søndag 4. september 2022

Juli og august - og noen tips om podkaster og andre medier

Juli begynte med en tur etter karpe i det vanskelige vannet. Bevegelig fiske i regnbyger. Fikk i det minste se to stk. sirupskarpe på en utilgjengelig plass, og mista en brukbar mort. Juli innebar i år mye å gjøre på jobb, og jeg hadde ikke ork til flere turer før ferien. Den begynte med en drømmetur til "syndikatvannet". Det skjedde lite om kvelden, men været var fint. Natta forløp også uten napp. Så satt jeg om morgenen og lurte på om jeg skulle begynne med golf i stedet. Eller kappgang? Hva med frimerkesamling? På formiddagen kom det et napp som greide å få meg ut av disse tankene. Etter noen voldsomme utras der fisken var over halve dammen, og deretter baksing inne ved land, kunne jeg lande en lang fisk på 68 cm. Den var dessverre anorektisk og veide 5000 gram. Agnet var for øvrig et "snømannagn", ett stk . ert og en 12 mm popup-boilie med tunfisksmak. Før jeg dro på hytta rakk jeg også en nostalgitur ned til Vestfold. Et gammelt karussvann skulle besøkes. Fisket der har ikke vært det beste i år. Jeg så bare én eneste fisk, og det var lite synlig aktivitet. Så hadde det blitt august, og tid for fiske på fjellet. Fikk realisert planene om litt fluefiske i "tjønnan", og fikk en ørret på 450 gram på kulehodenymfe en formiddag med regnbyger. Dessuten noen steikefisker på lettspinn. Dagslys var altså ikke noe hinder for å få fisk, som jeg har tenkt tidligere. Det er klart vann og lys bunn. En kveld observerte jeg et vak fra en riktig stor fisk inne ved land. Typisk rett etter at jeg hadde dengt sluk der en halvtime før. Prøvde igjen, men den var borte. Uansett god nok grunn til å fortsette å fiske der. Fikk også prøvd Stig Werner-fiske på høyfjellet i kraftig vind, og fikk en ørret på 550 gram i et tjern der jeg ikke har fått fisk tidligere. Morsomt. Det er den på bildet. Deretter rekognoserte jeg litt i en bekk og prøvde litt frilinemeite uten et eneste napp. Fiske i elvene fikk jeg bare prøvd én dag pga. lite vann.
Etter ferien avslutta jeg karussesongen med ei formiddagsøkt i "grusgropa", og fikk tre fisk på duppmeite med loff og maggot, den største på 670 gram. Morsomt å få prøv dette fisket etter en gammel yndlingsart igjen. Neste år skal jeg kanskje prøve vann der de blir større. Jeg har, som leseren har fått med seg, begynt å gi bloggen et litt annet innhold enn bare dagboknotater. Derfor skal leserne få noen nyttige tips, ettersom jeg ikke alltid har de mest spektakulære fangstene å vise til. Herved vil jeg anbefale http://swedishanglers.com. Fordi det er et nettsted der meite er vektlagt. Og fordi vi skandinavene bør holde sammen. Ikke minst det skandinaviske meitemiljøet. Vi kan ha godt av å utveksle erfaringer. Nettstedet har to forskjellige podkaster som er verdt å lytte til. Den første er Swedish Anglers' rodpod. Den består for det meste av intervjuer med kjente og mindre kjente fiskeprofiler. Svenske alle sammen. Den av gjestene som bør være best kjent for nordmenn, er Jörgen Larsson. Her er det nostalgi, fisketips og humor i skjønn forening. Hva sies om Håkan Fransons beretning om karpeekspedisjonen i et smålandsk vann som foregikk mens det var utagerende festing like ved fiskeplassen? Så er det Spodden. Den er en smalere podkast der det snakkes om ett bestemt emne, som nytt og gammelt fiskeutstyr og fiskefilmer. Et annet fast innslag er føljetongen til Tommi Meriläinen, den dystre finnen fra Eskilstuna. Her får vi bl. a. et innblikk i finsk sennep, generell misere og ekspedisjoner til diverse kjente vann som Ursjön og Dalälven. Det hele formidles med en særegen tone som er både komisk, tragikomisk og tragisk. Finsk fjernsynsteater nevnes imidlertid ikke. Jeg er ikke sikker på om det er et begrep i Sverige. Kanskje er det på tide å lage sportsfiskets svar på "Norsken, svensken og dansken", der både danske hedonister, svenske regelryttere og nyrike nordmenn kan snakke om alt som har med skandinavisk sportsfiske å gjøre? Så litt sur kritikk. I en tidsalder da alle bare skal være glade og positive, kan det av og til være lurt å ta fram sin indre grinebitergubbe for å skape balanse. Det kan være både nødvendig og sunt. Det gjelder magasinet Harvest, dette hipster-friluftsmagasinet på nettet. Jeg mener at det bør leses med et kritisk blikk. For det bærer sørgelig preg av et skrikende behov for artikler, det virker som om redaksjonen er så desperate at de publiserer alt de kan få tak i. For å begynne med det hyggelige, er det tross alt en del leseverdige artikler der. Turbeskrivelser, gode fotografier, utstyrstester og debatter. En av dem som er i redaksjonen, Torbjørn Ekelund, har skrevet boka "Året i skogen", og den anbefaler jeg gjerne. Simen Tveitereids småbruksnostalgi kan være interessant og tankevekkende, men jeg tar meg i å tenke at han av og til framstår som Svimen Teitereid. Løsningen på våre dagers problemer er neppe å flytte til et småbruk og hogge ved. Og kan det være at journalisten på småbruket er den som er rotløs og rastløs, i motsetning til folk som bor i rekkehus og jobber på kontor? At det er nettopp han som ikke greier å slappe av, men må holde på med noe som likner arbeid hele tida for å føle seg bedre? Han har nemlig skrevet et sted at "en bonde trener ikke å gå ærendslaus i skogen". Tenk litt på det. Dermed er jeg over på det mindre hyggelige. Noe annet som er mindre leseverdig og fortjener en advarsel om "ikke gjør dette hjemme uten å tenke deg om", er skriveriene om motivasjon, mindfulnessøvelser og denslags. Her er det mye som bør tas med ei klype salt. Motivasjonspreik og mindfulnessøvelser kan sikkert hjelpe mot stress og andre plager på kort sikt, men: Å blande visvas om motivasjon sammen med friluftsliv er ikke heldig. Grunnen er at jeg mener at friluftsliv for mange er et pusterom i tilværelsen, ei motvekt til prestasjonspresset på jobben. Ikke en aktivitet der det bare skal presteres mer. Den som har vært mest irriterende på det området, er Anders Aakre. For eksempel har han anmeldt ei bok av Malcolm Gladwell med en tvilsom påstand om at 10000 timers øvelse gjør deg bedre. Det fins psykologer som kan berette at det ikke er fullt så enkelt, og dessuten er denne Gladwell ikke psykolog, bare en simpel journalist. Hermed er leseren advart. Ligg unna motivasjonspredikantene. Og til den som står bak skribleriene: Skjerpings, herr Aakre. Skriv om noe annet, ellers framstår du bare som en guffen type. For å unngå politianmeldelse vil jeg ikke skrive mer om den saken. For det nytter ikke bare med motivasjonspreik og mindfulness. Skal en få bukt med stress og mas på jobben, må en ta tak i problemene der de har oppstått. Ikke drive med medikalisering. Hilsen en som kjenner på følgene av underbemanning og stor arbeidsmengde hver dag. Heldigvis har jeg hjemmekontor flere ganger i uka, og det hjelper. Det bør nesten ikke være nødvendig å skrive at jeg ikke abonnerer på Harvest. Siden dette først og fremst er en fiskeblogg, kan jeg avslutte med å skrive at det er lite fiskestoff der. Kanskje like greit. Og enkelte av skribentene bør åpenbart innse at "noe innen media" ikke er deres greie. Jeg foreslår: Gå først til frisøren, og så til nærbutikken for å spørre om det er en ledig jobb i kassa. Med andre ord, klipp håret og få dere en jobb. De som kan skrive, bør fortsette med det.

søndag 17. juli 2022

Juni - og litt lesestoff om karuss - en mystisk fisk

Juni har kommet og gått. Blanketurene har vært få, men det har også vært langt mellom de riktig interessante fangstene. De interessante skal jeg fortelle om nå: Det har blant annet blitt noen turer etter karpe, med bare mindre fisk som resultat, men artig på duppmeite. Var også borti en større fisk, så de er der fortsatt.
Så har det blitt noen turer etter karuss, og nettopp den har stått for de morsomste opplevelsene. Prøvde meg på et nytt vann i fjor etter tips fra Steinar, men fikk ikke karuss der. Så var det på tide å prøve på nytt. I år fikk jeg fisk. Vannstanden i tjernet var riktignok lav, og det kan ha vært en av årsakene til at det har vært enkelt å presentere agnet på den riktige måten. Det er et noe utypisk karussvann med klart vann, sand- og grusbunn og ikke så veldig mye vegetasjon, men noe vannliljer fins. Annen karpefisk fins ikke, og abbor er den eneste rovfisken der. Det har vært lite synlig aktivitet i form av bobler og rullende fisk. I år fikk jeg fisk på tre kveldsturer. Metoden var duppmeite med maggot eller brød. Den største veide 690 gram. Det fins vann der de blir dobbelt så store. Likevel er det interessant å finne ut hvor store de kan bli. Og dette fisket er virkelig trivelig.
Karussen er en art som har et visst potensiale her i landet. Det bør gå an å finne vann med riktig stor fisk som ingen har prøvd. Sannsynligvis svømmer det tokilosfisk i flere uprøvde vann. Karuss på 1000 gram og mer kan regnes som stor, og norsk sportsfiskerekord er på 2784 gram. Det er en fisk som lever en noe skjult tilværelse og ikke er veldig frampå. Ofte vil mort, sørv eller mindre abbor ta agnet før karussen våger seg inn på forplassen. Og når de viser seg, er det ikke sikkert de tar agnet en gang. De kan boble inne på forplassen uten å røre agnet. Men helt umulig er det ikke, og du vil gjerne få belønning for tålmodigheten i form av et forsiktig, men tydelig løftenapp. Ofte kan de være fikserte på bestemte typer mat. Først etter en lengre forkampanje fikk en fisken i vannet der norgesrekorden kommer fra, til å interessere seg for mais, loff og maggot. Typiske vann med stor karuss er vanligvis næringsrike vann der det også fins rovfisk. Rovfisken holder bestanden nede, og dermed blir karussen større. Er du heldig, vil fisken avsløre seg ved å rulle. De lever gjerne i nærheten av vannliljer og annen vegetasjon. Det er en sommeraktiv art, som er aktuell å fiske fra slutten av mai og ut august. Så lenge vannet er minst 12 grader, skal de være såpass aktive at det går an å fiske dem. Morgen og kveld er beste tid på døgnet, men enkelte steder kan de også være aktive om dagen. Det bør helst være varmt og ikke for mye vind. Karussen gyter hele sommeren i flere omganger, og det er mest gyteaktivitet tidlig på sommeren. Metoden som brukes av de fleste, er duppmeite. Da fisket oftest foregår på korte avstander og dybder på 0,5-1,5 meter, går det an å bruke lette wagglere som tar ett til to gram bly. Det er viktig at duppen er følsom, da karussen ofte napper forsiktig. Krokene bør være i størrelse 8-16, avhengig av størrelsen på agnet. Av brukbare agn kan nevnes loff, maggot, mais, mark og biter av reke. Dersom det er mye plagsom småfisk som gjør fiske med maggot eller mark vanskelig, kan det lønne seg å gå over til et annet agn. Agnet fiskes enten på bunnen f. eks med løftemetoden, som er beskrevet annet sted på bloggen) eller like over. Husk å lodde dybden nøye. Et typisk dupptakkel vil bestå av en liten insertwaggler med mesteparten av blyvekta konsentrert rundt duppen, og så ett eneste mindre hagl (nr. 4 eller 6) 4-10 cm over kroken. Bunnmeite skal likevel ikke utelukkes helt som metode, særlig ikke når de napper veldig forsiktig på duppmeite. Karussen er ingen stor fighter, men gleden over å overliste denne sære fisken kan være stor når den ligger i håven. Det som gjør karussen spennende, er nemlig at den er vanskelig.

søndag 29. mai 2022

April og mai

Etter en treig vintersesong kunne fisket i åpent vann begynne. Alle gleder seg til våren. I april rakk jeg en tur etter stam. Været var fint, men det var lite vann i elva. Dermed måtte jeg instille meg på lite aktivitet. Hadde to forsiktige napp. Det var alt som skjedde. Altså måtte jeg dra hjem med tørr håv som fikk tørke litt ekstra i sola. Lerker og to svaner var underholdning på turen, og så fikk jeg litt Østfold-gjørme på støvlene igjen.
Ellers er april mest mellomsesong. NMU hadde årsmøte, og jeg rakk å rekognosere litt i Ågårdselva på veien ned til Sarpsborg. Fisket i mai begynte med en kveldstur til "nærelva". Fiske i bymiljø kan innebære mye rart, men langs strekningen jeg fisker på, er det få fylliker og uteliggere. Til gjengjeld er joggerne mange. Så også en mann som mediterte på bredden. Kan han ha stått modell for advokatfullmektig Leo Vangen i bøkene til Lars Lenth? Han har jo en viss interesse for avspenningsøvelser. Det var lite vann også i denne elva. Vannmangelen i Oslo har vært et tema. Tenk å måtte greie seg med 20 minutter i dusjen. Det vil nok få enkelte til å forlange at Raymond fra Tveita må trekke seg fra politikken. Det som er morsomt å tenke på, er at da de fleste hadde fysisk slitsomt arbeid, var det vanlig å bade én gang i uka, på lørdagen ("laugardagen", det vil si badedagen). Dessverre føres det en miljøpolitikk i Oslo som er slik at overforbruk er greit så lenge folk sykler dit de skal shoppe. Nuvel. Med litt mer vann i elva kan det bli flere turer. Så fikk jeg til to kveldsturer etter mort i et vann der den blir riktig stor. Bjørka hadde sprunget ut og temperaturen var behagelig. Fikk stor fisk der i fjor. Vil det skje igjen i år? Med andre ord, lokalt specimenfiske i nærmiljøer som frekventeres av diverse snuskete klientell, sånn som Alkolainen från Eskilstuna, skribenten på Swedish Anglers (http://swedishanglers.com), ville likt å oppleve. Skriveriene hans er for øvrig leseverdige. Han får fisketurene til å minne om den glemte programsjangeren finsk fjernsynsteater. De slår den bråkjekke herr Fiksdals anstrengte morsomheter i Alt om Fiske når det er snakk om underholdningsverdi. Men jeg skal ikke være for hard mot sistnevnte. Han er tross alt bare en enkel informasjonssjef som gjør så godt som han har evner til. Omtrent som diverse deltakere i talentkonkurranser for slike som mangler talent. Når det gjelder fisket, fikk jeg da fisk på feeder med mais/maggot og loff og hadde mange senenapp, men de større holdt seg unna. Så ingen fylliker heller, men en mann som hadde en høylytt samtale i telefonen, passerte. Han skulle bare visst at alle kunne høre alt han sa. Fluefiske har det også blitt tid til. Fusker riktignok bare i faget, og burde øvd mer på kasteteknikken. Årets første ørret i åpent vann tok en Vibrax. Dette vil jo medføre trusler i kommentarfeltet fra fluepurister, men jeg liker altså lettspinnfiske godt. Det er ingenting usportslig med det fisket. Og når det er lite vaking og jeg likevel har tatt uten oppover i marka, er det bare dumt å dra hjem for å furte over at det ikke er nok insekter som klekker. Og på lettspinnfiske er det også mulig å få fin abbor i det rette vannet. Det var faktisk noe vaking, og hadde napp på tørrflua, en liten Parachute. Greide til slutt å få en feilkroka fisk på den. Fisken hadde greid å tulle seg inn i fortommen på en uforståelig måte da jeg skulle trekke inn flua. Ikke ofte det er så morsomt med feilkrokinger. Mesteparten av årets sesong skal vies andre metoder, da sesongen er for kort til å klage over uteblitt vaking. Karpefisket begynte også i mai. Etter noen foringsrunder satte jeg i gang med en kveldstur med bevegelig fiske. Det var karpeføre med lavtrykk. Så en fisk rulle da det hadde blitt mørkt, og hadde napp fra småfisk som fant agnet. Agnet var da et balansert krokagn ("wafter"). Mens jeg satt og så fram til at alarmen skulle gi lyd fra seg, fant jeg atspredelse i fuglelivet. Observerte både hakkespett (flaggspett?) og hettemåke. Prøvde en tur til etter ytterligere foringsrunder. Da med en pop up-boilie, som fisken ikke fant. Hadde heldigvis med ei trøstestang til mortefiske, så jeg unngikk å blanke. Bør ta en tur til Dream lake slik at jeg kan få karpe i år også, for i det "vanskelige" vannet er det tydeligvis veldig vanskelig akkurat nå. Eventuelt må jeg fortsette å gi fisken kosttilskudd i form av partikler og boilies.

fredag 29. april 2022

Duppmeite - tips og triks

April er mellomsesong, og mens vi venter på sommeren passer det å komme med noen nyttige tips om fiskemetoder. Jeg er ganske sikker på at mange av dere har prøvd å fiske med dupp en eller annen gang eller har planer om å gjøre det. Som med alt annet fiske fins det få fasitsvar når det gjelder duppmeite, men det er mulig å unngå blemmene som fører til at du gjør ting helt feil. For duppmeite har jo ikke blitt tatt på alvor i norsk sportsfiske. Det har blitt redusert til "moro" for unga" av lagersjef Fleksnes-typer som er overlegne fordi de har gått på kastekurs og blitt påspandert sesongkort i Gaula av noen som har høyere lønn. Men det er bare å innse at han tar feil. Duppmeite er en metode som har sine finesser. Og ikke minst er det et spennende fiske. Den som har prøvd duppmeite, vil kanskje ha brukt Andersduppen eller en korkdupp. Dette kan du godt slutte med. I alle fall i ferskvann og så lenge det ikke er snakk om agnfiskmeite etter stor rovfisk. De nevnte dupptypene kan nemlig bli for ufølsomme. Dermed vises napp dårlig. Det er jo ikke hensikten med en dupp. Derfor kan du bytte ut de nevnte museumsgjenstandene med en wagglerdupp eller antennedupp. Hvordan de ser ut, vises på bildet under.
Fra venstre: Insertwaggler, rett waggler, fortynga antennedupp og fortynga insertwaggler Disse duppene egner seg best til fiske i stille vann og svak strøm. Og ikke minst har de den rette følsomheten. Waggleren kan være et rør av plast, et stykke av stammen på ei påfuglfjær eller et stykke rundstav av tre. Antenneduppen består av en kropp av plast eller balsa, og så en stamme av plast eller tre. De kan ha en tynnere topp (insert) eller være "rette" (direkte oversatt fra "straight", dvs. uten tynn topp). Toppen er malt i lett synlige farger som rødt eller gult. De kan også ha fortynging. Felles for dem er at de festes til sena helt nederst. Sena tres gjennom ringen eller øyet som sitter nederst på duppen, og lås den fast med splitthagl på hver side, som på bildet. På den ene duppen er det brukt en såkalt adapter, som gjør det lett å skifte dupp hvis det er nødvendig.
Du trenger ikke mange forskjellige dupper. Riktignok kan utvalget i nettbutikkene være stort og tilsvarende spesialisert. Skaff deg heller noen få typer i ulike vekter som passer til nettopp ditt fiske. En tommelfingerregel er at jo lengre avstand du vil fiske på, jo dypere det er på fiskeplassen, jo sterkere strøm/kraftigere vind/større bølger det er, jo større må duppen være, dvs. den må ta mer bly. For den som vil vite mer, fins det drøssevis av videoer på Youtube. Søk etter "float fishing" eller "waggler fishing". Nedblying Dette er det viktigste, men mange gjør det feil. Og da kan de gå glipp av fisk. Bare den øverste delen av toppen skal være synlig over vann. Da trenger du splitthagl. Skaff deg gjerne en dispenser med hagl i ulike størrelser. Størrelsen er ofte angitt med det som virker som en uforståelig kode. Den kan forklares slik: SSG = 1.6 gram AAA = 0.8 gram BB = 0.4 gram Nr. 1 = 0.3 gram Nr. 4 = 0.2 gram Nr. 6 = 0.1 gram Det fins også mindre hagl enn dette, men disse er det først og fremst konkurransemeitere som trenger. Hvor mye bly duppen trenger for å blyes ned riktig, står gjerne oppgitt i gram eller et antall hagl av en bestemt størrelse. F. eks er 3AAA det samme som 2.4 gram. Under ser du noen enkle nedblyingsmønstre som passer til ulike forhold. Vil du gjøre det mer vanskelig enn dette, spør en konkurransemeiter. Uansett er det viktig at låsehaglene (de som fester duppen til sena) skal være tyngre enn de som sitter lengre ned på sena, og ofte utgjøre rundt 2/3 av den totale vekta. Så er det ofte bare mindre hagl som skal sitte mellom duppen og kroken. Det nærmeste, det såkalte nappehaglet, kan sitte 5-15 cm over kroken.
Lengst til venstre er et nedblyingsmønster til bruk i stille vann. Låsehaglene utgjør det meste av vekta, og det er bare ett enkelt nappehagl mellom krok og dupp. Det er et lite hagl i størrelse 6. Her vil agnet synke sakte ned mot bunnen. Det kan også brukes til å fiske høyt i vannet ved å ha kort avstand mellom dupp og krok. Alle meitere kjenenr til at sørv som lever i stille vann gjerne går høyt i vannet. Det samme gjelder abbor og ørret også. Så følger et som passer til fiske nærmere bunnen (fra like over og inntil 50 cm over), da agnet vil synke noe raskere. Her kan det være et mellomstort hagl 30-40 cm fra kroken, og så et nappehagl nr. 6. Passer til mange ulike arter, som abbor, karuss og mort. Videre har vi det som brukes til løftemetoden. Her skal det nederste haglet ligge på bunnen, og det brukes da også til fisk som spiser på bunnen, som brasme, karpe og suter. Her blyes duppen ned noe mer enn det som trengs, og her må nappehaglet være ganske stort, som BB eller AAA. Når fisken napper, vil duppen ofte reise seg i det som kalles et løftenapp. Til slutt vises et nedblyingsmønster til bruk sammen med dupper som fiskes glidende. Det er nødvendig for den som skal fiske på større dybder. Ved fiske på dybder inntil to meter, vil duppen monteres fast. Men å skulle kaste et takkel som er f. eks fire meter langt, det er vanskelig. Med en dupp som er montert glidende, går det enkelt å fiske når dybden på fiskeplassen er stor. Da trengs det en stoppknute som sitter over duppen og gjør at du fisker på riktig dybde. Vil du vite hvordan du lager denne, søk etter "slider float fishing" på Youtube. Selve nedblyingsmønsteret er så enkelt som mulig, for å unngå floker. Mesteparten av haglene plasseres i en klump, og så er det ett nappehagl mellom denne og kroken. Å oppdage napp Nappet vil vises ved at duppen går under. Dette er det vanlige. Ellers forekommer det at duppen dras langs overflata, og til slutt har vi løftenappet, der duppen reiser seg. Det det samme som når mormysjkafiskeren får løftenapp, dvs, at indikatoren retter seg ut og sena blir slakk. Annet utstyr Sene og krok Å gå ned i senedimensjon og krokstørrelse kan lønne seg, og er det nest viktigste etter riktig nedblying. Da vil du gjerne få flere napp. Til det vanlige fisket etter abbor og ørret vil sene på 0.16-0.20 mm fungere bra, det samme gjelder for de fleste karpefiskene også. Enkeltkroker i størrelsene fra 14 til 8 bør du ha, og størrelsen på kroken må avpasses etter størrelsen på agnet. De minste krokene til et par maggot, de største til doggmark. Duppadaptere Små dingser som gjør det lett å bytte dupp når det trengs. Fås i ulike varianter. De enkle bestående av et stykke silikonslange og en svivel, fungerer bra. Håv Med tynn sene kan du glemme å lande større fisk ved å heise den opp i lufta. Skaff deg en håv med langt skaft i stedet. Stanghvilere Stanghvilere fins i mange ulike typer, men de vanlige V-hvilerne duger til det meste. Stanghvileren skrus fast på en bankstick (jordspyd). Stang og snelle Disse har jeg valgt å nevne helt til sist. Den som vil utvikle duppmeitet, kan gjerne investere i ei såkalt matchstang på 12-15 fot, som er spesiallagd for duppmeite. Disse kan kaste lette dupper bedre enn ei haspelstang, og håndterer lengre takler bedre. Men feriefiskeren kan godt fortsette å bruke ei haspelstang på 9-10 fot, kjøpe noen fortynga antennedupper med passende kastevekt (gjerne 5-10 gram), og fiske disse glidende. Av sneller brukes vanligvis mindre haspelsneller i størrelse 1000-2500. Lodding av dybden Særlig når du skal fiske nær bunnen, er det lurt å vite hvor dypt der er. Det kan uansett være en god ide å få kjennskap til bunntopografien på fiskeplassen. Dypkanter er jo et sted der det står fisk... Du monterer stanga og gjør dupptakkelet klart, med dupp, krok og hagl. La oss si at du har en meters avstand mellom dupp og krok. Så setter du på et ekstra hagl i størrelse SSG eller AAA rett over kroken og kaster dit du vil fiske. Er dybden over en meter, vil duppen synke. Er dybden mindre, vil en større del av duppen være synlig over vannet. Ved "riktig" dybde vil bare den øverste delen av toppen være synlig. Gjør stadig nye kast og flytt duppen oppover eller nedover sena med 20 cm for hvert kast inntil du finner ut hva som er riktig dybde. Kasteteknikk Jeg er ingen kasteekspert, men du kan gjøre slik: Et dupptakkel kastes best med et sakte og kontrollert overhåndskast. La duppen befinne seg rundt en halvmeter fra stangtuppen. Finn gjerne noe å sikte på når du kaster - en tretopp, ei vannliljeklynge, et hus. Rett før takkelet tar vannet, kan du bremse sena med pekefingeren mot spolen, så takkelet strekkes og du unngår floker. Så ønsker du kanskje at takkelet skal bli liggende stille på fiskeplassen. Da kaster du litt lengre enn du trenger. Så slår du over bøylen på snella, stikker stangtuppen under vann og sveiver til takkelet befinner seg på plass. Da senkes sena under vann, og påvirkes mindre av vind og bølger. Lykke til!

fredag 1. april 2022

Mars - slutten på isfiskesesongen

Mars begynte optimistisk med innkjøp av en ny boks med maggot. Men dessverre, det treige fisket fortsatte. Det var bare gjøre som tidligere i sesongen: Nyte det fine været mens jeg var ute for å unngå at fisketurene framstår som mislykka og meningsløse. Rakk en ny tur på Lyseren og fikk to abbor på Karismax-balansen. Det var merkelig lite aktivitet. Fant ei brygge og satte meg der. Ikke for å høre på Postgirobygget, men for å spise. Hva senilingeniør Hurlen og studiekameratene hans angår, bør de heller holde på med det de lærte på NTNU og overlate musikken til halvstuderte røvere med rusproblemer. Hvis eieren av brygga leser dette, vil jeg si unnskyld, og fortelle at brygga er like hel etter at jeg satt der. Fin og velholdt brygge, forresten. Prøvde plassen der jeg så ismeiterne forrige gang. En grunnetopp, sannsynligvis et undervannsskjær, da jeg kunn kjenne at det var steinbunn der. Tok noen bilder av isen for å ha noe å holde på med en ellers treig dag.
Helga etter begynte med en gjeddetur. Det viste seg å være kaldere enn antatt da jeg kom fram. -11 er egentlig ikke forenelig med gjeddefiske, men jeg har lest om trikset svenske gjeddefiskere bruker når det er kaldt: Vatten i pulkjäveln. Gjeddene er heldigvis opptatt av HMS, så de gadd ikke nappe. Fikk heller ikke agnfisk. Kan det være at mormysjka ikke er populært nå på grunn av en viss krig? Men vanlige russere bør ikke lastes for at de har en stormannsgal president. Det mest interessante jeg foretok meg var rekognosering på en ny plass, ei relativt stor grunne der det bør være mulig å få fisk. Noe av målet på turen var å se om enkrokstakkel fungerer bedre enn tokrokstakkel, men det fikk jeg altså ikke svar på. På søndagen tok jeg en trøstetur i marka med håp om en variert fangst og en trivelig tur i skogen, og fikk årets første ørret. En liten sak under minstemål. De større holder seg unna på dette vannet. Ørret på isfiske er ikke enkelt. Det kommer an på vannet, har jeg lagt merke til. I noen vann er det mulig å få fisk, i andre er det null aktivitet.
Helga etter var det reprise. Anders i klubben var interessert i en gjeddetur, og jeg var også interessert. Kort sagt skjedde det like lite som på forrige tur, og vi lurte på om en lokal garngubbe har ødelagt vannet. Måtte han i så fall få korona. Å skulle forvalte vann med tanke på interessant sportsfiske er visst vanskelig, unntatt når det gjelder de vanlige turistfellene. For folk fisker da vel ikke andre steder? Og i hvertfall ikke der det ikke fins fisk med prikker? For i siste nummer i Alt om Fiske sto det jo at gjedda ikke er populær. Det blir ikke lettere å forvalte fiskevann på en god måte hvis mediene skal spre fordommer og uvitenhet på den måten. Hadde det ikke vært for at klubbkamerat Andreas misjonerte for meite etter stam i det samme nummeret, og at Bekkevold i kjent stil hadde noen tankevekkende betraktninger, ville jeg vurdert å si opp abonnementet. Nåh, ikke tenke på mediene, som en kjent norsk forfatter ville sagt (han var stadig uenig med en avisredaktør). Anders kunne melde om en del småfisk han så på ekkoloddet som ikke var mulig å få til å nappe. Vi får heller komme sterkere tilbake neste sesong. Heldigvis fikk jeg jo en brukbar fisk fra dette vannet i desember, men så var kvoten tydeligvis brukt opp. Hadde en ny trøstetur i marka på søndagen, og der var det også ganske begivenhetsløst. Men jeg så en gåseflokk, og da må det være vår. Så kom sesongens siste isfisketur. Dro tidlig oppover i marka. En spett ga lyd fra seg i en tretopp. Brukte litt tid i noen oser med tanke på ørret. Det innebærer fiske med mormysjka, og å fiske av alle vannlag. Den var ikke til å komme i kontakt med. Derimot var det litt liv i abboren, så jeg slapp å avslutte isfiskesesongen med blanking. Like greit å gi seg mens leken er god. Hadde jeg ikke det, kunne jeg fort ha begynt med melkespannkasting, bingo eller yoga i stedet. Og det vil jeg helst slippe.

torsdag 17. mars 2022

Februar - med noen nyttige tips

Det vanskelige fisket har fortsatt i februar. Har fått fisk på de fleste turene, men det har altså vært et usedvanlig treigt og krevende fiske der jeg har prøvd, og den større fisken har holdt seg borte. Det viktigste har vært å komme seg ut, enke skuldrene og få et avbrekk fra hverdagen. Høre på svartspetten. Være glad for at jeg ikke løper rundt på et kjøpesenter hele lørdagen. Et tips i ei isfiskebok jeg har liggende, er å huske termos og godt humør. Det er viktig. Og været har faktisk vært riktig fint på noen av turene i en måned der været ellers har vært bemerkelsesverdig vekslende. En sånn overbetalt og kjepphøy coach ville sikkert sagt at jeg ikke prøver hardt nok når jeg ikke alltid får stor fisk hver gang. Til det vil jeg si at coachene ikke har greie på det de snakker om. Eller noe som helst annet. Men de er flinke til å dikte opp ting og kunne sikkert blitt gode forfattere hvis de hadde drukket mer. Fiske har vært en fin aktivitet under pandemien. Ingen sak å holde avstand. Og det er en aktivitet som ikke krever voldsomt mye tilrettelegging fra kommune eller kommersielle virksomheter, men der det er mulig å ha meningsfylt fritid på eget initiativ. Sportsfiske er folkehelse. Folk bruker penger på mindfulness-kurs og yogatimer, men glemmer at det allerede fins aktiviteter som kan brukes som avspenning uten at de likner medisinsk behandling. Fiske, for eksempel. Det har vært kortreist fiske på samme nærvann som i januar, med småfisk som resultat. Og mange spørsmål om isen var sikker. Fikk høre om en ørret på tre kilo som hadde blitt tatt tidligere i sesongen på det ene vannet. Grunn nok til å fortsette å besøke det. Rakk også en tur på Lyseren. Isen var strøken. Stålis i februar. Nesten synd å bore i den. Var borti en større fisk på den turen. Og en gjeng med ismeitere satt ved ei grunne og hadde flere napp.
Så måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga i slutten av måneden. Der var det reprise fra forrige bolk med en like stor abbor som jeg fikk i januar, på den samme grunnetoppen. Like fine farger var det på den fisken også, men ikke stor nok til å bli fotografert. Så passerte det en skiløper med to løse hunder som lagde et forferdelig lurveleven. Han prøvde å plystre på dem. Det hjalp ikke, og hørtes mer ut som en førskolelærer som plutselig har blitt dørvakt. Obligatorisk dressurkurs for hundeeiere bør vurderes, mener jeg. Etter den hendelsen spaserte jeg ned til et vann i nærheten og fortsatte å fiske der. Uten resultat. Men akkurat det vannet bør jeg kanskje bli bedre kjent med. Neste sesong? Siste dag i februar hadde jeg en feriedag. Mildvær. Det fikk bli et gjeddeforsøk. Hadde et napp på den grunnest plasserte stanga, og det var alt som skjedde. Bytta plass uten resultat. På land hadde en bever vært på ferde, så det ut som. Muligens denne Jostein Bever, som visstnok kan synge og fører småpikene ut i avstandsforelskelse.
På denne siste turen prøvde jeg en ny løsning for å feste sena til angeldonvippa. Team Colibri (http://teamcolibri.blogspot.com) har en mer inngående beskrivelse, og takk til dem for det tipset. Gode ideer fortjener å bli spredt, så jeg har en kortversjon her, i bildeform. Når jeg ikke har noen oppsiktsvekkende fangster å vise til, kan jeg altså dele ut noen tips. Perlene (de kan ha andre fiskerelaterte bruksområder også) kjøpte jeg på Panduro, og strikk fås tak i i diverse butikker.
Så et tips til, nemlig hva en kan bruke rørisolasjon til: Oppbevaring av takler, her stålfortommer til gjeddemeite. Klipp eller skjær av et passe langt stykke. Fest kroken (den nederste hvis det er et tokrokstakkel) i spalten, surr fortommen rundt isolasjonen og fest det hele med ei knappenål gjennom det ene øyet på svivelen i den andre enden. Oppbevares i en passende boks.
Krokholder til ferdigmonterte ismeitestenger Denne gjør det enkelt å frakte stengene med et påsatt takkel, og du sparer tid når fisket skal begynne. Kapp isolasjonen i passe lengder. Skjær i spalten med en kniv slik at hele stasen kan åpnes. Rigg ei ismeitestang og sett på en fortom. Fest fortommen i enden på "røret" og tre det over stanga. Jeg har brukt lengder som kanskje er i lengste laget (pun intended), men en fordel med dem er at de kan klemmes fast over den nederste stangringen, slik som bildet viser.

søndag 30. januar 2022

Sognsvann- Lørenseter-Kobberhaughytta-Tryvannstua-Sognsvann

Ja, jeg har vært på ski. Heller det enn treningsstudio, for å være ærlig. En dag i januar kom det nok snø til en passe lang tur. Da måtte jeg ut på søndagen. Uheldigvis hadde brøytebataljonen hatt øvelse i løypene, så utforbakkene var ikke så morsomme som de kunne vært. Eller var det et konsulentselskap som trente til Birken? Til og med med muskelstrekken jeg hadde, kunne jeg sette pris på turen. Først bortover Ankerveien, den gamle ferdselveien til Hakadals verk. Passerte Nedre Blanksjø med det snødekte gamle steinbruddet, kom ned til Nordseter og gikk deretter opp til Skjærsjødammen og videre helt opp til Lørenseter gjennom skogen og forbi Instagram-vennlige myrer med snø på trærne. Rakk ikke å ta bilder. Det var mange ute i løypene. Så kom jeg fram til Kobberhaughytta og spiste mat. Hørte det var kø inne, så avsto fra å gå inn og kjøpe noe av smittevernhensyn. Hva ville Nakstad gjort? Har lest at han er gammel langrennsløper. Kobberhaughytta har blitt påbygd, med flere rom for overnatting. Så gikk ferden forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Tok veien videre mot Tryvannstua, over Tryvann med sørpe i sporet og fikk et glimt av Tryvannskleiva. Så var det siste etappe tilbake til Sognsvann. Først bort til lysløypa som jeg fulgte et stykke, og så til slutt ned på vestsida av Sognsvann. Hvis noen leser dette, kan jeg anbefale ruta. Det er altså flere serveringssteder som passeres. Det passer særlig hvis en har barna med på skitur. Er en mer opptatt av lokalhistoriske opplysninger enn å følge med på pulsklokka, kan det være ting å lese om stedene langs ruta. Ankerveien er nevnt. Og det fins informasjonstavler her og der.