Januar og februar 2022

Det var mye vær i januar, men det lot seg heldigvis gjøre å fiske også. Fikk et gjensyn med et vann med beliggenhet på beste vestkant som jeg har besøkt før, og der det skal gå stor abbor (og kanskje ørret hvis en er heldig). Tok flere turer dit og gjorde meg bedre kjent med vannet. Det var mange ute og gikk tur, og de hørtes ut som herr Winche-Lanche fra Montebello alle sammen. Som vanlig er de større fiskene vanskelige. Prøvde ismeite med agnfisk på to av turene. På den første av disse turene fikk jeg da også min tyngste fisk i dette vannet, ei snipe på 2-3 kilo, som jeg ikke veide. Vestkantsnipene er i godt hold, og kan de bli litt større? Abboren var altså ikke helt i støtet. Balansepilk var de ikke interessert i. Da gjaldt det å finne fram mormysjkaen og more seg over at det napper. Det har vært melodien på alle turene i januar og februar.

Termos med varm drikke hører også med. Te eller solbærtoddy for min del, kaffe er for indremisjonskjerringer og krampeurbane bondestudenter

Så har SFK X-CPERT hatt klubbkonkurranse på Lyseren. Også vanskelig fiske der, og typisk at vi som sitter fast i lønnsarbeid ikke får vært ute når storabboren jager, men må vente til helga. Øystein vant med en abbor på 400 gram. Neste år får vi prøve den andre enden av vannet, som ikke er okkupert av ismeitere med fire stenger hver. Det var blank is, med mulighet for å finne artige fotomotiver

Så et tips: Er du også lei av isøser av plast som oppfører seg som den berømte staven til Oddvar Brå? Da bør du gå over til isøser av metall. Det trenger strengt tatt ikke være ei isøse. Ei hullsleiv i metall fungerer minst like bra, om ikke bedre.

Den på bildet er kjøpt i en dagligvareforretning. Jeg har hatt teip rundt håndtaket for at det forhåpentligvis skal være bedre å holde i. Isen vil fryse fast i bladet når det er kuldegrader. Jeg har ikke brukt øsa i sprengkulde, så hvor problematisk dette er, får jeg finne ut. Diamateren på denne modellen er 115 millimeter. Altså den samme som for mange isbor. Så den kan ikke brukes i for små hull. Et ekstratips må derfor være å skaffe seg et større isbor. Jeg vil heller anbefale 135 til 155 millimeter for den vanlige isfiskeren enn det vanlige 115-boret. 115 passer best til konkurransefiske. De er ikke mye tyngre å bore med. Og den største fordelen: Med et litt større bor vil det være lettere å lande større fisk. Er isen tynn, kan til og med 135-boret holde til større abbor. Til slutt: Litt alvor (men ikke uten forsøk på satire. Som vanlig lønnsmottaker sittende fast i en åtte-til-fire-jobb, kan jeg ikke annet enn å sparke oppover) Rågiver Henrik Myklebust i tenketanken Agenda har ment i Aftenposten at en måte å løse boligkrisa i Oslo på, er å bygge boliger i Oslomarka. Dette er et dårlig forslag. Oslomarka er viktig av folkehelseårsaker. På turene mine ser jeg stadig vekk mange andre som også er ute på tur der, og ikke bare topptrente folk. Også barnefamilier er ute på tur. Ja, vi har både kommersielle og kommunale tilbud som skal være til gang for helsa, som treningsstudioer, men turer i marka for å kople av fra jobbstresset er for mange mye morsommere enn å gampe på ei tredemølle. Videre blir disse boligene neppe voldsomt billige, da infrastruktur som veier, vann og kloakk i så fall må bygges ut. For folk vil vel ikke sykle på grusvei til jobb? Nei, sørg heller for å opprettholde/forbedre et godt kollektivtrafikktilbud, og legg mer til rette for hjemmekontor. Så kan boligmarkedet i Oslo avlastes. Jeg vil heller foreslå å rive de overprisa rønnene i Ullevål hageby (der mange i pratmakerklassen bor) og bygge blokker der i stedet. Så vi får en svensk betongförort i stedet for en engelsk hageby bebodd av dekadente kjendiser. Så førsteamanuensiser og rådgivere i tenketank kan bo vegg i vegg med hjelpepleiere og trygdemottakere, og dermed minsker vi problemet med segregering og ghettoer i samme slengen. Herr Myklebust er sikkert innerst inne en oppvakt type som har lest mange vanskelige bøker, men akkurat her framstår Myklebust som en kjempedust. Hilsen vanlig lønnsmottaker

Ny skitur - og en hyllest til naturløypene

Fortsatt skiføre, og ny tur. Kobberhaughytta var målet igjen, men med et litt annet løypevalg. Gikk opp Måneskinnsløypa. Der kom det et menneske i motsatt retning, med to veldresserte settere. Løypa så fin ut, og det var neppe vanskelig å kjøre den nedover. Så kom jeg meg videre forbi Tryvannstua, og gikk ei ny løype for min del, forbi Lille Tryvann. Ikke så mange som gikk der. Ferden gikk videre i retning Blankvann, og jeg gikk løypa fra forrige gang oppover til Glåmene, der det var dønn stille. Snudde og gikk til Kobberhaughytta for å spise. Utafor var det en gjeng med yngre mennesker med morsomme hodeplagg - folk fra rollespillmiljøet? Etter maten tok jeg ei mindre brukt løype som noen hadde gått opp, den som går over Andtjern og videre over Blankvann. Den kunne sikkert hatt godt av mer snø, men det gikk. Blir det for mange folk og for mye stress, kan naturløypene være gode å ha, men det bør altså være nok snø. Her er det stille og fredelig, og ingen konsulenter på racingski som skal trene til Birken. Dette er altså min hyllest til disse løypene. Prøv dem for en ny skiopplevelse. Så gikk jeg opp Slakterkleiva, ned Solskinnsløypa og bort til Store Åklungen. Jeg kunne valgt lysløypa, men valgte nok ei naturløype. Den kunne hatt godt av mer snø, men den har flere morsomme nedoverbakker. Ikke den lengste turen, men den blir lengre og ekstra innholdsrik ved å gå naturløypene. Nå blir det for øvrig snart skriverier om fiske - har begynt sesongen, da været har vært medgjørlig.

På ski - Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Glåmene-Tryvann-Sognsvann

Det snødde, og da må skiføret benyttes. Jeg fisker jo helst, men med for mye snø på isen er det like greit å gå på ski. Pudder og noen minusgrader var det om formiddagen. Nyoppkjørte løyper. Dagen skulle brukes på ski, det var klart. Første etappe gikk langs Ankerveien. Så gikk det oppover i retning Kobberhaughytta. Ved Lørenseter står det ei bu, og den fungerer som minne over gamle dagers slit.

Kanskje det også er mulig å bevare et kontorlandskap som minne over dagens slit? Eller dustete Facebook-poster eller saker og ting influensere med silikon her og der har uttalt? Navnet Lørenseter forteller at det er gården Løren som altså har hatt seter der. Nå for tida er det nok lite seterdrift i marka. Opp bakkene, og så var jeg framme på DNTs storstue. Kobberhaughytta.

Tok lunsjen ute. Gikk en avstikker bort til Glåmene for å fotografere de krokete furuene på myra. Ikke det beste fotoværet, riktignok. Den som går på ski i Nordmarka, bør besøke Glåmene. Stopp opp og ta en titt på landskapet.

Tilbake gikk jeg løypa som passerer Studenterhytta og Nordmarkskapellet. Ikke ofte jeg har gått den. Så gikk jeg i retning Tryvann. Der kunne jeg merke at det var regn i lufta, og antydning til isete spor. Hele resten av veien tilbake til Sognsvann var det litt glatte spor, men ikke verre enn at jeg kom meg fram. En vel anvendt dag.

Oppsummering av 2022

2022 var et år under middels. Heldigvis handler fiske ikke utelukkende om resultater og vekter. Vi som fisker er jo tross alt ikke overbetalte 20-åringer som løper rundt etter en ball. Det er også naturopplevelser, avspenning og kameratskap. Noe ganske annet enn å jogge med øretelefoner. I motsetning til året før var isfiskesesongen ganske begivenhetsløs, og ingen riktig interessante fangster kom opp. Våren og sommeren var litt bedre. Særlig meitefisket greide å redde meg fra å begynne med golf. Men også der var det mye dødtid. Ikke minst på Dream lake. Og på et annet vann greide jeg å rote bort en bonusfangst, en mort på over halvkiloen. Så fant jeg tilbake til en gammel yndlingsart, karussen, og greide å få hull på et nytt vann. Ingen rekordstore fisk der, men selve fisket, med duppmeite på nærdistanse, er veldig trivelig. Om høsten skjedde det lite på fisketurene, unntatt på siste tur i oktober, da fikk jeg årets eneste stam. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum med en heidundrende fest, og jeg har også vært med på dugnad med lemping av jord på Dream lake for å utbedre den ene swimmen. Hva var så de beste fangstene i 2022? 1. Karpe, 5000 gram/68 cm. Denne fisken greide å redde meg fra å begynne med golf, da den fant på å nappe på formiddagen. Takk for det! Men den var lang og tynn, den lengste fisken jeg har fått i Dream lake. I bedre hold ville den veid mye mer. Uansett kan karpe på den størrelsen regnes som stor i Norge. Agn: Ert/pop up-boilie 2: Ørret, 550 gram, 40 cm. Ingen virkelig stor ørret, men første fisk i et tjern der jeg ikke har fått fisk før, bør huskes. Og det på en dag motvinden gjorde det vanskelig. Agn: Spesial blå/sølv 3: Karuss, 690 gram, lengde ikke målt. En gammel yndlingsart, og min hittil største fisk i et nytt vann. Spørsmålet er om den kan regnes som stor i akkurat det vannet. Og hvor stor kan karussen egentlig bli der? Kanskje finner jeg det ut? Agn: Ikke notert, men sannsynligvis loff. Nå kan 2023 bare begynne, og jeg håper det blir et bedre år på alle måter enn fjoråret. At fisket blir bedre enn året før, at det blir levelige arbeidsmengder på jobben, og at visse maktpersoner jeg helst ikke vil tenke på, får en lærepenge.

Desember - begynnelsen på isfiskesesongen. Og et tips om billig turmat

Desember og kuldegradene kom. Endelig. For isfiske er morsomt, til tross for kuldegradene. Hadde en rekognoseringstur til det nærmeste røyevannet 10. desember, og hele vannet var islagt. Uka etter var det premiere. Fikk en ørret og en abbor på kjente og velprøvde plasser, mens røya var fraværende. Da det går stor ørret i vannet, prøvde jeg med balanse etter den, men den eneste ørreten som kom opp, var altså en liten sak på rundt minstemål. Tok en tur til i romjula, og fikk endelig ei røye på en plass der jeg ikke har fått røye tidligere. Ellers var det få andre ute, bare en skiløper som prøvde seg. Alle andre var vel opptatt med bytting av julegaver, kanskje? Marka viste seg fra sin beste side, så fint som det går an i desember. Julekortstemning der, altså.

Har også hatt nye bolker i framhaldssoga om skogsabboren. Første bolk var på lille julaften. Det var mye kaldere enn yr.no meldte om, -14 grader. I overkant kaldt, men jeg fikk prøve, og i beste fall fylle litt på gjeddeagnbeholdningen. Sprengkulde har jeg aldri hatt særlig gode fangster i, og slik var det denne dagen også. Neste bolk var i romjula, og blir årets siste fisketur. Slepte pulken oppover på skareføret. Fulgte med på tåka og skyene. Fikk en abbor på mormysjka på den første grunna jeg prøvde, og så var det stille. Prøvde litt dropshotting også, og fikk da prøvd nyanskaffelsen, ei snelle til isfiske av merket Asseri. En enkel sak i karbonplast, og de dyrere er kanskje bedre. Men den fungerer til sitt bruk, og den er ikke kald å håndtere i minusgrader. I motsetning til den gamle fluesnella i aluminium jeg har brukt til nå. Og det er ikke for mye "leamikk" som kan fuske i kulda heller. Det eneste jeg kommer på som jeg savner med den, er ei baksperre. Så vil tida vise om den er OK å kjøre fisk med. Noen skiløpere var ute i nypreparert løype. Det var mindre snø enn det jeg foretrekker når jeg skal gå på ski. Heldigvis innebærer isfiske for meg å være i bevegelse ute på vannet, og det blir noen gåetapper i løpet av en tur på seks timer. Det kan jeg bekrefte i tilfelle noen helseister innbiller seg at isfiske bare er stillesitting. Det er det ikke. Og så handler helse om mer enn bare trening. Livskvalitet, for eksempel. Det er jo det fiske er for mange. Dessverre er det helt ukjent for livsstilsbloggere, yogatanter og kostholdsprofeter. Gikk ned til et annet vann i nærheten med stor abbor, men også der var det stille. Fikk rekognosert litt, og fant ut at det var veldig grunt på flere plasser som så interessante ut (nærmere bestemt vindfall). Tok en kikk på dybdekartet da jeg kom hjem, og fant posisjonen til ei frittliggende grunne som virker lovende. Det kan bli nye bolker neste år, no vert det spanande. Så over til månedens tips: Nå har alt blitt dyrere. Mat også. Når det gjelder varm mat på tur som ikke krever tilberedning på bål eller primus, fins det etter hvert noen alternativer. Det er selvfølgelig fint å kunne lage ordentlig mat ute, men det krever at en tar med seg ekstra bagasje, som kokeutstyr, gassflaske eller rødsprit, eventuelt ved, og kjølebag. Og på en fisketur kan det bli mer slit enn moro. Husk også at det er bålforbud deler av året. Ett alternativ er frysetørka turmat, som Real turmat. Disse posene krever bare varmt vann, noe som er enkelt å ta med seg på termos. Men de er dyre. Et billigere alternativ som også bare krever varmt vann, er havregrøt.

Til én porsjon trenger du (skal du ha flere porsjoner, bør du først repetere gangetabellen, som jo er barneskolepensum): 1 dl lettkokte havregryn 2 dl varmt vann Litt salt Hell havregryn og salt i en kopp. Hell vannet over, rør rundt med ei skje og la stå i noen minutter inntil vannet har trukket inn og konsistensen er som nettopp grøt. Det er dessuten enkelt å tilsette både sukker, kanel, rosiner, nøtter og annet som gir ekstra smak. Kanskje ikke noe som Hellstrøm ville servert, men det smaker godt med varm mat på tur. Og det kan gjøres enkelt hvis en vil. Og det er sunt, hvis en absolutt skal være helseist. Ellers går det fint an å spise havregryn til frokost eller lunsj uten å varme dem opp, og for meitere kan det nevnes at havregryn også kan brukes som mattilsetning i forblandinger.

Oktober og november, og et tips om bruk av tørt brød

Det har blitt lite fiske i oktober. Det fikk holde med en sesongavslutning etter stam, med mye vann i den lille elva en søndag med oppholdsvær etter mye regn. Siktedybden viste seg å være bedre enn frykta. Stam er en helårsfisk som ikke lar seg stoppe av lave temperaturer. For anledningen hadde jeg lakkert quivertippene til stanga jeg brukte. Av og til må sjarken beises, nemlig. Rødt og hvitt er godt synlig.

Tåka var i ferd med å forsvinne da jeg nærma meg elva. Akkurat sånn som en kan se på engelske fiskefilmer. Det var nesten så Chris Yates kunne komme traskende over jordet med ei antikvarisk centerpin-snelle og en møllspist håv.

Første fisk på land var ei snipe på rundt 3 kg. Et typisk eksempel på at fangster ikke er gitt på forhånd, til tross for at ting gjøres på riktig måte. Det får bli min måte å gi fingeren til motivasjonsguruene på. Det hjelper ikke å prøve hardere når en ikke har kontroll over det viktigste, nemlig vær, vannføring og fiskens apetitt. Å fiske er heldigvis ikke som å løpe på ei tredemølle. Noen synes kanskje fiske er kjedelig, og det slår meg at det gjerne er sånne folk som løper på tredemølle. Etter litt prøving på kjente plasser, kjørte jeg litt oppstrøms og prøvde to helt nye. Først ei bakevje. Der var det en fisk som stakk av med agnet. Deretter en plass med ei overhengende grein. Typisk sted for stam, og jeg tenkte det var merkelig at jeg ikke har prøvd der før. Og jammen var det ikke en stam på rundt halvkiloen som ville ha mat. Både stammen og gjedda tok en bit Grilstads snackspølse med hvitløk. Akkurat den pølsa viste seg å synke dårlig, så om den blir et fast innslag på agnmenyen, er neppe sikkert. Her må det prøves og feiles mer.

Ellers har jeg vært med på å forbedre swimmen på Dream lake, med lemping av jord. Den skal bli fin å sitte på til sommeren. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum, og stemningen var god, med både mimring og planer for framtida. Veteranene i klubben er jo pionerer innen norsk meite og specimenfiske, og det er fint å være medlem i en klubb med så mye sportsfiskehistorie. Så et tips om bruk av tørt brød: Mashed bread. Det er altså most brød, og det er et klassisk for til meite. Det er billigere enn ferdig grunnfor, som fort kan koste mellom 50 og 100 kr for en pose. All karpefisk liker brød. Denne typen for er kanskje særlig bra til karuss, mort og stam. Det er ikke veldig vanskelig å lage. Det som tar lengst tid, er å tørke brødet ordentlig. Men fortvil ikke, du trenger ikke å følge med på at det tørker. Det holder med å ta vare på alle brødskiver som blir til overs i husholdningen og la dem lufttørke i minst ei uke. Loff er best. Et tips er å beholde skorpa på brødskivene hvis du vil ha grov konsistens på mosen. Fjern skorpa fra brødskivene hvis du vil ha fin konsistens.

Bryt brødskivene opp i mindre biter. La dem ligge i ei bøtte eller stor bolle med vann noen timer, inntil de er helt gjennomvåte.

Så heller du av vannet og lar brødbitene ligge i et dørslag for å renne av.

Deretter presser du ut så mye vann som mulig av brødbitene ved å klemme dem mot kanten av dørslaget, legger brødbitene tilbake i bøtta eller bollen og moser dem med en potetmoser. Mos til massen blir så fin som mulig og det ikke er noen klumper igjen.

Brødmassen kan enkelt fryses ned. Fordel det hele i passende porsjoner i poser først.

September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.

Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.

Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.

Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.

Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.

Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.

Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.