mandag 30. desember 2013

30.12 - finalen

Isforholdene har gjort at det stort sett har blitt røyefiske før nyttår. På årets siste tur var det endelig kuldegrader igjen. Overvannet hadde frosset. I første hull var jeg borti fisk, men den ville ikke sitte. Etter litt fikk jeg en abbor og ei røye. Bytta til mormysjka, og fikk dagens største røye på det etter noen løftenapp.
Etter plassbytte fikk jeg 3 røyer i et hull, så ei røye igjen, og mista en brukbar fisk på mormysjka. i nærheten av denne plassen var det noen åpne råker, og istykkelsen varierte. Innmari guffent. Jeg kunne sitte og følge med på det kommende væromslaget mens jeg satt der. Så besøkte jeg en røyeplass som ikke er av de mest brukte, og fikk to abbor på blinken. Så dro jeg tilbake til den første plassen, men der var det ikke liv. Mens jeg satt der, begynte det å snø.
Det var siste fisketur i 2013, og jeg håper det vil fryse på igjen, slik at det blir mer isfiske i 2014.

29.12 - eg baska meg trøyt

Nå skulle endelig et nytt røyevann besøkes - Elvann. Oppstigningen fra Elnes skjedde med brodder - turveien var glatt. Vel framme viste det seg vanskelig å komme utpå, da det var råker langs land flere steder. Ikke bra. Men det gikk, og så satte jeg kursen mot varpet i småregnet. To andre fiskere på plass avslørte nøyaktig hvor det lå. Jeg hadde noen napp i første hull, men kjente ingenting etter det. Så jeg gikk tilbake til utgangspunktet, og snart var min første fisk fra Elvann et faktum. Ei vanlig smårøye. Etter det fikk jeg en abbor. Jeg prøvde litt med mormysjka også, og fikk to røyer på det. Den ene var feilkroka. Endelig begynte været å bedre seg, og sola kom fram. Overvannet begynte faktisk å fryse til. De andre fiskerne flytta seg til ei grunne lengre bort, og jeg tok også turen innom og fikk to røyer i første hull.
Til slutt var det å komme seg på land igjen, og liste seg nedover uten å skli. Det gikk. Til gjengjeld hadde bilen vanskelig for å starte.
Vannet skal nok besøkes igjen, men da ved bedre føre.

fredag 27. desember 2013

27.12 - ny røyetur

Det dårlige været de siste ukene har gjort isfisket til en litt mindre trivelig opplevelse. Så jeg fortsetter å fiske der isen er sikker. Da blir det mye røyefiske. Glatt vei oppover gjorde gåturen lang. Da jeg var i gang med fisket, begynte det å sludde. Fikk 3 røyer på det første varpet jeg prøvde, og ei på det siste. Fint med litt frisk luft og mosjon etter julematen i alle fall.

tirsdag 17. desember 2013

15.12 - et skogstjern

Et mål denne sesongen er å få stor abbor igjen. Da må det fiskes, og et storabborvann der isen var sikker, er et tjern i Askerbygden. Det var regnvær på morgenen, men det skulle klarne opp utover dagen.
Et nytt vann, så dette fikk bli en rekognoseringstur. Det var fisk på balansen i første hull på grunna ved et vindfall. Riktignok bare noen småabbor. Jeg fant dypere vann etter hvert, og fikk litt mer fisk. Både på bunnen og høyere i vannet. Til og med to mort greide å gape over bukkroken. Dagens største abbor var på rundt 100 gram. Men jeg forventer ikke full klaff på første tur i et nytt vann, og har en mistanke om at balanse ikke er den optimale metoden her. Neste storabbortur går til et annet sted, så mye er sikkert. Av en eller annen grunn var det ikke et eneste menneske ute på isen. Ikke ofte det skjer, men jeg setter pris på arbeidsro.

fredag 13. desember 2013

13.12 - Fredag 13.

Den dagen skal være en ulykkesdag. Jeg hadde tatt en feriedag og ville fiske røye. Så ingen svarte katter krysse veien da jeg kjørte oppover. På den tida kollegene var i gang med poståpning, kunne jeg bore første hull. Der fikk jeg ei gyterøye. Fikk så to røyer til, gikk tilbake til det første hullet igjen, og fikk 4 røyer der. Rakk å bore et hull til før plassbytte, og fikk ei røye. På de to andre plassene jeg prøvde, var det dørgende stille. Men godt å være ute i fint vær. Bedre enn å sitte på jobb. Dro tilbake til det første varpet. Der skjedde det lite. Jeg var borti ei større røye to ganger, og det var alt.

lørdag 7. desember 2013

07.12 - i gang igjen

Da satte jeg i gang med fiske igjen. Premiereturen foregikk på Øyungen,  der det i det minste er gode sjanser for å få fisk, og så er det veldig fine omgivelser rundt vannet. Det var sterk vind, så turen var ikke av de lengste. Isen var ikke den tynneste jeg har sett. 15 cm stålis kan bære så vel Knut Arild Hareide som Erna Solberg.
Jeg hadde rigga tre stikker, slik jeg bruker til røyefiske. To med blink, og ei med 5 mm mormysjka.
På det første varpet var det ingen aktivitet, så jeg hadde veldig lyst til å bytte plass etter en time. På det andre varpet hadde jeg et napp i det første hullet. Bora et hull litt lengre bort, og da satt det ei blankrøye på blinken. Ingen stor fisk, men en fisk, i det minste. Så var det stille lenge. Prøvde mormysjka i et hull uten resultat. Gikk tilbake til blink igjen, og hadde et napp til i dagens nest siste hull.

tirsdag 3. desember 2013

1.12 - liten ekspedisjon

Sterk vind gjorde isfiskepremiere lite fristende. Men redskapen var i alle fall klargjort på lørdagen. På søndagen gikk jeg derfor en liten tur, opp til utsiktspunktet på Vettakollen. Riktignok uten Vettakoll-lue, som er et hodeplagg som brukes på Montebello. Bakken var helt frossen, gjørme og søledammer var derfor ikke noe problem, og det var fint å gå skogstur. Båntjern var helt islagt, men ingen gikk på skøyter. Jeg passerte også Ris skjerp, der det har vært gravd etter jernmalm en gang lenge før EDB-maskinenes tid, til og med før de hånddrevne skrivemaskinene. Sannsynligvis så langt tilbake at skriving ikke var noe mannen i gata holdt på med i tide og utide. Det var helst prester og embetsmenn som holdt på med slikt.
Det er ingen lang tur, men det er fin utsikt fra punktet. Store deler av byen er synlig. Stien fortsetter over kollen, og derfra kan en komme seg til Frønsvollen. Det var også andre ute på tur, både folk og fuglehunder. Fuglehundtettheten er jo stor på vestkanten.

lørdag 23. november 2013

Snart vinter

Forrige uke var jeg ute på tur. Jeg rekognoserte litt i Hakadalselva for å se etter mulige fiskeplasser, og fant noen morsomme kulper. Strømkanter, stryk og overhengende greiner lover bra. Så gikk jeg en tur opp til Elvann, det kjente røyevannet. Parkeringsplassen ved Elnes var nesten full, men jeg så ikke mange mennesker på turen.
I dag gikk jeg til Oslos geografiske midtpunkt, Nedre Blanksjø. Der var det is. Kuldegradene og rimfrosten er en påminnelse om at vinteren nærmer seg. Fortsetter de kalde nettene, blir det sesongstart for isfisket snart. Både kjente og ukjente vann vil bli besøkt.

søndag 27. oktober 2013

Sesongslutt - et pusterom

Det er det samme hvert år. Vanntemperaturen synker, og fiskens aktivitet later til å avta i takt med den. Været blir dårligere. Til slutt går en lei av blanketurer. På tide å hvile og gjøre noe annet. I'll be glad when I've had enough of this. Nemlig. Rydde og reingjøre utstyr, som nevnt i forrige post. Vente på vintersesongen. Legge planer. Drømme.

tirsdag 22. oktober 2013

Skinnskattberget

Av en eller annen grunn har jeg bitt meg fast i navnet på akkurat denne åsen. Det kommer for øvrig av et ord for tørr trestamme uten greiner (kilde: Oslo byleksikon, 2000). I august gikk jeg en fottur fra Stryken og opp til toppen av denne åsen, som ligger på grensa mellom Akershus, Oslo og Oppland. Det er utsikt mot Kjerkeberget også. Riktignok ikke fra toppen. Den var bevokst av trær med greiner. Høyden over havet er 550 meter.

Diverse sommer- og høstfiske, august-oktober

Da var det igjen på tide med oppdatering, og det har vært på tide lenge nå. Mye mer høstfiske enn på flere år, samt manglende skrivekløe, får ta skylda for det. Men nå setter jeg meg bak tastaturet igjen.
Jeg fortsetter med fisket i juli: Resten av juli gikk med til noen resultatløse flytebrødturer i klubbvannet. Jeg så riktignok fisk, men de ville bare ha brødbitene uten krok. Ved neste års forsøk vil det fores mer.
Så bar det opp til hytta, og jeg fikk gått fotturer og prøvd ørreten i noen små tjern. Feriens største ørret veide 560 gram.
Vel hjemme igjen rakk jeg en tur til klubbvannet, og nå var det mer liv i karpene. En morgen med høljregn fikk jeg en standardfisk på 1900 gram på duppmeite.
Årets NMU-treff var en nedtur fiskemessig. To fiskere fikk til sammen ei brasme, noen mort og buk.
Høsten har blitt brukt i marka og klubbvannet.  Jeg hadde noen artige turer med matchfiske etter abbor. Den største abboren jeg var borti kom seg unna, men jeg liker duppmeite, og det er neppe så mange andre som bruker matchstang og waggler i marka. Hva hadde fluefiskerne sagt hvis de hadde sett meg?
Varmen i september satte karpene pris på. Jeg fikk min  aller første speilkarpe på 1700 gram, og kunne avslutte karpesesongen med skjellkarpe på 1300 gram tatt på methodfeeder, i tillegg til de obligatoriske suterne. Noen forbipasserende syntes det var spennende med "så stor fisk" i den lille dammen.
Neste sesong blir det muligens mer fiske i overflata og høyt i vannet, inkludert zig-rigging. Her avgjør vær og temperatur taktikken. Og så skal jeg holde meg til færre agn- og fortyper av gangen.

Så har jeg hatt noen resultatløse ørretturer. Lite vaking og lav vannstand i innsjøene. Men det er alltid hyggelig å være ute og se på høstfargene mens en spiser matpakka og venter på vak. Fiske i Oslomarka er nemlig ikke bare fiske. Det er avkopling. I alle fall hvis en unngår de mest besøkte plassene. Og jeg fikk prøvd noen nye vann, i det minste. Til slutt har jeg drevet litt "street fishing" i Drammenselva etter abbor. På en for meg ny plass. Ingen fisk kom på land, og elvebunnen sliter på jiggbeholdningen. Sånn sett hadde det kanskje vært bedre med en dram i timen enn en time i Drammen. Men jeg får prøve igjen neste sesong hvis det ikke er for mye vann, og kanskje blir det litt stamfiske i samme elva også. Det er moro å kunne stå ved elva i Norges største veikryss og pælme jigg med trafikken og Aass bryggeri i bakgrunnen. Bare Jonas Fjeld og Herodes Falsk mangler. Og drammenserne er et høflig folkeslag, de maser ikke på tilreisende fiskere. Prøv å fiske i populære friområder i Oslo, og du får nok spørsmål, kommentarer og annet materiale til å kunne skrive flerbindsverket "Mitt fiske". Nå gjenstår reingjøring av utstyr, noen innkjøp og venting på at isen skal legge seg.

torsdag 25. juli 2013

Fra helvete til himmel

Dro på overnattingstur til Flesjøvannet for å få større suter enn det som går an i isdammen. Ute på motorveien kom jeg på at jeg hadde glemt foret (Rudakung, PV1 og strøbrød). Returnerte og tok med meg for, balje og en pakke med knekkelys. Blå sådanne. Så bar det til Svinndal. Ved Moss kunne jeg se at det hadde kommet noen regnbyger, og det så lummert ut. Vel framme måtte swimmen til duppmeite beskjæres. Så fora jeg med grunnfor på bunnmeiteswimmen og mais og hampfrø på duppswimmen. Like før 21.30 begynte fisket, og det kom en regnbyge.Jeg hadde noen run på bunnmeite, og klokka 23 kom første fisk, og det var riktig art. Suter på 1200 gram. Det var litt spredt torden rundt omkring. Halvtimen etter måtte jeg avbryte på grunn av regn og torden, og satte meg i bilen for å sove. Natta forløp med torden og lyn, og jeg hadde ikke trua da jeg sto opp 03.30. Nå må han derre senildemente og inkontinente sulliken som styrer været der oppe fra pensjoneres hvis det er slikt sommervær han lager. Tør jeg foreslå herr Gjerstad fra Snåsa som en etterfølger? Eventuelt må han der oppe konsultere salig Vidar Theisen når det gjelder vær. Foret hadde stått ute og blitt for vått til å brukes. Jeg satte i gang likevel. Det var mest aktivitet på bunnmeite en periode. Jeg fikk 5 suter på bunnmeite, den største en hannfisk på 1775 gram, og dessuten to sørv. På duppmeite fikk jeg tre mort. De siste timene konsentrerte jeg meg om duppmeitet, da det var mye bobler på swimmen. Her fikk jeg to suter til slutt, den største på 1900 gram. Hann det også. Så bar det hjemover for å tørke utstyret.

tirsdag 23. juli 2013

23.7 - Sognsvann-Gørja-Ørfiske-Maridalen

Årets langtur på sykkel, denne gangen i nydelig vær. Strekningen Sognsvann-Gørja kjenner jeg, og det er ei transportetappe med motbakker. Rast på Gørjehytta. Turen gikk videre forbi Langvannet, og jeg fikk sett noen mulige fiskeplasser. 2 km fra Hakadal tar "Greveveien" av. Dette er en gammel vei mellom Hakadals verk og Hammeren. Oppoverbakker den første biten, og så nedoverbakker ned mot Ørfiske som etter hvert åpenbarte seg med den godt synlige steindemningen. Her var det rast nok en gang, med Real turmat og vørterøl, og så et bad. Så gikk turen videre forbi Movann, der høyttaleranlegget på stasjonen meldte om et tog som var 5 minutter forsinka. Ja ja. Deretter bar det først ned, og så opp og ned og litt hit og dit gjennom Sørbråtan før jeg var nede i Maridalen. Det hele tok 8 timer. Jeg er altså ingen råsyklist.

På historisk grunn

Oldtidsveien som går over Grønliåsen har jeg ikke gått før. Det er sjelden jeg er i Sørmarka, og sjelden jeg går til fots i marka. Dette er den gamle ferdelsveien mellom Oslo, Follo og Østfold, og ruta utgjør en fin sommertur i trivelig og lettgått terreng med furuskog og svaberg. Etter å ha gått gjennom villabebyggelsen på Hauketo fant jeg stien. De gamle veiene går gjerne høyt i terrenget. Det er flere gravrøyser fra jernalderen langs stien, og det er satt opp benker og informasjonsskilt. Blant annet kunne jeg bestige det høyeste punktet i Oppegård kommune. På tilbakeveien fulgte jeg deler av ei ikke fullt så gammel lysløype.

Et sommertegn

Det blir bare ikke sommer uten karussfiske. De to første turene ga ikke uttelling. På den siste måtte jeg fiske i sterk motvind. Men det gikk an å meite med dupp inne i vannliljebeltet. Etter en times fiske begynte det å boble i nærheten av forplassen. Jeg fikk en mort. Da jeg hadde spist frokost og tok en tekopp, kom halv sju-nappet. Et løftenapp. Fisken raste inn i vannliljene. Sannsynligvis en suter. Et kvarter etter var det boblebad på forplassen igjen, med et påfølgende løftenapp. Så kunne jeg håve en karuss på 1000 gram. Så da har det vært sommer i år også.

Elva lever og leverer

Om sommeren liker jeg flytebrødfiske, og det har blitt to turer. På den første var det liv i kulpen da den første brødbiten tok vannet. Jeg fikk en liten stam på flytebrød og mista en mellomstor. Overflateaktiviteten ga seg, og da ville jeg forandre metode: Duppmeite med reke. Jeg fikk nok en liten stam, og så en på 2125 gram. Etter dette lot jeg kulpen hvile, og prøvde et annet sted uten resultat. Jeg returnerte seinere på kvelden og mista en brukbart stor stam på flytebrød.
På den andre turen hadde jeg først et bomnapp på flytebrød helt ute i glattstrømmen, og så fikk jeg en kilosstam på duppmeite med reke.

Samlerapport fra klubbvannet

Det har blitt flere turer i klubbvannet i sommer. Den første var en kveldstur som foregikk i regnbyger. Jeg fikk de vanlige suterne på dupp, mens methodfeederen ikke var interessant for fisken. Jeg hørte ugle i mørket, og det var engelsk krimseriestemning da jeg gikk tilbake til bilen mellom løvtrærne i regnet.
Neste tur var en overnattingstur i bedre vær. Kvelden forløp med musikk fra bebyggelsen. Klokka 23.15 fikk jeg et run som holdt på å dra stanga uti, og jeg fikk en påminnelse om å stramme baitrunnerbremsen en smule. Det var skjellkarpe, og den veide 1950 gram. Så hørte jeg det rasle i krattet bak meg, og en grevling kom etter hvert til syne. Den romsterte rundt uten å legge merke til meg.
Fikk meg litt søvn før det var napp igjen, denne gangen fra en suter. Om morgenen mista jeg nok en fisk på methodfeeder. Grevlingen var fortsatt opptatt med sitt, og jeg hørte sang fra både bokfink og gransanger, og rop fra svartspett.
På den siste turen prøvde jeg en ny og grunnere swim. Nå har det blitt varmt i været, så jeg prøvde litt flytebrød da jeg så cruisende karper. En fisk var oppe og smakte på loffbiten. Jeg fikk noen sutere på duppmeite. Bunnmeitetakkelet hadde jeg nok plassert vel nær land, for på den hadde jeg bare et senenapp.

onsdag 26. juni 2013

Oppdatering

Nå har jeg hatt skrivesperre lenge, og jeg kommer til å ta pause fra bloggen på ei stund. Internettet er tross alt en av de store tidstyvene, og tid er en begrensa ressurs. Av ting som fortjener å nevnes, er Gullfiskerens karpekurs. Det gikk av stabelen 8. juni, og var en suksess til tross for lite fisk på land. Jeg hadde et napp på matchstanga, men fisken ville ikke opp. Junior Sigurd var den eneste som greide å få karpe. Med vannrekord på 8 kilo i et annet karpevann kan han bli den nye OP allerede før han kommer i stemmeskiftet. Takk til Charlie og Knut for timing og tilrettelegging. Det skal sies at jeg var i klubbvannet helga før, og fikk 5 suter, 4 på dupp og 1 på methodfeeder, og en ørret.

Jeg kommer plutselig tilbake når jeg får lyst til å skrive igjen.


mandag 20. mai 2013

20.5 - gjensyn

Tid for gjensyn med en kulp i Nitelva jeg ikke har besøkt på lenge. Trivelige omgivelser ute på landet, og muligheter for fin vederbuk. Feederfiske med loff og mais/maggot. Riktignok var det flytebrød jeg pleide å få fisk på, men så var det også midt på sommeren da jeg var der sist. Det som skjedde var at jeg hadde noen småfisknapp, og jeg hadde ikke mindre kroker enn nr. 8 med meg. Så jeg fikk bare sitte og beskue slukene og senevasene i ledningen som krysser elva. Det var et trivelig gjensyn, og det er andre plasser like ved som virker interessante. Jeg fikk også se hvordan nittedøler behandler avfallet sitt. Det legges i ei dynge ved elva. Ikke bra.

19.5 - i myra

Nok en tur med fluestang. Tråkking i våt myr måtte til for å komme fram til den første fiskeplassen, som ellers er et trivelig sted. Begynte å kaste med en Montana, og det var noen vak å se, men ingen innafor kastehold. Så prøvde jeg en ny plass og gikk over til duppmeite, men det var en tanke som stadig kom tilbake. Jeg må prøve et annet vann. Og det gjorde jeg. Der var det to andre fiskere, men god nok plass til en til. Det var spredt vaking, og en holdt på like ved der jeg sto. Den tok hareørenymfa, men ville ikke sitte.

18.5 - trøstetur

Tur til et "trøstevann" for å få årets første ørret på flue. Matchstanga og litt maggot var også med i tilfelle null vak. Det var litt vaking å se, og jeg så myggpuppeskall i overflata ved land. Men lite voksne insekter. Begynte å blindfiske med hareørenymfe, fikk en ørret og hadde et napp til. Så prøvde jeg duppmeite og hadde to veldig forsiktige napp. Tilbake til flue, og i det jeg skulle heve stanga til nytt kast, satt dagens andre ørret, større enn den forrige. Ellers var det to stokkender som padla rundt på tjernet, og froskene holdt på med unevnelige ting.

17.5 - hurra!

Det er veldig typisk norsk å dra på tur. For oss som ikke liker alt maset i Oslo sentrum passer det å dra på tur i marka. Færre folk enn vanlig er det også. Med flagg i sekken sykla jeg innover til Kikutstua. Veien var bar, men det var noen små snøflekker her og der i grøftekantene. Bjørkene ved Bjørnsjøen hadde ikke sprunget ut, og det var høy vannstand i sjøen. På Kikutstua kjøpte jeg en is. De holdt merkelig nok åpent, og så var det en svenske i kassa. På selveste nasjonaldagen. Visse elementer hadde vel skreket opp om skandale, og at vi ikke en gang får ha 17. mai i fred for utlendingene. Huff og huff.
På veien hjem kom det en regnskur. Typisk 17. mai-vær.

16.5 - bedre vær

Med varmt og fint vær passer det fint å sitte ved en av stamkulpene i Nitelva, blant hvitveis og ballblom, og høre på fuglesangen. Samme sted som sist, og samme metode. Feeder plassert i strømkanten og reke/mais på kroken. Vannstanden var så vidt lavere enn sist. Denne gangen hadde jeg noen forsiktige napp, og ved bytte til mindre krok og agn kunne jeg kroke en mort i skumringen. Ellers observerte jeg en mink på motsatt bredd, og det var veldig lite russebråk å høre til å være 16. mai.

mandag 13. mai 2013

11.5 - nytt terreng

Nærmere bestemt et vann i Østmarka. Her går isen tidligere enn i Nordmarka. Først holdt jeg på å forville meg bort til Ytre Enebakk, men fikk snudd i tide. Begynte med matchfiske og maggot som agn. Litt vanskelig med duppmeite i vindkastene. Jeg fikk sett og prøvd flere plasser. Stien langs vannet var våt, og jeg kan skjønne at det er lett å gå seg vill i det kuperte terrenget i Østmarka. Mobildekning er det nesten ikke. Og det er ikke bare bare å frakte ei stang på 13 fot gjennom buskaset. Den siste delen av turen prøvde jeg lettspinnstanga, men det skjedde ingenting da heller. Det var ingen tegn til aktivitet. Men det er alltid morsomt å besøke nye vann, og her var det så trivelig at det kan bli flere turer.

fredag 10. mai 2013

6.5 - folksomt ved elva

Passelig vannstand i stamkulpen og fint vær. Brukte en liten feeder og reke/mais som agn, fiska ut mot det velta treet. Uten resultat. Bytte til loff ga ingen fisk. Nuvel, det var i alle fall fint å sitte ute,med fuglesang og dunking fra russens høyttaleranlegg som bakgrunnsmusikk. Dessuten var hele tre andre meitere ute denne kvelden. Nikolai Høgenhaug var på vei nedover langs elva, og Øystein S. og dr. Jørgensen satt nede ved brua.

søndag 5. mai 2013

1.5 - frisk luft

...var alt jeg fikk på denne turen. 4 timers feederfiske i Nitelva ga null fisk. Etterpå dro jeg oppover elva for å rekognosere, og kunne slå fast at det var mer vann i elva oppover mot Rotnes.
På samme dato i fjor kunne jeg fiske i marka, men der ligger isen fortsatt.

søndag 28. april 2013

28.4 - motvind

Det var meldt laber bris fra  ettermiddagen, så jeg tok en kort tur før det begynte å blåse for mye. Samme sted som forrige dag. Prøvde ei ny forblanding, ellers var metode og agn også likt. Jeg fikk til slutt en vederbuk på rundt 1500 gram. Det var litt vanskelig å se nappet i vindkastene, og hadde ingen flere napp. Det kunne være det samme, for den siste timen økte vinden.

lørdag 27. april 2013

27.4 - Åros i skiftende skydekke

Klart for meitepremiere etter uker med fiskepause. Som vanlig ved Åros bru i Nitelva. Det var lite vann i elva, men heldigvis mer enn i fjor. Feederfiske med mais/maggot var metoden. Godt å kunne fylle en feeder med Idkung og kaste regelmessig på swimmen igjen. Det skjedde ingenting de to første timene. Jeg satt bare i sola og vindkastene og trente opp teknikken, og hørte på bokfinken som satt i et tre og sang. Så hadde jeg et forsiktig napp. Det ytterste maiskornet var borte, og jeg bytta fra krok nr 8 til 12. Det hjalp. Et kvarter seinere kunne jeg kjøre årets første buk på Competition Feeder'en. Den veide 1850 gram og var full av igler. Resten av turen hadde jeg noen napp nå og da, og fikk to buk til, en liten og en på 1500 gram som avslutning på turen. På tilbaketuren kom det noen dråper fra himmelen. Slik er været i april.

fredag 26. april 2013

En klisjé

Det er det våren angivelig er, men den er her nå. Under en tur i marka kunne jeg se bekker fulle av smeltevann, og gakkgakkene kom flygende nordover. Isen har fått en illevarslende, grå farge, og den har så vidt begynt å slippe fra land. Det betyr vår.

tirsdag 2. april 2013

27.3 - påskefiske

Rakk en fisketur i påsken innimellom skiturene. Den første timen forløp uten annen aktivitet enn rolig gynging i stikka. Etter forflytning til et dypere område i tjernet og bytte fra blink til mormysjka, kom dagens eneste røye opp, og en time etter fikk jeg en ørret på 300 gram noe nærmere land. Begge tok en meter over bunnen. Etter det skjedde det ikke noe mer. Den siste timen brukte jeg på et annet tjern like i nærheten, og fikk en liten ørret på mormysjkaen.
Snøen på isen var tørr, men det var bare flekker på land, og jeg håper det er et vårtegn.

fredag 22. mars 2013

17.3 - med OFA på Harestuvannet

Dette treffet på Harestuvannet er en morsom tradisjon. I år var oppmøtet dårlig. Jeg bestemte meg for å stort sett bruke mormysjka for å lure opp noen sik. Men fisken var borte vekk for min del, verken ved holmene midt på vannet eller i startområdet var det antydning til aktivitet. Totalt kom det opp 3 abbor og en sik, og arrangementskomiteen bestemte seg for å gi bort en del av premiene. Jeg forsynte meg av premiebordet, og endte opp med en mattermos og ei lue etter å ha prøvd noen støvler som var for trange. Vel møtt igjen neste år!

16.3 - Skjennungstua

Med litt nysnø var det mulig å gå en skitur igjen. Om det blir den siste skituren i lavlandet, er ikke godt å si med den kulda som har vært i mars. Vel, jeg gikk i nyoppkjørte spor bortover Ankerveien for å prøve de morsomme utforbakkene, fra Skjærsjødammen forbi Ullevålseter og de bratte bakkene opp til Skjennungstua. Jeg har ikke vært inne på Skjennungstua før, så jeg kjøpte en bolle og så på interiøret, bl. a en utstoppa fasan. Neppe den vanligste fuglen i marka. Skjennungstua har også ei selvbetjeningsbu, og jeg drakk medbrakt termoste der. Så gikk jeg løypa bort til Frønsvollstråkka. Ikke sikker på hva den heter, men det er ei gammel løype. På grunn av sportsbegivenhetene i Kollen var det mange folk med norske flagg å se, og særlig var det mange på vei oppover i Måneskinnsløypa. Bortsett fra at det var trangt om plassen, var det en nytelse å kjøre ned den kuperte løypa på perfekt føre.

søndag 10. mars 2013

9.3 - tredje tur til Tune

På vei over isen tenkte jeg på alle menneskene som satt og spiste frokost i husene ved vannet, eller som kanskje fortsatt sov. Tanken forsvant da jeg begynte å fiske. Etter en times fiske fikk jeg fire abbor på pimpel, 100-150 gram alle sammen. Da hadde jeg i alle fall fått fisk i den sure nordøstlige vinden, og klokka rakk å bli 15.30 før jeg igjen hadde noen forsiktige napp.

tirsdag 5. mars 2013

3.3 - ettermiddagstur

Nesten full parkeringsplass og mye folk på ski da jeg møtte opp. Litt sur vind, men varmt i sola. Det skjedde lite de første to timene, jeg satt for det meste og hørte på svartspetten. Klokka 14 fikk jeg en abbor etter plassbytte, og ytterligere en abbor gadd å nappe to timer etter.

tirsdag 26. februar 2013

26.2 - nytt forsøk på Tunevannet

Litt kaldt da jeg gikk ut av bilen, fikk på meg støvlene og strente bort til en for meg uprøvd plass. I første hull tok en abbor på ca. 200 gram Rapalaen. Typisk lys lavlandsabbor. En meter over bunnen, slik jeg ofte opplever. I neste hull fikk jeg en like stor abbor til. Jeg kunne sitte og følge med på Østfold-tåka som la seg på vannet, for så å forsvinne nordover. Varmt i sola etter hvert. Fikk en liten abbor til, og så bar det videre til neste plass. Her skjedde det lite. Hadde et napp. Så var det stille de siste timene.

25.2 - dramatikk på isen

Nuvel. Nesten-dramatikk egentlig. Fylg med, no vert det spanande. Ettermiddagstur til "Myklevatnet". På dagens første plass skjedde ingenting på verken balanse, mormysjka eller agnfisk. Men så har jeg aldri fått noe særlig akkurat der. På dagens andre plass hadde jeg et forsiktig napp i midtsjiktet, som skulle viste seg å stamme fra en abbor på rundt 200 gram. Jeg fant fram mormysjkaen igjen, og fikk to mort i riktig agnfiskstørrelse, så jeg kunne bytte ut frossen agnfisk med ferskvare. I dagens grunneste hull hadde jeg på en større fisk, muligens ørret. Så kom mer dramatikk. Et ambulansehelikopter landa på isen etter å ha kretsa litt rundt. Bare en øvelse, håper jeg. Det tok av etter 45 minutter og fløy over hodet på meg. Så nå veit jeg at 30 cm is tåler et helikopter. Ingenting mer skjedde. Jeg la merke til at det var en del løse hunder ute i løpet av dagen. Tør folk det, nå som det er ulv i Østmarka?

24.2 - blankedag

Nytt forsøk på et langt vann. Dagens høydepunkt hva opplevelser angår var da jeg observerte to elger ikke langt fra parkeringsplassen. Klokka 08 var jeg i gang mens jeg hørte på orrfuglen og svartspettene. Hadde et forsiktig napp oppunder iskanten. Bytta plass. Hadde nok et napp, også dette høyt i vannet.
Bytta plass for tredje gang, hilste på dr. Jørgensen fra SFK X-cpert som var ute med familien da jeg var på vei bortover. Etter noen timer i vintersola var årets første blanketur et faktum.

23.2 - blanda fangst

Mildere vær, og tid for fiske på "Myklevatnet" igjen. Begynte klokka 07.45, og i det første hullet hadde jeg stadige smånapp. Jeg måtte bli sittende, og til slutt klinte noe til på balansen. Det viste seg å være en noe mager ørret på 450 gram. Noen resultatløse hull seinere var det napp igjen, og opp kom ei snipe. Ja ja. Så hadde jeg et forsiktig napp, og dett var dett på den plassen. Tråkking videre til ei annen grunne. Her var fisket treigt i snøbygene, heldigvis var det nesten vindstille. Snøbygene tok slutt, og i midtsjiktet på dagens dypeste dybde (7.8 m) tok en abbor balansen. På den siste plassen jeg prøvde var det som vanlig ikke noe liv.

22.2 - ta deg en bolle

Og da trenger en ikke bake eller kjøpe i butikken. Skal en kjøpe boller, gjør det på ei av stuene i marka. Jeg ville ta meg en bolle på Kobberhaughytta. Mye triveligere der enn på butikken. Første etappe gikk langs Ankerveien til Nordseter. Veien må ikke forveksles med Peder Ankers vei på Korsvoll. Den er riktignok anlagt av mannen. Da med tanke på transport til Bærums verk, nå ei morsom skiløype i åpent skogsterreng med fine utforbakker. Området kalles også Skjervenmarka, etter Skjerven gård. Fra Nordseter går løypa langs Skjærsjøelva og opp til Skjærsjødammen. Derfra fulgte jeg løypa forbi Lørenseter og opp bakken som ikke bør kjøres nedover på hardt føre. Så var jeg framme ved hytta, kjøpte bolle med melis og satte meg i spisestua. På hjemveien kjørte jeg ned den gamle 50 km-løypa fra Blankvannsbråten. Ikke preparert, men heldigvis hadde noen kjørt der før meg. Det er synd den ikke prepareres fast. Til slutt kjørte jeg Skjervenløypa ned til Ankerveien. Mye morsommere enn å bare bruke lysløypa, som mange gjør.

21.2 - vinterferie

Tok ut noen feriedager. Det er for galt å sitte inne i det fine været. Første feriedag tok jeg en skitur. Til Kikustua. Lite originalt, men ingen dager/turer er like. Jeg begynte med å svette meg opp Måneskinnsløypa og bakken fra Heggehullet før jeg kom til postkortstemningen på Frønsvollsmyrene, med Tryvannstårnet (kjent fra kringkastningen) i bakgrunnen. Dette var ikke dagen for å komme fort fram, derfor omveien. Det var nyoppkjørte løyper og mange ute på tur. Jeg suste videre innover i vinterlandet forbi Skjennungen, Langmyr og Glåmene. Herrlig. Ute på Fyllingen fant jeg ut at jeg ville prøve ei ny løype. Ikke over dammen som jeg pleier, men forbi Fyllingen gård. Ny vri på løypevalget på så mange turer som mulig er et mål for meg. Den var nesten snorrett, og så var det oppskrapte bakker bort til Kikutstua for å stå i kø inne på selve Kikutstua for å kjøpe vørterøl. Etter mat og drikke var det den vanlige veien hjem. Over Bjørnsjøen. Noen andre skiløpere hadde med seg medbrakt radio for å følge med på VM-sendingene. Mye bedre enn å sitte og slite i stykker trekket på sofaen. Fortsatt advarsel om usikker is ved Bjørnholt. Ned bakkene til Østre Aurtjern, tømming av termos på Store Åklungen, og kiling i magen ned langs vestsida av Sognsvann.

onsdag 20. februar 2013

17.2 - den lange marsjen

Mylla-Sognsvann, altså. Utgangspunktet var Mylla dam i lett snøvær etter en svett busstur fra Sognsvann. Derfra bar det over Ølja (Akerselvas kilde) og Tverrsjøen og gjennom Sinnerdalen i nyoppkjørte løyper. Matpause på Sinnerdammen. Så over Spålen, oppover en trang dal med gammel skog og langs Sandbekkmana. Dette er nytt terreng for meg, og et trivelig sådant. Særlig på en søndag med fint skiføre. Det fine skiføret tok slutt på Sandungen, der var det væromslag og nullføre. Måtte smøre om, og det var ikke morsomt med kladder. Det var lavt skydekke og dårlig sikt. På grunn av vinterferien var det få mennesker ute, også i de sterkt trafikkerte løypene mellom Kikut og Blankvannsbråten. Utforkjøringa fra Appelsinhaugen var derfor ikke ødelagt. Måtte kjøre veien fra Blankvannsbråten til Østre Aurtjern da den gamle 50 km-løypa ikke var kjørt opp. På den siste etappen bortover mot Store Åklungen hadde det blitt isete spor. Da det begynte å bli mørkt, tok jeg lysløypa ned til Sognsvann. Vanligvis unngår jeg den for at barnefamiliene skal få boltre seg i fred. Den var som alltid oppskrapt, og det er en av grunnene til at jeg unngår den i helgene. Så var turen omme.

16.2 - kort tur i nærmiljøet

En tur for å se om det sto til liv i et av byens badevann. Begynte med pimpel uten resultat. Bytta til 5 mm mormysjka, og fikk 6 abbor i to hull. Det var nødvendig med pauser på 5-15 sekunder for å få fisken til å ta. Det fortsatte jevnt, men treigt med 1 fisk i hvert hull der det var napp. Fikk de aller fleste fiskene på mormysjka. Fasit etter 4 timer var 1900 gram fordelt på 12 abbor. Ingen stor fangst, men snittet var på 158 gram. Det er det neppe alle vann som kan vise til.

mandag 11. februar 2013

10.2 - Kikutstua for tredje gang

Det var nok snø til at jeg kunne ta en omvei via Skjervenløypa. Denne kuperte løypa mellom Ankerveien og lysløypa er en favoritt, og ikke er den mye brukt heller. Det kan bli litt folksomt andre steder. Ved Vestre Aurtjern tok jeg den upreparerte løypa langs bekken fra Blankvann. Kronglete. Fra Blankvannsbråten bar det i herlige, nypreparerte løyper bort til Glåmene med snødekte furuer, og jammen var det ikke nypreparerte løyper helt fram til Kikut. Der kjøpte jeg en vørterøl, og etter litt plundring med bindingene, suste jeg over Bjørnsjøen med advarsel om usikker is ved Bjørnholt, og jeg passerte råka da jeg gikk på land. Langs Bjørnsjøelva var det også nypreparerte løyper. Riktig nydelig å gå. Den siste biten gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann som vanlig.

lørdag 9. februar 2013

9.2 - NMU-treff på Tunevannet

NMU-treffet på Tunevannet er alltid hyggelig, uansett vær. Når det gjelder været, la den sure vinden en liten demper på stemningen ved start. Da det var lite snø på isen der nede i Østfold, tok jeg like godt turen opp til øyene nord på vannet. Jeg hadde med to stikker med balanse og ei med pimpel. Etter halvannen times fiske hadde jeg ikke kjent noe som helst. Måtte til og med finne fram reserveløsningen, stikka med pimpel, uten at det hjalp. Andre fiskere jeg snakka med på vei til neste plass, hadde lite fangst å melde om. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tida på en dypkant der jeg har fått fisk før. I det første hullet, på 5 meters dyp, var det fisk på, typisk for mitt balansefiske at den tok en meter over bunnen. Den datt av. Ytterligere en meter oppover smalt det på ei kilosgjedde. Heldigvis satt Karismax'en helt ytterst i saksa. Hadde det bare vært en abbor. Ja, ja, som sørlendingene sier (ingen sørlendinger jeg har hørt, sier det). Da det var en halvtime igjen, fant jeg et hull med noe fisk. Dagens to første abbor tok balansen på bunnen, og jeg hadde et napp til litt høyere i vannet. Så fikk jeg en abbor til i det siste hullet, og sluttsignalet gikk 10 minutter etterpå. Da hadde vinden økt. Vel inne på land var det pølsegrilling, og det var godt med mat etter 4 timers intenst fiske.

søndag 3. februar 2013

3.2 - Bjørnholt

Nok en skitur, da jeg ikke følte for å stå opp tidlig. Fra Østre Aurtjern fulgte jeg kraftgateløypa til Bjørnholt. Kupert, men artig løype. Var vitne til et fall i en krapp sving, da løypa stedvis var oppskrapt. På Bjørnholt var det plaststoler og grill på tunet. Tilbake samme vei som jeg kom. Fantasiløst, kanskje. Så var det nyoppkjørte spor fra Vestre Aurtjern.

2.2 - Kobberhaughytta

En passe lang skitur i fint vær. Gikk Ankerveien oppover, i nyoppkjørte løyper. Deretter løypa forbi Lørenseter og den bratte bakken opp til Kobberhaughytta. Her satt jeg ute og spiste matpakke. Noen skal absolutt sitte inne også på slike dager. På tilbakeveien kjørte jeg forbi Blankvannsbråten og gikk Slakterkleivene opp. Det var det eneste forsvarlige på det føret. Ved Langmyr kjørte jeg Solskinnsløypa ut på Vestre Aurtjern. Derfra gikk det slag i slag bort til Store Åklungen. I den store bakken ned til Sognsvann hadde jeg veldig god glid, og stoppa ikke før jeg hadde kommet på høyde med vannet.

søndag 27. januar 2013

27.1 - mer snø og bedre føre

Ny tur til Kikutstua. Først opp Måneskinnsløypa og over Frønsvollsmyrene. Ned Slakterkleiva hadde brøytebataljonen allerede greid å skreve i stykker løypa. Som vanlig stopp på Glåmene og et blikk på rimete trær. Det var mye folk på Kikutstua, og lang kø. Satte meg på selvbetjeningsrommet. Etter en bedre lunsj hadde det begynt å snø mer, og jeg skjønte at vorsteheren som sto i bånd ute hadde grunn til å pipe. Bjørnsjøen og løypa ned til Østre Aurtjern gikk som en lek, moro å kjøre i bakkene med nok snø.Slike turer gjør arbeidsuka litt mindre kjedelig.

26.1 - midtvintersfiske

I snøvær og vind var det på tide å fukte balansepilkene igjen. Etter tre kvarters fiske hogg det høyt i vannet på Karismax'en, men den fisken kom seg løs. Med lite snø på isen var det en fryd å ta seg fram, så jeg gikk langt til neste fiskeplass. Ikke hver vinter det er mulig. Etter 5 hull uten aktivitet, hang det seg på ei snipe langs en bratt skråning. Ikke det jeg var ute etter, men, men. Resten av turen forløp uten aktivitet. Kort sagt typisk januarfiske.

20.1 - til Kikut på dårlig føre

Litt hadde kommet snø tidligere i uka, og så var det klart for årets første lengre skitur. Det var ikke verdens beste skiføre med oppskrapte løyper, men jeg kom meg fram. Først Ankerveien og løypa opp til Skjærsjødammen, derfra bort til Vestre Aurtjern og opp til Langmyr. Ned Slakterkleiva var det så isete at jeg gikk til fots. Med slikt føre kan en komme til å få sine egne teorier om hva navnet på den bratte bakken kommer av, hvis en ikke kjenner til at den er oppkalt etter plassen Slaktern. På Glåmene var det tid til kort pause og en banan. Bakken ned mot Østre Fyllingen måtte jeg også gå til fots. Neste pause tok jeg på Kikutstua. Kunne sitte ute da det ikke var så kaldt. Over Bjørnsjøen gikk det overraskende fint til tross for lite snø. Heldigvis var det nok snø langs kanten da jeg gikk løypa langs Bjørnsjøelva. Så tok jeg lysløypa hjem, da det begynte å bli mørkt under siste etappe.

mandag 14. januar 2013

6.1 - et nytt kapittel

På tide med den første fisketuren i 2013. Langen er et vann jeg har planer om å utforske mer. Som sagt, så gjort. Fisket foregikk stort sett med balansepilk, og jeg brukte noe tid på rekognosering. La merke til noen plasser som er aktuelle å prøve seinere. Det var særdeles treigt. Først hadde jeg et napp på en plass. Så hadde jeg et napp på en annen plass, og fikk årets første fisk, en abbor i miniformat. I det samme hullet hadde jeg et napp til. Resten av dagen var det stille, og det var det stort sett oppå isen også. Få dager er fredeligere enn nesten vindstille søndager i januar. Bare en håndfull mennesker var å se. Men det gjorde ingenting. Fiske skal være fred, ro og avkopling.

tirsdag 1. januar 2013

31.12 - slutten

Årets siste tur, denne gangen på "Myklevatnet". Takk og pris for nystrødde turveier.
Jeg fikk satt ut ei ismeitestang med agnfisk (abbor), og bora noen hull for å fiske med balanse. På 5.5 meters dybde var det kontakt, og jeg fikk to abbor. Etter det skjedde det ikke noe mer. Fra klokka 11.30 kom det regn, og det varte hele resten av turen. Avslutning skjedde derfor i god tid før solnedgang.

30.12 - for tredje gang

...skulle jeg fiske røye i under middels fint vær. Mildværet hadde gjort parkeringsplassen om til skøytebane, og snøen på isen til sørpe. Tungt å gå fram til det varpet som ligger lengst bort. I første hull hadde jeg napp umiddelbart, og fikk to blankrøyer. Dette var på den grunne delen av varpet. Etter noen resultatløse hull bega jeg meg bortover mot den dypere delen. Her fikk jeg tre røyer, den største på 30.8 cm. Så var det lunsj. Etter det var det helt stille på varpet, og jeg avslutta turen på en plass jeg aldri har besøkt før, langs ei av øyene. Ikke noe liv der heller.