lørdag 29. desember 2012

27.12 - på ski

Det kom mye snø dagen i forveien, og når fisket ikke er på topp, muligens på grunn av  all snøen, får jeg heller gå på ski. Turen begynte på vestsida av Sognsvann og over Store Åklungen. Det ser bedre ut med all snøen når en går på ski, og overvannet hadde blitt is. Trærne hadde fått prismekroner med snø og isklumper. Jeg fortsatte videre forbi Skjennungen, og hadde matpause på Frønsvollsmyrene. Der sto jeg i veien for et menneske som skulle ta et bilde for å legge det ut på Facebook. Morsomt at jeg kunne høre alt han sa. Kanskje er han av dem som ikke har skjønt rekkevidden til internettet. Fra Frønsvollsmyrene måtte jeg kjøre en oppskrapt bakke ned til Heggehølet, og den siste etappen tok jeg ned Måneskinnsløypa. Der var sporene borte, men heldigvis var det nok løssnø langs kanten av løypa. Hvem er det som brøyter i stykker løypene?

26.12 - mer røye

Ny røyetur på Øyungen. Mye snø gjorde det vanskelig å komme seg fram til det første varpet. Heldigvis lite overvann. Begynte med blink. Etter noen resultatløse hull bytta jeg til mormysjka. Da fikk jeg to røyer i et hull, og en til i det neste, en gytefisk med fluoriserende rød buk. Ettersom det var så lite liv, var det bare å bytte plass, mao. kave seg bort til et annet varp med betydelig mer slaps og overvann under snøen. Strevet ga ikke resultater. Jeg avslutta turen på samme sted som jeg begynte, og fikk en abbor på blink.

lørdag 22. desember 2012

22.12 - "Myklevatnet"

Navnet på vannet er en godbit for de språkhistorisk interesserte. Brukte balansepilkene (Rapala 50 mm og Karismax 60 mm) i et forsøk etter stor abbor, med ørret som mulig bonus i snøbyger og sur vind som dreide i østlig retning utpå dagen. Det var ikke den store aktiviteten. Fikk tre abbor og hadde noen napp. Den siste timen brukte jeg på å utforske ei grunne jeg ikke har besøkt før.
Var glad jeg ikke tok T-banen fram og tilbake sammen med alle som skulle handle de siste julegavene, det hadde blitt trangt.

mandag 17. desember 2012

16.12 - røyefiske i snøvær

Røyefisket hører forvinteren til. Det er et fiske jeg ser fram til hvert år, uansett hvor mye eller stor fisk jeg får. Jeg var spent på om snøværet dagen i forveien hadde ført til overvann. Etter en svett gåtur i den våte nysnøen kom jeg meg ut på Øyungen, og det var ikke antydning til overvann. På det første varpet satt jeg 50 minutter, og måtte bore noen hull der jeg ikke kjente noe før det første nappet kom. Ei røye tok til slutt maggoten under blinken. Riktig art, om ikke annet. Så var det forflytning til et annet varp. Her prøvde jeg på forskjellige dybder, bare avbrutt av matpause i bygene som kunne være både regn, sludd og snø. Trærne på Øyungskollen var hvite, altså var det kuldegrader i høyden. Dette varpet er grunnest lengst fra land, med ei dyp renne nærmere land. Jeg prøvde på dybder mellom 4 og 11 meter. Ingen fisk i renna, men jeg fikk ei røye på mormysjka og hadde noen napp på samme redskap på den grunne delen av varpet. Til slutt bar det tilbake til det første varpet, og her fikk jeg turens siste røye på blink mens det snødde tettere og tettere.

lørdag 8. desember 2012

08.12 - på glattisen

Litt klisjéaktig oversikrift, men det får en tåle. Islegging siste helg og temperaturer ned mot -15 denne uka har gjort isen trygg på enkelte vann. Da blir det slutt på høstens fiskepause, og bare å finne fram isboret og stikkene. På dagens vann var det 15 cm stålis med noen snøflekker. Jeg møtte opp før de første skøyteløperne. Jeg hadde med meg 3 stikker til dagens fiske: To med pimpel (Vim-pirken i 34 og 38 mm) og ei med mormysjka (svart 3 mm). Begynte med pimpel ved en grunnerygg. Dybden var  rundt 6 m. Etter 3 hull hadde jeg ikke kjent noe, og gikk over til mormysjka på 3 meters dyp. Det var fisk bortpå med en gang, og jeg kunne løfte sesongens to første abbor opp på isen. Prøvde med pimpel igjen, uten resultat, og følte for å flytte meg bort i sola, til et grunneplatå der det pleier å stå fisk. Dybden er 3.5 meter. Etter tre fisk på pimpel fant jeg fram mormysjkaen igjen, og responsen kom fort. På det meste fikk jeg 4 fisk i et hull, og jeg fikk ellers 1-3 fisk i hullene som ga fangst, og var borti to som ikke ville bli med opp. Ikke mye aktivitet, med andre ord. På denne turen på 4 timer, fikk jeg til sammen 11 abbor, for det meste steikefisk rundt 100-200 gram. De større fiskene var altså ikke med på leken. Og nå kommer det klisjéalarm igjen: Det var en deilig dag i det fine været. Nesten vindstille, og føret var upåklagelig, med stålis. Ikke ofte vi har det.
Så får jeg se hvordan isfiskesesongen blir, og jeg vil prøve både røye, abbor (med håp om noe stort) og ørret i månedene som kommer.

søndag 2. desember 2012

Det nærmer seg

Har hatt fiskepause lenge, og det har ikke skjedd mye å gå hjem og blogge om. Var ute og gikk en tur i dag. Jeg passerte tre vann, og det var is på alle. Det blir spennende å se om kulda varer og det dermed blir muligheter for isfiske snart.

søndag 28. oktober 2012

27.10 - ferskvannsfinalen

Det er i ferd med å bli en tradisjon å avslutte meitefisket med en tur til indre Østfold etter mort og stam. I år var det noe mer vann i elva enn det har pleid å være, men sikten var god - er sikten først dårlig der, er den elendig. Og da napper det sjelden. Jeg begynte med en foringsrunde, og fordelte noen sprettertladninger med reke og mais på tre swimmer. På den første swimmen skjedde det ingenting, så jeg satt der bare en halvtime. Det var bare å legge stanga og håven i koggeret (direkte oversatt drasser jeg rundt på et kogger på meiteturene, de som ikke behersker engelsk får bare lure). På den neste swimmen begynte det etter hvert å nappe på reka, men fisken ville ikke sitte. Typisk hissige småfisknapp. Da fant jeg på å bytte til mye mindre kroker (10 og 12) og loff som agn. Mer napping fulgte, og så kunne jeg lande tre mort i rask rekkefølge. Den største kunne veie rundt 200 gram. Slutt på høstens fisketørke, i det minste, og nesten varmt i sola. Stammen som også lever der, var borte vekk. Denne elvestrekningen er en fredelig plass. Jeg satt og hørte på en ravn som lagde klunkelyder, og en og annen bil som kom kjørende langs gårdsveien. Ingen nysgjerrige mennesker, dvs. byfolk, som maste om det fins fisk i elva. Det er det fine med plassen. På den siste swimmen begynte det også med napping på reka, og deretter foretok jeg skifte av krok og agn. Men da avtok aktiviteten. Jaja, Snåsamannen er jo i ferd med å miste kraften. Kan det være derfor? Da jeg skulle pakke sammen, var det rim på sekken. Et varsel om at vinteren nærmer seg.

søndag 14. oktober 2012

Om å være stille - og det ideelle mennesket

Jeg har lest boka "Quiet" av Susan Cain. Den handler om innadvendthet. Og det var mange brikker som falt på plass da jeg leste den.
Jeg er innadvendt. Har alltid vært det. Må ikke ha massevis av andre folk rundt meg hele tida, og liker å "lade batteriene" på egen hånd etter en dag på jobben. Foretrekker heller fisketurer framfor fest, og tenker før jeg snakker. Skal det først snakkes, må det være om noe ordentlig. Ikke bare tomprat.
Ifølge forfatteren har en tredjedel av menneskeheten det på samme måte. Uten at det er noe galt med oss. Det er bare slik at utadvendthet har blitt idealet.
Dette skal ikke være noen anmeldelse. Jeg håper boka vil bli lest og diskutert. Egentlig hadde det ikke vært nødvendig å skrive ei slik bok som handler om fullstendig normale personlighetstrekk, hadde det ikke vært for at menneskene som har dem avviker fra normen for den ideelle personligheten i vestlige land, og kan bli misforstått av lærere og arbeidsgivere.
Og da er det på tide å slå alarm. På vegne av mange. For å si at vi som ikke skravler masse ikke nødvendigvis misliker andre mennesker eller er avvikere fordi vi trenger tid for oss sjøl.
Det har jo blitt slik, i alle fall i Norge, at hvis noen avviker en millimeter fra idealpersonligheten, er noe alvorlig galt med dem. Er folk rastløse, vil noen foreslå at de har ADHD. Tristhet blir til depresjon, og sjenanse til sosial angst. Vi skal liksom være så inkluderende, men har bare plass til idealmennesker. De perfekte. De som skiller seg ut, risikerer å få en diagnose. Og i verste fall bli nødt til å trygde resten av livet. Det er en praksis som kunne vært utbredt i land vi ikke vil sammenlikne oss med.
Skal jeg moralisere, må moralen bli den at menneskeheten består av individer med forskjellige personlighetstrekk. Ikke alle er de fødte selgerne. Noen liker ikke åpne kontorlandskap. Men alle skal like fullt med. Eller noe sånt.

6.10 - en siste tur i karpeland

Jeg måtte, bare måtte prøve i klubbvannet før det ville være for seint. Karpefiske i oktober går for å være vanskelig. Jeg valgte å bare bruke mais som for pga. lav vanntemperatur. Kort sagt hadde jeg tre napp på bunnmeitestanga, muligens bare senenapp. Det var veldig lite synlig aktivitet. Jeg så to bobler på duppmeiteplassen, det var alt. Skogen rundt vannet hadde fått høstfarger. Jeg kommer sterkere tilbake neste år, og jeg kan si at min første sesong som karpefisker har vært lærerik. Mer å lære neste år. Da vil jeg trene mer på dybdelodding, og så skal jeg kjøpe baitrunnersnelle. Videre bør jeg muligens velge en annen plass til høstfisket. Jeg så nemlig en swim på motsatt side av vannet der det var sol hele dagen. Varmt og fint for både fisk og fisker.

søndag 30. september 2012

30.9 - avslutning i marka

Høstværet har vært overraskende fint, men fisket har vært dårlig. Derfor fant jeg det for godt å avslutte fisket i marka for denne sommersesongen. Ja, det er mulig å fortsette utover i oktober, men jeg gir meg mens leken er god. En må trives med det en gjør, nemlig. Jeg besøkte to tjern med en i overkant stor ørretbestand i håp om litt vaking. Det var svak vind og lett å kaste med flue. Aktivitet var det dårlig med. Nå venter jeg med å fiske i marka til isen er gangbar.

søndag 16. september 2012

15.09 - nesten...

Ny tur til klubbvannet i det fine været. På slike varme septemberdager skal en ha veldig god grunn for å holde seg inne. Turen begynte med litt beskjæring av siv på swimmen. Fiskemetodene var de vanlige: Duppmeite med løftemetoden og bunnmeite med glidetakkel og alarm. Jeg hadde et napp på duppen umiddelbart, men det skjedde ikke noe mer. Det var lite aktivitet lenge, bare noen vak her og der. Først da sola forsvant bak åsen rundt 18, kom de første boblene. Jeg bestemte meg for å bli litt lenger enn planlagt. 18.45 hadde jeg et run, og fisken gikk sakte mot venstre og inn i sivet. Der kom den seg løs. Ingen stor fisk, ei karpe på 1-2 kg, men moro at jeg var borti fisk i alle fall. Jeg satt en halvtime til før jeg bestemte meg for å kalle det en tur og pakke sammen hele kostebinderiet jeg hadde slept med meg.

søndag 9. september 2012

8.9 - myrtjernet

En liten ettermiddagstur til et myrtjern i Nordmarka. Vinden gjorde det noe vanskelig å bruke fluestanga, men det gikk. Godt å få litt kastetrening. Det var ingen synlig aktivitet, og blindfiske med nymfe måtte til. Jeg hadde et forsiktig napp, og det var det.

tirsdag 4. september 2012

29.08 - dårlig timing

Været var fint, og jeg ville spise kveldsmaten ute. Da passer en tur til Nitelva fint. Vel framme så jeg at sikten i elva var dårlig etter regnet dagen før. På den første swimmen jeg prøvde hadde jeg noen forsiktige slakkhogg. Bare maiskornet ytterst på kroken var borte. Etter å ha blitt beglodd av nysgjerrige kyr en time, flytta jeg meg nedover elva til neste swim. Der skjedde det ingenting, og på grunn av sikten fant jeg ut at det var like greit å gi seg klokka 22. Tålmodigheten min er ikke hva den var.

søndag 26. august 2012

25.08 - kvalitetstid

Specialiststanga hadde blitt døpt på Gjøvik med en hork, og nå skulle den konfirmeres i klubbvannet. Jeg dro ned en varm ettermiddag, og fikk takla opp. Specialiststanga med shock-boltrigg (delvis glidende med en duppstopper 15 cm fra fortommen og krok 6, og ei matchstang. På den skulle jeg bruke løftemetoden og krok 10. Dupptakkelet skulle fiskes nær land, bunntakkelet ut mot dypkanten. Foret jeg brukte var Idkung (!) og mais. Grunnfor og mais til bunntakkelet, bare mais til dupptakkelet. Jeg hadde noen napp på duppen umiddelbart etter start, og på det tredje nappet var det fast fisk: Karpe. Det er utrolig hvor sterke de små karpene i klubbvannet er. Etter et basketak der jeg måtte holde fisken unna sivet, gikk den i håven. Rundt kiloen, returnert uten veiing. Så fikk jeg et par suter på duppen. Til sammen fikk jeg 5 slike. Mens jeg satt der, kunne jeg følge med på boblinga her og der langs dypkanten. Det var stadig vekk noen bobler å se, og jeg observerte også en orm som kom svømmende. Det begynte sakte, men sikkert å bli mørkere. Bunntakkelet hadde blitt liggende urørt, men klokka 19.30 var det endelig et run, og nok ei karpe fikk en tur på land. Den veide 1650 gram. Rundt 21.30 hadde jeg et run til, men den fisken ville ikke sitte. Den siste halvtimen satt jeg og hørte på ei tutende ugle på motsatt side av vannet. Alt i alt en vel anvendt kveld i fredelige omgivelser.

fredag 24. august 2012

18-19.08 - NMU-treff

Endelig var den store dagen: 18.8 var det tid for det årlige sommertreffet til NMU. Vi skulle fiske brasme i Mjøsa. Vi var ikke flere enn at vi kunne rigge oss til på en plass alle sammen. Jeg brukte to stenger: Ei specialiststang med glidetakkel og alarm, og ei feederstang. Agnet var mais/mark.
På min plass skjedde det lite, og fisket var ujevnt for de andre. Jeg fikk noen hork og en mort i løpet av kvelden. En av horkene greide å utløse et run på alarmstanga som var veldig karpeaktig. Godt gjort av en så liten fisk. Jeg mista også en fisk som kjentes veldig vederbukaktig ut. Utpå natta satte jeg med godt til rette under parasollen i et forsøk på å få litt søvn. Der var det heldigvis både lunt og tørt. Det kom noen regnbyger, nemlig. Søndag morgen begynte det å klarne opp, i 5-tida var det skyfritt og varmt, og på tide å stå opp, spise litt og fore. Utstyret som hadde blitt vått i løpet av natta fikk tørke. Fisket var like dårlig på søndagen, men jeg greide til slutt å få en abbor på feeder. Merkelig hvor ujevnt fisket kan være av og til. Greide jeg ikke å fiske langt nok ut? Spredte jeg foret for mye? Burde jeg satt meg et annet sted? Slike tanker dukker alltid opp når ting ikke går som de skal. Vi avslutta turen med grilling. NMU-treff er alltid like hyggelig, uansett hvor mye fisk en får.

torsdag 26. juli 2012

26.7 - nå er det nok

Et aller siste forsøk etter karuss måtte jeg gjøre etter noen dager med anstendig sommertemperatur. Det var helt skyfritt og tåkedis på vannet da jeg takla opp. Jeg fordelte noen baller med Rudakung og mais på swimmen, og satte i gang med å vente. Litt aktivitet var det. Noen spredte bobler (men ingen riktige boblebad, som kan forekomme når fisken er i spisehumør), og jeg hadde stadig vekk forsiktige napp. Jeg justerte dybden og avstanden mellom krok og nappehagl, og bytta fra krok 10 til 12. Jeg fikk til slutt 3 mort, den største på rundt 300 gram. Nå prøver jeg ikke karussen før til neste år, og bruker heller fisketida på andre arter.

onsdag 25. juli 2012

24.07 - på Oslos tak

På tide med den årlige langturen på sykkel, nå med innlagte gåetapper. Jeg begynte klokka 09 fra Sognsvann. Første stopp var Kjerkeberget, Oslos høyeste punkt på 622 m.o.h. Turen langs Bjørnsjøen og Sandungen gikk som en lek, og jeg kunne parkere ved Sandungen gård. Stien opp til toppen var bløt etter alt regnet, men jeg kom med til topps rundt klokka 13 og satte meg ved branntårnet for å spise og lufte tærne. Morsomt å ha vært der. Vel nede igjen etter mat, te og vørterøl var det igjen sykkeletappe bortover til Fyllingen, avbrutt av tråkking på en kronglete trillesti. Derfra dro jeg videre i retning Kobberhaughytta, og måtte igjen trille sykkelen på en bløt sti gjennom den mørke skogen bort til Blankvannsbråten. Der er det åpent og lyst, og masse blomster å ta bilde av. Morsomt å se hvordan landskapet forandrer seg. Etter mat- og drikkepause bar det forbi Ullevålseter og ned lysløypa til Sognsvann, og klokka hadde rukket å bli 18. En vel anvendt dag.

21.07 - blankekveld i klubbvannet

Første tur til klubbvannet ga mersmak, og jeg ville ta en tur dit igjen.
Metoden var duppmeite, og agnet var mais/maggot og loff. Det var hele tida litt aktivitet. Noen vak var å se midt utpå, og det var stadig bobler noe nærmere land. Det skjedde lite før 21.30. Da mista jeg en fisk, og jeg hadde også to løftenapp. En vel anvendt kveld i rolige omgivelser til tross for blanking.

18.07 - pers på stam

Det er en fisk som er veldig lite følsom når det gjelder vannstand og temperatur: Stam. Dessuten liker jeg flytebrødfiske om sommeren. For å få litt brukbar fisk igjen, dro jeg til Nitelva. Det var noe mer vann i elva enn normalt om sommeren, men heldigvis god sikt. Jeg begynte med flytebrødfiske, og på det første driftet var det napp midt i elva. Den fisken ville ikke sitte. På neste drift var det napp nede ved glattstrømmen foran et stryk, men den fisken satt også dårlig. Men jeg greide til slutt å kroke en stam på 1725 gram. Jeg skjøt ut noen brødbiter med jevne mellomrom. Først var det fisk oppe, men så ga aktiviteten seg, og jeg rigga om til duppmeite. På første drift gikk loaferen under, og jeg kjente det var brukbar fisk på. Så fikk jeg se fisken, og kunne slå fast at den måtte være over 2 kg. Etter litt kluss fikk jeg den i håven. Vekta viste hele 2625 gram. Ny pers! Spesielt moro å få den på dupp. Etter dette var det å forflytte seg oppover elva til en annen kulp. Der skjedde det veldig lite den timen jeg prøvde der. Fikk bare en mort på duppmeite. Så bar det nedover til et sted litt oppstrøms første plass for å avslutte. Der skjedde det ingenting, men det kunne være det samme.

søndag 15. juli 2012

15.7 - ute og sykler

Til avveksling tok jeg en lengre sykkeltur med Kikutstua som mål. Det er lite folk i marka i fellesferien, og derfor gikk det knirkefritt både for meg og sykkelen oppover lysløypa. Det var stort sett opphold på vei innover, med unntak av noen få regndrypp mellom Bjørnholt og Smalstraum. Mye vann i bekkene og i innsjøene.Ved Kikutstua kunne jeg fortære matpakke, te på termos og vørterøl. Så bar det tilbake, oppover bakken fra Bjørnsjøen som jeg var i god nok form til å forsere uten å gå av sykkelen, og så ned til Hammeren. Jeg liker å sykle hjem via Maridalen og kikke på kulturlandskapet, og det gjorde jeg.

7.7 - nok et forsøk

Resultatet dagen før ga meg håp om mer aktivitet, og en ny kveldstur var et faktum. Det var ikke badevær, så jeg satte meg på en av regnværsswimmene der det er lite turtrafikk når sola ikke skinner. Alt jeg fikk var noen mort, største kanskje rundt 200 gram, men jeg så noen bobler, så det er liv i karussen.

6.7 - bonus

Det varme været ga meg håp om litt aktivitet blant varmekjær fisk. Duppstanga og en boks mais fikk bli med på en kveldstur. På grunn av ferie var det lite mennesker ute, og jeg kunne velge og vrake i plasser. Valget falt på en litt utilgjengelig en. Fint å kunne sitte i fred. Agnet var mais maggot, fiska rett over bunnen. Jeg hadde noen løftenapp som viste seg å stamme fra mort, og jeg fikk en del av dem. Med jevne mellomrom så jeg bobler inne i det tette vannliljebeltet. Klokka 22.45 kunne jeg endelig kroke noe annet, som jeg først trodde var karuss, men som viste seg å være en suter på rundt kiloen. Første gang på lenge jeg har fått suter i akkurat det vannet. Morsom bonus. Etter hvert kom det stadig kraftigere regnbyger, og jeg kunne pakke sammen med en mistanke om at sommeren i år er over før den har begynt.

3.7 - en stille kveld

Nok et forsøk etter suter. Det var varmt og vinden var svak. Jeg begynte turen med å rydde en swim, men fant ut at det var vel mye mygg og knott akkurat der. Flytta til en plass med litt mindre knott, men de var fortsatt der, og like plagsomme hele kvelden. Jeg brukte løftemetoden og mais/reke på en 5'er-krok (Owner med japansk krokskala). Det var lite aktivitet som kunne minne om suter. Jeg hadde diverse forsiktige napp og fikk til slutt en mort. Ikke mye å rapportere om, men fint å sitte ute i ordentlig sommertemperatur.

1.7 - sommerværet?

En morgentur med duppstanga i håp om å få karuss eller suter. Det blåste kraftig sønnavind da jeg ankom. Jeg greide å finne en plass som lå i le. Brukte mais/maggot som agn, plasserte det rett over bunnen, og brukte Rudakung og mais som for. Fikk to mort relativt fort. Deretter var det stille lenge før jeg hadde et napp og fikk en mort til. Det var lite aktivitet. Jeg så bare noen få bobler som kunne tyde på en av "målartene". Da jeg begynte å pakke sammen, begynte det å regne.

mandag 25. juni 2012

23.6 - tur til klubbvannet

Klubben jeg er medlem i, Gullfiskeren, har et klubbvann med karpe. På sankthansaften hadde vi kurs i karpefiske. Den første delen var en instruksjonsdel, og så var det tid for praktisk fiske så lenge en ville. Først var det foredrag i regnbygene, demonstrasjon av dybdelodding med markørdupp, foring og knyting av enkle hairrigger.

Da jeg begynte å rigge utstyret rundt klokka 16, kunne jeg se bobler på swimmen. Vannet er fullt av mindre karpe. Jeg valgte å fiske med løftemetoden på matchstanga, og så brukte jeg feederstanga sammen med en utlånt alarm. Foret var Rudakung og mais. Som agn brukte jeg mais/maggot.
Den første fisken som tok på dupptakkelet, greide å slite fortommen under tilslag. Så skjedde det samme en gang til, og deretter var det alarm. Den fisken greide å gå fast i en sivgard, og under kjøring kunne jeg se et løftenapp på duppen. Den fisken ville jeg ikke gå glipp av. Småkarpene er sterke, og de er morsomme å kjøre på matchstang. Første karpe på land veide 1450 gram. Seinere fikk jeg ei karpe på 2000 gram på bunnmeite. Ny pers. Utpå kvelden bestemte jeg meg for å bare fiske med dupp. Mye greiere å konsentrere seg med ett takkel ute. Kort oppsummert fikk jeg tre karper til (ingen veid) og en drøss med småsuter. Alt sammen akkompagnert av lyden av sankthansfeiring og uforsvarlig bilkjøring. Et kvarter før midnatt greide en suter å forårsake floke på sena under landing og avkroking. Da var det på tide å pakke sammen, mett av inntrykk. Takk til alle oppmøtte, og særlig takk til Charlie og Knut som arrangerte hele greia.

21.6 - mer knott

Vindstille, varmt og fint å prøve fluefiske igjen, tenkte jeg, og dro til et "trøstevann" der det veldig ofte vaker. Også denne kvelden, men det var liten interesse for tørrflue hos fisken. Derimot var det mye knott. Jeg fikk også en påminnelse om at jeg ikke har brukt fluestanga på ei stund, så kasteteknikken var rusten.

20.6 - knottplagen

En kveldstur i Marka etter abbor. Begynte å fiske med jigg etter abbor, men diverse overflateaktivitet fikk meg til å bytte til spinner og fiske høyere i vannet. Uten at det hjalp. Utpå kvelden begynte knotten å bli plagsom, så plagsom at det ikke gjorde noe å pakke sammen.

lørdag 16. juni 2012

16.6 - opp om morran alt for tidlig

For engelske meitere var 16. juni sesongstart i gamle dager. Dermed må det meites på denne dagen hvis mulig. Suter var målet for turen, og metoden var duppmeite med overdyp. Før det var ordentlig lyst stilte jeg opp. Jeg ville prøve en ny fiskeplass ved et vann der jeg pleide å få suter for noen år tilbake. Da dybdelodding og foring var unnagjort, havna takkelet i vannet. Været var ikke optimalt. Regnbyger og kald vind er ikke optimalt sutervær. Det var ikke rare aktiviteten å se. Bare litt småfiskvaking. Etterhvert fikk jeg en mort, og unngikk altså totalblanking. Ikke helt det jeg kom for. Men bare det å sitte og se på en dupp mens fuglene synger, er en fin start på dagen. Mer duppmeite skal det bli utover sommeren.

10.6 - kveldstur igjen

Samme vann som sist. Denne gangen var temperaturen litt høyere, og det var faktisk noe vaking, sannsynligvis etter døgnfluespinnere. Jeg begynte med jiggfiske etter abbor og hadde et napp. Så gikk jeg over til å fiske litt høyere i vannet for å se om vakerne var interessert. Det var de ikke.

onsdag 6. juni 2012

Sensur?

I forbindelse med rettssaken mot mannen hvis navn er unevnelig, har noen av vitnene, alle voksne menn som får stor oppmerksomhet, uttrykt at de har blitt sensurert av mediene. Dette er merkelig. Når disse menneskene sier, skriver og gjør noe, får allmennheten som regel vite om det i de samme mediene. De er å se i leserbrevspaltene med jevne mellomrom. Den påståtte sensuren skyldes sannsynligvis at folk reagerer på det som skrives og sies. Og måten ting sies på.
Når skal disse rustne herrene forstå at ytringsfrihet er diskusjonsfrihet, og at de må regne med at noen lar seg provosere når de uttrykker seg slik de gjør, og er så vågale og frække at de er uenige? Er ikke nettopp provokasjon det de er ute etter?
De får være fornøyde med at de får slippe til. Akkurat det er forbeholdt et mindretall som nettopp de faste rikssynserne er en del av.

4.6 - Nitelva igjen og igjen

Den nye meitesekken og det nye håvskaftet måtte luftes, og valget falt på Nitelva. Vannstanden var lav, men det burde være mulig å få noe likevel, på tross av det nye utstyret.
Jeg parkerte på en plass som pleier å gi fisk også med lite vann i elva. Det skulle vise seg at et søkke på 10 gram lå dønn stille. Etter foring med grunnfor, reker og mais satte jeg i gang. En regnskur like før start gjorde vannet noe grumsete. Jeg hadde noen småfisknapp på reke/mais som var dagens agn under hele turen, og så skjedde det ikke noe mer før klokka 21. Da var det napp, og jeg kunne lande en stam på 1725 gram som hadde brukt kreftene på å svømme oppstrøms. Alltid moro med stam. Resten av turen foregikk stille og rolig med smånapping i ny og ne, og jeg hadde også et slakkhogg som kanskje var stam. Burde jeg ha brukt kortere eller lengre krokfortom?
Merkelig det der at jeg stort sett får stam når jeg sitter pal på en plass, når det påstås at bevegelig fiske er tingen.

1.6 - kjølig kveldstur

Jeg hadde ikke helt trua i den sterke nordavinden og den lave temperaturen, men ut ville jeg, for å se om det var noe liv i abboren i et skogsvann. Den første timen brukte jeg til jiggfiske, og sannelig hadde jeg ikke noen napp på den første plassen, i nærheten av et velta tre. Men fisken ville ikke sitte. Så gikk jeg bort til en plass der støyen fra noen mennesker på fylletur i ei hytte like ved var vel høy. Etter noen kast fant jeg ut at det var best å flytte seg. Da inntraff dagens særeste hendelse: En aggressiv gakkgakk holdt på å fly rett på meg. Høyst sannsynligvis klinkende edru. Den siste delen av turen foregikk i le for vinden. Jeg så noen vak, men det var det eneste som skjedde av interesse. På hjemturen kom jeg på at jeg hadde glemt hansker. Dermed måtte jeg fryse på hendene i nedoverbakkene.

tirsdag 29. mai 2012

27.05 - dag- og kveldsskift

På dagen ville jeg igjen ta turen til det lille myrtjernet "mitt". Det var noen få vak å se med en gang. Den skiftende vinden var litt vrien, men det gikk an å kaste både Montanaer og hareørenymfer dit jeg ville. Jeg hadde først et napp, og så et til. Da var det en abbor som kom opp, og jeg så flere eksemplarer langs land.
Etter middag og hvile bar det av gårde til Nitelva. Nå med flytebrød som metode. Takkelet er enkelt. En 4 grams Drennan loafer, 1 meter fortom og krok. Etter å ha skutt ut noen brødbiter på den første fiskeplassen, var en fisk oppe i glattstrømmen, men den viste seg aldri igjen.  Etter 20 minutters fiske plasserte jeg takkelet i dyprenna på motsatt side. Småfisken var først på plass, men så forsvant duppen. Det var større fisk på, og jeg kunne lande en vederbuk på 1900 gram. Den nest største jeg har fått akkurat på den plassen. Jeg gikk oppover elva til neste plass, fikk en liten buk (ikke veid), og så dagens tredje plass, der det ikke var liv. Så flytta jeg meg tilbake til utgangspunktet, og fikk en mort etter omtakling til duppmeite slik at agnet fiska nærmere bunnen, bare for å prøve om det fungerte. Det var nemlig få større fisk som viste seg i overflata.

26.05 - kveldsøkt i Rottungen

Jeg var nysgjerrig på om varmen kunne ha gjort noe med aktiviteten i vannet. Vel framme så jeg at det var mye folk på land, de fleste turister uten fiskeutstyr. Ett sted var det heldigvis plass til en fisker. Motvind gjorde fluefiske vrient, i alle fall med en Montana i enden av fortommen, så etter noen kast bestemte jeg meg for å rigge lettspinnstanga. Uten resultat etter å ha prøvd ulike steder. Det var lite synlig fiskeaktivitet, men før jeg ga meg, hørte jeg noen vak innerst i vika der jeg sto, og jeg så faktisk noen større døgnfluer ute. Dagens irritasjonsmoment måtte bli støyen fra turistene. Men det er vel sånn ungdommen liker det...

onsdag 23. mai 2012

22.5 - elvevandring

Nok en stamtur til Nitelva. Vannstanden hadde sunket med 20-30 cm siden siste tur, og dermed kunne jeg velge og vrake i swimmer og iverksette plan A for sesongens stamfiske: Bevegelig fiske.
Jeg begynte i min "faste" kulp. Samme agn som før. Det var beroligende å sitte og høre på bruset fra stryket, men fisk så jeg lite til. Jeg hadde tre napp, sannsynligvis fra mindre fisk. Etter 1.5 times fiske var det å slenge på seg quiverbaggen og traske ned til kulp nummer to. Strømmen var fortsatt sterk, og det er litt lurvete bunn der. Men jeg ville prøve. Det eneste som skjedde var at jeg hadde to napp.
Stammen lar vente på seg. Men det kan bli aktuelt med flytebrødfiske hvis varmen fortsetter.

20.5 - mer fluekjør

Det fine været gjorde det fristende å prøve fluesveipa igjen, i et annet vann, nemlig det bittelille myrtjernet jeg besøkte den 1. Der hadde jeg hittil ikke fått fisk. Dessuten er det et trivelig sted der jeg kan fiske uten alt for mange tilskuere. Det begynte å vake tidlig, og jeg begynte igjen med nymfefiske. Stadig var det spredte vak å se, deriblant noen boblevak. Det betyr at fisken bryter overflatehinna, og jeg prøvde tørt nok en gang. Insekter så jeg også. Både mygg og døgnfluer, og langs land kunne jeg se noen myggpuppeskall. Jeg prøvde å kaste etter fisk som hadde vært oppe et par ganger. Først hadde jeg et napp, og på neste kast, der jeg lot flua ligge lenge ute, var det fisk på. Ingen stor fisk, men fighten var mer dramatisk enn vanlig, da den kjørte seg fast i torva noen ganger. Så kom den ut i åpent vann, og til slutt kunne jeg vippe en mørk myrtjernørret i brukbar kondisjon opp på land. 200 gram veide den, og jeg har endelig fått hull på det mystiske tjernet. Vel hjemme foretok jeg en koloskopisk undersøkelse, og jeg fant blant annet to snegler og ei voksen døgnflue.

18.5 - fridag og fluekjør

Jeg hadde fri 18.5, og etter feiring av grunnlovsdagen var det på tide å henge dressen i skapet og komme seg ut. Dette skulle bli en trøstetur til et tjern der det ofte vaker. Fisken er ikke stor, men jeg ville gjerne få ørret på flue. Før stanga var ferdig montert kunne jeg se vak. Det var noe insekter ute og fløy, mest mygg, men også noen få døgnfluer. Jeg begynte å fiske med nymfe. Det var ingen typiske tørrfluevak jeg hadde sett. Etter matpause tenkte jeg likevel at det kunne være på sin plass å endre taktikk. En Parachute str. 14 blei knytta på fortommen, og til slutt fikk jeg endelig årets første ørret.
Etter det begynte det å blåse, og jeg dro videre til et annet vann for å gjøre noen kast med lettspinnutstyret uten resultat. Dagens lærepenge får være at det kan lønne seg å fiske tørt, også når en ikke ser hva fisken spiser.

onsdag 16. mai 2012

15.5 - stamblanking igjen

Det var mindre vann i elva siden sist, og fargen hadde forsvunnet. Igjen var bunnmeite metoden. Jeg hadde et forsiktig napp rundt 20.30, og så et tydelig napp av en større fisk 21.55, men den dro sin vei etter tilslag. Uansett var den en trivelig kveld. Bare det å sitte å høre på suset fra elva og fuglesangen (og det mer tvilsomme vårtegnet russebråket) gjør det verdt å dra ut.

13.5 Nytt vann, nye muligheter

Alle trenger å utvide horisonten. For sportsfiskere kan det bety å besøke nye fiskevann. De nordlige delene av marka har jeg hatt lyst til å besøke, og valget falt på Elvann. Det er et stykke å gå til vannet, og stien var bløt, men jeg fant fram. Det stakkars vannet var dessverre noe nedtappa. Da motvind gjorde meitefiske med dupp vanskelig, fikk jeg bruke lettspinnstanga. Jeg prøvde et par plasser som så interessante ut, men aktiviteten var lik null. Det var lite folk ute, og det var fint å i det minste kunne få fiske i fred uten å bli stilt spørsmålet "er det fisk her, da" annethvert minutt. Turen endte med blanking og stadig sterkere motvind. Da var det bare å traske tilbake, og etter en time kunne jeg igjen se Hakadal i vårstasen. På vei hjem rekognoserte jeg litt i Hakadalselva, og fant en plass som sannsynligvis er interessant med tanke på meite.

11.5 - stamrøsking

Så var det på tide med litt meite igjen. Nå skulle stammen prøves. Det har jeg ikke hatt tid til tidligere i år.Vel framme ved elva kunne jeg se at regnværet hadde ført til stor vannføring og dårlig sikt, noe nær kakaofarge. Men jeg ville prøve likevel. Jeg fant en kulp der det pleier å stå fisk ved stor vannføring. Nytt av året var et tre som hadde velta på motsatt side og som lå på tvers av elva. Trekrona befant seg nær strømkanten. En typisk standplass for en av de klassiske meiteartene. Jeg sendte noen sprettertladninger med mais og reker i retning treet, og like etter tok paternostertakkelet bunnen. Det skjedde lite. Jeg venta heller ikke mye aktivitet på grunn av den dårlige sikten, men noe småfisk var oppe fra tid til annen. På riksveien i nærheten bråkte russen, og det kom stadig dunkelyder fra diverse høyttalere. Like etter klokka 21 hadde jeg et napp. Et riktig røskenapp der hele stanga ga etter. Sannsynligvis stam. Fisken fulgte med inn mot land, men slapp før jeg fikk se den. Utover kvelden begynte det å regne mer og mer, og jeg fant ut at det var best å gi seg mens leken var god.

søndag 6. mai 2012

1.5 - arbeidernes (fri)dag

På arbeidernes dag var været så fint at det kunne være trivelig med en tur i marka. Som lønnsmottaker setter jeg pris på fritid, og jeg burde vel plystre noen arbeidersanger på vei oppover. Det skjedde ikke. Turen gikk til et bittelite myrtjern der det pleier å vake, og nå var flueutstyret med. Vel framme kunne jeg montere stanga i ro og mak. Foten på den nye fluesnella passa ikke helt til festet, men den satt i det minste ordentlig fast, så da er jeg fornøyd. Så sto jeg og rekognoserte litt og målte vanntemperaturen før jeg gikk i gang med fisket. Termometeret viste 6 grader i overflaten, men det er muligens litt unøyaktig. Over til fisket, og jeg greide da å få Montanaen uti, og trekke den sakte innover igjen. Mens jeg holdt på, var det en og annen fisk som var oppe. Jeg observerte også noe mygg som fløy rundt. Var det dagens meny? Det var også mye frosk å se og høre. Jeg spaserte bortover myra for å bytte plass, og fant en fisk å kaste etter, uten at det hjalp. Men det var lite vind, varmt i sola, og lite trafikk forbi tjernet. Riktignok kom det to fiskere til, men så lenge ingen er i veien for hverandre, er det bare hyggelig. Litt spesielt med tre fiskere samtidig ved dette lille tjernet. Til slutt fant jeg ut at jeg ville besøke et annet myrtjern for å se om det var noe aktivitet der. Isen hadde gått på hele vannet, faktisk. På søndagen var det is på halvparten. Det var ingen aktivitet der. Uansett var det fint å få friska opp kasteteknikken, og det er tidlig i sesongen fortsatt.
Turen hjem gikk som en lek. Mange mennesker hadde brukt fridagen ute, og ved Sognsvann lukta det ikke overraskende svidde pølser og sure engangsgriller.

29.04 - premiere i marka

Den tidlige våren gjorde at isen gikk i Nordmarka i april - på enkelte vann. Jeg bestemte meg for å ta en komme-i-gang-tur i det fine været. Hvitveisen og hestehoven hadde begynt å blomstre i veikanten. Det var noe is langs land enkelte steder på vannet jeg prøvde, men jeg kunne altså rigge lettspinnstanga og gjøre noen kast. Ingenting skjedde. Jeg bestemte meg så for å rigge matchstanga. Litt uortodoks redskap i marka, men jeg hadde noen maggotrester fra isfiskesesongen å bruke opp. Jeg brukte en rett påfuglwaggler og krok i størrelse 12, og sørga for å senke sena etter hvert kast. Artig å bruke denne redskapen igjen, men heller ikke det hjalp. Det var noe trafikk forbi vannet, og et eller annet menneske plystra på ei voggevise den tidlige ettermiddagen. 3 timers fiske fikk holde på en dag uten synlig aktivitet.

søndag 22. april 2012

Søndag 22.04 - dett var dett

Nok en tur til samme sted som sist for å se om vederbuken var hjemme. Været var trist med regnbyger. Det var mange vanskelige napp, som jeg mistenker å stamme fra småbrasme. Uten at jeg greide å kroke noen, det vil si: Jeg greide å kroke ei brasme til slutt, men kroken satt i ryggfinna. Det var litt kjedelig, altså. Så da bestemte jeg meg for å pakke sammen. Men det er uansett bedre med en fisketur enn å sitte hjemme.
Neste fisketur skal foregå et annet sted. Det gjenstår å se hvor.

Lørdag 21.04

Så prøvde jeg Nitelva igjen. Bunnmeite med feeder var metoden igjen, og agnet var mais/maggot. Vannstanden var like lav, og været så skiftende som det bare kan bli i april. Den kom en sluddbyge under opptakling, og utpå dagen kom sola fram. Fisket viste seg å være vanskelig. Det tok tid før det begynte å nappe, og jeg hadde mange napp jeg ikke greide å kroke. Etter justering av krokfortommen var det endelig en fisk som satt, men jeg tviler på at justeringa var utslagsgivende. Fisken veide rundt kiloen, og hadde kroppsform som ei brasme rundt kiloen, men hadde lyserøde brystfinner. Kan det ha vært en brasme x flire-hybrid eller brasme x vederbuk?
Det var mye fugl å se og høre. Blant annet kom det to svaner svømmende oppover, og de oppholdt seg rett ved plassen der jeg satt i lengre tid.

lørdag 14. april 2012

Åpent vann - 14.04

Avslutningen på isfiskesesongen skjedde på hytta i påsken, med to røyer som resultat.
Vel hjemme igjen var det på tide å begynne sommersesongen. Det skjedde lørdag 14.4 i Nitelva. Vårfisket i denne elva er moro, det vil jeg ha med meg hvert år. På vei langs elva kunne jeg se hestehov flere steder. Vannstanden var lav, og vannet klart. På denne første turen brukte jeg to stenger til bunnmeitet - Drennan-stanga med feeder, og det gamle Milo-staget med søkke. Paternostertakkel på begge stengene. 6 baller med for havna i elva, og så var det bare å kaste. Det var fisk på Drennan etter 15 minutter - her brukte jeg mais/maggot som agn. Stanga har myk halvaksjon, og den er en nytelse å kjøre fisk på. Fisken var relativt sprek til vederbuk å være, og den var ganske rund. Men så hadde jeg prestert å ta med 2-kilosvekta i stedet for 5-kilosen. Den gikk i bånn. Vel, uansett er det moro å få fisk, og ikke minst vite at de er på plass allerede. Resten av turen fikk jeg fire buk til på stanga med feeder mens noen gjeddefiskere rusla rundt og dengte wobblere. Bytte av agn på den andre fra reke/mais til mais/maggot resulterte i en liten buk rundt kiloen. Jeg hadde også flere forsiktige napp som jeg ikke greide å kroke, til tross for justering av fortomslengden. Det er alltid noen som slipper unna. Men jeg skal tilbake, og da med riktig vekt!

mandag 19. mars 2012

Søndag 18.3 - på tur med OFA

OFA arrangerer hvert år et isfisketreff på Harestuvannet. Med tanke på hvordan isen så ut lørdag, ville dette kanskje bli den siste isfisketuren denne sesongen for mange.
Helt øverst i Hakadal forsvant tåka, og det var strålende sol. Vel ute på isen prøvde jeg pimpel og mormysjka i diverse størrelser for å lure noen abbor eller sik, og på dybder mellom 0.5 og 6 meter. Det foregikk også en konkurranse et annet sted på vannet, og jeg kunne følge med på fiskerne som spredte seg utover isen.
Fisket var elendig for vår del. Jeg greide å blanke, og det var få som hadde fått fisk, viste deg seg under premieutdelinga. Konkurransefiskerne hadde derimot hatt bedre uttelling, fikk jeg høre.
OFA hadde diverse bøker og andre effekter til overs, og jeg fikk overrakt et eksemplar av den innholdsrike boka "Fiske i Oslomarka". Tusen takk!
Nå er det på høy tid å forberede fisket i åpent vann. Det skal bli morsomt.

lørdag 17. mars 2012

Lørdag 17.3 - et skudd i tåka

Tåke og sur vind på formiddagen ville gjøre dagens fisketur til en utrivelig opplevelse, innbilte jeg meg. Men jeg skulle ut en tur for å gjøre et siste forsøk etter større abbor og kanskje en bonusørret. Veien fram til vannet var sølete, og isen hadde blitt grå og bløt. Varmen den siste uka hadde greid å tære hull rundt kvister og annet rusk på isen. Vel framme på første plass jeg ville prøve, fikk jeg raskt hull på isen. Jeg ville fiske meg utover på dypere vann, og fiske meg oppover i vannlaget med balansepilk. I de to første hullene skjedde det ingenting. I det tredje, på 5.5 meters dybde, hadde jeg et napp en meter over bunnen, men fisken ville ikke sitte. Jeg sveiva opp en meter til, og etter litt rykking og risting kom det endelig et napp til. Det kjentes ut som en større fisk. Og det var en abbor. En mørk skogsabbor hadde bukkroken på Rapalaen (farge CLN) solid planta i leppene. 850 gram veide den. Ny rekord for meg på dette vannet, og en verdig slutt på årets abborsatsing. Jeg prøvde et par andre plasser, men det skjedde veldig lite. Jeg hadde et forsiktig napp høyt i vannet i det siste hullet, og så kom det en regnskur. Jeg var fornøyd med resultatet uansett, og bega meg inn til land igjen. Her og der var det dammer med overvann langs land, og enkelte steder råker langs land. Sesongen går mot slutten...

søndag 11. mars 2012

Søndag 11.3 - forviklingar

Det som skulle bli en trivelig dag i marka endte som en amputert tur med innlagte forviklinger. Det mest dramatiske som skjedde, var at bilen fant ut at den ville på verksted ved inngangen til Maridalen. Varseltrekanten måtte monteres, og jeg observerte syklister på vei gjennom lydmuren og joggere med tomme blikk og propper i ørene mens jeg venta på hjelp.Takk til Viking som kunne taue bilen videre til verkstedet. Etter å ha ordna skyss, kunne jeg svette meg opp fra Skar til Øyungen. Å sitte hjemme i det fine været hadde vært en for stor nedtur. Det nye undertøyet fra  Devold fungerte upåklagelig (og på den fabrikken har herr Flem Devold i På skråss vært "undertøystester" en gang i barndommen, men nok om sunnmøringer for denne gangen). Jeg begynte å fiske på en av blankrøyeplassene, og var borti et eller annet på mormysjka. Så var det stille på den plassen. Jeg forflytta meg videre til ei av øyene som har gitt innsjøen navn. Her prøvde jeg pimpel og mormysjka, med noen støt i pimpelen som eneste resultat mens noen skiløpere passerte på den råtne snøen. Både skøyting og klassisk fungerte. Jeg observerte også noen insekter. Våren er på vei.
Etter videre forflytning greide jeg endelig å få turens første fisk, en abbor på mormysjka. I det samme hullet hadde jeg også et forsiktig napp som så veldig røyeaktig ut. Nå hadde det begynt å blåse, og jeg bestemte meg for å avslutte ved demningen. Der var det antydning til mer aktivitet, og jeg fikk 3 abbor på mormysjka. Øyungen er et trivelig vann en ettermiddag i mars, uansett hvor stor fangsten er. På vei hjemover til tettbebyggelsen så jeg at isen på Maridalsvannet hadde den lyseblå vårfargen. Neste uke kan bli avslutningen på isfiskesesongen hvis det varme været fortsetter.

lørdag 10. mars 2012

Lørdag 10.03 - vinter og vår

Det kom litt snø i løpet av uka, og jeg ville gjerne få gått sesongens siste skitur i lavlandet. Det var mildt, og de smørefrie måtte fram. Jeg bestemte meg for å gå til Kobberhaughytta. Det er en passe lang tur. På vei oppover var det litt hardt i sporet enkelte steder, men jeg kom meg fram. Det var varmt i sola, snøen var kram, og Kollen-publikumet gjorde det de kunne for å overdøve de sildrende bekkene og suset i trærne. Jeg så flere mennesker med norsk flagg i sekken i løypene mellom Sognsvann og Heggehølet. Ved Heggehølet gikk jeg den lange oppoverbakken og over Frønsvollsmyrene. De krokete furutrærne hadde blitt bare for snø i varmen. Fra Frønsvollsmyrene gikk jeg til Skjennungen. Der var det ei stor råk i osen. Så var det å lange ut bort til Langmyr og deretter suse ned den oppskrapte Slakterkleiva. Så var det å komme seg over Blankvann og Andtjern, heldigvis uten overvann å snakke om, og så var turens mål  nådd. Jeg fortærte matpakka raskt i den sterke vinden, og gikk tilbake oppover Slakterkleiva for så å kjøre ned Solskinnsløypa til Vestre Aurtjern. Der hadde det begynt å skye over, og det kom noen regndråper. Ved Store Åklungen tømte jeg termosen for te, og derfra gikk det raskt ned til Sognsvann. Det fikk bli punktum for en kort skisesong.

lørdag 3. mars 2012

Lørdag 3.3 - rekognosering

Jeg dro for å prøve et nytt vann som jeg har hørt mye positivt om, og det lå i det minste an til å bli en fin dag med fint vær da jeg parkerte ved nordenden av vannet. Med blank is var det lett å komme seg fram. Vannet har en veldig trivelig beliggenhet med skog og bergknauser rundt. Først prøvde jeg rundt ei stor øy, på dybder mellom 2 og 8 meter. Jeg hadde et napp i det tredje hullet, og etter det var det stille. Jeg fant ut at jeg kunne spise litt, og samtidig ha den tvilsomme gleden av å høre på en hissig diskusjon som foregikk i ei av de mange hyttene inne på land. Utpå ettermiddagen fikk jeg en abbor på balansepilken ved et velta tre, og hadde noen veldig forsiktige løftenapp i det samme hullet. All fiskeaktiviteten foregikk på bunnen og inntil en meter over.
Deretter flytta jeg meg over på motsatt side av vannet, og prøvde langs ei mindre øy. Der fikk jeg en abbor på pimpel før jeg satte meg på land for å ta matpause nok en gang.
Den aller siste delen av turen var det helt stille. Den større abboren var ikke i støtet i dag, men de fins der, og jeg kommer nok plutselig tilbake. Av en eller annen grunn var det veldig få mennesker ute, bare en håndfull skøyteløpere.

søndag 26. februar 2012

Søndag 26.2 - på'an igjæn

Meteorologen meldte mindre vind, så jeg tok sjansen på en ny fisketur til et annet vann. Her ville jeg stort sett fiske med balanse etter den større abboren i vannet. Jeg begynte med å tråkke nedover til et nes i sørenden av vannet, langs sivgarder og kratt mens en annen fisker inne i ei bukt fikk start på motorboret. Jeg begynte med å fire balansen ned på 3.9 meters dybde, og var nøye på å fiske gjennom alle vannlag. Så bora jeg meg utover. Stort sett 4-5 meters dybde og ingen aktivitet. Men det var varmt i sola, og jeg hørte en hakkespett markere revir på vestsida av vannet.
Så ville jeg prøve en ny plass, og her ville jeg fiske meg innover. Begynte på 5 meters dybde og endte på 2.9. I de to grunneste hullene var det fisk bortpå. En liten abbor tok bukkroken på balansen, og jeg greide å spidde en litt mindre på pimpel. Så skjedde det ikke noe mer den dagen. På vei inn til land så jeg at noen andre fiskere hadde lagt fra seg noen mindre abbor ved hullene, og jeg håper at ingen moralister var ute og så det, for da kan de få så mange rare ideer.

Lørdag 25.2 - bjelleklang

Det var på tide med fisketur igjen, og nå skulle det blant annet ismeites. Vinden var sterk da jeg bega meg ut på vannet med brodder, for snøen var stort sett borte. Likevel var det noen skiløpere ute på isen.
Jeg kom meg fram til den første plassen jeg ville prøve, og kunne plundre med å rigge meg til i nordavinden. Heldigvis blåste ingenting vekk. Jeg satte ut et agnfisktakkel 1 meter over bunnen på 7.5 meters dybde og begynte balansefisket på rundt 4 meter. Det eneste som skjedde på denne plassen var at jeg hadde noen napp inne på grunt vann, og jeg hadde også et napp i midtsjiktet da jeg prøvde på 8 meters dybde. Så var det på tide med mat, og jeg kunne sitte og høre på rasling fra bjella på angeldonet. Etter maten forflytta jeg meg til et nes, og samme prosedyre. Agnfisk 1 meter over bunnen på 7 meters dyp, og så forsøk med balanse og pimpel/mormysjka på diverse dybder, fra 5 til 3 meter. Jeg ville flytte på meg igjen, og nå prøvde jeg meg ved ei grunne. Her var det napp på balansen ved kanten av grunna (3-4 meters dybde). Ei gjedde i snipestørrelse lagde riper i lakken på balansen.
Da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte meg for fjerde gang. Ikke godt å si om annen fisk er i spisehumør når det er sultne gjedder i nærheten. Agnfisken plasserte jeg nå på 11 meters dybde, uten at det hjalp. Så fortærte jeg resten av maten mens bjella fortsatte å rasle som besatt, og prøvde balanse og mormysjka i noen hull før jeg fant ut at det var like greit å pakke sammen.

mandag 20. februar 2012

Øyungen 19.02

Da jeg hadde en mistanke om dårlig skiføre etter regnværet lørdag, tok jeg en på sparket-fisketur til Øyungen på ettermiddagen. Det var stedvis en del sørpe og overvann ute på vannet, men jeg greide å ta meg fram dit jeg ville. Været var fint, men tidvis var nordvesten sterk. Jeg prøvde både mormysjka, pimpel og røyeblink uten resultat, helt fram til klokka 15.30. Da hogg det ei røye i den lettere vektklassen i det jeg nettopp hadde sveiva inn en meter for å fiske litt høyere i vannet. Den tok en mormysjka på 5 mm, og jeg slapp å blanke. Ellers så jeg en ravn sirkle rundt, og på vei tilbake til parkeringsplassen kunne jeg følge med på skiløpere som måtte ploge i glatte partier ved hjelp av ulike teknikker.

fredag 17. februar 2012

Bladfyk med kunnskapsforakt

Litt vågal og frækk samfunnssatire igjen: I Aftenposten på mandag har journalist Kari Bu skrevet en kronikk om forholdet mellom universitetsutdanning og arbeidsliv, og er ufrivillig morsom slik bare journalister kan være når hun antyder at logikk (i alle fall logikkpensum på ex. phil.) og sosiologi ikke er særlig relevant i yrkeslivet. Logikk handler om å trekke gyldige slutninger. Altså at en ikke gjør den feilen å "bevise" at ens egen mor tilhører mineralriket fordi hun i likhet med en stein ikke kan fly, slik Erasmus Montanus gjorde. I sosiologien lærer en ikke om "skrukken", som noen kanskje innbiller seg fordi Harald Eia er sosiolog, men om å forstå og forklare samfunnsforhold. Hvis ikke det er relevant for en journalist, hva er da relevant? Kronikken sier nok mer om journalister enn vitenskapen.

torsdag 16. februar 2012

Søndag 12.2 - i solveggen på Gørjehytta

Det var på tide med en skitur igjen, og nå ville jeg prøve ei løype jeg ikke har gått tidligere i år. Løypa over Kamphaugåsen til Gåslungen gård, deretter naturløypa langs Myrtjernelva og så veien langs Helgeren til Gørjehytta. Som tenkt, så gjort. Både vær og føre var upåklagelig, og turen kan bli stående som den beste skituren i år. Sola har begynt å varme nå, og det var riktig trivelig der jeg gikk opp og ned bakkene og over myrer og islagte vann med glitrende snø. Sulten begynte å gnage ved Helgeren, og ved Gørjehytta kunne jeg endelig sette meg ned med matpakke og termos. Det var mange som hadde tatt turen til denne hytta i det fine været. Da matpakka var oppspist, fant jeg ut at jeg burde ta meg en bolle, og gikk inn i hytta for å kjøpe en. Jeg sto et kvarter i kø og iakttok veggpynten inne i hytta. Den besto blant annet av diverse gammelt fiskeutstyr. Så var det min tur, og jeg kunne endelig fortære en bolle med melis. De anbefales, og de smaker ekstra godt under en skitur.
Jeg gikk samme vei tilbake. Slike turer er ukas høydepunkt, og det gjør lite at en må kjede seg på jobb ei uke før en endelig kan komme seg ut igjen.

lørdag 11. februar 2012

Det nøttær'nte

Så var det endelig på tide med litt fiske igjen. Denne gangen som deltaker på Norsk Meiteunions isfisketreff på Tunevannet. Været var strålende, og det var lite snø på isen og lett å gå.  Deltakerne hadde trua på at det ville nøtte i dag. Onde tunger skal jo ha det til at det ikke gjør det i Sarp. Klokka 10 gikk startskuddet. Jeg prøvde først ved en dypkant på 5.5 meters dybde. Etter noen minutters fiske i det første hullet sugde det til på balansepilken (en Rapala FT på 5 cm) 1 meter over bunnen. En abbor på 240 gram hadde slukt pilken. Dagens første fisk. En typisk slank lavlandsabbor med lyse farger. Så da unngikk jeg å blanke.
Jeg prøvde noen hull til i samme område uten resultat, og dro videre til en plass der jeg fikk fisk i fjor, også det ved en dypkant.
På samme dybde som forrige sted var det tegn til liv, og jeg hadde noen forsiktige napp 1 meter over bunnen igjen før jeg kunne merke tyngden av en større abbor. Den viste seg å veie 600 gram. Jeg fortsatte å fiske i det samme området, og var borti nok en større fisk som ikke ville sitte, dessverre. Til slutt prøvde jeg noen hull et "nytt sted", uten annet resultat enn et forsiktig napp høyt i vannet.
Jeg fikk også prøvd Karismax-balansene uten resultat. Klokka 14 bar det inn til land for innveiing. Jeg endte på delt 9. plass.
Ellers var det mange to- og firbeinte østfoldingær ute på isen, og jeg kan fortsatt høre for meg lokalbefolkningen som prekær i munnen på hverandre.

mandag 6. februar 2012

Kikut igjen

Det kom 15-20 cm lett snø i løpet av natta, så på søndagen var det på tide med nok en skitur. Målet var igjen Kikut. Litt fantasiløst kanskje, men jeg hadde lyst på en lengre tur og ville dessuten gå i løyper jeg var sikker på hadde blitt kjørt opp. Ankerveien var gått opp. Jeg gikk Solskinnsløypa (helt nyoppkjørt) fra Vestre Aurtjern til Langmyr. I Slakterkleiva hadde brøytemannskapene som vanlig vært på ferde, og det var stedvis hardt. Forbi Kobberhaughytta, Glåmene og over Fyllingen gikk det som en lek. Ved  Kikutstua var trekken så sterk at jeg etter hvert måtte gå over fra sitteplass på benk til ståplass i selvbetjeningsbua. Ute på Bjørnsjøen var det motvind, men overvannet hadde heldigvis for skiføret blitt overis. Den lange bakken på vestsida av Sognsvann hadde blitt skrapt opp i løpet av dagen, men jeg kom meg ned uten å falle. Det var mange folk ute i løypene, og det er gledelig å se at mange velger uteaktiviteter framfor TV-sport og det som verre er.

onsdag 1. februar 2012

Til Kikut

Søndag 22.1 var det klart for sesongens første lengre skitur, fra Sognsvann til Kikutstua. Et tradisjonelt mål, men det er mulig å komme seg dit uten å gå de aller mest brukte løypene hele veien. Jeg gikk først Måneskinnsløypa, som var nydelig og nyoppkjørt. Så gikk jeg via Heggehølet og over idyllen ved Frønsvollsmyrene til Langmyr. Derfra kjørte jeg ned den oppskrapte Slakterkleiva og gikk over Blankvann, der det var mye overvann. Jeg måtte stoppe og fotografere litt på Glåmene, som har blitt en yndlingsplass. Videre bar det over Fyllingen, med plagsomt mye overvann og sørpe, men det gikk uten at skrapa måtte fram. Så kom jeg til Kikut, og der var det så fullt at jeg satte meg ute for å spise. Jeg kan skryte av at jeg jevnlig spiser lunsj ute i helgene. Etter matpakke, te og vørterøl gikk jeg Bjørnsjøen på langs og så langs monstermastene ved Bjørnsjøelva, og så over Store Åklungen og ned løypa langs vestsida av Sognsvann. Føret var bra, men noen av bakkene var litt vel brøyta i stykker etter min smak.

lørdag 21. januar 2012

Hva skal vi med all skogen?

I Aftenpostens aftennummer er det noen spaltister som skriver om Oslo. Denne uka var befolkningsveksten i hovedstaden tema. En av dem fant på å spørre hva vi skal med all skogen. En måtte begynne å bygge boliger i Oslomarka for å få plass til alle som vil bo i byen. Det kan bare være en dårlig spøk. Et passende svar må være å spørre om hva vi skal med alle disse som skriver i avisene. De får tydeligvis for lite frisk luft, og bør skaffe seg noe meningsfylt å gjøre. Gå på tur, f. eks. I stedet for å vrøvle i avisene.

Tannløs gjedde

Jeg ser meg igjen nødt til å skrive om krig og fred og politikk og sånn. Det har riktignok litt med fisk å gjøre også, men bare i navnet. Gjedde er en tøff fisk, men det samme kan en ikke si om Christian Tybring-Gjedde. Han er åpenbart en blautfisk. En stortingsrepresentant som mener at ytringsfrihet betyr at det han sier ikke trenger å diskuteres. Ytringsfrihet er nettopp retten til å diskutere og være uenig. Også med godt voksne stortingsrepresentanter med bindestrek i etternavnet. Knebla av politisk korrekte redaktører blir han visst også. Saken er vel heller den at få har så gode muligheter til å fremme meningene sine som det herr Tybring-Gjedde har, en stortingsrepresentant som kan diskutere politikk på heltid og faktisk har reell innflytelse på politikken, og som stadig vekk benytter seg av ytringsfriheten. Blant annet ved å få leserinnlegg på trykk. For det er ikke lett. Det er synd at noen med lavere pannehøyde enn gjennomsnittet fant på å true mannen, men uansett: Han har i det minste langt større makt og innflytelse enn tilfeldige bloggere og politisk korrekte rikssynsere som bare kan skravle, heldiggrisen.

mandag 16. januar 2012

En stille dag

"Ticking away, the moments that make up a dull day" synger noen aldrende rockehelter.
Akkurat slik var søndag 16.1. 2012. Et nytt forsøk på vannet jeg besøkte helga før, viste seg å bli en stille affære. Denne gangen hadde jeg børsta støvet av ismeitestanga og angeldonet dagen før, og kunne meite med agnfisk i tillegg til å bruke pilkestikkene. Det viste seg at rovfisken ikke var interessert i å spise agnfisk. Fisket med mormysjka og balansepilk var heller ikke særlig utbytterikt. Jeg fikk riktignok en abbor på mormysjka på formiddagen, slik at jeg kunne bytte ut den frosne morten med ferskvare. Interessant var det å se at det var "mest" napping når jeg holdt redskapen helt i ro under fisket med mormysjka. På ettermiddagen hadde jeg noen napp i nærheten av en bekkeos, og fikk en abbor til. Så bestemte jeg meg for å kalle det for en dag. Januar er ingen god fiskemåned, det er sikkert.

søndag 8. januar 2012

På ski

Etter gårsdagens snøfall var det på tide med en skitur i dag. "En skiløper suser av sted" vræler Wenche Myhre. Jeg suste ikke akkurat av sted, men føret var brukbart. Skar var utgangspunktet. Turen gikk over Øyungen, Gåslungen og Rottungen, gjennom Middagsdalen og forbi Helgeren fram til Gørjehytta, der jeg tok matpause. Tilbake gikk jeg over Kalvsjøen og fulgte veien (som heldigvis ikke var brøyta) ned til Gåslungen gård. Deretter bar det tilbake til Skar. Denne runden var ny for meg, og jeg går den gjerne igjen.

lørdag 7. januar 2012

På tynn is

I dag gjennomførte jeg første fisketur i 2012. Det hele gikk av stabelen på et vann jeg har trua på, og der det har blitt tatt stor abbor og ørret vinterstid.  Det var glatt på turveien fram til vannet. Transportetappen forløp heldigvis uten ramling. Men det var ikke dagen min likevel. Selve fisket begynte med litt krøll. Først greide jeg å ødelegge spolen på ei pilkestikke, og så hadde jeg et bunnapp som gjorde meg en balansepilk fattigere. Uflaks! Det var lite aktivitet under isen, men jeg fikk da etter hvert noen abbor og mort, de fleste på mormysjka. All fisk sto ved bunnen, og jeg hadde ingen napp høyere i vannet. Dagens største abbor tok halekroken på balansepilken, så noen var mer sultne enn andre i dag. Jeg har i alle fall fått litt agnfisk til kommende ismeiteturer.

søndag 1. januar 2012

Mer røye

Årets to siste fisketurer i 2011 gikk av stabelen 30.12 og 31.12. Kort fortalt fikk jeg all fisken på ett varp. På de andre plassene var det like stille som i en norsk småby på en søndag. Jeg fikk 7 fisk første dag, og 9 fisk andre dag. Mest blankrøye, men også noen gytefisk. Det er i hvert fall ingen mangel på røye i vannet. Største fisk veide 200 gram...
Det var få andre mennesker ute, og derfor fikk jeg ikke mange spørsmål om istykkelse.
Klokka 14.35 31.12 var fiskeåret 2011 historie. Det skal bli spennende å se hvordan fisket blir i 2012.