Etter en kuldeperiode i november la isen seg, men den forsvant. Og så var det plussgrader langt inn i desember. Rett før jul kom kuldegradene tilbake. 28.12. begynte isfiskesesongen. Jeg har hatt et prosjekt i november og desember med modifisering av isfiskepulken, og har sett diverse amerikanske videoer om denslags. Mer om det kommer når jeg endelig har fått prøvd pulken igjen. Men altså, isfiskesesongen begynte med en tur til Hadeland etter sik. Et vann jeg har besøkt tidligere skulle ha gitt fra seg stor sik igjen, og isen var gangbar. En annen fisker var allerede på plass, og kunne bekrefte at isen var sikker over hele vannet. Fant tilbake til plassene der denne notorisk vriene arten hadde opptrådt før. Prøvde også noen nye plasser. Men det var lite aktivitet. Det var mye vsspest på enkelte steder, og den var synlig gjennom den åtte cm tjukke stålisen. Hadde et eneste napp på ettermiddagen, og så var det slutt.
Neste tur gikk til mer hjemlige trakter. Ismeite etter stor mort viste seg å være spennende, og jeg var klar for å prøve igjen. Tok også med ei stikke med balanse, for abboren kan også bli stor i vannet. Det gikk greit å få morten til å nappe, men ingen større fisk viste seg. Fikk også en abbor på balanse. Det var mange skøyteløpere ute, og en av dem haddde en hørbar talefeil. I slekt med Asbjørn Brekke? Særlig barna viste interesse for ismeitestanga der det var jevnlige napp.
På nyttårsaften var det på tide med røyefiske. Seint, og kanskje var det lite fisk igjen på plassene. Det gikk tid før jeg fant et varp der fisken ville nappe. Fikk en abbor og ei blankrøye. Hadde også med ei stang med balanse til ørret, men den så jeg ikke noe til. En fin dag med mer sol enn det var meldt, vindstille og stålis. Det var flere skøyteløpere ute også her.
Så var 2025 ferdig.
Oppsummering av året:
2025 begynte med en uberegnelig vinter. Snø, kulde og mildvær om hverandre. Fisket begynte ganske treigt. Rakk noen turer etter lake med flere andre i klubben, fikk satt i gang med ismeite etter mort og fortsatte med ismeite etter gjedde. Lenge var det lite interessant som skjedde, men to av årets desiderte høydepunkter inntraff i mars. Først en tur etter mort. Fikk tre store på 780, 750 og 600 gram. En tur jeg neppe glemmer med det første. Så var det sesongens siste gjeddetur. På formiddagen skjedde endelig det jeg har sett fram til, og en påminnelse om at det fortsatt går stor gjedde i vannet, til tross for en lokal busemanns herjinger med garn. 8760 gram og 98 cm. En riktig tømmerstokk.
Våren og sommeren var skuffende saker med lite interessant å melde om, i alle fall for den som vil lese om oppsiktsvekkende fangster. Jeg fikk prøvd ei nyinnkjøpt centerpinsnelle, det var det nest mest spennende.
Det mest spennende var noen pionerturer til et karussvann, uten at det skjedde mer enn ett eneste veldig forsiktig napp på den siste turen. Moro å prøve et nytt vann uansett. Og jeg kommer gjerne tilbake. Forhåpentligvis kan jeg melde om fangst også.
Om høsten var det mye vær. Årets hyggeligste fisketur var NMU-treffet på Bårsruddammene. Noen skjellkarper kom på land, og stemningen var god. Takk til Simen som administrerer dammene.
På sommersesongens aller siste fisketur i oktober, skulle jeg fiske karpe i Dream lake. Mitt eget fiske der hadde vært elendig. Et lite eksemplar på duppmeite, det var alt, til tross for rekordtidlig start - i påsken. Nå var det oktober, men plussgrader døgnet rundt, og aller siste mulighet. Det var særdeles treigt. Foretok stadige omplasseringer av riggene. Til slutt prøvde jeg en plass der andre har fått fisk. En flekk med hard bunn. Så noen virvler i overflata i nærheten. Da det hadde blitt mørkt, kom nappet, og min andre oktoberkarpe kom på land. 8400 gram.
e
Så tok jeg pause. Den tida kunne jeg bruke på akrylmaling og spikking. Jeg kunne endelig begynne å fiske igjen i romjula.
Skal jeg rangere fangstene, kommer jeg fram til at den nye gjeddepersen må være min beste fisk i 2025. I alle fall med tanke på innsatsen bak, der jeg har brukt tid på å bli kjent med et vann (dvs. bedre kjent, har brukt tid på det vannet etter abbor) og lære meg ismeite etter rovfisk. Prosentvis forbedring med tanke på tidligere personbeste gjør også at den fisken får bli årets fisk. Deretter kommer morten. Stor mort er en imponerende fisk, langt mer interessant enn det Ola Dunk innbiller seg. Så var det morsomt å lykkes med ismeite etter den arten, som jeg ikke har prøvd før. På tredjeplass kommer karpepersen. Karpe i oktober er fortsatt ikke hverdagskost, og den fikk sette en særdeles verdig sluttstrek for en mindre god sesong.
Takk for 2025! Jeg vil ikke legge for detaljerte planer for 2026, men det hadde vært artig å få flere store mort på isen, og noen store abbor på balanse. Så ville det være fint å få prøvd mer trotting med centerpin, og ikke minst få hull på et nytt karussvann. Muligens hadde det også vært noe å få oppleve noen ordentlige klekkinger i marka og få større ørret på flue.
