Meitepremiere, full klaff og tanker ved første mai

Så var jeg i gang igjen. Det har blitt vår, og på tide med fiske igjen. Premiereturen gikk til Ågårdselva for å fiske stam. Lerkene sang da jeg gikk ut av bilen. Det var vår, denne årstida som er full av klisjeer.

Atkomsten til fiskeplassen var heller usjarmerende, da den gikk under motorveibrua, og trafikkstøyen var hørbar under hele turen. Men uansett, våren ved elvebredden i Østfold er en hyggelig opplevelse. Jeg prøvde noen plasser her og der langs elva, og fant flere som kan prøves en annen gang. Det var morsomt å fukte grunnfor og lempe paternostertaklene i elva igjen. Gult grunnfor med parmesanlukt, fjorårsgress og hvitveis skapte vårstemning.

Jeg brukte to stenger. Brukte reke som agn på den ene, og maggot og ostepasta på den andre. Vannføringa var OK, men jeg fikk ikke fisk, dessverre. Det er alltid moro å prøve nye fiskeplasser. Uka etter var jeg tilbake for å fiske ettermiddag og kveld. Noe mer vannføring, men fortsatt holdt en 20 grams feeder bunnen. Nå skulle jeg prøve en høl i elva jeg hadde oversett forrige gang. Fortsatt vårstemning, og nå hadde det kommet grønne knopper på trærne. Uti med noen feederladninger med polsk grunnfor som passer til barbe, mort, stam og vimme (hvorav halvparten av artene ikke lever i Norge), sette ei reke på kroken, kaste igjen og vente. En halvtime måtte jeg vente, og så kom min første fisk fra den nye elva på land. En stam. 56 cm og 2500 gram med fiskeglede.

Prøvde to plasser til nedstrøms og oppstrøms og fikk en mindre stam og ei småbrasme. Dette er ikke primært en blogg for meningsytringer, men av og til dukker det opp noe som bare må uttrykkes. Første mai er arbeidernes dag, eller skal vi si vanlige folks dag? Vanlige folk i Norge har gjerne fast jobb, og det er et mål om at så mange som mulig skal ha det. En tanke jeg har, er at den inngrodde vanen med at alle skal være i lønnsarbeid, bør vi kvitte oss med. Eventuelt reformere kraftig. Den har gått ut på dato. Relevant den gangen det fantes bankfunksjonærer og sentralborddamer, og lærerne faktisk underviste og ikke måtte være reserveforeldre for andres uoppdragne avkom. Og den gangen bygningsrbeiderne var faglærte og ikke bare innleid fra et vikarbyrå. Nyttig og meningsfylt arbeid alt dette. I dag er det mange som derimot sitter fast i meningsløst arbeid som bare sliter dem ut. Og i kjedelig rutinearbeid som kan sies å være en fornærmelse mot menneskers intelligens. Adam Smith skal ha skrevet at den som har veldig enkelt arbeid og ingen muligheter til å utvide horisonten, risikerer å bli dum. Det er et perspektiv som dagens markedsliberalister ser glatt bort fra. Muligheten til å få brukt andre talenter enn dem en bruker på jobben, har folk gjerne tid til på fritida. Enten det er trening, friluftsliv, kulturopplevelser eller frivillig arbeid. Ja, arbeidsdagen er kortere enn i gamle dager, men arbeid tar på uansett, og overskuddet til å få brukt evnene sine kan variere. Ofte kommer andre hensyn i veien. Både helt nødvendige og slike som har med umiddelbare behov for underholdning å gjøre. Til og med åpenbart samfunnsnyttige ting som å stille som trener i barneidretten nedprioriteres til fordel for Netflix. Det virker som om folk ikke har særlig tid eller lyst til frivillig arbeid nå for tida, og overlater til kommersielle og kommunale instanser å skape meningsfylte fritidsaktiviteter. Hvordan skal dette løses? Borgerlønn kan være et svar. Eventuelt er kortere arbeidsdag en løsning hvis denne EDB-teknologien menneskeheten har pådratt seg brukes på riktig måte og ikke bare til ekkokamre og morsomme kattevideoer. Da kan folk kanskje igjen få tid til frivillig arbeid. Eller få mer tid til familien. Og ikke minst kan rutinearbeidet settes bort til kunstig intelligens, og folk kan gjøre oppgavene som de gjør bedre enn maskiner. Som omsorgsarbeid eller kreative aktiviteter. Det er lett å si at arbeid er en hellig plikt og at hele folket bør i arbeid. Særlig når en er sjef, politiker eller tilhører skravleklassen. Nettopp slike som kan glede seg til å gå på jobben. Mens for andre er arbeidet først og fremst en plikt. På mange måter et nødvendig onde, kan en si. Som i verste fall fører til fordumming. Uansett hvor mye de prøver å sukre pillene ved å danse på bordet under det årlige seminaret på Sundvolden.

Mars og slutten på isfiskesesongen

Det dårlige fisket fortsatte, til tross for greie forhold, nok en gang til tross for vekslende vær. Min egen dagsform var under middels, så jeg skylder på den også. Har rukket to turer etter gjedde med agnfisk. Fylte pulken med gäddpåkar, angeldonvippor og betesfisk og dro til vannet med stor gjedde som jeg holder på å utforske. På den første turen var det agnfisken som greide å redde dagen, da jeg fikk noen abbor og sesongens eneste sik. God agnfisk, og en morsom art, men litt vrien. På den andre turen var det umulig å få noe som helst til å nappe. Så da var det bare å pakke sammen og dra sørover, som den triste, middelaldrende mannen jeg er, som holder på å dø av kjedsomhet.

Mer gjeddesatsing får det bli neste sesong, fortrinnsvis i desember mens isen fortsatt er tynn og det er gode lysforhold. Rakk også en tur i marka. Prøvde i et vann med stor ørret, men fikk bare smårøye på mormysjka. Er den større ørreten helt passiv der om vinteren? I de første dagene av påskeferien var det avslutning av isfiskesesongen. Først en tur til dette vestkantvannet med balanse og agnfisk. Mista en halvstor fisk på balanse utpå ettermiddagen. Kjentes ikke helt ut som om det var ei snipe, så håper det var en abbor. Kanskje prøver jeg igjen der neste sesong. Avslutningen av sesongen var en bolk i framhaldssoga. Fikk to mindre abbor på mormysjka, mens de store var borte. Gikk ned til et mystisk vann nedstrøms. Der fant jeg ei grunne som kan være interessant, men greide å bore i bunnen. Typisk å avslutte en dårlig sesong på den måten. Det kan faktisk være klin kokos umulig av og til. Særlig etter at en har prøvd. Nå blir det fiske i åpent vann snart. Håper på bedre fiske, til tross for at enkelte turer kan bli krevende og medføre skuffelser. "Det kan vara knas ibland, men det ordnar sig", som en ung svenske som døde for tidlig uttrykte det.

Snart åpent vann Så to korte tips: Det ene gjelder feste av krok til dropshotfiske. Her er det to duppstoppere som kroken sitter mellom. Det er viktig at duppstopperne er av riktig størrelse, slik at de sitter godt. Med denne løsningen unngår en ekstra knuter, og dermed for mange svake punkter.

Det andre tipset fant jeg på internettet, noe som bør være foruroligende. Det dreier seg om en enkel krokholder, bestående av strips og en pakning. Pakningen tres inn på stripsen. Deretter låses stripsen noe. Tre hele greia over klinga der du ønsker at krokholderen skal sitte. Pass på at pakningen blir stående litt ut fra klinga. Stram så alt sitter godt fast, og klipp av den delen av stripsen som har blitt til overs. Ikke en helt god løsning jeg har brukt på bildet, da stripsen har noe stor diameter og klinga på isfiskestanga er tynn, men man tager hvad man haver...

Januar og februar 2022

Det var mye vær i januar, men det lot seg heldigvis gjøre å fiske også. Fikk et gjensyn med et vann med beliggenhet på beste vestkant som jeg har besøkt før, og der det skal gå stor abbor (og kanskje ørret hvis en er heldig). Tok flere turer dit og gjorde meg bedre kjent med vannet. Det var mange ute og gikk tur, og de hørtes ut som herr Winche-Lanche fra Montebello alle sammen. Som vanlig er de større fiskene vanskelige. Prøvde ismeite med agnfisk på to av turene. På den første av disse turene fikk jeg da også min tyngste fisk i dette vannet, ei snipe på 2-3 kilo, som jeg ikke veide. Vestkantsnipene er i godt hold, og kan de bli litt større? Abboren var altså ikke helt i støtet. Balansepilk var de ikke interessert i. Da gjaldt det å finne fram mormysjkaen og more seg over at det napper. Det har vært melodien på alle turene i januar og februar.

Termos med varm drikke hører også med. Te eller solbærtoddy for min del, kaffe er for indremisjonskjerringer og krampeurbane bondestudenter

Så har SFK X-CPERT hatt klubbkonkurranse på Lyseren. Også vanskelig fiske der, og typisk at vi som sitter fast i lønnsarbeid ikke får vært ute når storabboren jager, men må vente til helga. Øystein vant med en abbor på 400 gram. Neste år får vi prøve den andre enden av vannet, som ikke er okkupert av ismeitere med fire stenger hver. Det var blank is, med mulighet for å finne artige fotomotiver

Så et tips: Er du også lei av isøser av plast som oppfører seg som den berømte staven til Oddvar Brå? Da bør du gå over til isøser av metall. Det trenger strengt tatt ikke være ei isøse. Ei hullsleiv i metall fungerer minst like bra, om ikke bedre.

Den på bildet er kjøpt i en dagligvareforretning. Jeg har hatt teip rundt håndtaket for at det forhåpentligvis skal være bedre å holde i. Isen vil fryse fast i bladet når det er kuldegrader. Jeg har ikke brukt øsa i sprengkulde, så hvor problematisk dette er, får jeg finne ut. Diamateren på denne modellen er 115 millimeter. Altså den samme som for mange isbor. Så den kan ikke brukes i for små hull. Et ekstratips må derfor være å skaffe seg et større isbor. Jeg vil heller anbefale 135 til 155 millimeter for den vanlige isfiskeren enn det vanlige 115-boret. 115 passer best til konkurransefiske. De er ikke mye tyngre å bore med. Og den største fordelen: Med et litt større bor vil det være lettere å lande større fisk. Er isen tynn, kan til og med 135-boret holde til større abbor. Til slutt: Litt alvor (men ikke uten forsøk på satire. Som vanlig lønnsmottaker sittende fast i en åtte-til-fire-jobb, kan jeg ikke annet enn å sparke oppover) Rågiver Henrik Myklebust i tenketanken Agenda har ment i Aftenposten at en måte å løse boligkrisa i Oslo på, er å bygge boliger i Oslomarka. Dette er et dårlig forslag. Oslomarka er viktig av folkehelseårsaker. På turene mine ser jeg stadig vekk mange andre som også er ute på tur der, og ikke bare topptrente folk. Også barnefamilier er ute på tur. Ja, vi har både kommersielle og kommunale tilbud som skal være til gang for helsa, som treningsstudioer, men turer i marka for å kople av fra jobbstresset er for mange mye morsommere enn å gampe på ei tredemølle. Videre blir disse boligene neppe voldsomt billige, da infrastruktur som veier, vann og kloakk i så fall må bygges ut. For folk vil vel ikke sykle på grusvei til jobb? Nei, sørg heller for å opprettholde/forbedre et godt kollektivtrafikktilbud, og legg mer til rette for hjemmekontor. Så kan boligmarkedet i Oslo avlastes. Jeg vil heller foreslå å rive de overprisa rønnene i Ullevål hageby (der mange i pratmakerklassen bor) og bygge blokker der i stedet. Så vi får en svensk betongförort i stedet for en engelsk hageby bebodd av dekadente kjendiser. Så førsteamanuensiser og rådgivere i tenketank kan bo vegg i vegg med hjelpepleiere og trygdemottakere, og dermed minsker vi problemet med segregering og ghettoer i samme slengen. Herr Myklebust er sikkert innerst inne en oppvakt type som har lest mange vanskelige bøker, men akkurat her framstår Myklebust som en kjempedust. Hilsen vanlig lønnsmottaker

Ny skitur - og en hyllest til naturløypene

Fortsatt skiføre, og ny tur. Kobberhaughytta var målet igjen, men med et litt annet løypevalg. Gikk opp Måneskinnsløypa. Der kom det et menneske i motsatt retning, med to veldresserte settere. Løypa så fin ut, og det var neppe vanskelig å kjøre den nedover. Så kom jeg meg videre forbi Tryvannstua, og gikk ei ny løype for min del, forbi Lille Tryvann. Ikke så mange som gikk der. Ferden gikk videre i retning Blankvann, og jeg gikk løypa fra forrige gang oppover til Glåmene, der det var dønn stille. Snudde og gikk til Kobberhaughytta for å spise. Utafor var det en gjeng med yngre mennesker med morsomme hodeplagg - folk fra rollespillmiljøet? Etter maten tok jeg ei mindre brukt løype som noen hadde gått opp, den som går over Andtjern og videre over Blankvann. Den kunne sikkert hatt godt av mer snø, men det gikk. Blir det for mange folk og for mye stress, kan naturløypene være gode å ha, men det bør altså være nok snø. Her er det stille og fredelig, og ingen konsulenter på racingski som skal trene til Birken. Dette er altså min hyllest til disse løypene. Prøv dem for en ny skiopplevelse. Så gikk jeg opp Slakterkleiva, ned Solskinnsløypa og bort til Store Åklungen. Jeg kunne valgt lysløypa, men valgte nok ei naturløype. Den kunne hatt godt av mer snø, men den har flere morsomme nedoverbakker. Ikke den lengste turen, men den blir lengre og ekstra innholdsrik ved å gå naturløypene. Nå blir det for øvrig snart skriverier om fiske - har begynt sesongen, da været har vært medgjørlig.

På ski - Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Glåmene-Tryvann-Sognsvann

Det snødde, og da må skiføret benyttes. Jeg fisker jo helst, men med for mye snø på isen er det like greit å gå på ski. Pudder og noen minusgrader var det om formiddagen. Nyoppkjørte løyper. Dagen skulle brukes på ski, det var klart. Første etappe gikk langs Ankerveien. Så gikk det oppover i retning Kobberhaughytta. Ved Lørenseter står det ei bu, og den fungerer som minne over gamle dagers slit.

Kanskje det også er mulig å bevare et kontorlandskap som minne over dagens slit? Eller dustete Facebook-poster eller saker og ting influensere med silikon her og der har uttalt? Navnet Lørenseter forteller at det er gården Løren som altså har hatt seter der. Nå for tida er det nok lite seterdrift i marka. Opp bakkene, og så var jeg framme på DNTs storstue. Kobberhaughytta.

Tok lunsjen ute. Gikk en avstikker bort til Glåmene for å fotografere de krokete furuene på myra. Ikke det beste fotoværet, riktignok. Den som går på ski i Nordmarka, bør besøke Glåmene. Stopp opp og ta en titt på landskapet.

Tilbake gikk jeg løypa som passerer Studenterhytta og Nordmarkskapellet. Ikke ofte jeg har gått den. Så gikk jeg i retning Tryvann. Der kunne jeg merke at det var regn i lufta, og antydning til isete spor. Hele resten av veien tilbake til Sognsvann var det litt glatte spor, men ikke verre enn at jeg kom meg fram. En vel anvendt dag.

Oppsummering av 2022

2022 var et år under middels. Heldigvis handler fiske ikke utelukkende om resultater og vekter. Vi som fisker er jo tross alt ikke overbetalte 20-åringer som løper rundt etter en ball. Det er også naturopplevelser, avspenning og kameratskap. Noe ganske annet enn å jogge med øretelefoner. I motsetning til året før var isfiskesesongen ganske begivenhetsløs, og ingen riktig interessante fangster kom opp. Våren og sommeren var litt bedre. Særlig meitefisket greide å redde meg fra å begynne med golf. Men også der var det mye dødtid. Ikke minst på Dream lake. Og på et annet vann greide jeg å rote bort en bonusfangst, en mort på over halvkiloen. Så fant jeg tilbake til en gammel yndlingsart, karussen, og greide å få hull på et nytt vann. Ingen rekordstore fisk der, men selve fisket, med duppmeite på nærdistanse, er veldig trivelig. Om høsten skjedde det lite på fisketurene, unntatt på siste tur i oktober, da fikk jeg årets eneste stam. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum med en heidundrende fest, og jeg har også vært med på dugnad med lemping av jord på Dream lake for å utbedre den ene swimmen. Hva var så de beste fangstene i 2022? 1. Karpe, 5000 gram/68 cm. Denne fisken greide å redde meg fra å begynne med golf, da den fant på å nappe på formiddagen. Takk for det! Men den var lang og tynn, den lengste fisken jeg har fått i Dream lake. I bedre hold ville den veid mye mer. Uansett kan karpe på den størrelsen regnes som stor i Norge. Agn: Ert/pop up-boilie 2: Ørret, 550 gram, 40 cm. Ingen virkelig stor ørret, men første fisk i et tjern der jeg ikke har fått fisk før, bør huskes. Og det på en dag motvinden gjorde det vanskelig. Agn: Spesial blå/sølv 3: Karuss, 690 gram, lengde ikke målt. En gammel yndlingsart, og min hittil største fisk i et nytt vann. Spørsmålet er om den kan regnes som stor i akkurat det vannet. Og hvor stor kan karussen egentlig bli der? Kanskje finner jeg det ut? Agn: Ikke notert, men sannsynligvis loff. Nå kan 2023 bare begynne, og jeg håper det blir et bedre år på alle måter enn fjoråret. At fisket blir bedre enn året før, at det blir levelige arbeidsmengder på jobben, og at visse maktpersoner jeg helst ikke vil tenke på, får en lærepenge.

Desember - begynnelsen på isfiskesesongen. Og et tips om billig turmat

Desember og kuldegradene kom. Endelig. For isfiske er morsomt, til tross for kuldegradene. Hadde en rekognoseringstur til det nærmeste røyevannet 10. desember, og hele vannet var islagt. Uka etter var det premiere. Fikk en ørret og en abbor på kjente og velprøvde plasser, mens røya var fraværende. Da det går stor ørret i vannet, prøvde jeg med balanse etter den, men den eneste ørreten som kom opp, var altså en liten sak på rundt minstemål. Tok en tur til i romjula, og fikk endelig ei røye på en plass der jeg ikke har fått røye tidligere. Ellers var det få andre ute, bare en skiløper som prøvde seg. Alle andre var vel opptatt med bytting av julegaver, kanskje? Marka viste seg fra sin beste side, så fint som det går an i desember. Julekortstemning der, altså.

Har også hatt nye bolker i framhaldssoga om skogsabboren. Første bolk var på lille julaften. Det var mye kaldere enn yr.no meldte om, -14 grader. I overkant kaldt, men jeg fikk prøve, og i beste fall fylle litt på gjeddeagnbeholdningen. Sprengkulde har jeg aldri hatt særlig gode fangster i, og slik var det denne dagen også. Neste bolk var i romjula, og blir årets siste fisketur. Slepte pulken oppover på skareføret. Fulgte med på tåka og skyene. Fikk en abbor på mormysjka på den første grunna jeg prøvde, og så var det stille. Prøvde litt dropshotting også, og fikk da prøvd nyanskaffelsen, ei snelle til isfiske av merket Asseri. En enkel sak i karbonplast, og de dyrere er kanskje bedre. Men den fungerer til sitt bruk, og den er ikke kald å håndtere i minusgrader. I motsetning til den gamle fluesnella i aluminium jeg har brukt til nå. Og det er ikke for mye "leamikk" som kan fuske i kulda heller. Det eneste jeg kommer på som jeg savner med den, er ei baksperre. Så vil tida vise om den er OK å kjøre fisk med. Noen skiløpere var ute i nypreparert løype. Det var mindre snø enn det jeg foretrekker når jeg skal gå på ski. Heldigvis innebærer isfiske for meg å være i bevegelse ute på vannet, og det blir noen gåetapper i løpet av en tur på seks timer. Det kan jeg bekrefte i tilfelle noen helseister innbiller seg at isfiske bare er stillesitting. Det er det ikke. Og så handler helse om mer enn bare trening. Livskvalitet, for eksempel. Det er jo det fiske er for mange. Dessverre er det helt ukjent for livsstilsbloggere, yogatanter og kostholdsprofeter. Gikk ned til et annet vann i nærheten med stor abbor, men også der var det stille. Fikk rekognosert litt, og fant ut at det var veldig grunt på flere plasser som så interessante ut (nærmere bestemt vindfall). Tok en kikk på dybdekartet da jeg kom hjem, og fant posisjonen til ei frittliggende grunne som virker lovende. Det kan bli nye bolker neste år, no vert det spanande. Så over til månedens tips: Nå har alt blitt dyrere. Mat også. Når det gjelder varm mat på tur som ikke krever tilberedning på bål eller primus, fins det etter hvert noen alternativer. Det er selvfølgelig fint å kunne lage ordentlig mat ute, men det krever at en tar med seg ekstra bagasje, som kokeutstyr, gassflaske eller rødsprit, eventuelt ved, og kjølebag. Og på en fisketur kan det bli mer slit enn moro. Husk også at det er bålforbud deler av året. Ett alternativ er frysetørka turmat, som Real turmat. Disse posene krever bare varmt vann, noe som er enkelt å ta med seg på termos. Men de er dyre. Et billigere alternativ som også bare krever varmt vann, er havregrøt.

Til én porsjon trenger du (skal du ha flere porsjoner, bør du først repetere gangetabellen, som jo er barneskolepensum): 1 dl lettkokte havregryn 2 dl varmt vann Litt salt Hell havregryn og salt i en kopp. Hell vannet over, rør rundt med ei skje og la stå i noen minutter inntil vannet har trukket inn og konsistensen er som nettopp grøt. Det er dessuten enkelt å tilsette både sukker, kanel, rosiner, nøtter og annet som gir ekstra smak. Kanskje ikke noe som Hellstrøm ville servert, men det smaker godt med varm mat på tur. Og det kan gjøres enkelt hvis en vil. Og det er sunt, hvis en absolutt skal være helseist. Ellers går det fint an å spise havregryn til frokost eller lunsj uten å varme dem opp, og for meitere kan det nevnes at havregryn også kan brukes som mattilsetning i forblandinger.