søndag 11. april 2021

Sesongens siste isfiske

Mars. Levelige temperaturer på dagtid og tegn til vår. Først en ismeitetur etter gjedde. Isen hadde blitt blank etter mildvær. Det skulle blåse, men blankisen måtte utnyttes. Sjelden jeg har fått noe interessant når det har blåst kraftig, og slik gikk det i dag også. En abbor i passe agnfiskstørrelse (150-200 gr) på mormysjka var dagens eneste fangst. Både gjeddetakler og agnfisk kunne brukes om igjen. Håpløst, men jeg gir meg ikke.
Ikke det helt store resultatet i siste del av sesongen. Den kunne minne om et tomrom til tider. Ny bolk i framhaldssoga. 10 cm snø på isen. Ikke ofte det har vært så my snø på isen i år. Begynte tidlig, og fikk høre orrfugl. Det var helt stille langs steingrunna der jeg begynte, og jeg bytta plass. Fikk to mindre abbor på balanse i et sund. De fikk bli reserveagnfisk til gjedde. Egentlig litt for små. Og jeg kaller det "reserve" fordi sik antakelig er et bedre agn. Altså ikke helt håpløst, men heller ikke så spanande som det kunne blitt. Skiløperne begynte å komme, og en av dem ville vite om jeg fikk noe. Da jeg ikke rakk å svare der jeg satt og var opptatt med mitt, måtte han rope høyere, og konkluderte med at jeg var tunghørt. Hvis han skulle lese dette, kan jeg fortelle at det er jeg ikke. Så var det påskeferie, og hjemmepåske i år også, mest pga. variabelt skiføre i fjellet og besøksbegrensninger (som kan være vanskelige å ha oversikt over, til og med statsministeren har jo tatt feil). Etter sesongens siste skitur mandag, var jeg klar for fiske tirsdag. Ny bolk i framhaldssoga, mest for å finne en ny grunnetopp jeg hadde sett på dybdekartet. Været skulle bli fint, isen var blank og alt lå til rette for en trivelig tur i marka. Fikk en liten abbor på første sted jeg prøvde, og så var det slutt der. Den større abboren har vært litt vanskelig denne sesongen. Særlig siste halvdel. Så var det på tide med oppdagelsesferd, og det vart spanande. Først noen bomhull. Fire meters dybde er egentlig ikke feil, men det skulle være mye grunnere på grunnetoppen jeg ville finne. Til slutt fant jeg den. To og en halv meter, og steinbunn. Der sto det fisk. Fikk to abbor på mormysjka. Mer reservegjeddeagn der, altså. Etter lunsj med medbrakt påskemarsipan, gikk jeg ned til et annet vann og prøvde litt der, uten resultat. Men en fin dag i sola var det. Kan hende vert det ein bolk i ope vatn i år. Berre Hallstein Bronskimlet veit, der han sit på farsgarden i Volda. Eventuelt kommer neste bolk når det bli ny isfiskesesong. Det vert spanande.
Morgen På tide med et siste forsøk etter gjedde. Det hadde blitt råk langs land, og jeg måtte vade for å komme utpå. Riktignok bare en meter, men sesongen nærma seg slutten, altså. Satte ut gjeddestengene, og spiste frokost, i håp om at gjeddene også var sultne. Fikk en sik på den første plassen jeg prøvde, men gjeddene så jeg ingenting til. Bytta plass, men like lite skjedde der. Ellers var det for en gangs skyld ikke andre mennesker på isen. Får kanskje prøve andre plasser på vannet neste sesong? Eller helt andre vann? Jeg fatter ikke hva jeg gjør galt, for å sitere siv.ing. Hurlen. Akkurat dette siste, at jeg siterer nettopp denne kjendisen fra Rælingen, skal ikke gjenta seg for ofte. Det lover jeg. Jeg kan bare ikke noe for at enkelte av låtene setter seg på hjernen. På grunn av den ihjelspilte musikken til den mannen innbiller mange seg at navnet "Rælingen" kommer av "ræl", men slik er det ikke.
Agnfisken er i boks. Så har jeg til neste sesong. De to siste isfisketurene skjedde i april, og det fikk bli lavterskelturer i noen nærvann der isen fortsatt var sikker. På den første turen var det pimpelen som skulle redde dagen. 10 av 11 abbor tok nemlig på pimpel. Artig med litt mengdefiske igjen, sjøl om en konkurransefisker ikke vil kalle det mengdefiske. Jeg mener, på enkelte turer går det an å være fornøyd så lenge det napper, og prøve å få så mye som mulig. Noe av hensikten med turen var å fiske i noen oser for å se om det var liv i ørreten, men det var det ikke. Så da var det greit med abbor i standardstørrelse. På den aller siste isfisketuren skulle det blåse kraftig siste halvdel av turen, men det var heldigvis stille om morgenen. Veldig mange mennesker å se i marka var det ikke, men noen var ute på tur. Mista en ørret på mormysjka i det aller første hullet, og hadde noen napp. Innoset på vannet hadde blitt stort, og det var mye vann i utløpselva. Så er isfiskesesongen 2021 historie.

lørdag 10. april 2021

På smørefrie ski

I midten av mars kom det selvfølgelig et ganske stort snøfall. Skiene måtte brukes en søndag. Med plussgrader på dagtid betydde det smørefrie ski. Ut i løypa, og så passe på å holde avstand til alle. Både barnefamilier, konsulentselskaper som trente til neste års Birken og alle som ikke kunne bruke hytta i Sverige eller dra på helgetur til Dubai, men måtte oppleve noe helt nytt innen T-baneavstand hjemmefra. Ingen lang tur, da jeg kom seint av gårde av hensyn til temperatur og føre - tørr, kald snø passer ikke til smørefrie ski. Først opp Måneskinnsløypa. Det skal sies at det var kuldegrader i skyggen noen steder. Deretter gikk turen til Tryvannstua og så løypa forbi Bjordammen og bort til Skjennungen. Kuldegrader flere steder her også. Kom meg videre over Frønsvollsmyrene, og angrer på at jeg ikke tok bilder derfra, for det var påskestemning. Ned den bratte og oppskrapte bakken til Heggehølet med innlagt bremsing for hund som gikk fram og tilbake i løypa. Mange har gått til anskaffelse av hund i disse dager, og ikke alle er klar over at vofsen ikke kan overlates til seg sjøl, men må oppdras og passes på. Siste etappe gikk på snø som hadde blitt bløt i sola, først langs lysløypa et stykke, og så ned bakkene på vestsida av Sognsvann.

lørdag 6. mars 2021

Februarfiske

Ny samletråd, nå for fiske i februar. Kulda fortsatte, og det var endelig mulig å få prøvd Lyseren. Det mest dramatiske denne dagen skjedde på vei nedover. Ved Sinsenkrysset var det politiutrykning med blålys. Flere fiskere var på vei utpå da jeg parkerte. Fisket begynte ved ei av de mange øyene. Hadde et gjeddenapp, og gikk videre. Fikk seks mindre abbor på balanse. Fint å sitte i sola, men vinden var sur. Avslutningen på turen tok jeg et hittil uprøvd sted, og fikk en abbor på rundt 100 gram. Ikke det resultatet jeg hadde tenkt meg, men jeg vil heller bruke dagen ute enn å sitte i lenestolen. Dagen etter var det klubbkonkurranse, også på Lyseren, men nå i den søndre delen av sjøen. Der har jeg aldri vært før. Transportetappen ned til Indre Østfold tok ei rar vending da jeg skulle hente Madsen. Et partytelt hadde blåst over ende i ei rundkjøring, og politiet var i ferd med å sette det på plass. Vi kom oss av gårde, og kunne traske utover Lyseren, bort til noen lovende plasser. Begynte fisket ved en grunnerygg. Fikk fisk i det første hullet på balanse, og fikk også noen til på pimpel. Det var mye folk ute i den sure vinden. På ski, skøyter og til og med el-sparkesykkel. De siste kan altså brukes utafor Ring 3. Så tok aktiviteten brått slutt, og jeg bytta plass. Andreas hadde sett stor fisk på ekkoloddet. Dybden på denne andre plassen var 5-6 meter. Hadde først noen resultatløse hull, men så hadde jeg et solid napp. Kjentes ut som ei snipe, og fisken hadde også et utras rett under iskanten som gjorde mistanken sterkere. Jeg fikk vel bare lande den, da. Opp av hullet kom et abborhode. En stor abbor hadde den blå Karismax'en i kjeften. Måtte skynde meg bort til teltet til Sven Martin for veiing og måling. 1420 gram/43 cm var resultatet. Ny pers! Etter mange års innsats. Den forrige persen var fra 1997. Det eneste som er synd med denne nye abborpersen er at den er én av mange store abbor som er tatt på Lyseren. Den forrige var den desidert største abboren i et lite skogstjern.
Ny tur til et mye brukt nærvann uka etter. Fikk noen abbor og ei snipe på formiddagen, på både balanse og dropshot. De største abborene veide rundt 250 gram hver, og hadde hver sin mort i kjeften. Men så er jo til og med abbor på den størrelsen rovfisk. Resten av turen forløp uten nevneverdig aktivitet, og det var mye folk ute på tur. En fin dag ute i marka i fint vær var det.
Abbormat
Mange fine fotomotiver for den som gidder å se etter og ikke bare lar pulsklokka bestemme utbyttet av turen i marka Så hadde jeg tatt en vinterferiedag en fredag. Været tidligere i uka hadde vært dårlig, men nå hadde det blitt sol, og isen var blank. Derfor var det på tide med ny bolk i framhaldssoga. Det viste seg at jeg virkelig skulle baske meg trøyt, for det var tungt å gå, med overis som brast for hvert steg. Hadde noen forsiktige napp på mormysjka og balanse. Lite spaning i denne bolken, altså. Så noen skiløpere på det dårlige føret på land. Etter sju timer kalte jeg det en dag, men jeg regner med å komme tilbake en gang i løpet av året. På tide med en kort tur i et nærvann i marka igjen der det ikke var så farlig med størrelsen på fisken. Gikk oppover i marka, først på is, og så på snø. Hadde noen napp og fikk en abbor på pimpel ved et vindfall. Prøvde også i nærheten av osene med tanke på ørret, men den var borte vekk. Det var ikke mange ute, til tross for fint vær. Til slutt var det strengt tatt 1. mars, men februar har bare 28 dager, så den dagen får tas med. Mandagen hadde jeg også fri, og da tenkte jeg at noe frossen agnfisk skulle brukes opp. Sesongens første gjeddetur. Taklene var i vannet 08.30, og jeg fikk en abbor på pimpel. Resten av dagen gikk uten at noe av interesse skjedde, bortsett fra et siknapp. Hørte svartspett, og noen eldre mennesker var ute på spark. Når jeg har skrevet om gjeddefiske, kommer jeg på en diskusjon jeg overvar på et sosialt medium. Den handla om guttungen som hadde vært ute med opphavet på isfiske, og fått to store gjedder. Begge fiskene var døde, og det førte til en viss dårlig stemning. Mange påpekte at så stor fisk som det var snakk om (7 og 9 kilo) burde fått svømme videre, at stor rovfisk ikke bør avlives fordi de er viktige for vannet, og at mindre gjedder uansett er bedre som mat. Så dukka det også opp enkelte som mente det ikke var så farlig eller at rovfisk bør kakkes av prinsipp, særlig fordi de har stelt i stand vanskeligheter i enkeltvann. Særlig en laksefisker (med kastekurs fra Livets harde skole?) greide å formulere seg på en tåpelig måte. Han skal få bli anonym. Ikke minst av hensyn til seg sjøl. At folk tar fiskeforvaltning på alvor er bra, og det er gledelig at flere har skjønt at det ikke bare er laksefisk som trenger forvaltning. Ferskvannsfisk uten fettfinne er en blindsone i naturforvaltningen her i steinrøysa, og en kan få inntrykk av at de eneste gangene de ansvarlige instansene bryr seg, er når ørekyt eller solabbor skal fjernes, eller noen har satt ut gjedde i et ørretvann. At naturlig forekommende rovfiskbestander bør tas vare på, er det tydeligvis vanskeligere å forstå. Heldigvis er det innført størstemål på gjedde enkelte steder. Det som var mest synd med denne diskusjonen jeg har nevnt, var at det gikk ut over en gutt i skolealder. Diskusjonen var også en oppvisning i hvor dårlig sosiale medier egner seg til diskusjon, fordi det fort utvikler seg en skyttergravsmentalitet på slike nettsteder. Nyanser er det liten plass til. Og når Livets harde skole har planleggingsdag og elevene henger i et tilfeldig kommentarfelt, kan en glemme alt som heter høflighet og saklighet. Så sosiale medier har sine svakheter. Kanskje ikke så rart når de er funnet opp av folk som mangler sosiale ferdigheter og drikker Cola rett av flaska.

onsdag 3. februar 2021

Januarfiske

Endelig kom kulda, og med den sikker is. Første fisketur i 2021 fikk bli ei økt for å skaffe agnfisk. Kanskje også med mulighet for halvstor abbor? Det var -12 da jeg parkerte, men kulda var ikke plagsom. Det var sol og vindstille. Fisket kunne vært bedre. I kulda har jeg sjelden fått noe særlig. Først etter lunsj fikk jeg en abbor, og litt seinere fikk jeg to sik. Nok agnfisk til en tur, hendigvis. Det var mye folk ute på isen i det fine været. Neste tur var klubbkonkurranse i SFK X-CPERT. Flere meldte avbud, mest pga. usikker is på det planlagte vannet. Vannet vi bestemte oss for å fiske på i stedet, var et skogsvann der det hadde blitt tatt kilosabbor, men fisket skulle være vanskelig. Typisk skogsvann med stor abbor. Plukket opp Madsen på veien, og vi satte kursen mot Romerike. Øystein og Andreas N dukka opp, og konkurransen kunne gå av stabelen. Vi begynte alle med balanse, og jeg satte meg i nærheten av ei øy, i god avstand fra den preparerte skiløypa. Ingenting skjedde der. Satte kursen mot ei vik og prøvde langs en dypkant. Ikke noe liv der heller. Deretter gikk jeg bort til ei frittliggende grunne. Samme resultat der. Til slutt satte vi oss alle sammen i ei vik. Måtte finne fram ei stikke med pimpel for å lure opp fisk, og da var det endelig napp. Ingen av oss fikk noe stort. Andreas N vant, Øystein og jeg kom på delt 2. plass, og Madsen på 4. Vi kommer neppe til å prøve vannet igjen, men det skal sies at omgivelsene var trivelige. Også hyggelig å se medlemmer i klubben igjen, men om vi noen gang oppnådde såkalt guttastemning, vites ikke. Hvis noen har en anelse om hva det er for noe, setter jeg pris på forklaring. Kulda fortsatte. Måtte ut en søndag med fint vær, og turen gikk til et vann nær tettbebyggelse. Øystein hadde advart mot mye folk der, men vannet er heldigvis stort, og har plass til mange uten at det går på bekostning av forsvarlig avstand. Nesten ikke folk på isen da jeg begynte fisket ved den interessante grunna. Der var det ikke liv, så jeg gikk videre til ei vik som lå i sola for anledningen. Der var det fisk også. Først gikk en abbor på balansen, og så fikk jeg to stykker på dropshot. Morsomt at også den teknikken fungerer på isen. Resten av turen var det stort sett stille under isen bortsett fra ett eneste napp til, men over isen var aktiviteten betydelig. Ski og skøyter og hunder med og uten bånd. Pandemien har ført til at mange for første gang har vært nødt til å utøve friluftsliv i nærområdene. Sikkert uvant for dem.
Drennan e-sox dropshot-jigg. Andre jigger fungerer nok også til dropshotfiske på isen. Jeg prøver meg fram, så veldig mange tips har jeg ikke, bortsett fra at jiggen godt kan fiskes som en mormysjka. Stang og snelle fungerer fint til dropshot. Jeg bruker den letteste Skogseidstikka og ei gammel fluesnelle. Tar med meg noen ferdige fortommer av monosene med en svivel øverst. Kroken festes med en palomarknute. Nederst har jeg en fluesnapper til å feste søkket i. Bruker et vanlig pæresøkke i stedet for et dropshot-søkke. Januar kan være en treig måned fiskemessig, men det er godt å være i gang med isfisket.

4.1. 2021 - Årets første skitur

Nok snø til en liten skitur. Sto opp tidlig for å få parkeringsplass der oppe i Holmenkollåsen. Fikk med meg soloppgangen. Føret kunne vært langt bedre, men håpløst var det ikke. Løypa bar preg av flittig bruk. Mang en prosjektleder har nok hatt behov for å trene til Birken-sirkuset. Turen gikk i lysløypa til Ullevålseter, og veien tilbake gikk om Tryvannstua. Alle jeg så holdt forsvarlig avstand, men munnbind var ikke nødvendig. Og alle var i godt humør til tross for tett trafikk.
På vei hjem kunne jeg se alle som ikke hadde stått opp tidlig få svi for det ved å sitte i kø.

fredag 1. januar 2021

2020 - et møkkaår

Det begynte med mild vinter, men heldigvis var isen sikker. Og ofte uten særlig snødekke. Fikk til noen turer etter skogsabbor med en fin 800-grammer som beste resultat, noen forsøk etter ørret og noen ismeiteturer etter gjedde der jeg fikk trent ytterligere på takkelknyting og håndtering av fisk. Og fikk bli bedre kjent på gjeddevannet. Så kom våren og pandemien. Med hjemmekontor og muligheter for fisketurer på kveldstid. Været i mai var ofte dårlig. Fisket i marka måtte nedprioriteres pga. en kald vår og etter hvert mye folk ute på tur. Det gjaldt tross alt å holde forsvarlig avstand. Med mye folk i marka kan det bli litt vanskelig. Fikk derimot prøvd meg på mer vanskelig karpefiske. På første tur til det vanskelige karpevannet hadde jeg også med ei stang til mortefiske, og hadde full klaff. To mort over 500 gram, men hadde glemt riktig vekt hjemme. 10-kilosvekta viste 750 gram og 550 gram. Sommeren fortsatte med vekslende vær, og fisket kunne ha vært bedre. Men jeg ga meg ikke, i håp om at det ville løsne. Høsten kom, det labre fisket fortsatte, og så kom alt regnet. Dermed gikk jeg glipp av fisket på nyisen. Et riktig møkkaår, altså. Det skal sies at jeg hadde lange opphold fra fisket i perioden oktober-desember. Bare for å unngå å bli lei. Beste fangst i 2020 får bli mortefangsten på kveldsturen i mai. Rett sted til rett tid, men altså ikke veid på riktig vekt. Både opptur og nedtur, altså. Få turer var direkte minneverdige, men av de få som huskes, vil turen etter skogsabbor der jeg fikk en på 800 gram på mormysjka huskes. Endelig en større fisk i et vanskelig vann, strøkne isforhold og selskap av klubbkamerater. Hyggelig var også klubbmesterskapet i meite. Sluttresultatet var ikke slik vi hadde sett for oss, men det var vel anvendte timer i fint septembervær, og det var godt å se gutta igjen. Nå venter jeg på hva som skal skje i 2021. Et godt tegn er at bølla med rart hår der borte i Junaiten har fått sparken. Og jeg håper koronavaksinene vil gi effekt så vi får kontroll over sykdommen. Ikke minst håper jeg på bedre fiske, og det er gledelig at mange har oppdaga friluftslivet i 2020, og har forstått at uteaktiviteter slår både sofafotball, suping av kaffetyper n'Trygve Slagsmål ikke greier å stave, koping på TV og hall-, bane- og treningsstudiotrening.

22.12 og 29.12 - siste turer i 2020

Isfisket lar vente på seg, og i skrivende stund har isen så vidt begynt å legge seg på "mine" vann. Da blir det nødvendig å ty til nødløsningen, nemlig sjøørretfiske. Har vært ute på to blanketurer. Begge gangene besøkte jeg flere plasser - har en ikke båt, får en kjøre bil mellom plassene. Kan avsløre at de lå i Dvasker og Blærum. Det var regnvær og mye vann på bakken og i fjorden. Stusselig. Bokstavelig talt bortkasta turer. Men jeg fikk prøvd den nye kystwobbleren jeg har kjøpt. Den virker lovende, til tross for litt stiv gange etter min smak.