lørdag 28. oktober 2023

Oktober - mort og stam

Noen turer har det blitt denne måneden, som ellers innebærer en reduksjon i antallet fisketurer og mer vekt på andre aktiviteter. Fortsatte med å prøve etter mort. Den er jo fortsatt aktiv når vanent har blitt kaldere. Det var ingen større aktivitet. Blanking på første tur med feederfiske. Kanskje er ikke formiddagen riktig tidspunkt på høsten. Tur nummer to foregikk inn i mørket en kveld, og da fikk jeg en eneste fisk. På alarmfiske med pop up-boilie. Så det virker, altså. Lagde en enkel helikopterrigg til alarmfisket, og den ser slik ut:
Til feederfiske foretrekker jeg et paternostertakkel. Så var det avslutning av meitesesongen med en tur til Indre Østfold. Lite vann, og derfor treigt fiske. Så ei brasmerulling på den første plassen jeg prøvde. Den kan ha vært sesongens siste. Hadde noen veldig forsiktige napp. Fikk til slutt en stam på en av de siste plassene. Helt typisk under noen trestammer som hadde lagt seg på tvers i elva. Jeg fikk fisk der i fjor. "Once a chub swim, always a chub swim".
For all del, det er fortsatt mulig å fiske. Men jeg trenger pauser innimellom.

søndag 8. oktober 2023

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.
Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.
Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.
Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.
Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.

tirsdag 29. august 2023

Siste halvdel av juli og august

Så kom ferien endelig. Fisket i sommerferien begynte med en formiddagstur etter karuss i "grusgraven". Fikk tre stykker, den største veide 500 gram. Altså ingen rekordfisk. Hvor store blir de der maksimalt? Husk at hva som kan regnes som en specimenfisk, alltid vil være avhengig av vannet de lever i.
Deretter var det karpetur. En av de sjeldne turene der brollyen måtte monteres før stengene, pga. regn. Og regn kom det mye av denne ferien. Sommerferie i Norge er nemlig verken charterferie med soling og flatfyll eller spahotell der alt bare er velvære. En får ta det været en får. Fikk to mindre fisk denne gangen. En på bunnmeite med boilies, og en på dupp og partikler. På de "faste" plassene, hhv. i vika på høyre side av swimmen, og så inne ved land på venstre side. Takkelet som var plassert på motsatt side av dammen greide ikke å lokke noen fisk. Så var det oppløftende å se at riggen med en bitteliten svivel i stedet for løkke på "håret" fungerte som den skulle. Der kan agnet tres inn på et stykke tanntråd, som igjen knytes fast i svivelen (eventuelt en riggring, som på bildet). Fint når en vil bytte til et større eller mindre agn. Det får bli tipset i dette blogginnlegget
Og samtidig holdt Vedums kjernevelgere på jordet på motsatt side på å tygge drøv. Deretter dro jeg på hytta. Det var relativt mye vann i elva og "tjønnan" etter mye regn. Fisket var ikke bra. Riktignok var det vaking i elva. Fikk årets sannsynligvis eneste harr på kulehodenymfe og et par ørret i porsjonsstørrelse.
Den siste av ørretene fikk innvie den nye snella, en Daiwa Freams 2500. For det er visst vanskelig å få reparert eldre Shimano-sneller med defekt bøyle. Snella kan anbefales hvis du ser etter ei snelle i mellomprissjiktet. Det eneste negative jeg finner med snella, er at det ikke følger med noen reservespole. Antakelig for å spare penger? Ikke bra for den som skal bruke snella, for reservespoler kan være greit å ha liggende. Så kom Hans på besøk, med flom og masse vann i terrenget som resultat. Ikke mer fiske da. Siste tur i august fikk bli en sjelden saltvannstur. Besøk på Hvaler, og rakk en kort fisketur sammen med svogeren og nevøen før striregnet kom sigende. Fisketur med lånt utstyr i farvann der jeg ikke er godt kjent lover ikke bra, og resultatet var null fisk. Men vi får komme sterkere tilbake. Den som satte mest pris på turen, var den yngste fiskeren. Jeg fikk en påminnelse om at vi voksne kanskje tar fisket vel alvorlig noen ganger.
Til slutt noen tanker om kommunevalget Vi bør bruke stemmeretten, uansett. Det bør alle med stemmerett. De gamle grekerne hadde et ord for slike som ikke var interessert i politikk i det hele tatt. Det ordet var "idiot". Et velfungerende demokrati er avhengig av velgere som er velinformerte og aktive, og som også greier å være kritiske til politikerne når det trengs. Stem gjerne blankt hvis du mener det er best. For valg kan ofte framstå som nettopp et valg mellom pest og kolera. Mye av det vi sportsfiskere holder på med, er avhengig av en intakt natur uten for mye forurensning, og uten for mange store inngrep fra pengepugere og uvitende politikere. Derfor bør sportsfiskere tenke litt forbi lavere skatt, gratis skolemat og andre løfter. Hvilke partier vil verne vassdrag og sørge for at oppdrettsnæringa gjør opp for seg? Tenk over det. Noe som er sterkt beklagelig, er at avstanden mellom politikere og velgere har økt, slik jeg oppfatter det. Politikere kommer i stor grad fra samme type miljø (og de går gjerne til tenketanker eller PR-byråer når de er ferdige i politikken) uansett hvilket parti de tilhører, og ikke alle har erfaring fra vanlig lønnsarbeid. De tilhører skravleklassen, som ofte foretrekker å høre på sine egnes prat framfor å høre på andre. "Simple plankebærere" (slik Einar Gerhardsen spøkefullt har blitt kalt) har det blitt få av i politikken. Og så har politikernes tabber neppe bidratt til å øke tilliten. Juks med pendlerboliger og stjeling av solbriller trenger ikke folkevalgte holde på med. Når jeg tenker meg om gjelder dette mest i rikspolitikken. I lokalpolitikken er det nok fortsatt plass til "vanlige folk", men det fins ingen garantier for at det vil fortsette slik. Med andre ord: Bruk stemmeretten. Godt valg!

onsdag 19. juli 2023

Juli - første halvdel

Juli begynte med en fortsettelse av "projekt ruda". Denne gangen med litt pionerarbeid i et vann der karussen skal bli stor. Har vært der om vinteren for å fiske andre arter. Av disse artene er det først og fremst abboren som kan opptre som bifangst. Ved å unngå mark og maggot som agn, kan de unngås. Dermed falt valget av agn på loff og mais. Det er neppe mange som har prøvd å se om karussen er i spisehumør, og sannsynligheten for at jeg kjenner dem, er stor. Det norske meitemiljøet er oversiktlig. En lokal mente det var "potensielle muligheter" der. En pleonasme der, altså. Satt riktignok bare ettermiddag og kveld. Fant noen interessante plasser med de obligatoriske vannliljene, men uten å se riktig art. En trivelig kveld på landet var det. Pionervirksomhet er det for lite av, og det er synd. For akkurat når det gjelder karuss er det nok av muligheter for den som vil oppdage nye vann med stor fisk. Bare i området jeg besøkte, skal det være flere andre vann som bør prøves. Foringskampanjer på forhånd er det beste, men med dagens bensinpriser er det mindre aktuelt pga. mer enn en times reisevei. Da er det bedre å spare pengene til selve fisket. Blanking var uunngåelig, men jeg prøver gjerne igjen.
Det eneste som ikke har fungert i det hele tatt til nå, er fisket i den lokale elva. Har vært der noen blanketurer. I juni måtte en tur avbrytes tidlig da bøylen på snella tok kvelden, og en tur i juli med jigg til abbor og popper til snipe, ga null fisk. Dette fisket skal ikke være krevende i det hele tatt. Får komme tilbake til høsten. Hvis det blir bedre vannføring, da. Så tok jeg en kort tur til et karpevann. Da ting har gått bra i år, tenkte jeg at det ville løsne. Her nytter det ikke uten forhåndsforing, fikk jeg en påminnelse om. "Fail to prepare, prepare to fail". Ingen tegn til fisk. Og måkene lagde leven og oppførte seg som dyr. Neste sesong, kanskje. En morgentur til "grusgraven" ga noen karuss rundt halvkiloen på løftemetoden med loff/maggot. Ingen store, men fine å se på. Av og til er karussfisket enkelt. Hadde fisken vært tre ganger større, hadde de nok også vært tre ganger vanskeligere å få.

torsdag 6. juli 2023

Juni - helt greit fiske

Juni har vært en helt grei fiskemåned. Helt grei. Mye har gått veien, og noen fine fangster har det blitt.
Første dag i måneden tok jeg en kveldstur til et nytt vann der det skulle være muligheter for stor mort. Sparsommelig foring med pellets, og noen 100-grammere kom på land. Neppe mange som meiter der, men det går an å prøve en gang til. For å få klarhet i hvor stor morten faktisk blir der. Så var det positive overraskelser i Nitelva. I alle fall hva stam angår. Det har blitt tatt flere tokilosfisk der i år. Var ute to kveldsturer for å fiske med flytebrød. På den første turen fikk jeg en kilosfisk og mista en større. På den siste kom en flott fisk på 2250 gram på land etter mindre enn en times fiske. Godt å se stor stam derfra igjen. Flytebrødfiske hører sommeren til, og er et enkelt fiske. Det trengs ikke så mye utstyr. Passende stang og snelle (f. eks match- eller avonstenger og haspelsneller i størrelse 2500-4000), sene på 0.20-0.25 og kroker i størrelse 2-6. En større skorpebit av loff som agn, og du er klar for et spennende fiske. Dessuten trenger du håv, veienett, vekt og kanskje noe å sitte på. En stolsekk er faktisk ideell til dette fisket. Kast gjerne ut noen brødbiter først for å se om det er fisk som spiser i overflata. La agnet drive avgårde med strømmen, og vær rask med tilslaget når det napper. Nappene kan være forskjellige. Fra hørbar plasking til at brødbiten bare forsvinner av seg sjøl, tilsynelatende. Under flytebrødfiske kan det lønne seg å være bevegelig og fiske av flere plasser under en tur.
Da hetebølgen så vid hadde begynt, rakk jeg en tur til elvestubbene i Nordmarka. Der er det enkelt å få fisk på flue, og det er ingen telt og hengekøyer i umiddelbar nærhet. Det stinker heller ikke stekt flesk, og da er det ikke engangsgriller jeg tenker på, men diverse bleikfeite mennesker som skal sole seg. Altså fine plasser for en lørdag med sol og varme. Fikk seks ørret på nymfe på det ene stedet. Kunne sikkert fått mer hvis jeg hadde blitt stående. På det andre stedet hadde jeg tre napp. Det nye fluesnøret fra LTS fungerer som det skal. Fikk også tatt en overnattingstur på Dream lake. Varmt og fint vær er kanskje ikke det beste for karpe, men det er fint å slippe å måtte tørke utstyret når en kommer hjem. Som agn brukte jeg et kombinasjonsagn som har vist seg å fungere: Erter og popup-boilie. En 12-millimeter løfter to erter opp fra bunnen. Passer fint, da jeg gjerne forer med erter og andre partikler. Det var ikke synlig aktivitet før utpå kvelden. Først fikk jeg en fin fisk som kom seg av matta og ut i vannet igjen før veiing. Surt, og jeg vurderte å gå over til bingo eller fingerhekling der og da. Etter at jeg hadde lagt meg, var det fisk på igjen. Ville knuten til leadcore-fortommen holde? Det gjorde den. Til slutt kom det en lett gjenkjennelig fisk på land, selveste Ludvig, som veide 6900 gram. Ikke den smukkeste fisken i dammen, men blant de tyngste, og ny pers.
Kunne sove lenge morgenen etter, og det skjedde ingenting hele formiddagen. Ingen mindre fisk på duppstanga en gang. Men jeg kommer tilbake. For å oppleve flere øyeblikk som det på bildet under.
Så har "projekt ruda" blitt satt i gang. Først med noen raske kveldsturer til "grusgraven". Loff og maggot som agn, og foring med pellets og most brød. På den første turen var det null aktivitet, på den andre var det først tullenapping på en plass, og deretter spisende fisk litt lengre bort. Jeg plasserte duppen der, og da var det napp med en gang. Fisken som kom opp var rundt 500 gram, og så liten fisk tar jeg ikke bilde av, til tross for at den var helt feilfri. Når jeg får karuss, da er det sommer på ordentlig. Og i juli fortsetter prosjektet, blant annet med litt pionerarbeid.

fredag 2. juni 2023

Oppsummering av mai - og om motivasjon og fiske

Mai er en besunget måned som gjerne begynner som vår og slutter som begynnelsen på sommeren. Det er mye som skjer og mye fiske som skal rekkes over.
For eksempel hadde jeg noen kveldsturer med feederfiske etter mort i et vann der de blir store. Det endte med noen 300-grammere som de beste fiskene. Så var det karpepremiere mwd en dagstur. Aktiviteten var ikke den største. Hadde først et run på et grunneplatå på motsatt side av dammen, og deretter fast fisk på samme sted. På en pop up-boilie med fruktsmak på en hinged stiffrig. Ville knuten til fortommen holde? Opp kom den en fin sak på 5300 gram.
Bra start på sesongen. Kunne bruke resten av ettermiddagen og kvelden og nyte det særegne lyset det gjerne er på kvelder i mai. Måtte også vanne plen på swimmen etter fjorårets utbedring, slik at gresset skal gro. Det var ingen aktivitet på duppstanga, men det tar jeg nok igjen.
Så gikk isen i marka, og jeg måtte lufte det nye fluesnøret. På den første turen hadde jeg napp på en dypt fiska Montana. På de etterfølgende turene lagde kraftig vind vansker. Været var tørt, så noen store insektklekkinger var det ikke snakk om. Men jeg fikk da fisken til å stige etter flua, så jeg innbiller meg fortsatt at jeg liker dette fisket. Fikk til og med prøvd noen nye vann. Blant annet ett jeg likte spesielt godt, et lite tjern som passer fluefisket mitt. Den eneste fisken som kom på land tok en svart Vibrax. Fiske er ikke alltid behagelig. Ofte blir en enten svett eller kald. Sulten og sliten. Spahotell er nok mer behagelig og avslappende. Men er det mer lærerikt? Opplever en mer? Personlig har jeg et like stort behov for å bli stimulert som å slappe av på fritida. Stimulert vil jeg kanskje ikke bli på spahotell? Kanskje er det derfor jeg fisker. Og livet er ikke alltid bare behagelig. Det er ikke for de nytelsessyke. Men det kan være mening i det. O det kan være mening i fiske. Holde på med et prosjekt. Lære en metode. Bli kjent med vann. Få stor fisk. Dette bringer meg videre til neste tema. Motivasjon er populært. Særlig blant sjefer som sender ansatte på motivasjonsforedrag for å få dem til å holde ut rutinearbeidet og de daglige fornedrelsene. Og foredragsholderen er gjerne en kvikkas med oppblåst sjølbilde som lirer av seg svada. Nettopp en sånn som oftere burde fått beskjed om å sitte ned og holde tåta da han gikk på skolen. Vi som fisker kan forhåpentligvis gjennomskue en del av dette motivasjonspratet. Her er min teori. Ikke vitenskapelig fundert, men det fins kanskje psykologer som har tenkt på det samme? Motivasjon har kanskje noe for seg når det gjelder aktiviteter uten for komplekse årsaks- og virkningsforhold. Som å løpe på tredemølle. Eller bli god til å spille et instrument. Det er ikke nødvendigvis enkelt å bli god. Men sammenlikn med fiske. Da er en nødt til å innse at en ikke har kontroll over enkelte faktorer. Som været. Og fiskens oppførsel. Ei tredemølle står som regel inne og lar seg ikke påvirke av vær og temperatur. Musikkinstrumenter trenger ikke mat og kan ikke flytte seg ved egen hjelp. Det gjør fisk. Og legg til at det ikke alltid er drømmeforhold når du har tid til å fiske, og at fisken ikke alltid spiser da. Her er ikke alt opp til deg. Du må forholde deg til noe som du ikke kan påvirke. Noe er opp til deg. Kasteteknikk. Kjennskap til vannet og til fiskens levesett. Til en viss grad valg av vann. Et vann der det er mye og ikke så stor fisk, men der det napper ofte, eller et vanskelig vann med få og store fisk? Men mye har du ikke styring over, og du må bare gjøre det beste ut av ting. Fiske er slett ikke så enkelt som en får inntrykk av på sosiale og dyssosiale medier. Det kan kanskje sammenliknes med å skulle spille ute i snøvær. Og vind, så noteheftet blafrer. Og messingblåsere i minusgrader? Eller løpe på ei tredemølle som av og til virker. Fisket handler heldigvis ikke bare om å få fisk. Det er avkopling fra en kjedelig jobbhverdag eller pedagogisk anstalt for den som fortsatt går på skole. En mulighet til å være konsentrert og holde på med sitt uten avbrytelser, eventuelt kunne være sammen med gode venner på tur. Kunne senke skuldrene og lukte på blomstene. Ikke stille krav eller bli stilt krav til. Oppleve spenning. Naturopplevelser. En psykolog kunne sikkert sagt mye mer om dette, men konklusjonen er at motivasjonsprat er 90 prosent tull. Nemlig. Og motivasjonsforedragsholder kan ikke regnes som orntli' arbe', det er og blir en tullejobb. Hvis noen føler seg tråkka på nå, har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker med å skrive dette.

mandag 1. mai 2023

Meitepremiere, full klaff og tanker ved første mai

Så var jeg i gang igjen. Det har blitt vår, og på tide med fiske igjen. Premiereturen gikk til Ågårdselva for å fiske stam. Lerkene sang da jeg gikk ut av bilen. Det var vår, denne årstida som er full av klisjeer.
Atkomsten til fiskeplassen var heller usjarmerende, da den gikk under motorveibrua, og trafikkstøyen var hørbar under hele turen. Men uansett, våren ved elvebredden i Østfold er en hyggelig opplevelse. Jeg prøvde noen plasser her og der langs elva, og fant flere som kan prøves en annen gang. Det var morsomt å fukte grunnfor og lempe paternostertaklene i elva igjen. Gult grunnfor med parmesanlukt, fjorårsgress og hvitveis skapte vårstemning.
Jeg brukte to stenger. Brukte reke som agn på den ene, og maggot og ostepasta på den andre. Vannføringa var OK, men jeg fikk ikke fisk, dessverre. Det er alltid moro å prøve nye fiskeplasser. Uka etter var jeg tilbake for å fiske ettermiddag og kveld. Noe mer vannføring, men fortsatt holdt en 20 grams feeder bunnen. Nå skulle jeg prøve en høl i elva jeg hadde oversett forrige gang. Fortsatt vårstemning, og nå hadde det kommet grønne knopper på trærne. Uti med noen feederladninger med polsk grunnfor som passer til barbe, mort, stam og vimme (hvorav halvparten av artene ikke lever i Norge), sette ei reke på kroken, kaste igjen og vente. En halvtime måtte jeg vente, og så kom min første fisk fra den nye elva på land. En stam. 56 cm og 2500 gram med fiskeglede.
Prøvde to plasser til nedstrøms og oppstrøms og fikk en mindre stam og ei småbrasme. Dette er ikke primært en blogg for meningsytringer, men av og til dukker det opp noe som bare må uttrykkes. Første mai er arbeidernes dag, eller skal vi si vanlige folks dag? Vanlige folk i Norge har gjerne fast jobb, og det er et mål om at så mange som mulig skal ha det. En tanke jeg har, er at den inngrodde vanen med at alle skal være i lønnsarbeid, bør vi kvitte oss med. Eventuelt reformere kraftig. Den har gått ut på dato. Relevant den gangen det fantes bankfunksjonærer og sentralborddamer, og lærerne faktisk underviste og ikke måtte være reserveforeldre for andres uoppdragne avkom. Og den gangen bygningsrbeiderne var faglærte og ikke bare innleid fra et vikarbyrå. Nyttig og meningsfylt arbeid alt dette. I dag er det mange som derimot sitter fast i meningsløst arbeid som bare sliter dem ut. Og i kjedelig rutinearbeid som kan sies å være en fornærmelse mot menneskers intelligens. Adam Smith skal ha skrevet at den som har veldig enkelt arbeid og ingen muligheter til å utvide horisonten, risikerer å bli dum. Det er et perspektiv som dagens markedsliberalister ser glatt bort fra. Muligheten til å få brukt andre talenter enn dem en bruker på jobben, har folk gjerne tid til på fritida. Enten det er trening, friluftsliv, kulturopplevelser eller frivillig arbeid. Ja, arbeidsdagen er kortere enn i gamle dager, men arbeid tar på uansett, og overskuddet til å få brukt evnene sine kan variere. Ofte kommer andre hensyn i veien. Både helt nødvendige og slike som har med umiddelbare behov for underholdning å gjøre. Til og med åpenbart samfunnsnyttige ting som å stille som trener i barneidretten nedprioriteres til fordel for Netflix. Det virker som om folk ikke har særlig tid eller lyst til frivillig arbeid nå for tida, og overlater til kommersielle og kommunale instanser å skape meningsfylte fritidsaktiviteter. Hvordan skal dette løses? Borgerlønn kan være et svar. Eventuelt er kortere arbeidsdag en løsning hvis denne EDB-teknologien menneskeheten har pådratt seg brukes på riktig måte og ikke bare til ekkokamre og morsomme kattevideoer. Da kan folk kanskje igjen få tid til frivillig arbeid. Eller få mer tid til familien. Og ikke minst kan rutinearbeidet settes bort til kunstig intelligens, og folk kan gjøre oppgavene som de gjør bedre enn maskiner. Som omsorgsarbeid eller kreative aktiviteter. Det er lett å si at arbeid er en hellig plikt og at hele folket bør i arbeid. Særlig når en er sjef, politiker eller tilhører skravleklassen. Nettopp slike som kan glede seg til å gå på jobben. Mens for andre er arbeidet først og fremst en plikt. På mange måter et nødvendig onde, kan en si. Som i verste fall fører til fordumming. Uansett hvor mye de prøver å sukre pillene ved å danse på bordet under det årlige seminaret på Sundvolden.