torsdag 16. september 2021

Mer sommerfiske i juli og august

Sommeren fortsatte. Det samme gjorde fisket. Og nå har året blitt så gammelt at det er på tide å oppsummere resten av sommerfisket. Jeg tar det tematisk, ikke kronologisk. Derfor ser blogginnlegget litt rotete ut. Jeg hadde flere turer til det vanskelige karpevannet. Riktignok ikke overnattingsturer, men bevegelige turer med så lite utstyr som mulig. Jeg hadde også med ei stang til mort og suter slik at jeg hadde noe å holde på med mens jeg satt der. Det var også den stanga jeg fikk fisk på. Mort opp til 3-400 gram, og så en suter på 1-1.5 kg en kveld. Karpene så jeg lite til, bortsett fra rullende fisk langt utpå. Når en fisker i et slikt nærvann, kan det skje mye rart. En av disse kveldene foregikk det først utagerende plasking på baldeplassen, og så overhørte jeg en trønder som fortalte noen kompiser at han skulle hjem og spille lommetennis (det var ikk det uttrykket han brukte, men jeg vil ikke støte noen) før han la seg.
På den siste karpeturen til vannet hadde skoleferien begynt, og noen skoleklasser dukka opp i løpet av formiddagen og lagde bråk. Imponerende at lærerne holder ut i jobben år etter år. Den aller siste dagen i august var det klubbkonkurranse, på månedens varmeste dag. Det var mye folk ute, så vi utsatte fisket en time mens vi spiste pølser og trakk plasser. Fisket kunne begynne etter at pølsene var fortært. Frederik, Viggo, Øystein og jeg satsa først og fremst på mort på dupp eller feeder. Vi fikk fisk, men ingen riktig store. Øystein fikk den største på 300 gram. Da det hadde blitt mørkt, la vi merke til aktivitet på den utilgjengelige plassen der Edvard og Sven Martin satt for å fiske karpe. Håving. Vi gikk bort og fikk se Sven Martin holde dagens vinnerfisk, en strøken skjeller på 7200 gram. Så rakk jeg to turer til Dream lake. Først en kveldstur på første feriedag med vind og etter hvert regnbyger. Karpene liker sånt vær. Duppstanga var med av nostalgiske årsaker, men den ga ikke fisk. Jeg så bobling inne i ei vik, og plasserte bunnmeitetakkelet der. Etter noen runder med mer bobling var det napp i halvmørket. Det var en tung fisk. Da den kom på land, viste det seg at jeg hadde lagt igjen 10-kilosvekta hjemme. Lengden var 67 cm. Den lengste fisken jeg har fått der. Så rakk jeg en overnattingstur i varmt augustvær. Kvelden begynte med et dobbeltnapp. Fisken på bunnmeitestanga sa takk for seg før jeg fikk se den, mens jeg fikk en villstyring på 1400 gram på dupp. Jeg var uoppmerksom et øyeblikk pga. at jeg holdt øye med spisende fisk på bunnmeiteplassen, så fisken dro avgårde og greide å smadre stanghvileren. Det var bobling på bunnmeiteplassen hele kvelden, og jeg hadde mange senenapp. Klokka 03.15 var det endelig et ordentlig napp, og en fin fisk på 6175 gram kom på land. Årets hittil tyngste fra Dream lake for min del.
Av annet fiske kan jeg nevne at jeg hadde to turer til i det nye karussvannet, med noen mindre abbor som resultat. Det har visstnok ikke vært enkelt å lokalisere fisken pga. lite bobling og rulling. Men jeg kan fortsatt knyte fungerende takler til dette fisket.
Abborfiske har det blitt lite av, mest pga. lite vann i den lokale elva, og jeg regner med at det har vært mye camping ved "framhaldssogevatnet", så det vannet får vente. Men jeg rakk en kveldstur i et lokalt vann, og fikk min eneste abbor på vibrasjonsagn, en Cicada i kobber. Så var det feriefisket på hytta. Det var mer aktivitet enn året før. Det begynte med en 400-grammer i vannet på høyfjellet. Det eneste nappet jeg hadde den dagen. Ikke noe mengdefiske der, altså. Vannet har vel neppe godt av akkurat det. I elvene var det lite vann, så brukte lite tid der. Fikk bare to mindre ørret på friline. På den siste turen hadde vannføringa gått opp, og da var det også litt vaking. I "tjønnan" var det som vanlig en del følgefisk, deriblant en på mellom halvkiloen og kiloen som jeg så siste kvelden. Største fisk derfra endte på 560 gram, og det i et tjern der jeg av en uviss grunn ikke har pleid å fiske veldig mye i tidligere.
Været var stort sett medgjørlig, og riktig bra ved enkelte anledninger.
Grunnvannstanden i disse grytehullsjøene var lav. Er den like lav neste år, kan jeg vurdere å prøve fluefiske, da bakslengsmulighetene er bedre da. Av underholdning på disse turene kan nevnes to vestlendinger som ikke fikk fisk, og fant ut at de skulle kaste stein i stedet. På hytta får jeg også tatt årets viktigste fisketurer. Nå skulle nevøen min på fem år få prøvd fiske etter bekkørret. Onkel var med som instruktør, og med litt assistanse var det en veldig fornøyd femåring som greide å lande en ørret. Men han syntes ikke den smakte godt. Storesøster på 10 var også med, og hadde flere napp. Så kom det en flokk med nærgående drøvtyggere, og de var dårlig reklame for norsk landbruk der de prøvde å jage oss bort med høylytt rauting.

søndag 11. juli 2021

Kultur- og naturopplevelser på en tur i Nordmarka og Maridalen

På tide å skrive litt om det jeg opplever på sykkelturene: Har vært på noen lengre turer enn denne i år, men på denne siste turen har jeg hatt noen morsomme opplevelser. En trenger ikke nødvendigvis dra på en veldig lang tur for å ha utbytte av turen. Det gjelder å oppleve noe. Ta med kamera og sørg for å bli litt kjent med turområdet ditt . Det kan f. eks være gamle bygdeborger der, rester av bosetting eller gårder som fortsatt er i drift. Eller sørg for å lære deg litt om gamle stedsnavn i området. Dessverre er vi nordmenn alt for fokusert på å gå langt, og overser alt det interessante vi kan oppleve på veien. Første mål for denne turen var Blankvannsbråten. Ved denne gamle husmannsplassen i Nordmarka ligger ei formidabel blomstereng. Her er det kalkgrunn, nemlig. Og det er nokså uvanlig i et område der det ellers er granitt. Det foregår også slått på enga.
Tilbake tok jeg en avstikker forbi Skjærsjødammen. Den som er sulten kan stikke innom Ullevålseter kort vei derfra og spise. Veien langs Skjærsjøelva ender ved Hammeren, der det foregikk jernproduksjon ved en såkalt stangjernshammer en gang i tida. Det var ikke voldsomt mange andre ute på tur, noe det ofte er på denne veistrekningen. Fra Hammeren, og nå har vi altså kommet til Maridalen, er veien kort til kirkeruinen, som er verdt et besøk.
Det fins også en modell av det opprinnelige kirkebygget slik det skal ha sett ut:
Rett innafor kirkeruinen ligger Maridalen bygdetun, bestående av et typisk gårdstun med ei rød stue, en låve og ei drengestue.
Maridalen er et bygdesamfunn i byen, og jeg har skrevet tidligere at ikke alle hovedsteder har eget bygdetun. Fra Skjærsjødammen og ned til Hammeren og langs Maridalsvannet fins det flere informasjonstavler der det står om alt fra gårdsnavn til vegetasjonstyper og tømmerfløting. Og innafor bygdetunet, rett ved Maridalsveien, ligger Maridalen kirke, kjent fra en humorserie. Er en først i Maridalen, går det også an å ta en avstikker bort til Sandermosen stasjon, byens mest avsidesliggende jernbanestasjon. Det påstås at en kjent dansk-norsk forfatter som har satt navn på en sosial kontrollmekanisme som gjerne forekommer på småsteder, skal ha tatt etternavnet sitt etter denne stasjonen. Han innbilte seg vel at han var noe... På jordene jeg passerte på vei hjem lå det rundballer som forhåpentligvis blir mat for Slagsmål Vedums stemmekveg. Og jeg må igjen minne om blomstene i veikanten:

lørdag 10. juli 2021

Opp- og nedturer i juni

På tide å sette seg ved EDB-apparatet og blogge litt igjen. I begynnelsen av juni kom finværet. Første fisketur denne måneden gikk til Nitelva. Det varme været satte meg på ideen å prøve flytebrød. Fiske med flytebrød etter stam vil jeg gjerne oppleve hvert år, men labre resultater i denne nærmeste elva med stor stam gjør at det bare skjer en gang i året. Tidligere gikk det an å få en del fisk her, gjerne i størrelsen 1400-2000 gram, og så noen riktig store. Nå er det lengre mellom hver mellomstore til store fisk. Jeg begynte i ei bakevje der det pleier å stå fisk. Som regel ingen store, men å få stam på flytebrød er alltid stas, uansett hvor stor eller liten fisken er. I denne bakevja fikk jeg to stam, den største på rundt kiloen. Så gikk turen til en annen del av elva. Først skulle jeg prøve en for meg uprøvd plass. Der var det ikke fisk. Så gikk jeg bort til en kulp der jeg har fått stor fisk før. Bare én eneste fisk var oppe etter brødbitene jeg skjøt ut med min trofaste Drennan-sprettert (snakk om produktplassering), og etter noen drift så jeg meg nødsaget til å forandre metode. Det skjedde ved å flytte litt på duppen og noen splitthagl, så var jeg klar for litt trotting. Og jeg bytta ut loffbitene med ei hel reke. Kaste ut, gi ut sene, låse sena, holde litt igjen, føre stanga nedover, og så gi ut sene mens stanga føres oppover igjen. Har ikke brukt mye tid på duppmeite i elv på noen år, men teknikken satt raskt. Et tips er å fiske seg gradvis lengre og lengre ut i elva for hvert kast. I dyprenna på motsatt side var det endelig napp litt før klokka 22. Fisken svømte oppstrøms og snøt meg for en fight som kunne vært morsom. Det viste seg å være en riktig fin stam, 2325 gram. En lett gjenkjennelig skade på halen hadde fisken også.
Så ville jeg gi det "nye" tjernet i marka en sjanse til før vanntemperaturen gikk til himmels for alvor. Det var strålende sol og mange mennesker ute på tur, men ingen ved dette tjernet. Det var fisk som viste seg innen kastehold også, men verken tørr maur eller Montana var den interessert i. Dro derfor videre til et annet tjern. Spredt vaking der også. Tok avslutningen i en innos der det muligens er i grunneste laget. Der var det ingen aktivitet.
Har også tatt noen kveldsturer i Akerselva. Der hadde vannstanden sunket betraktelig. Aktiviteten hos fisken hadde følgelig gått ned, og elva viste seg som ei møkkaelv igjen. En feilkroka abbor på spinner var alt jeg fikk, så jeg får utsette fisket der til det eventuelt kommer mer vann. Det er jo uansett en fin plass for kveldsturer når været er mindre badevennlig. Og mulighet for en og annen større abbor, sjøl om det ikke alltid er like lett å få dem. Da det er lite telting langs elva, er det mulig å komme til på flere steder. Ulikt mange nærvann i marka i år, dessverre. De har sett ut som det reineste Larkollen camping. Så til årets viktigste prosjekt: Karpefisket. Har hatt to overnattingsturer på Dream lake, og fått til sammen seks mindre karper og hatt mange napp. Var også borti en litt bedre som kjørte seg fast. Det har blitt mye småfisk i dammen, og det jobbes med å ta ut fisk under tre kilo. Gir vannet noen forsøk til for å se om det er mulig å komme i kontakt med fisk over fem kilo igjen. For den større fisken er der jo fortsatt, om omgivelsene er trivelige. Riktignok kom det dunkemusikk fra et hus i nærheten på den siste turen. Har også vært noen turer i et vanskelig karpevann. Her har det vært snakk om fisketurer morgen og kveld. På en tur var det fisk som holdt på å gyte, muligens suter. Ellers har det vært noe rulling å se. Må jeg lide meg gjennom ei overnatting her for å oppnå resultater? For vannet er et mye brukt turmål, med bading og inntak av drikkevarer med aldersgrense. Ja, til og med spontan seksuell omgang har blitt observert av noen klubbkamerater. Men også dette vannet er et trivelig vann.
Og nærvann med stor fisk er ekstra artig, for det er ikke alltid en har tid til lange og demotiverende transportetapper eller dra på lengre ekspedisjoner når en er ute og fisker. Slike ting kan dessverre bidra til å fjerne det viktigste ved fisket: Avkopling, fred og ro. Tidsklemma er en realitet for mange, og vi skal heller ikke glemme at en kveldstur i ny og ne hjelper mot stress og mas. Nærfiske er jo en rød tråd på denne bloggen. Det er ikke alltid slikt får den oppmerksomheten det fortjener, og inntrykket mitt er at en alltid skal se på sportsfiske i sammenheng med turisme og næringsutvikling i distriktan. Og dermed se bort fra at sportsfisket i seg sjøl bidrar til økt livskvalitet for mange. Det blir som å påstå at trening er synonymt med trening i kommersiell regi på treningsstudio. Eller å stå over kveldsturen fordi den ikke er det samme som å sykle Trondheim-Oslo. Ikke minst kan nærfisket gjøres så enkelt en vil. Fisken trenger ikke alltid være stor (men det fins altså nærvann med stor fisk også). Det handler mer om å kunne ta pauser i hverdagen og nyte også de små opplevelsene. Omgivelsene er ikke alltid spektakulære, men de er ikke uinteressante for det. En eldre slektning sa en gang at vi må se på blomstene i veikanten, for de kan også være fine. Så her er et bilde av blomstene i veikanten:
Så til det alle som fisker karpe snakker om, nemlig rigger. Her er et bilde av helikopterriggen jeg ofte bruker. Avstanden ned til søkket bestemmes av en duppstopper, som ikke kom med på bildet. Denne avstanden bestemmes igjen av bunnen. Det er en rigg for bløt bunn, og er mudderlaget på bunnen 10 cm dypt, blir avstanden mellom søkke og duppstopper 10 cm. Har ikke brukt leadcorefortom, noe som ellers anbefales (men dette medfører en ekstra knute). For å forhindre slitasje på sena, sitter derfor svivelen der riggen er festa på et stykke riggtube med en gummiperle i hver ende. Hullet i gummiperlene er såpass vidt at den tidligere nevnte duppstopperen kommer gjennom. Dermed vil også selve riggen med kroken løsne fra hovedsena hvis denne ryker. Sikre rigger er viktig! Søkket bør ikke være for tungt, 30-50 gram er passe. Riggen ellers er en enkel kombirigg, og den er utstyrt med en pop up-boilie. Balanserte krokagn ("wafters") kan også brukes. Enklere utgaver av en slik rigg, med krokfortom av nylon, bør kunne fungere til andre arter, som brasme, mort og suter.
Siste tur i juni brukte jeg i et nytt vann etter en gammel favorittart, karuss. Kort kveldstur med dupp og mais/maggot. En annen meiter hadde fått noen fine eksemplarer der på rundt 500 gram. Ikke rekordstor fisk, men dette fisket er så trivelig at det ville være dumt å la være å prøve. Jeg fant ei vannliljeklynge som så interessant ut. Det var ingen synlig aktivitet mens jeg satt der, men vannet skal få en sjanse til.

søndag 30. mai 2021

April og mai

Våren kom, og fisket i åpent vann kunne begynne. Her kommer altså beretninger om begynnelsen. Begynnelsen på flere typer fiske. Meitesesongen fikk en start med en tur til Indre Østfold. Hadde en artig naturopplevelse allerede da jeg skulle sette meg i bilen. En grevling kom løpende mot meg, og bråsnudde. Ved elva var alt som det pleier om våren. La fra meg utstyret i fjorårsgresset og satte i gang med foring. Noen traner fløy over jordet. Fisket hadde bare vart i noen minutter før årets første stam ville se hvor mye en quivertip kunne bøyes. Fisken veide bare rundt kiloen, men sesongens førte fisk er stas uansett. Fikk ikke flere fisk etter det. Dro videre for å prøve et nytt sted i elva, og det så riktig trivelig ut. Men ingen tegn til fisk. Observerte linerle og hørte lerke. Ingen andre fiskere var å se. Noen uker etter prøvde jeg Nitelva. Ingen andre fiskere der heller, og ingen tegn til fisk. Vannstanden var fin. I motsetning til tidligere år var det ikke noe russebråk.
Hadde bestemt meg for å ta noen turer etter stor mort i et vann der de først og fremst har opptrådt som bonusfangst. Det er for galt. Mortefiske høres kanskje kjedelig ut, men stor mort er noe helt spesielt, og en ordentlig utfordrende fisk. Omtrent slik som ørret på 300 gram når den skal fiskes med flue. Ikke alle er klar over det, men det er heller ikke mi skyld at noen er uvitende. Særlig gjelder det gubber som har forlest seg på gamle dagers fiskelitteratur og på rein trass skal fiske slik som forfedrene uten å være åpne for nye impulser. Påstander om at bare fisk med fettfinne kan regnes som verdig sportsfisk bør besvares med "OK, boomer", akkurat slik kidsa parkerer grinete gamle gubbers påstander om at alt var bedre under krigen. Fjorårets generaltabbe der jeg fikk stor mort uten å kunne veie den på nøyaktig vekt, skulle rettes opp. På første og tredje tur fikk jeg bare småfisk opp mot 150-200 gram, mens på tur nummer to var jeg på rett sted til rett tid. Samme plass som året før. Kasting med den minste feederen jeg hadde, og mais/maggot som agn resulterte i mange senenapp under hele turen, totalt ni fisk på land, og så sesongens hitil beste fisk: En mort på 750 gram og 37 cm. Endelig! Russen var ute denne kvelden med medbrakt musikk, og det er mulig at stor mort liker musikken til Tix. Det eneste tipset jeg har for fiske etter stor mort (over 400 gram) er å finne det riktige vannet. Standard quiverfiske med et paternostertakkel og foring med feeder går fint. Det samme med duppmeite. Mais, maggot, mark og loff er velfungerende agn. Kveldsfiske inn i mørket skal være best for de største. På den siste turen hadde jeg også med ei karpestang, men karpene var ikke å se. Prøver igjen en gang det ikke er badevær. Og kanskje får jeg nok en stor mort som bonus.
Ørretfisket i marka kom noe seint i gang pga. sein isløsning. Fikk tatt noen korte turer øverst i Akerselva uten resultat, muligens pga. mye og kaldt vann. Så var det på tide med en dagstur da isen endelig hadde gått. Noe kjølig vær og regnbyger, og fortsatt is og snø her og der. Først dro jeg innom et nytt vann uten å se noen vak, og besøkte to andre vann med samme resultat. Det "nye" vannet skal få en sjanse til, da det så ut som et trivelig sted. Passe stort, og omgitt av torver med gode kastemuligheter. Så kom varmen, og jeg dro oppover til en av elvestubbene i marka. Her blir ikke fisken spesielt stor, men denne plassen er ikke veldig trafikkert, og nettopp turtrafikken i hele Oslomarka har vært stor det siste året pga. stengte treningssentre, uteblitt utepils og forbud mot opphold på hytter i Sverige. Endelig var det noe vaking å se, men fluefisket ga ikke resultater. Først da jeg monterte lettspinnstanga og kasta oppstrøms med en svart Vibrax var det en bekkørret som gadd å nappe. Tørrflueautistene får ha meg unnskyldt. Det var fortsatt mye vann i elva etter issmelting og regnvær. Det var også mye folk ute på tur. Enkelte tar dessverre med seg stresset fra jobben ut på tur, og det er ikke morsomt når konsulent Strebesen kommer tråkkende på sykkelen sin så barnefamiliene må søke dekning i grøfta. Og folk har en tendens til å klumpe seg sammen på bestemte steder. Det er merkelig hvor konforme vi nordmenn er når det gjelder turmål. Folk skal på død og liv marsjere i takt over Besseggen i stedet for å prøve å finne andre steder der naturopplevelsen er like stor og slitasjen på naturen mindre. Som nettopp nevnt hadde jeg jo en fisketur i Indre Østfold bare noen kilometer fra E18 der jeg ikke så et menneske ved elva. Naturen er riktignok ikke helt uberørt der, men så lenge det fins fisk i elva og det ikke er en golfbane like ved, er det bra nok for meg. Og der kan jeg fiske hele dagen uten å se for mange mennesker. Ikke spektakulært, kanskje, men hyggelig. I høyfjellet er det derimot fullt av overstimulerte mennesker med behov for spektakulære opplevelser. Kan de ikke begynne å ruse seg i stedet? Den siste begynnelsen var begynnelsen på karpesesongen i Dream lake med en lang dagstur pinseaften. Vanntemperaturen stiger nok ganske raskt i den kystnære dammen, og det hadde blitt tatt fisk der helga før. Avløste Simen som hadde hatt en overnattingstur. Regnbygene kom og gikk, hegrer og gjess fløy forbi. Og det var liv i dammen. Fikk seks mindre karper. To på dupp og partikler, og fire på 10 mm popup på helikopterrigg. Bra å se at den riggen fungerte. Og til og med relativt liten fisk lar seg ikke bare taue inn. De store får jeg ta en annen gang.

søndag 11. april 2021

Sesongens siste isfiske

Mars. Levelige temperaturer på dagtid og tegn til vår. Først en ismeitetur etter gjedde. Isen hadde blitt blank etter mildvær. Det skulle blåse, men blankisen måtte utnyttes. Sjelden jeg har fått noe interessant når det har blåst kraftig, og slik gikk det i dag også. En abbor i passe agnfiskstørrelse (150-200 gr) på mormysjka var dagens eneste fangst. Både gjeddetakler og agnfisk kunne brukes om igjen. Håpløst, men jeg gir meg ikke.
Ikke det helt store resultatet i siste del av sesongen. Den kunne minne om et tomrom til tider. Ny bolk i framhaldssoga. 10 cm snø på isen. Ikke ofte det har vært så my snø på isen i år. Begynte tidlig, og fikk høre orrfugl. Det var helt stille langs steingrunna der jeg begynte, og jeg bytta plass. Fikk to mindre abbor på balanse i et sund. De fikk bli reserveagnfisk til gjedde. Egentlig litt for små. Og jeg kaller det "reserve" fordi sik antakelig er et bedre agn. Altså ikke helt håpløst, men heller ikke så spanande som det kunne blitt. Skiløperne begynte å komme, og en av dem ville vite om jeg fikk noe. Da jeg ikke rakk å svare der jeg satt og var opptatt med mitt, måtte han rope høyere, og konkluderte med at jeg var tunghørt. Hvis han skulle lese dette, kan jeg fortelle at det er jeg ikke. Så var det påskeferie, og hjemmepåske i år også, mest pga. variabelt skiføre i fjellet og besøksbegrensninger (som kan være vanskelige å ha oversikt over, til og med statsministeren har jo tatt feil). Etter sesongens siste skitur mandag, var jeg klar for fiske tirsdag. Ny bolk i framhaldssoga, mest for å finne en ny grunnetopp jeg hadde sett på dybdekartet. Været skulle bli fint, isen var blank og alt lå til rette for en trivelig tur i marka. Fikk en liten abbor på første sted jeg prøvde, og så var det slutt der. Den større abboren har vært litt vanskelig denne sesongen. Særlig siste halvdel. Så var det på tide med oppdagelsesferd, og det vart spanande. Først noen bomhull. Fire meters dybde er egentlig ikke feil, men det skulle være mye grunnere på grunnetoppen jeg ville finne. Til slutt fant jeg den. To og en halv meter, og steinbunn. Der sto det fisk. Fikk to abbor på mormysjka. Mer reservegjeddeagn der, altså. Etter lunsj med medbrakt påskemarsipan, gikk jeg ned til et annet vann og prøvde litt der, uten resultat. Men en fin dag i sola var det. Kan hende vert det ein bolk i ope vatn i år. Berre Hallstein Bronskimlet veit, der han sit på farsgarden i Volda. Eventuelt kommer neste bolk når det bli ny isfiskesesong. Det vert spanande.
Morgen På tide med et siste forsøk etter gjedde. Det hadde blitt råk langs land, og jeg måtte vade for å komme utpå. Riktignok bare en meter, men sesongen nærma seg slutten, altså. Satte ut gjeddestengene, og spiste frokost, i håp om at gjeddene også var sultne. Fikk en sik på den første plassen jeg prøvde, men gjeddene så jeg ingenting til. Bytta plass, men like lite skjedde der. Ellers var det for en gangs skyld ikke andre mennesker på isen. Får kanskje prøve andre plasser på vannet neste sesong? Eller helt andre vann? Jeg fatter ikke hva jeg gjør galt, for å sitere siv.ing. Hurlen. Akkurat dette siste, at jeg siterer nettopp denne kjendisen fra Rælingen, skal ikke gjenta seg for ofte. Det lover jeg. Jeg kan bare ikke noe for at enkelte av låtene setter seg på hjernen. På grunn av den ihjelspilte musikken til den mannen innbiller mange seg at navnet "Rælingen" kommer av "ræl", men slik er det ikke.
Agnfisken er i boks. Så har jeg til neste sesong. De to siste isfisketurene skjedde i april, og det fikk bli lavterskelturer i noen nærvann der isen fortsatt var sikker. På den første turen var det pimpelen som skulle redde dagen. 10 av 11 abbor tok nemlig på pimpel. Artig med litt mengdefiske igjen, sjøl om en konkurransefisker ikke vil kalle det mengdefiske. Jeg mener, på enkelte turer går det an å være fornøyd så lenge det napper, og prøve å få så mye som mulig. Noe av hensikten med turen var å fiske i noen oser for å se om det var liv i ørreten, men det var det ikke. Så da var det greit med abbor i standardstørrelse. På den aller siste isfisketuren skulle det blåse kraftig siste halvdel av turen, men det var heldigvis stille om morgenen. Veldig mange mennesker å se i marka var det ikke, men noen var ute på tur. Mista en ørret på mormysjka i det aller første hullet, og hadde noen napp. Innoset på vannet hadde blitt stort, og det var mye vann i utløpselva. Så er isfiskesesongen 2021 historie.

lørdag 10. april 2021

På smørefrie ski

I midten av mars kom det selvfølgelig et ganske stort snøfall. Skiene måtte brukes en søndag. Med plussgrader på dagtid betydde det smørefrie ski. Ut i løypa, og så passe på å holde avstand til alle. Både barnefamilier, konsulentselskaper som trente til neste års Birken og alle som ikke kunne bruke hytta i Sverige eller dra på helgetur til Dubai, men måtte oppleve noe helt nytt innen T-baneavstand hjemmefra. Ingen lang tur, da jeg kom seint av gårde av hensyn til temperatur og føre - tørr, kald snø passer ikke til smørefrie ski. Først opp Måneskinnsløypa. Det skal sies at det var kuldegrader i skyggen noen steder. Deretter gikk turen til Tryvannstua og så løypa forbi Bjordammen og bort til Skjennungen. Kuldegrader flere steder her også. Kom meg videre over Frønsvollsmyrene, og angrer på at jeg ikke tok bilder derfra, for det var påskestemning. Ned den bratte og oppskrapte bakken til Heggehølet med innlagt bremsing for hund som gikk fram og tilbake i løypa. Mange har gått til anskaffelse av hund i disse dager, og ikke alle er klar over at vofsen ikke kan overlates til seg sjøl, men må oppdras og passes på. Siste etappe gikk på snø som hadde blitt bløt i sola, først langs lysløypa et stykke, og så ned bakkene på vestsida av Sognsvann.

lørdag 6. mars 2021

Februarfiske

Ny samletråd, nå for fiske i februar. Kulda fortsatte, og det var endelig mulig å få prøvd Lyseren. Det mest dramatiske denne dagen skjedde på vei nedover. Ved Sinsenkrysset var det politiutrykning med blålys. Flere fiskere var på vei utpå da jeg parkerte. Fisket begynte ved ei av de mange øyene. Hadde et gjeddenapp, og gikk videre. Fikk seks mindre abbor på balanse. Fint å sitte i sola, men vinden var sur. Avslutningen på turen tok jeg et hittil uprøvd sted, og fikk en abbor på rundt 100 gram. Ikke det resultatet jeg hadde tenkt meg, men jeg vil heller bruke dagen ute enn å sitte i lenestolen. Dagen etter var det klubbkonkurranse, også på Lyseren, men nå i den søndre delen av sjøen. Der har jeg aldri vært før. Transportetappen ned til Indre Østfold tok ei rar vending da jeg skulle hente Madsen. Et partytelt hadde blåst over ende i ei rundkjøring, og politiet var i ferd med å sette det på plass. Vi kom oss av gårde, og kunne traske utover Lyseren, bort til noen lovende plasser. Begynte fisket ved en grunnerygg. Fikk fisk i det første hullet på balanse, og fikk også noen til på pimpel. Det var mye folk ute i den sure vinden. På ski, skøyter og til og med el-sparkesykkel. De siste kan altså brukes utafor Ring 3. Så tok aktiviteten brått slutt, og jeg bytta plass. Andreas hadde sett stor fisk på ekkoloddet. Dybden på denne andre plassen var 5-6 meter. Hadde først noen resultatløse hull, men så hadde jeg et solid napp. Kjentes ut som ei snipe, og fisken hadde også et utras rett under iskanten som gjorde mistanken sterkere. Jeg fikk vel bare lande den, da. Opp av hullet kom et abborhode. En stor abbor hadde den blå Karismax'en i kjeften. Måtte skynde meg bort til teltet til Sven Martin for veiing og måling. 1420 gram/43 cm var resultatet. Ny pers! Etter mange års innsats. Den forrige persen var fra 1997. Det eneste som er synd med denne nye abborpersen er at den er én av mange store abbor som er tatt på Lyseren. Den forrige var den desidert største abboren i et lite skogstjern.
Ny tur til et mye brukt nærvann uka etter. Fikk noen abbor og ei snipe på formiddagen, på både balanse og dropshot. De største abborene veide rundt 250 gram hver, og hadde hver sin mort i kjeften. Men så er jo til og med abbor på den størrelsen rovfisk. Resten av turen forløp uten nevneverdig aktivitet, og det var mye folk ute på tur. En fin dag ute i marka i fint vær var det.
Abbormat
Mange fine fotomotiver for den som gidder å se etter og ikke bare lar pulsklokka bestemme utbyttet av turen i marka Så hadde jeg tatt en vinterferiedag en fredag. Været tidligere i uka hadde vært dårlig, men nå hadde det blitt sol, og isen var blank. Derfor var det på tide med ny bolk i framhaldssoga. Det viste seg at jeg virkelig skulle baske meg trøyt, for det var tungt å gå, med overis som brast for hvert steg. Hadde noen forsiktige napp på mormysjka og balanse. Lite spaning i denne bolken, altså. Så noen skiløpere på det dårlige føret på land. Etter sju timer kalte jeg det en dag, men jeg regner med å komme tilbake en gang i løpet av året. På tide med en kort tur i et nærvann i marka igjen der det ikke var så farlig med størrelsen på fisken. Gikk oppover i marka, først på is, og så på snø. Hadde noen napp og fikk en abbor på pimpel ved et vindfall. Prøvde også i nærheten av osene med tanke på ørret, men den var borte vekk. Det var ikke mange ute, til tross for fint vær. Til slutt var det strengt tatt 1. mars, men februar har bare 28 dager, så den dagen får tas med. Mandagen hadde jeg også fri, og da tenkte jeg at noe frossen agnfisk skulle brukes opp. Sesongens første gjeddetur. Taklene var i vannet 08.30, og jeg fikk en abbor på pimpel. Resten av dagen gikk uten at noe av interesse skjedde, bortsett fra et siknapp. Hørte svartspett, og noen eldre mennesker var ute på spark. Når jeg har skrevet om gjeddefiske, kommer jeg på en diskusjon jeg overvar på et sosialt medium. Den handla om guttungen som hadde vært ute med opphavet på isfiske, og fått to store gjedder. Begge fiskene var døde, og det førte til en viss dårlig stemning. Mange påpekte at så stor fisk som det var snakk om (7 og 9 kilo) burde fått svømme videre, at stor rovfisk ikke bør avlives fordi de er viktige for vannet, og at mindre gjedder uansett er bedre som mat. Så dukka det også opp enkelte som mente det ikke var så farlig eller at rovfisk bør kakkes av prinsipp, særlig fordi de har stelt i stand vanskeligheter i enkeltvann. Særlig en laksefisker (med kastekurs fra Livets harde skole?) greide å formulere seg på en tåpelig måte. Han skal få bli anonym. Ikke minst av hensyn til seg sjøl. At folk tar fiskeforvaltning på alvor er bra, og det er gledelig at flere har skjønt at det ikke bare er laksefisk som trenger forvaltning. Ferskvannsfisk uten fettfinne er en blindsone i naturforvaltningen her i steinrøysa, og en kan få inntrykk av at de eneste gangene de ansvarlige instansene bryr seg, er når ørekyt eller solabbor skal fjernes, eller noen har satt ut gjedde i et ørretvann. At naturlig forekommende rovfiskbestander bør tas vare på, er det tydeligvis vanskeligere å forstå. Heldigvis er det innført størstemål på gjedde enkelte steder. Det som var mest synd med denne diskusjonen jeg har nevnt, var at det gikk ut over en gutt i skolealder. Diskusjonen var også en oppvisning i hvor dårlig sosiale medier egner seg til diskusjon, fordi det fort utvikler seg en skyttergravsmentalitet på slike nettsteder. Nyanser er det liten plass til. Og når Livets harde skole har planleggingsdag og elevene henger i et tilfeldig kommentarfelt, kan en glemme alt som heter høflighet og saklighet. Så sosiale medier har sine svakheter. Kanskje ikke så rart når de er funnet opp av folk som mangler sosiale ferdigheter og drikker Cola rett av flaska.