Velkommen til bloggen min. Her vil jeg skrive om sportsfiske, friluftsliv og andre ting som faller meg inn. Bloggen er under stadig konstruksjon.
tirsdag 26. februar 2013
26.2 - nytt forsøk på Tunevannet
Litt kaldt da jeg gikk ut av bilen, fikk på meg støvlene og strente bort til en for meg uprøvd plass. I første hull tok en abbor på ca. 200 gram Rapalaen. Typisk lys lavlandsabbor. En meter over bunnen, slik jeg ofte opplever. I neste hull fikk jeg en like stor abbor til. Jeg kunne sitte og følge med på Østfold-tåka som la seg på vannet, for så å forsvinne nordover. Varmt i sola etter hvert. Fikk en liten abbor til, og så bar det videre til neste plass. Her skjedde det lite. Hadde et napp. Så var det stille de siste timene.
25.2 - dramatikk på isen
Nuvel. Nesten-dramatikk egentlig. Fylg med, no vert det spanande. Ettermiddagstur til "Myklevatnet". På dagens første plass skjedde ingenting på verken balanse, mormysjka eller agnfisk. Men så har jeg aldri fått noe særlig akkurat der. På dagens andre plass hadde jeg et forsiktig napp i midtsjiktet, som skulle viste seg å stamme fra en abbor på rundt 200 gram. Jeg fant fram mormysjkaen igjen, og fikk to mort i riktig agnfiskstørrelse, så jeg kunne bytte ut frossen agnfisk med ferskvare. I dagens grunneste hull hadde jeg på en større fisk, muligens ørret. Så kom mer dramatikk. Et ambulansehelikopter landa på isen etter å ha kretsa litt rundt. Bare en øvelse, håper jeg. Det tok av etter 45 minutter og fløy over hodet på meg. Så nå veit jeg at 30 cm is tåler et helikopter. Ingenting mer skjedde. Jeg la merke til at det var en del løse hunder ute i løpet av dagen. Tør folk det, nå som det er ulv i Østmarka?
24.2 - blankedag
Nytt forsøk på et langt vann. Dagens høydepunkt hva opplevelser angår var da jeg observerte to elger ikke langt fra parkeringsplassen. Klokka 08 var jeg i gang mens jeg hørte på orrfuglen og svartspettene. Hadde et forsiktig napp oppunder iskanten. Bytta plass. Hadde nok et napp, også dette høyt i vannet.
Bytta plass for tredje gang, hilste på dr. Jørgensen fra SFK X-cpert som var ute med familien da jeg var på vei bortover. Etter noen timer i vintersola var årets første blanketur et faktum.
Bytta plass for tredje gang, hilste på dr. Jørgensen fra SFK X-cpert som var ute med familien da jeg var på vei bortover. Etter noen timer i vintersola var årets første blanketur et faktum.
23.2 - blanda fangst
Mildere vær, og tid for fiske på "Myklevatnet" igjen. Begynte klokka 07.45, og i det første hullet hadde jeg stadige smånapp. Jeg måtte bli sittende, og til slutt klinte noe til på balansen. Det viste seg å være en noe mager ørret på 450 gram. Noen resultatløse hull seinere var det napp igjen, og opp kom ei snipe. Ja ja. Så hadde jeg et forsiktig napp, og dett var dett på den plassen. Tråkking videre til ei annen grunne. Her var fisket treigt i snøbygene, heldigvis var det nesten vindstille. Snøbygene tok slutt, og i midtsjiktet på dagens dypeste dybde (7.8 m) tok en abbor balansen. På den siste plassen jeg prøvde var det som vanlig ikke noe liv.
22.2 - ta deg en bolle
Og da trenger en ikke bake eller kjøpe i butikken. Skal en kjøpe boller, gjør det på ei av stuene i marka. Jeg ville ta meg en bolle på Kobberhaughytta. Mye triveligere der enn på butikken. Første etappe gikk langs Ankerveien til Nordseter. Veien må ikke forveksles med Peder Ankers vei på Korsvoll. Den er riktignok anlagt av mannen. Da med tanke på transport til Bærums verk, nå ei morsom skiløype i åpent skogsterreng med fine utforbakker. Området kalles også Skjervenmarka, etter Skjerven gård. Fra Nordseter går løypa langs Skjærsjøelva og opp til Skjærsjødammen. Derfra fulgte jeg løypa forbi Lørenseter og opp bakken som ikke bør kjøres nedover på hardt føre. Så var jeg framme ved hytta, kjøpte bolle med melis og satte meg i spisestua. På hjemveien kjørte jeg ned den gamle 50 km-løypa fra Blankvannsbråten. Ikke preparert, men heldigvis hadde noen kjørt der før meg. Det er synd den ikke prepareres fast. Til slutt kjørte jeg Skjervenløypa ned til Ankerveien. Mye morsommere enn å bare bruke lysløypa, som mange gjør.
21.2 - vinterferie
Tok ut noen feriedager. Det er for galt å sitte inne i det fine været. Første feriedag tok jeg en skitur. Til Kikustua. Lite originalt, men ingen dager/turer er like. Jeg begynte med å svette meg opp Måneskinnsløypa og bakken fra Heggehullet før jeg kom til postkortstemningen på Frønsvollsmyrene, med Tryvannstårnet (kjent fra kringkastningen) i bakgrunnen. Dette var ikke dagen for å komme fort fram, derfor omveien. Det var nyoppkjørte løyper og mange ute på tur. Jeg suste videre innover i vinterlandet forbi Skjennungen, Langmyr og Glåmene. Herrlig. Ute på Fyllingen fant jeg ut at jeg ville prøve ei ny løype. Ikke over dammen som jeg pleier, men forbi Fyllingen gård. Ny vri på løypevalget på så mange turer som mulig er et mål for meg. Den var nesten snorrett, og så var det oppskrapte bakker bort til Kikutstua for å stå i kø inne på selve Kikutstua for å kjøpe vørterøl. Etter mat og drikke var det den vanlige veien hjem. Over Bjørnsjøen. Noen andre skiløpere hadde med seg medbrakt radio for å følge med på VM-sendingene. Mye bedre enn å sitte og slite i stykker trekket på sofaen. Fortsatt advarsel om usikker is ved Bjørnholt. Ned bakkene til Østre Aurtjern, tømming av termos på Store Åklungen, og kiling i magen ned langs vestsida av Sognsvann.
onsdag 20. februar 2013
17.2 - den lange marsjen
Mylla-Sognsvann, altså. Utgangspunktet var Mylla dam i lett snøvær etter en svett busstur fra Sognsvann. Derfra bar det over Ølja (Akerselvas kilde) og Tverrsjøen og gjennom Sinnerdalen i nyoppkjørte løyper. Matpause på Sinnerdammen. Så over Spålen, oppover en trang dal med gammel skog og langs Sandbekkmana. Dette er nytt terreng for meg, og et trivelig sådant. Særlig på en søndag med fint skiføre. Det fine skiføret tok slutt på Sandungen, der var det væromslag og nullføre. Måtte smøre om, og det var ikke morsomt med kladder. Det var lavt skydekke og dårlig sikt. På grunn av vinterferien var det få mennesker ute, også i de sterkt trafikkerte løypene mellom Kikut og Blankvannsbråten. Utforkjøringa fra Appelsinhaugen var derfor ikke ødelagt. Måtte kjøre veien fra Blankvannsbråten til Østre Aurtjern da den gamle 50 km-løypa ikke var kjørt opp. På den siste etappen bortover mot Store Åklungen hadde det blitt isete spor. Da det begynte å bli mørkt, tok jeg lysløypa ned til Sognsvann. Vanligvis unngår jeg den for at barnefamiliene skal få boltre seg i fred. Den var som alltid oppskrapt, og det er en av grunnene til at jeg unngår den i helgene. Så var turen omme.
Etiketter:
Appelsinhaugen,
Mylla,
Nordmarka,
ski,
Spålen
16.2 - kort tur i nærmiljøet
En tur for å se om det sto til liv i et av byens badevann. Begynte med pimpel uten resultat. Bytta til 5 mm mormysjka, og fikk 6 abbor i to hull. Det var nødvendig med pauser på 5-15 sekunder for å få fisken til å ta. Det fortsatte jevnt, men treigt med 1 fisk i hvert hull der det var napp. Fikk de aller fleste fiskene på mormysjka. Fasit etter 4 timer var 1900 gram fordelt på 12 abbor. Ingen stor fangst, men snittet var på 158 gram. Det er det neppe alle vann som kan vise til.
mandag 11. februar 2013
10.2 - Kikutstua for tredje gang
Det var nok snø til at jeg kunne ta en omvei via Skjervenløypa. Denne kuperte løypa mellom Ankerveien og lysløypa er en favoritt, og ikke er den mye brukt heller. Det kan bli litt folksomt andre steder. Ved Vestre Aurtjern tok jeg den upreparerte løypa langs bekken fra Blankvann. Kronglete. Fra Blankvannsbråten bar det i herlige, nypreparerte løyper bort til Glåmene med snødekte furuer, og jammen var det ikke nypreparerte løyper helt fram til Kikut. Der kjøpte jeg en vørterøl, og etter litt plundring med bindingene, suste jeg over Bjørnsjøen med advarsel om usikker is ved Bjørnholt, og jeg passerte råka da jeg gikk på land. Langs Bjørnsjøelva var det også nypreparerte løyper. Riktig nydelig å gå. Den siste biten gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann som vanlig.
lørdag 9. februar 2013
9.2 - NMU-treff på Tunevannet
NMU-treffet på Tunevannet er alltid hyggelig, uansett vær. Når det gjelder været, la den sure vinden en liten demper på stemningen ved start. Da det var lite snø på isen der nede i Østfold, tok jeg like godt turen opp til øyene nord på vannet. Jeg hadde med to stikker med balanse og ei med pimpel. Etter halvannen times fiske hadde jeg ikke kjent noe som helst. Måtte til og med finne fram reserveløsningen, stikka med pimpel, uten at det hjalp. Andre fiskere jeg snakka med på vei til neste plass, hadde lite fangst å melde om. Jeg bestemte meg for å bruke resten av tida på en dypkant der jeg har fått fisk før. I det første hullet, på 5 meters dyp, var det fisk på, typisk for mitt balansefiske at den tok en meter over bunnen. Den datt av. Ytterligere en meter oppover smalt det på ei kilosgjedde. Heldigvis satt Karismax'en helt ytterst i saksa. Hadde det bare vært en abbor. Ja, ja, som sørlendingene sier (ingen sørlendinger jeg har hørt, sier det). Da det var en halvtime igjen, fant jeg et hull med noe fisk. Dagens to første abbor tok balansen på bunnen, og jeg hadde et napp til litt høyere i vannet. Så fikk jeg en abbor til i det siste hullet, og sluttsignalet gikk 10 minutter etterpå. Da hadde vinden økt. Vel inne på land var det pølsegrilling, og det var godt med mat etter 4 timers intenst fiske.
søndag 3. februar 2013
3.2 - Bjørnholt
Nok en skitur, da jeg ikke følte for å stå opp tidlig. Fra Østre Aurtjern fulgte jeg kraftgateløypa til Bjørnholt. Kupert, men artig løype. Var vitne til et fall i en krapp sving, da løypa stedvis var oppskrapt. På Bjørnholt var det plaststoler og grill på tunet. Tilbake samme vei som jeg kom. Fantasiløst, kanskje. Så var det nyoppkjørte spor fra Vestre Aurtjern.
2.2 - Kobberhaughytta
En passe lang skitur i fint vær. Gikk Ankerveien oppover, i nyoppkjørte løyper. Deretter løypa forbi Lørenseter og den bratte bakken opp til Kobberhaughytta. Her satt jeg ute og spiste matpakke. Noen skal absolutt sitte inne også på slike dager. På tilbakeveien kjørte jeg forbi Blankvannsbråten og gikk Slakterkleivene opp. Det var det eneste forsvarlige på det føret. Ved Langmyr kjørte jeg Solskinnsløypa ut på Vestre Aurtjern. Derfra gikk det slag i slag bort til Store Åklungen. I den store bakken ned til Sognsvann hadde jeg veldig god glid, og stoppa ikke før jeg hadde kommet på høyde med vannet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)