg heller gjøre det jeg kan for at slike ting ikke skal ta overhånd i 2024. For livet leves først og fremst ikke på jobben for min del. Det merkes at det er mange evner jeg ikke får brukt der. Så da får jeg bruke dem på fritida. Men snart kommer vel kunstig intelligens til å ta fra oss jobbene, så da er det greit å ha noe å gjøre. Fiske, for eksempel. Og da kan ytre forhold som været skape vansker. Ikke enkelt, og av og til skulle jeg ønske jeg var fornøyd med å kope på TV en lørdag formiddag. For det er mye enklere. Men det er ikke alltid at slike enkle ting er nok til å gjøre meg fornøyd. Årets beste fisk for min del, blir: Stam, 2500 gram, Ågårdselva, Feeder, reke/maggot. Stor fisk på ny plass. Har aldri vært i Ågårdselva tidligere. Stam er en yndlingsart, og fisk på 2500 gram skal ikke kimses av. Min tredje største. Karpe, 6900 gram, Dream lake, bunnmeite/helikopterrigg, boilies. Ludvig med hengebuken kom på land og gjorde at en ellers laber sesong i den dammen for min del fikk et tiltrengt løft. Stam, 2250 gram, Nitelva, flytebrød. Gode, gamle Nitelva har begynt på produsere stam på over 2000 gram igjen. Å få en slik på flytebrød er ekstra morsomt. Mort, 410 gram, "klubbvannet", bunnmeite, mais. Morten blir større i SFK X-CPERTs uoffisielle klubbvann. Over dobbelt så stor. Men det var den eneste brukbare fisken jeg fikk der i år. Litt eksperimentelt fiske med alarm og glidetakkel i mørket ga resultater, og neste år vil jeg ha den på boilie. Av minneverdige fisketurer ellers kan nevnes turene etter karuss, med både trøstefiske i et lokalt vann og et pionerprosjekt med blanking. Og fisket på hytta er alltid hyggelig, uansett størrelse på fisken jeg får. Isfisket etter rovfisk kan gå i glemmeboka, derimot. Det var årets store skuffelse. Har prøvd noen nye vann fordi forandring fryder (og Ågårdselva var et høydepunkt). Håper på å prøve flere nye vann i 2024.

November og første halvdel av desember - isfisket begynner

Disse månedene med navn som en kriminalforfatter syntes hørtes ut som trusler. November var rekordkald, og isfisket begynte tidlig. Siste helg i november var det på tide å børste støvet av isboret for å fiske røye. 10 cm stålis med litt snø på. Fisket begynte litt treigt, og først etter noen hull på det første varpet, kunne jeg lande de første røyene. Fikk ingen flere slike, men på neste plass fikk jeg to abbor. Så det sto til liv. Etter 11.30 var det for det meste stille, unntatt en fisk som tok smakte på opphengeren over balansen da jeg prøvde å se om den kunne friste ørreten i vannet. Godt å være i gang! Og landskapet i Nordmarka er ekstra fint på forvinteren.

For den som ser godt etter, kan det være fine fotomotiver på den første isen. Også når det har kommet litt snø.

Da gjør det ikke noe om det ikke fins høye fjell. En oppblåst pratmaker nordfra som er noe innen media og ut fra fornavnet å dømme oppkalt etter en restaurantkjede, mente at det var så fryktelig ille at det ikke fantes fjell i Oslomarka. Da kan en snakke om å være provinsiell. Jeg gikk ut fra at sånne mediefolk var åpne for nye erfaringer, men det er de altså ikke. Trangsynte og smålige er de tydeligvis i stedet. For jeg savner ikke fjell, og mener at alle typer landskap har sine kvaliteter. Men vi skal ikke se bort fra at den nevnte pratmakeren trives best med høye fjell han kan se på avstand. Han er nok i sitt rette element inne på et serveringssted der han kan forsøke å pådra seg skrumplever. Slik som mediekjendiser har for vane. Etter en lengre kuldeperiode kom det et snøvær og litt høyere temperaturer. Dro for å fortsette med prosjekt storgjedde. Ikke optimalt med all snøen på isen, mn jeg må begynne et sted. Kort sagt hadde jeg ute tre stenger med agnfisk, men ingen antydning til liv. Uka etter dro jeg til samme vann, da temperaturen fortsatt var levelig. Fikk en abbor på mormysjka da jeg skulle supplere agnfiskbeholdningen. På meitestengene skjedde det ingenting. Da får jeg gjøre noe litt annerledes neste gang jeg prøver. Så kan jeg anbefale en podkast om fiske: Amatørfiskepodden, av og med noen yngre herrer som kaller seg Toten amatørfiskelag. Episodene jeg har hørt på har vært verd å lytte til med humor, interessante temaer og de vanlige digresjonene som er vanlige i podkaster. Gledelig at fisket fenger den yngre garden. Forgubbing er et problem i fisket. Da trengs det yngre krefter som kan gjøre ting på en annen måte enn det overmodne menn med tiltakende vannlatingsbesvær ville gjort. Flott at den yngre garden interesserer seg for annet enn gaming og TikTok (da jeg var ung, var det ravefester med tilhørende inntak av tabletter som skapte bekymring, og så kan leseren antakelig regne seg fram til når det var). Mer av slikt! Ellers er det jo et problem i fiskemedia at det blir mye av det samme. Herr Werner fortsetter i samme tralten som forgjengerne sine. Det er som regel klubbkompis Andreas N og en håndfull andre skribenter som greier å tilføre nye ideer. Nytenking og nye krefter trengs. I alle fall for å redde tekstbaserte medier fra undergangen. For folk leser vel fortsatt? Ellers må noen sørge for å komme seg på Youtube og bli det norske svaret på Kanalgratis.

Desember - begynnelsen på isfiskesesongen. Og et tips om billig turmat

Desember og kuldegradene kom. Endelig. For isfiske er morsomt, til tross for kuldegradene. Hadde en rekognoseringstur til det nærmeste røyevannet 10. desember, og hele vannet var islagt. Uka etter var det premiere. Fikk en ørret og en abbor på kjente og velprøvde plasser, mens røya var fraværende. Da det går stor ørret i vannet, prøvde jeg med balanse etter den, men den eneste ørreten som kom opp, var altså en liten sak på rundt minstemål. Tok en tur til i romjula, og fikk endelig ei røye på en plass der jeg ikke har fått røye tidligere. Ellers var det få andre ute, bare en skiløper som prøvde seg. Alle andre var vel opptatt med bytting av julegaver, kanskje? Marka viste seg fra sin beste side, så fint som det går an i desember. Julekortstemning der, altså.

Har også hatt nye bolker i framhaldssoga om skogsabboren. Første bolk var på lille julaften. Det var mye kaldere enn yr.no meldte om, -14 grader. I overkant kaldt, men jeg fikk prøve, og i beste fall fylle litt på gjeddeagnbeholdningen. Sprengkulde har jeg aldri hatt særlig gode fangster i, og slik var det denne dagen også. Neste bolk var i romjula, og blir årets siste fisketur. Slepte pulken oppover på skareføret. Fulgte med på tåka og skyene. Fikk en abbor på mormysjka på den første grunna jeg prøvde, og så var det stille. Prøvde litt dropshotting også, og fikk da prøvd nyanskaffelsen, ei snelle til isfiske av merket Asseri. En enkel sak i karbonplast, og de dyrere er kanskje bedre. Men den fungerer til sitt bruk, og den er ikke kald å håndtere i minusgrader. I motsetning til den gamle fluesnella i aluminium jeg har brukt til nå. Og det er ikke for mye "leamikk" som kan fuske i kulda heller. Det eneste jeg kommer på som jeg savner med den, er ei baksperre. Så vil tida vise om den er OK å kjøre fisk med. Noen skiløpere var ute i nypreparert løype. Det var mindre snø enn det jeg foretrekker når jeg skal gå på ski. Heldigvis innebærer isfiske for meg å være i bevegelse ute på vannet, og det blir noen gåetapper i løpet av en tur på seks timer. Det kan jeg bekrefte i tilfelle noen helseister innbiller seg at isfiske bare er stillesitting. Det er det ikke. Og så handler helse om mer enn bare trening. Livskvalitet, for eksempel. Det er jo det fiske er for mange. Dessverre er det helt ukjent for livsstilsbloggere, yogatanter og kostholdsprofeter. Gikk ned til et annet vann i nærheten med stor abbor, men også der var det stille. Fikk rekognosert litt, og fant ut at det var veldig grunt på flere plasser som så interessante ut (nærmere bestemt vindfall). Tok en kikk på dybdekartet da jeg kom hjem, og fant posisjonen til ei frittliggende grunne som virker lovende. Det kan bli nye bolker neste år, no vert det spanande. Så over til månedens tips: Nå har alt blitt dyrere. Mat også. Når det gjelder varm mat på tur som ikke krever tilberedning på bål eller primus, fins det etter hvert noen alternativer. Det er selvfølgelig fint å kunne lage ordentlig mat ute, men det krever at en tar med seg ekstra bagasje, som kokeutstyr, gassflaske eller rødsprit, eventuelt ved, og kjølebag. Og på en fisketur kan det bli mer slit enn moro. Husk også at det er bålforbud deler av året. Ett alternativ er frysetørka turmat, som Real turmat. Disse posene krever bare varmt vann, noe som er enkelt å ta med seg på termos. Men de er dyre. Et billigere alternativ som også bare krever varmt vann, er havregrøt.

Til én porsjon trenger du (skal du ha flere porsjoner, bør du først repetere gangetabellen, som jo er barneskolepensum): 1 dl lettkokte havregryn 2 dl varmt vann Litt salt Hell havregryn og salt i en kopp. Hell vannet over, rør rundt med ei skje og la stå i noen minutter inntil vannet har trukket inn og konsistensen er som nettopp grøt. Det er dessuten enkelt å tilsette både sukker, kanel, rosiner, nøtter og annet som gir ekstra smak. Kanskje ikke noe som Hellstrøm ville servert, men det smaker godt med varm mat på tur. Og det kan gjøres enkelt hvis en vil. Og det er sunt, hvis en absolutt skal være helseist. Ellers går det fint an å spise havregryn til frokost eller lunsj uten å varme dem opp, og for meitere kan det nevnes at havregryn også kan brukes som mattilsetning i forblandinger.

Desember

Isen la seg i begynnelsen av desember. Helga etter et heidundrende klubbjulebord måtte sesongen begynne. Noen misliker vinteren, men det går an å finne på ting da også. Dessuten har jeg en mistanke om at slike helst oppholder seg inne også midt på sommeren. Først en tur etter røye. Litt forviklinger oppsto på vei bort til parkeringsplassen pga. snø, men jeg har en spade liggende i bagasjerommet, og den kom til nytte. Så var det å gå i nesten sammenhengende oppoverbakke, for så å gå i snø og sørpe bort til første stoppested, varpet. Ville det fortsatt stå fisk der? Var jeg for seint ute? Fikk ei blankrøye og en abbor, og så var det slutt. På neste stopp, en av blankrøyeplassene, var det mer aktivitet med forsiktig napping. Bytta fra røyeblink til mormysjka, og deretter balansepilk. Fikk ytterligere ei røye og tre abbor. Hadde noen mer kontakte napp på balanse (for øvrig en 5 cm Rapala i fargen GFR). Prøvde en tredje plass med en abbor som resultat, og gikk tilbake til forrige plass for å avslutte. Til slutt satt det nok ei blankrøye på mormysjkaen. Morsom start på sesongen, og en trivelig dag i marka.

Dagen etter snødde det litt, og temperaturer rundt null gjorde det mulig med ismeite etter gjedde. Endelig. Og nå skulle jeg prøve en helt ny plass. Relativt mye snø på isen, og hadde mistanker om at turen ikke ville bli begivenhetsrik. Der fikk jeg rett. Hadde bare et napp på mormysjka fram til lunsj, og agnfiskene som befant seg høyt i vannet over 5 og 8 meters dyp, fikk henge stille. Så var det på tide med lunsj, og da havregrøten og brødskivene var fortært, strakk jeg hånda etter posen med nøtter og rosiner. Samtidig var det et eller annet under isen som også ville ha mat. Bevegelser i angeldonvippa til stanga med abboren, som sto grunnest og nærmest. Ifølge en rovfiskekspert fra Roverud (ikke bare ordspill, han kommer faktisk derfra) som jeg kjenner, kan de større gjeddene være forsiktige når de napper. Så det viste seg at det ikke var helt klin kokos umulig å få fisk likevel. Gikk bort, gjorde tilslag, og så la jeg merke til hvor uvant det er å kjøre fisk på multisnelle. Blir aldri fortrolig med bremsen på dem, men det gikk bra. Så kunne jeg lande en sikspiser i godt hold. 5600 gram/84 cm. En gjeddepers som ikke er voldsomt bra, fikk et løft der. Og det var det eneste som skjedde. Merkelig nok la ingen av dem som gikk tur noen titalls meter unna merke til hva jeg holdt på med. Dermed var det ingen som lurte på hvorfor stor rovfisk ikke bør bankes i hjel. Og jeg fikk heller ingen spørsmål om hvor tjukk isen var.

Søndagen etter var det fortsatt greie temperaturer, og det fikk bli en ny gjeddetur. I en annen del av vannet, som jeg kjenner bedre. Hadde tatt vare på agnfisken som ikke hadde blitt spist. Og merkelig nok var det aktivitet ved lunsjtid igjen. Først på stanga med sik. Så på den med abbor. Ingen av fiskene ville opp. Kjentes ut som fisk på 3-4 kilo. Fikk en agnabbor på pimpel, og siste del av turen var stille. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk: Simen hadde sittet på et annet sted på vannet sammen med en svensk karpefisker som bor i Norge. Ingen hadde fått noe. Oppløftende å se at det fins levende svensker etter dr. Tegnells feilvurderinger. Lille julaften var det klart for mer røyefiske. Det var først lite aktivitet på to varp som har gitt fra seg fisk før, og så fikk jeg ei blankrøye og en abbor på en av blankrøyeplassene før lunsj. Fikk en abbor til på ettermiddagen, og da foregikk det droneflyging rett over der jeg satt. Kanskje jeg kommer på Youtube, blir berømt og kan si opp åtte-til-halv-fire-jobben til fordel for en tullejobb i sosiale medier... I romjula kom det snø. Ikke så mye at det var vanskelig å fiske, og jeg rakk to turer på dagene med greie temperaturer. var ute og mosjonerte til fots og på ski på de kaldere dagene. Ingen grunn til å ty til joggebukse og sofa (slik som utdanningsministeren gjorde i et portrettintervju) når en skal kople av. Mulig at statsråder har godt av slikt, men jeg mener at for oss som har en rutinejobb på kontor, er det begrensa hvor stor glede en har av å sløve. Først måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga. Lå bak en brøytebil delen av turen fram, men kom fram i god tid til å begynne klokka ni. Var førstemann ute på vannet den dagen, det gikk litt tid før skiløperne kom. Faktisk lite overvann under snøen og enkelt å gå. Ingen basking, og isen på Vusvol-tjønna var 15-20 cm. Ville det bli fisk, tru? Begynte fisket på ei grunne og fikk fisk i dagens andre hull. En abbor i normalstørrelse med kondisjon som ei dårlig stappa medisterpølse. Så var det slutt. Jeg fikk i alle fall et lite honorar for denne bolken, i motsetning til forfattaren Hallstein Bronskimlet. Prøvde litt rundt grunna jeg fant i vår, men må studere dybdekartet nøyere for å finne ut hvor det er hard bunn. Steinar S kom innom og kunne fortelle om at sønnen hans hadde fått sik i vannet. Interessant. På vei hjemover kjørte jeg forbi et menneske som kom gående med ei pizzaeske. Lei av julematen? Bolken avsluttes med et bilde av utløpsbekken.

Siste fisketur i 2021 skjedde på nyttårsaften. Nytt forsøk etter gjedde. Nå med trippeltint agnfisk. Kort fortalt falt de ikke i smak. Men jeg fikk to abbor i passe agnstørrelse på mormysjka helt på bunnen, og en litt større en på rundt 200 gram. Dermed kunne den trippeltinte agnfisken kasseres, og jeg stiller med ny agnfisk på neste gjeddetur. Ellers kunne jeg sitte og følge med på tåka som kom og gikk.

9.12, 20.12 og 23.12 - begynnelsen på isfiskesesongen

Isen hadde blitt sikker etter det vekslende været i november. Hadde tatt en feriedag og var klar for isfiske igjen, til tross for lavtrykk med sluddbyger og vind. Dro til et lite tjern som er skjerma for den verste vinden og inneholder stor abbor. Et håpløst vann for balansefiske. Som plass for første isfisketur i sesongen 2019/2020 fikk det duge. Balanse var fisken ikke interessert i. Med eksperimentstanga med dropshot gikk det litt bedre, og jeg fikk to abbor på dette. Da var sesongen i gang.

Så var det klart for røyefiske og den årlige turen til Hakadal. Tåke er ikke det beste fiskeværet, og tåke var det den dagen. På varpet var det lite aktivitet. Mulig jeg var for seint ute til å få med meg det beste fisket, men jeg tar ingen sjanser, og vil at isen skal være helt sikker når jeg tråkker opp bakkene til Elvannet. Først da jeg firte ned en mormysjka på 5 mm skjedde det noe. En ørret fikk bli med opp. Prøvde på to andre plasser også, hvorav en til nå uprøvd, og der fikk jeg endelig ei blankrøye, og til slutt en abbor. Bedre lykke neste gang.

Så hadde det blitt lille julaften. Røyefisket var altså dårlig. Med humane temperaturer på rundt null fikk jeg heller begynne på sesongens gjeddeprosjekt. Målet er å få en gjeddepers med mer anstendig vekt. Det var hyggelig å kunne laste pulken i halvmørket, bore noen hull, sette ut gjeddestenger og angeldonfjær og så fiske mer agnfisk.  Ærlig talt liker jeg mer bevegelig isfiske, men jeg vil ha stor gjedde, så da blir det ismeite. Taklene var plassert 1-2 meter under isen. Fisket etter agnfisk gikk ikke helt bra. Fikk noen abbor, bare én var stor nok. Klokka 11.20 var det napp på takkelet som var plassert på den dypeste plassen. Med en 300 grams sik som agn var jeg spent på hva som kunne sitte i den andre enden av takkelet. Det var ei snipe på rundt kiloen. Etter lunsj prøvde jeg en ny plass jeg fant i på en tur i slutten av mars, der det muligens også kan gå stor abbor, for det er ei grunne. Fikk en sik og en abbor, så da var agnfisken til neste tur i boks. På ettermiddagen, mens jeg fant fram termos og siste rest av matpakka, måtte det nappe på abboren som var plassert ved kanten mot dypere vann. Kjentes ut som en tyngre fisk, men den slapp rett under iskanten. Så var det å pakke sammen og ønske gjeddene god jul.

21.12 og 22.12 - førjulsfiske

Først hadde jeg tatt ut en feriedag. Da røyefisket hadde vært mest givende i Hakadal, dro jeg dit en tur til. Ute på vannet var det mer snø og overvann enn sist. Ikke morsomt. Etter en svett gåtur bort til varpet satte jeg i gang. Det viste seg at fisken gikk høyt i vannet denne dagen også. Fikk tre blankrøyer på blink og maggot. To andre fiskere satt også på varpet og fikk fisk de også. Dro videre til to andre plasser der det skal la seg gjøre å få fisk, men da var det slutt på aktiviteten.

Så var det lørdag og på tide med en ny bolk i framhaldssoga og vanskelig skogsabbor. Kom tidlig for å unngå at parkeringsplassen hadde blitt fylt opp av desperate Birken-løpere. Begynte på en plass jeg bare har besøkt en gang tidligere, i nærheten av ei øy. Hadde tatt med ei stang til ismeite med maggot, for å se om den vanskelige abboren lot seg overtale av det. Dybden var mellom 6 og 7 meter på plassen. OK. Hadde noen forsiktige napp på balanse, og firte ned en mormysjka etterpå. Da fikk jeg en liten abbor. Og jeg hadde et senenapp på meitetakkelet. Mer skjedde ikke. Ikke engang på plassen der jeg har fått mest og størst fisk. På veien forbi vannet kom ei dame med høyttalerstemme gående, skravlende i mobiltelefonen. De eneste skiløperne for dagen så jeg også på veien. På vannet var det ikke skiføre. I så fall må en like sørpe og overis. Et vrient vann hadde vist seg fra den mer vriene sida. Men det har heldigvis bedre dager også. Ny bolk kommer, bare vent.

15.12 og 16.12 - isfiske med flat spenningskurve

Etter ei stressende uke i offentlig forvaltnings tjeneste, måtte jeg avreagere. Dro først på røyefiske på et kjent og kjært vann. Var spent på isen, og den viste seg å være sikker. 10 cm. Ute på varpet var det bare noen abbor som gadd å nappe. Et dårlig tegn? Har røya forlatt varpet allerede? Gikk bort til et annet varp. Mista først ei gyterøye som tok i midtsjiktet, og fikk ei blankrøye. Litt aktivitet hos målarten var det, men ikke mye. Prøvde et tredje varp til slutt og hadde et abbornapp. På dette vannet pleier det å være mange ute på tur, både på land og på isen. Så totalt tre andre mennesker - på land. Det var skispor over vannet, men det er tydelig at de som trener mest ikke slipper unna juleforberedelsene.

Neste tur gikk til et vann kjent for treigt abborfiske, og stor gjedde. Kunne slå to fluer i en smekk, og fiske både sær storabbor på mormysjka, og agnfisk til et gjeddeprosjekt som skal iverksettes. Og jeg fikk prøvekjørt den nye isfiskepulken jeg har bruk for i det prosjektet. Snøbyger er ikke abborvær, det var tydelig. Anders og Andreas N. satt på motsatt side av bukta med flere gjeddestenger ute. Gikk bort for å hilse på. De hadde sett sik på ekkoloddet, men ingen fisk gadd å nappe. Siste halvdelen av turen foregikk på en plass der jeg har fått abbor før, og jeg fikk tre abbor i passe agnfiskstørrelse. Sik så jeg ingenting til. Pulken fungerte for øvrig fint, men jeg må passe på å få lagd stangholdere til den.

9.12 - fargerikt røyefiske

Endelig sikker is, og på tide å børste støvet av røyeblinkene. Dro oppover til Hakadal i mørket og tok fatt på bakkene opp til røyevannet. For en gangs skyld i behagelige -2 grader. Greit å unngå sprengkulda. Det var mye løssnø, men heldigvis hadde noen gått der dagen før, så jeg hadde spor å gå i. Ulikt fjorårets siste isfisketur, som innebar vassing i snø. Ute på vannet var det sørpe og overvann under snøen, og 10 cm stålis. I en ideell verden burde snøen komme først etter at isen har vokst ordentlig. Men vi isfiskere må tåle slit, sludd og frost, som det heter i sangen. Riktignok nevnes "varme" også, men det får vente til sommeren. På varpet fikk jeg først ei blankrøye på blink og maggot, og så var det stille. Prøvde derfor med mormysjka. Høyt i vannet var det liv, og jeg fikk to gyterøyer på rundt 300 gram på kort tid. Aldri fått røye høyt i vannet under fiske på varp før. Den andre fiskeren som satt på varpet hadde med seg ekkolodd, og kunne melde om mye fisk som sto i midtsjiktet. Vi hadde begge mange forsiktige napp. Fikk ei blankrøye til, og bytta plass etter lunsj. På den nye plassen prøvde jeg balansepilk for å se om ørreten var hjemme. En meter over bunnen sto det fisk. Jeg fikk ei gyterøye med fluorrød buk. 440 gram veide den, og det er ny pers. Røyene i marka blir ikke så store, og det spørs om jeg ikke må dra til Skogseidvannet en gang. Ellers var det julestemning i marka med snø på trærne. Ser fint ut, men litt mindre snø hadde vært å foretrekke med tanke på sørpe og overvann. På vei hjemover passerte jeg to hus med lysslynger og julepynt som hadde fått en viss samfunnsviter og smørsanger til å vrikke av henrykkelse. I Hakadal kan de pynte til jul, det er sikkert.

 

Forvinter i Nordmarka

 

Fargerik gyterøye. Fargene er ikke redigert.

18.3 - sterkere lut må til

Og det får være siste ordspill om et visst OFA-vann. «Lutefisk» er for opplagt. Litt problemer med parkering, for Raymond oppfordrer til å måke sjæl, med dårlig plass og is på parkeringsplassene som resultat. Men kom meg uansett fram til vannet i kaldt, men strålende vær. Vinterens fineste dag, vil jeg si. Fikk ei røye på mormysjka, og mista noe som kjentes ørretaktig ut. Den fisken måtte, helt i tråd med Murphys lov, også nappe på mormysjkaen. Da fikk det bli forsiktig kjøring med 0.16-sene. Litt for forsiktig. Får ta med stang med snelle heretter. Altså sterkere lut. Ellers var det en trivelig dag i sola, med tid til lang matpause. Turtrafikken over vannet var betydelig. Helt på slutten av turen gjorde jeg dagens gode gjerning. En plastpose fra Obs som lå og slang på isen, tok jeg med meg og la i første og beste søpledunk. I en by med flere byråder fra MDG, kan vi ikke være bekjent av at søppel ligger og slenger i marka. Hvis eieren av plastposen skulle lese dette, og savner posen, kan jeg fortelle at den ligger i søpledunken ved bommen der turveien begynner. Hentes på eget ansvar.

4.3 - lut og kaldt vann

Litt tabloid overskrift, men jeg dro altså til et vann i Østmarka, i byrådsleder Raymonds nabolag. Friluftsinteressen døde nok ut med Gerhardsen i Arbeiderpartiet, for nå er det jo mest fyll og rør der. Etter å ha kjørt forbi noen drabantbyblokker tatt rett ut av det svenske millionprogrammet og gått ned stien til vannet, var jeg i gang . Har vært på dette vannet bare to ganger før, uten å få fisk. Nå skulle jeg endelig få fisk. Først ut var ei røye på 200 gram. En annen fisker lengre bort kunne lande en fin ørret. Etter plassbytte fikk jeg tre abbor på balanse. Den største på 150-200 gram hadde gått til frontalangrep, bokstavelig talt. Rovfisk. Så var jeg borti noe betydelig tyngre som sa takk for seg etter litt tautrekking .Kjentes ut som abbor, faktisk. Men ørret var nok riktig svar. Så var det tid for matpakke. Etter lunsj skjedde det lite, bortsett fra at temperaturen hadde blitt riktig levelig. Det kan absolutt bli flere turer til dette vannet, som ifølge OFA har pH som er nøytral til basisk. Lut er sterkt basisk, så det er neppe oppkalt etter lut.

27.12 og 30.12 - romjulsfiske 2017

Først en kveldstur etter lake. Vinden ga seg på ettermiddagen. Parkeringsplassen var strødd etter regnværet dagen før. Overis på vannet, men jeg kom meg bort til en velkjent lakeplass. Prøvde både dunking og et mer forsiktig fiske med agnet rett over bunnen, men alt som skjedde var et forsiktig napp. Vær og føre får avgjøre om det blir mer lakefiske i 2018.

Neste tur var en røyetur til Hakadal. Første etappe opp fra Elnes gikk greit, men så lå det ei gran på tvers over veien som gjorde brøyting helt fram til dammen umulig. Jeg fikk baske meg trøyt i løssnøen. Møkkaføre. Jeg liker snø når jeg går på ski, men når jeg fisker, er mye snø bare til bryderi. Sikkert fint med sne på bjerketrærne ved Frognerseteren eller fra et stuevindu, men ikke på røyefiske. Ute på Elvann var det mer plunder og heft i form av sørpe og overvann. Begynte fisket ved demningen og hadde faktisk et napp. Strevde meg fram til varpet. Der hadde noen fått fisk dagen før. Hoder og innvoller lå og slang i den frosne sørpa. Fikk ei blankrøye. Prøvde en annen plass, og fikk en abbor. Det fikk bli de siste fiskene i 2017. Med det vanskelige føret og snøen, bestemte jeg meg for en liten skitur på nyttårsaften i stedet for stamping i overvann og treigt fiske. Takk for 2017.

10.12, 17.12 og 18.12 - labert røyefiske

Vinter, sol og søndag: På tide med røyefiske, som jeg gleder meg til hvert år. Første tur gikk til Øyungen, med snøfri is og strødd vei. Begynte fisket på et velkjent varp. Det eneste som skjedde av aktivitet, var noen forsiktige napp. Dro videre etter en time. På neste stoppested fikk jeg ei blankrøye rett før lunsjtid, og en abbor etter lunsj. På de neste plassene jeg prøvde, skjedde det lite, bortsett fra ett eneste napp. Uansett en fin dag i marka, og glad jeg ikke brukte den til sofasliting foran kopekassa.

Uka etter dro jeg oppover i Hakadal. Morsomt å bli liggende bak en elbil første del av turen, da jeg skulle til Elnes og fiske på Elvann. Navnet på vannet har neppe noe med elektrisitet å gjøre. Det er nok kalt opp etter utløpsbekken, Ela, og kommer mest sannsynlig av et ord for kulde. Det passa fint denne dagen, for det var hele -14 da jeg parkerte og tråkka oppover de bratte bakkene. Omsider kom jeg fram til varpet, samtidig med to andre fiskere. Det var liten aktivitet her. Gikk derfor bort til Langvannet. Der fikk jeg en abbor på blink, og prøvde balanse i noen hull. Uten resultat.Tok så turen tilbake til varpet på Elvann og fikk ei gyterøye på 200 gram i et gammelt hull. Til slutt prøvde jeg en blankrøyeplass, men fikk bare abbor der, tre stykker på 100-150 gram. En gnistrende kald dag, men hver eneste time jeg bruker i den nordlige delen av Nordmarka, er verdt det.

Dagen etter avspaserte jeg fra jobben og brukte dagen på Øyungen. Mer humane temperaturer enn dagen før. Bettet var dårlig, så mormysjkaen måtte fram. Fikk ei blankrøye og en abbor på den. På tide med plassbytte, og på den nye plassen, et varp med større dybdeforskjeller, fikk jeg ei blankrøye til, på 8 meters dybde. Deretter prøvde jeg et varp der jeg aldri har fått røye før, og det stemte nok en gang. To abbor var det eneste som kom opp. Det var ikke mange andre ute, og det kan bety at avspasering på mandager ikke er populært. Eventuelt at de fleste som avspaserer i desember deltar i rotteracet om de flotteste julegavene.

13.4 - en siste krampetrekning

Når det gjelder isfiske. Påskeferie med rituell tur til fjells, med til tider tvilsomt skiføre. Da er det fint at det går an å fiske. Heller godt humør på den siste isen enn surmuling over dårlig skiføre. Det kom litt snø denne dagen, og det skulle berge skiføret. Men altså: En aller siste isfisketur for sesongen 2016/2017. Kort fortalt var aktiviteten under isen særdeles liten. Ei eneste røye kom da til slutt opp mens snøen falt, og det var punktum for denne isfiskesesongen. Ringen er slutta. Isfisket begynner og slutter med røye. Jeg hørte faktisk traner på denne turen. De satt nok på et jorde i bygda. Det må være et vårtegn. Nå parkeres isboret, og fiske i åpent vann kan begynne.

26.3 - tre slag

En kosetur i marka. Fordi været var ekstra fint. Og for å få tatt en siste isfisketur i lavlandet, med blanda fangst som mål. Isen var porøs øverst, og det var meldt langt over 10 plussgrader. Begynte å fiske med mormysjka, og fikk en ørret på en av blankrøyeplassene på vannet. Noen av sesongens siste skiløpere kom stakende over isen det nesten ikke var snø på. Neste fiskeart jeg kunne notere, var abbor. Så fikk jeg ei røye i ei grunn vik, i et gammelt hull. Da var målet nådd: Blanda fangst, tre arter. Det hadde blitt overvann på isen i løpet av dagen, og den siste skiløperen jeg så, skøyta i overvannet.

29.12, 30.12, 31.12 - romjulsfiske

Første tur var en lavterskeltur etter sykdom. Til et sært, lite tjern med mulighet for stor abbor. Så sært at det holder å prøve der én gang i året. Begynte å fiske på en plass der det har blitt tatt stor abbor, og fikk umiddelbart to mindre abbor på balansen. Ellers hadde jeg med utstyr til dropshot-fiske og fikk øvd litt på det. Tåka kom og gikk, og det var stålis. Godt å komme seg ut igjen.

Neste tur gikk til et større vann der det også går stor abbor. Begynte å fiske med mormysjka og fikk da tre abbor på det, men de større var ikke med på notene. Hadde med dropshot-jigger denne gangen også, og fikk øvd inn en slags røyeblink-teknikk. Ikke sikker på om balanse er tingen til abboren i akkurat dette vannet, derfor dropshot.  Det var mange skøyteløpere ute. Siste fisk fikk jeg i det siste hullet for dagen. Det var en sik. Noterte meg på veien hjemover at Hakadal er et sted der folk gjør seg flid med å pynte huset til jul. I alle fall utvendig.

Nyttårsaften var det på tide å avslutte en laber røyesesong. Nå var det overvann på blankisen, og røyehimmel da jeg satte i gang. Jeg fikk ei blankrøye og 5 abbor, for å få gnidd inn at røyefisket har vært dårlig. Likevel en trivelig dag ute, og hadde med dadler og brente mandler for å kose meg litt ekstra på den siste fisketuren i 2016. Også mange skøyteløpere ute denne dagen.
Takk for 2016.

16.12 og 18.12 - mer treigt røyefiske

Først en avspaseringstur. Klokka 07.30 befant jeg meg ikke på vei til jobb, men i Hakadal. Gikk opp til Elvann i halvmørket. Fant ut at jeg burde bytte batterier på hodelykta. Tåka og fuktigheten dagene i forveien hadde lagd masse rim på både trærne og isen. Det gikk an å gå uten brodder. Fikk ei blankrøye på varpet og en abbor på ei grunne litt lengre unna. Var nok for seint ute til å få gytefisk uansett. To lokale fiskere fikk hver sin abbor på varpet, og mente det var et dårlig tegn. Dro bort til varpet på Langvannet. Noen hadde fått røye der tidligere, det lå igjen litt slo ved noen hull. Tåka blei stadig tettere, og det kom litt regn. Kjente ingenting. Det var mørkt igjen da jeg kom ned til Hakadal, og rutene på bilen måtte skrapes.

Neste røyetur foregikk i bedre vær på Øyungen. Perioder med sol, og nesten vindstille. Fikk to abbor med en gang. Dette kunne ikke love bra, til tross for røyefarge på soloppgangen. Så hadde jeg noen forsiktige, nesten umerkelige napp i et hull, og så satt det ei røye på kroken. Dro bort til en plass der det står blankrøye hele sesongen. Etter bytte fra blink til mormysjka fikk jeg ei blankrøye. Så var det over. Prøvde en mindre brukt plass, og hadde noen forsiktige napp. Ikke godt å si om det var gytefisk eller blankrøye. Ellers var det mange skøyteløpere ute, og rim på trærne. Det kan være det samme om vi får snø til jul. Barfrost er også fint.

10.12 - årets glatteste tur

Glatt var det på sesongens første røyetur. På parkeringsplassen - som heldigvis var strødd, på veien opp til vannet - der jeg brukte lengre tid enn vanlig, ute på isen, og på veien ned. Det var overis på veien ut til varpet. Innmari guffent, men jeg kom fram. Isen var rundt 15 cm og mer enn sikker. En fisker som allerede var på plass, hadde fått noen røyer. Etter noen resultatløse hull kunne jeg lande ei blankrøye og en abbor. Hadde også noen napp til. Tåka hang i trærne på begynnelsen av dagen, for så å sige nedover litt etter litt. Det kom regn også. Prøvde ved "smalet" etterpå og fikk ei blankrøye til. Bestemte meg for å avslutte mens det var dagslys, og komme meg ned til parkeringsplassen igjen uten risiko for beinbrudd.

Etter påskerøye

"Tjønna" med fenomenal siktedybde, lys sandbunn og furuskog rundt er ikke verdens beste røyevann, til tross for at jeg en gang så en lokal fisker lande ei kilosrøye der. Likevel må jeg ha noen fisketurer i påsken. I år var skiføret dårlig, så dårlig at jeg faktisk gikk til fots noen turer. Derfor er det fint å kunne fiske innimellom. Brukte også litt fisketid i noen nabovann, men der er det tvilsomt om det fortsatt fins røye. Begge fisketurene jeg rakk i påsken var av typen "ett napp, én fisk". Hadde jeg stått opp tidligere, kunne det sikkert gått bedre, men en skal ikke ta fisket så seriøst alltid. Av og til er det lov til å ha lang lunsjpause med påskemarsipan, og det er bare hyggelig å kunne stå på 1 meter is mens det er plussgrader i lufta. På den første turen lot ei røye seg lokke av blink og maggot i et av de dypere områdene, og da høyt i vannet. Under vårfiske etter røye lønner det seg altså å fiske seg oppover. Så var det slutt. På den andre turen fikk jeg en ørret på mormysjka i det samme området, og den fisken fikk markere at isfisket er slutt for i år.

28.12-31.12 - romjulsfiske

Det var et voldsomt vekslende vær i slutten av desember, og noe ustabile isforhold. Noen fisketurer  fikk jeg da gjennomført i juleferien. Godt er det, da det snart blir sykt travelt på jobben igjen.
Jeg rakk en blanketur i fjorden. Det var meldt snø og vind, og minst vind på østsida av fjorden. Besøkte tre fiskeplasser og rakk å bli litt kjent. Spinnfiske i saltvann er ikke noe jeg får til, jeg må nok øve mer.
Så kom det litt kulde igjen, og jeg brukte resten av fisketida på røyefiske i vannet med de mange øyene. Isen var sikker der. Fisket var ikke det beste. Kan det ustabile været og sein islegging ha hatt betydning? Fikk noen blankrøyer på hver tur. Ingen store, men røyefisket er et morsomt fiske i fredelige omgivelser. Det liker jeg. Riktignok var det ikke like fredelig nyttårsaften, da Forsvaret hadde en eller annen øvelse. To lavtflygende helikoptre passerte og greide å punktere julekortet jeg befant meg midt oppi, med utsikt til Liggeren og Øyungskollen.
Røya er ikke lett å bli klok på, og da jeg ikke fikk ei eneste gyterøye, spekulerer jeg på om de kan ha forlatt varpet allerede. Denne kaldtvannsfisken kan ikke ha det enkelt med stadig kortere vintre.