mandag 22. januar 2018

20.1 - silkeføre til Kikut

Det datt ned mye snø tidligere i uka, og da var det fristende med en skitur. Skal jeg fiske, vil jeg helst at snøen klapper sammen først. Men mye snø betyr at de mindre brukte løypene kan benyttes. Gikk opp Måneskinnsløypa fra Sognsvann. Løypa er bratt, og med bare 3-4 kuldegrader var jeg svett da jeg nådde toppen av løypa. Svett som en halvgammel politikergris. Så får leseren avgjøre hvem som er svettest av Trond Griske og Kristian Tonning Griise. Veien gikk videre på blåswixføre i retning Tryvannstua. Fra Frognerseteren kom det en strøm av folk som tenkte at det var bedre å bruke lørdagen i løypa enn på IKEA. Løypa over Tryvann var isete, som vanlig. Jeg fortsatte bort til Rundmyr og derfra ned Slakterkleiva og forbi Blankvannsbråten. Noen hadde det travelt i motbakkene. Trening? Eller er det noen som tar med seg bystresset på tur? Videre opp og ned bakkene til jeg kom til Glåmene. Der hadde jeg ei kort pause og så på trærne med snøhatter. Men jeg måtte videre. Over Fyllingen gikk det raskt, og før jeg visste ordet av det, var jeg framme på Kikutstua. Der var det fullt av folk, både pensjonister og Birken-råskinn. På selvbetjeningsrommet var det plass til en mosjonist, så jeg spiste der. Tilbake gikk jeg Bjørnsjøen på langs, overraskende lite overvann og sørpe der. Gikk løypa under og langs monstermastene ved Bjørnsjøelva. Bakkene var stort sett fine, men litt oppskrapte her og der. Rakk en siste tekopp ved Østre Aurtjern, og etter å ha kommet inn på lysløypa, tok jeg en avstikker: Skjervenløypa. Der var det færre folk, og fredelig. Den kronglete og svingete løypa gjennom furuskogen er morsom med mye snø. Litt mindre morsomt var det når jeg traff to mennesker som gikk til fots. Jeg sa at det var en dårlig ide å gå i sporet, og fikk et surt svar tilbake. Var det sikkerhetsavdelinga på Dikemark som var ute på luftetur? Så gikk det som smurt bortover Ankerveien og ned til Sognsvann. Jeg synes synd på folk som ikke får brukt slike vinterdager ute, men må nøye seg med Northug & co på TV.

søndag 14. januar 2018

14.1 - en slags begynnelse

På tide med fiske igjen og en slags begynnelse på fiskeåret 2018. Tok turen til Lyseren.  Fjorårets blankis blankis hadde ikke kommet igjen. Isen var dekt av det hvite stoffet som Heidi Weng pleier å gå på. Litt tungt å gå, men jeg kom meg midtfjords. En Karismax i fargen «black perch» var agnet. Hadde noen napp, og bytta plass etter halvannen time. På den neste plassen var det mer napping, og ved bytte til pimpel fikk jeg årets første abbor. Ingen stor fisk, dette var ikke dagen de store var med på leken. Skiføret så derimot greit ut. Så var den grå vinterdagen over, og et nytt fiskeår har begynt. Håper det blir bedre. Men med en verden med oppblåste despoter som tøffer seg og sammenlikner størrelsen på atomknappen, kan vi dessverre få andre ting enn fiske å tenke på.

søndag 7. januar 2018

Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Blankvannsbråten-Sognsvann

Dette er jo en fiskeblogg, men snøfallet i romjula og overvannet fikk meg til å finne fram plankene den 6.1. Så får jeg fiske når overvannet har frosset. La ut på tur over flate myrer og forbi furuer med snøhatt. Gikk opp kneikene forbi Lørenseter og var ganske raskt framme ved Kobberhaughytta. Litt vind, men lot seg gjøre å sitte ute og fortære matpakke og brente mandler. Siste rest av jula. Føret bort til Blankvannsbråten var greit, men Slakterkleiva var blankskurt etter ploging. Var dristig og tok løypa ned til Vestre Aurtjern. Solskinnsløypa, heter den. Litt lite snø, men ikke halsbrekkende lite. Derfra gikk det slag i slag bort til lysløypa, og i kø ned til Sognsvann. Ja, lysløypa er så populær at det kanskje bør innføres rushtidsavgift.

torsdag 4. januar 2018

Årsrapport 2017 - pangstartenes år

Fisket i 2017 begynte med et smell: Blankis på Lyseren og et gjennombrudd når det gjelder mitt fiske på det vannet: Abbor på 1040 gram. Resten av issesongen var litt slappere. Fikk noen abbor i normalstørrelse, 100-300 gram, noen sik og litt røye og ørret. Det beste med isfisket i 2017 var lengre perioder med lite snø på isen.
I april tok fisket i åpent vann til, med pangstart igjen. Hadde to turer etter stam, og fikk fisk på 1700 og 1800 gram. Grei fisk i den lille elva jeg besøkte. Stamfiske i Nitelva gadd jeg ikke, da fisket der har blitt særdeles elendig. Vår og forsommer er også tid for ørret i marka. Maifisket begynte med blanking med snø på bakken og tanker om å finne på noe annet resten av året. Fisket tok seg heldigvis litt opp etter hvert. I mai og juni fikk jeg ørret på både matchfiske og flue, og siste dag i pinsen traff jeg den rette dagen med både insektaktivitet, greit vær og fisk innafor kastehold.
En varm kveld i slutten av mai var det karpepremiere, og en tredje pangstart. En skjeller på 5250 gram kom på land. Ny pers og et mål er nådd - karpe på over 5 kilo fra klubbdammen. I juni og juli skulle det bli flere karpeturer. Ett av årets andre mål var å få fisk på Dream lake. På en tur i juni hadde jeg noen senenapp, og det var mye aktivitet. Men det skulle bli høst før jeg kunne håve noen av speilerne i dammen. I juni og juli tok jeg også noen turer etter abbor, både i et treigt skogsvann og en kulp i Nitelva. Uten det helt oppsiktsvekkende resultatet. I slutten av juli kom ei helg med varme. Den måtte brukes på karussfiske i en dam som har blitt populær blant arts- og specimenfiskere. Det tok tid før jeg greide å lokalisere fisken, og enda lengre tid før de ville spise, men jeg fikk til slutt 6 karuss søndag morgen, den største veide 1370 gram. Fisken i Norges merkeligste karussvann har blitt lettere, så kanskje bør en begynne å se seg om etter alternative vann. Men duppmeite etter karuss er alltid morsomt. I august hadde jeg sommerferie. Ørreten jeg fikk var riktignok bare i matstørrelse, men vannstanden i elv og vann var stort sett grei, og det var mulig med både spinn- og fluefiske. Fikk brukt litt tid i noen nye kulper også.
I september begynte det riktige høstfisket. Variabelt, men ikke håpløst. Spinnfiske etter abbor og meite etter karpe sto på programmet. Den første helga i september hadde jeg en overnattingstur på Dream lake. Jeg kunne lande en  speiler på litt over kiloen på duppstanga. Endelig!
Abborfisket var ikke helt bra. Fikk prøvd litt i et storabborvann nord i Nordmarka. En fin høstdag, men uten fisk. Prøvde litt øverst i Akerselva også, da OFA melder om "overraskende stor abbor" i den delen av elva. Fikk en grei abbor på 540 gram, og håper virkelig det går dobbelt så store eksemplarer der. I et nærvann fikk jeg også se at ørreten er interessert i jigg. På den siste turen til Dream lake holdt karpene på å spise seg opp før vinteren. Det var mye aktivitet hele ettermiddagen, og jeg fikk nok en kilosspeiler på duppmeite. I 2018 får jeg se om det kan bli større fisk på land.
I oktober og november fisker jeg lite. Det pleier å bli få napp, og jeg har behov for å gjøre andre ting. I 2017 fikk jeg prøvd litt lakefiske. NMU arrangerte laketreff i Glomma. Det kunne like gjerne kalles styremesterskap, da det stort sett var styremedlemmer som gadd å stille, men til og med jeg greide å lure opp en ferskvannstorsk. Kanskje blir det nye forsøk i 2018.
I desember la isen seg. Røyefisket var treigt, og abborfisket enda treigere, men jeg fikk da fisk. Årets siste røyetur var en svett affære med vassing i løssnø og stamping i overvann. I romjula var det også tid for kulinariske utskeielser med Dream lake society, denne gangen med både rakfisk og ost. Har også publisert noen skriverier på hooked.no i løpet av året.

Fisket i 2017 har gitt noen minneverdige fisk, og noen turer som har fått meg til å vurdere å begynne med både frimerkesamling og bingo. Et typisk fiskeår, med både opp- og nedturer der, altså.

Skal jeg rangere, må årets beste fisk bli:
1: Abbor, 1040 gram
2: Karpe, 5250 gram
3: Stam, 1800 gram

Hyggeligste tur: Årets tur etter karuss. Fint vær, og et knippe med karuss over kiloen.
Turen jeg helst vil glemme: Årets siste røyetur: Løssnø, overvann, kulde og lite aktivitet. Glad da jeg endelig kunne dra hjem. Et i-landsproblem, egentlig, men kjedelig å måtte bruke opp kreftene på transportetappene. Da fisker jeg dårligere.

Nyttårsforsetter har jeg ikke, men skal prøve så godt jeg kan å få abbor av litt størrelse på isen, større fisk på Dream lake og kanskje prøve et nytt vann eller to, eller bli bedre kjent med et «gammelt».

mandag 1. januar 2018

27.12 og 30.12 - romjulsfiske 2017

Først en kveldstur etter lake. Vinden ga seg på ettermiddagen. Parkeringsplassen var strødd etter regnværet dagen før. Overis på vannet, men jeg kom meg bort til en velkjent lakeplass. Prøvde både dunking og et mer forsiktig fiske med agnet rett over bunnen, men alt som skjedde var et forsiktig napp. Vær og føre får avgjøre om det blir mer lakefiske i 2018.

Neste tur var en røyetur til Hakadal. Første etappe opp fra Elnes gikk greit, men så lå det ei gran på tvers over veien som gjorde brøyting helt fram til dammen umulig. Jeg fikk baske meg trøyt i løssnøen. Møkkaføre. Jeg liker snø når jeg går på ski, men når jeg fisker, er mye snø bare til bryderi. Sikkert fint med sne på bjerketrærne ved Frognerseteren eller fra et stuevindu, men ikke på røyefiske. Ute på Elvann var det mer plunder og heft i form av sørpe og overvann. Begynte fisket ved demningen og hadde faktisk et napp. Strevde meg fram til varpet. Der hadde noen fått fisk dagen før. Hoder og innvoller lå og slang i den frosne sørpa. Fikk ei blankrøye. Prøvde en annen plass, og fikk en abbor. Det fikk bli de siste fiskene i 2017. Med det vanskelige føret og snøen, bestemte jeg meg for en liten skitur på nyttårsaften i stedet for stamping i overvann og treigt fiske. Takk for 2017.