søndag 26. april 2015

26.4 - start i marka

Da vederbuken ikke ville være med på leken, fikk jeg heller utnytte den tidlige våren til en tjuvstart på fisket i OFAs område. I Østmarka er det åpent vann, og den småkuperte blandingsskogen i strøket mellom Siggerud og det ytterste Enebakk er akkurat så langt fra sivilisasjonen at det går an å få litt ro og fred der. Mindre folksomt enn i Nordmarka er det også. Dagens metode var duppmeite med maggot. Duppen gikk aldri under, og det var ingen synlige tegn til fisk noe sted mens jeg holdt på. Av og til misunner jeg folk som bruker fritida til TV-kikking, da en TV ikke kan bevege seg, ikke blir sulten og ikke lar seg påvirke av temperatur og vær.

25.4 - blanking i regnet

På denne tida pleier vederbuken å gå i stim oppover Nitelva. Jeg møtte opp ved Åros for litt feederfiske. Vannstanden var ikke for lav, slik den har vært noen år tidligere. To andre fiskere slo seg ned et stykke oppstrøms, men de dro da det begynte å regne. Været var like nitrist som en gammel Derrick-episode. Jeg hadde to veldig forsiktige napp, der fisken hadde tygd på mais/maggot-agnet. Jeg hadde også en del senenapp. Spørsmålet er om fisken er i gang med å gyte allerede pga. tidlig vår. Et annet vårtegn ved bredden, er søppel. Plastposer, flasker, hermetikk- og ølbokser og utstyrsemballasje. Det var dessverre like tilstedeværende som alltid. Det er forstemmende at noen ikke greier å bære med seg søpla til søplekassa på parkeringsplassen.

23.4 - forsøk i fjorden

Sjøørret er en art jeg sliter med å forstå meg på, men jeg fikk gi den et forsøk da jeg trengte litt frisk luft. Dessuten ville jeg prøve en helt ny plass beliggende ute i Askerbygden. På denne nye plassen var det fin dybde og langt fra så folksomt som jeg hadde forestilt meg. Vinden var litt sjenerende, så jeg dro videre til en gammel og velprøvd plass. Der skjedde det ingenting. Eneste underholdning var noen ærfugl som kom padlende.

søndag 19. april 2015

19.4 - Hobølelva

Første tur i åpent vann. Jeg kunne valgt Nitelva, vel vitende om at vederbukfisket allerede kunne være i gang. Men de siste sesongene har fiskeplassene der båret preg av stadig mer forsøpling og mange fiskere. Absolutt ikke trivelig. Jeg vil ha det nettopp trivelig på vårens første tur i åpent vann. Ikke kaste bort en fin vårdag på å irritere meg over slike som ikke evner å ta med ølbokser og senekveiler hjem, og som stiller seg opp og kaster rett over der jeg fisker. Da fikk jeg heller dra ut i distriktan, til indre Østfold for å fiske stam i elva som for såkalt vanlige folk ser ut som ei grøft. En sjekk av vannføring på internettet avslørte at det ikke var flom der. Jeg bestemte meg for å fore to fiskeplasser og veksle mellom dem med intervaller på 1-2 timer. Den første plassen var ei bakevje, den andre en "floodraft" med velta trær og buskas. Jeg fikk fordelt litt mais og rekebiter på hver plass, og satte meg godt til rette i stolen og begynte å plystre på melodien i åpningen av filmen "Chub fishing with Graham Marsden". Kjøttmeis, bokfink og svartspett ga også lyd fra seg, og lokalbefolkningen var ute med bil, sykkel og traktor i det fine været. Fisket begynte med noen bomnapp, men jeg fikk lirka opp tre mort og en liten stam på 14-krok med mais/maggot i bakevja, og mista en større fisk. Stam? Abbor? Fikk ikke se den. Målarten var i boks, i det minste, og det er viktigst. På den andre plassen hadde jeg noen veldig forsiktige napp på reke. Så gikk jeg opp til bakevja igjen. Fikk en mort. Den siste timen på rusk og rask-plassen fikk jeg en mort og en stam. At stammen liker skjul i form at trestammer, greiner og liknende, stemmer. Ifølge herr Marsden skal en se etter plasser med karakter. Der bor stammen. Også i Hobølelva.

mandag 6. april 2015

Påskefiske

Også i år kunne isfisket avsluttes i påsken, med litt røyefiske som avveksling fra skiturene. Ingen store fisk, men isfiskere er ofte nødt til å se det store i det lille, slik som fisk som faktisk vil nappe. Kombiner dette med lite snø på isen og sola som har begynt å varme, og du får en trivelig fisketur. På den første turen var orrfuglene i gang med spillet om morgenen. Da jeg endelig var på plass i vika der jeg ville begynne, kom den første røya i første hull. I de to neste hullene fikk jeg to fisk til. De sto inntil to meter over bunnen. Røya kan gå litt høyt i vannet på vårparten. Så var det stille lenge, og først etter at jeg hadde spist brødskiver og Kvikk-Lunsj var fisken sulten igjen. Da mista jeg en ørret i dypkanten ved en holme. Et skoleeksempel på en isfiskeørret som tok en mormysjka en meter over bunnen. Så fant jeg på å traske bort til et annet tjern og prøve der, men til ingen nytte.
På den siste turen var det lite som skjedde, og været var litt mindre bra, med vind og snøbyger. Jeg fikk til gjengjeld bli litt bedre kjent på et par plasser jeg ikke har prøvd vinterstid. Dette var turen som bare gir ett eneste napp. Det kom i et dyphøl, og på isen havna det ei røye som markerte at isfisket er slutt for nå.