lørdag 19. desember 2015

19.12 - mens isen fortsatt er sikker

Ny isfisketur, denne gangen til et lite tjern med mulighet for stor abbor. Plussgrader og tåke er ikke abborvær, men det er greit å utnytte sikker is med uten snø. Det gikk litt tid før jeg fant fisk. På 6-7.5 meter sto den. Og Rapala GFR var interessant. Fikk en liten abbor før en fisk på 3-400 gram hogg og greide å riste seg løs. Hadde noen napp til. Aktiviteten var særlig merkbar i ett hull, og jeg ga det noen sjanser til, uten at fisken ville sitte. Først etter 10-15 minutter i et annet hull like ved, og så en time etter. Da hadde jeg prøvd et annet sted på vannet i mellomtida. Blir det flere turer til dette vannet, og isen fortsatt ligger, skal det skje ved høytrykk.

fredag 18. desember 2015

18.12 - endelig kom isen

Har hatt et fiskeopphold der det mest fiskerelaterte jeg har foretatt meg har vært redskapsstell og deltakelse på Gullkroken. Nå har isen endelig lagt seg på noen mindre vann. Ville bruke opp en av feriedagene fra i år, og fant ut at en treningstur/lystfisketur kunne passe. Langt fra høytrykk med plussgrader og tåke, men isen la seg seint, så jeg ville ut likevel. På det aktuelle vannet virker det også som om abboren ikke lar seg skremme av lavtrykk. Isen viste seg å være 9 cm. Den første timen forløp uten aktivitet. Etter plassbytte fikk jeg 7 abbor på størrelsen 100-150 gram ved en dypkant. Redskapen var pimpel. Riktig agn for en tur der det viktigste er at det napper. Bytta plass en gang til, og fikk to abbor til. Så var aktiviteten over. Nå gjelder det bare at minusgradene kommer tilbake.

mandag 12. oktober 2015

11.10 - tur-retur Stryken

En grå høstdag der bare bjørkeløvet lyste opp i marka. Parkeringsplassen ved stasjonen hadde rukket å bli mer enn halvfull da jeg parkerte, men likevel var det ikke veldig mange å se på grusveiene. Hyggelig for en som er vant til å sykle i kø. Jeg tok veien over utløpet av Strykenvannet, forbi Nordvannet, Mago og Måsjøene. Omvei, men til gjengjeld en trivelig en. Deretter forbi Hakkloa. Snudde meg og fikk se vannet på langs, sørover. Forbi stien over Skinnskattberget og videre langs Sandungen. Ved ei av vikene er det et veikryss, og jeg fortsatte til høyre, retning Stryken langs Store Daltjuven. La merke til at høstfargene har blitt intense. Matpause og hvil ved Store Daltjuven. Så noen vak og en sverm med bittesmå fjærmygg. Fortsatte nordover til Almedalsputten som er omgitt av brunoransje myr, tok til høyre og fortsatte ned til Stryken, over Gjerdingselva, forbi Store Skillingen før brua over riksveien ga beskjed om at jeg snart var nede i tettbebyggelsen igjen. På veien hjemover var Hakadal kledd i gult fra både halmstråene på jordene og bjørkeløvet.

mandag 5. oktober 2015

4.10 - i Østfold-tåke

Østfold-tåka hadde lagt seg som et kaldt og vått omslag over landskapet da jeg gikk langs elva for å fore de utvalgte plassene. Da agnet var uti, quiverstanga i posisjon og presentasjonen akkurat så god som jeg kunne tenke meg, begynte tåka å lette, og det skulle bli nok en fin høstdag. Flommen hadde lagt igjen rusk og rask i trærne på bredden. Nå var vannstanden nede på normalnivå, og sikten god. Jeg begynte med reke som agn i håp om stam og kanskje abbor. Det var ikke den store interessen for skalldyr. Ved bytte til mais/maggot fikk jeg noen mort, den største på 2-300 gram. Av naturopplevelser som bør nevnes, er observasjon av skarv, den vanlige skrikinga fra svartspett, kakling fra gjess på vei sørover, og jegere som skjøt et sted inne i skogen. På elg eller folkevogna til lensmannen?

3.10 - siste bolken - førebels

Jeg spør som forfattaren Hallstein Bronskimlet d. a. y: Kvifor vart det dau-stilt, tru? Stille var det. Og kaldt om morgenen ved  abborvannet. Det har blitt oktober, tross alt. Men været var fint, sol og nesten vindstille. Rusla til slutt ned til et vann lengre ned og gjorde noen kast med popper i håp om at noen sniper ville vise seg. Men det endte med blanking.

lørdag 26. september 2015

26.9 - Sognsvann-Skjersjødammen-Gåslungen-Movatn-Brekke

Sykkeltur i så fint vær det bare kan bli i september. Ville unngå populære turmål som Ullevålseter og Kikutstua. Det var fortsatt mye vann i elver og bekker, og ved demningen på Gåslungen var det gjørmete på bakken. Har vannet rent over? Sykla forbi den gamle husmannsplassen Liggeren med utsikt over Øyungen, tok til høyre i et veikryss og hadde matpause ved Finntjern. Derfra begynte nedstigningen til Movatn. Jeg passerte gården Lørenskog, fulgte veien langs jernbanelinja og tok en pust i bakken på perrongen på Movatn stasjon. Det var ikke veldig mange mennesker å se ute i marka, men likevel var parkeringsplassen på Movatn full. Derfra fulgte berg-og-dalbanen av en vei gjennom tettbebyggelsen på Sørbråten, og så Maridalsveien tilbake til byen.

tirsdag 22. september 2015

21.9 og 22.9 - to turer i marka

Tok noen feriedager, og det passer fint å fiske i marka på hverdager. Ikke så mye folk ute, og det er mulig å velge og vrake i plasser. Den første turen gikk til abborvannet med egen framhaldssoge med litt flat spenningskurve. Det gamle vesenet "der oppe" har blitt inkontinent. Vannstanden var derfor fortsatt høy, utløpselva gikk stor, og det kom en skur da jeg gikk langs grusveien oppover. På den første plassen jeg prøvde skjedde det ingenting, bortsett fra bunnapp. Så gikk jeg til en ny plass i motsatt ende av vannet, bare for å konstatere at det var veldig grunt der. Over en halvtimes gange til ingen nytte. Til å bli fusrøkjen av. Den siste plassen jeg besøkte var ei vik der bunnen var såpass grei at jiggfiske går fint. Litt gress var det der, men ingen synkestokker. Satte av resten av fisketida der. Det skjedde fortsatt ingenting. Ingen napp, ingen følgefisk. Poppere, spinnere og jigg fikk finkjemme vika. Måtte ha ei pause for å ta meg inn og betrakte høstfargene. Ga vika 10 minutter til, og da var det et nurk av ei gjedde som gapte over jiggen så jeg unngikk totalblanking. Står det abbor i vika også? Får jeg ikke besøkt vannet flere ganger i høst, venter jeg med flere bolker til isen har lagt seg. No vert det spanande.

Den andre turen gikk til et nærvann med ørret. Prøvde å fiske av en dypkant med dupp og maggot uten resultat i regnet på formiddagen. Av aktivitet så jeg to vak. Kommer heller sterkere tilbake til våren. Lar vær og vannføring avgjøre hvor jeg fisker resten av høsten. Eventuelt kan jeg knyte noen takler i stedet.

mandag 21. september 2015

20.9 - etter regnet

Det kom mye regn torsdag. På søndagen var det opphold, og jeg dro ut tidlig om morgenen for en tur i marka. Kosefiske med matchstang og maggot for å se hvordan aktiviteten var. På vei oppover i halvmørket møtte jeg en syklist på vei hjemover. Selve fisket gikk rolig for seg, og vannstanden var høy. En slik grå høstdag der det ikke skjer så mye, dette. Mista først en ørret, og så fikk jeg en under minstemål etter plassbytte. Tydelig at også ørret liker seg i nærheten av vindfall, og at de liker maggot.

søndag 13. september 2015

13.9 - finale med futt

Nå har jeg lånt overskrift fra en gammel Donald-historie. Jeg presiserer at jeg ikke ber om søksmål. Hva slags finale? Ikke cupfinalen. Jeg har ikke så lite å skrive om at jeg skal begynne med fotballreferater, altså. Nei, det er den siste turen i klubbvannet for året. Ja, det er fortsatt mulig å få karpe, men jeg har andre fiskeplaner i høst. Noen gresskarper svømte rundt i overflata da jeg møtte opp. Den første fisken på land var en solabbor som tok under dybdelodding. Deretter fulgte 4 til. Har det blitt umulig å få karpe på dupp, nå? Da måtte jeg bytte metode til et slags frilinefiske. 2 SSG-hagl som kastevekt og en lett hanger som indikator. Her er det viktig å stramme opp ordentlig for å unngå dyp kroking. Agnet var ert/maggot. Turens første karpe fikk jeg likevel på glidende bunnmeite og dobbel ert, en liten skjeller jeg ikke veide. Lys i fargen. Så unngikk jeg å blanke. Neste fisk kom på friline. Hangeren spratt i været, og avon quiveren måtte vise hva den er god for. Fisken var større. 2650 gram. Morsomt med ny metode. Og dette var en "annenhver fisk-tur" der det napper vekselsvis på begge stengene. Ny fisk på alarmstanga, 2375 gram. Etter lunsj var det napp på friline. Denne var tyngre, men roligere enn de andre fiskene, og hadde litt mørkere sirupsfarge. 3650 gram og ny pers, skulle det vise seg. Feiring med en kopp te, og en skarv dukka opp som underholdning. Til slutt mista jeg en fisk på bunnmeite. Samme kunne det være.

12.9 - etter skogsabbor

I et gammelt Jakt og Fiske leste jeg en gang at september er en god måned for abbor. En tur etter skogsabboren måtte det bli. Det var ingen biler på parkeringsplassen da jeg parkerte i 6-tida. Hadde den litt dårlige værmeldinga skremt folk fra å overnatte? Det kom noen regndråper da jeg gjorde det første kastet, men det var alt jeg så til regnet på flere timer. Etter et kvarter var det napp nær land på shadjiggen. En abbor på 580 gram gikk i håven. Ingen kjempe, men stor abbor er ikke lett å få i Nordmarka, i hvert fall ikke fra land. Fisken hadde fine farger. Kan det komme av det merkelig klare vannet? Vannet er klarere enn i mange andre skogsvann. Etter den ene fisken var det ikke mer aktivitet. Jigg langs bunnen, spinner høyere i vannet, ingenting hjalp. Heller ikke plassbytte. Slik har det ofte vært på dette vannet. Ett eneste napp på 5-6 timers fiske. Rusla over til en odde på motsatt side og gjorde en serie med kast for å avslutte. På tilbakeveien passerte jeg de første turgåerne, og parkeringsplassen hadde blitt fylt opp.

7.9 - en overgang

En siste kveldstur for å markere at sommeren er slutt. Eneste tegn til liv var en følgefisk. Lufta var klar, bladene hadde fått et gulgrønt skjær og kvelden var kjølig. Overgangen til høsten var med andre ord tydelig.

lørdag 5. september 2015

Resten av august

Tilbake til hverdagen. Noen hverdagslige spinnfisketurer har det blitt tid til. Fordelen med disse er at det kreves minimalt med pakking. Boks med jigg og spinnere, matpakke, termos, stang og snelle. Fint når en bare skal ut en kort tur, og den viktigste fangsten er avkopling og frisk luft. På den første turen var det mange joggere ute. Travle mennesker i sin beste alder, flere av dem sikkert mellomledere. En av dem mente at det neppe var fisk i vannet. Det er noe av moroa ved å fiske nær bebyggelse. Så rakk jeg også en tur til klubbvannet. Begynte tidlig, og etter en halvtime var det napp. Karpe på rundt kiloen. Ingenting å si på reproduksjonen. Fikk fem fisk til på bunnmeite. Skjellere alle sammen, ingen store. Den eneste fisken jeg fikk på dupp, var en ørret. Den hadde forsynt seg av partiklene. Frekt å forsyne seg av maten til karpene, vil jeg si. Gikk ned til nabodammen og prøvde litt duppmeite langs dypkanten. Så noen bobler.
Den viktigste fiskehendelsen i august var Oslo fiskefestival. NMU hadde stand med demonstrasjon av hvordan en nappalarm virker, vår egen artsquiz og en oppslått bivvy. Takk til alle som stilte opp.

mandag 17. august 2015

Sommerferiefisket 2015

Ikke veldig mye å rapportere om, men noe har jeg fått ut av sommerferien. Den første uka var været vekslende, og innbød ikke til lengre overnattingsturer. Ikke var jeg helt motivert heller. Jeg tok en kveldstur til et vann jeg har kjørt forbi på vei til fiske i marka, der det angivelig skulle være stor abbor. Den endte med blanking. Spinnere og poppere ville ikke fisken ha, og bunnen var for vanskelig til at jiggfiske var morsomt. Høydepunktet på turen var beveren som lagde et plask da jeg nettopp hadde sveiva inn.
Det kjølige været kunne kanskje ha ført til at karpene ville spise? Neste tur gikk til klubbvannet. Valgte standardoppsettet i stedet for å satse på flytebrød i regnbygene. Kjedelig, men det fungerer. Jeg fikk ei karpe på bunnmeite med erter, en vanlig fisk på rundt 2 kg.
Deretter dro jeg på hytta. Der fikk jeg noen kveldsturer i "tjønnan" på de flate furumoene. Det begynte friskt med en ørret som var oppe i lufta 3 ganger før jeg kunne lande den. Fangstplassen var en dypkant rett ved ei mye besøkt fiskebrygge. For anledningen uten brukere. At fisken ikke lærer... Største ørret veide i år 750 gram. Om jeg ikke fikk fisk på hver tur, var det i alle fall noe aktivitet med følgefisk og forsiktig napping. Det beste med dette fisket er at det foregår i fredelige omgivelser uten folk på alle bauger og kanter.  Årets viktigste fisketur fikk jeg også arrangert: Niesa mi ville bli med på fisketur med nyinnkjøpt toppknytstang. Vi stilte oss opp på fiskebrygga for å se om noen av følgefiskene fra turene i forveien ville ha maggot. Vi fikk ikke fisk, men uansett er jeg fornøyd med denne fisketuren - vi holdt på i en time, jeg hadde sett for meg 10 minutters fiske før 4-åringen ikke hadde tålmodighet igjen. Så prøvde jeg meg på fluefiske og trotting på noen strekninger i Folla. På den ene har jeg observert fluefiskere fra tid til annen. Litt mye vann i elva, og den eneste fisken som viste seg, var antakelig selektiv på fjærmygg. De obligatoriske turene i etter bekkørret i høyfjellet hadde jeg også tid til. Ellers i ferien fikk jeg lest "Fiskestrategier" av Rune Johansen. Ei noe spesiell, men nyttig fiskebok.

søndag 26. juli 2015

25.7 - Stryken-Kikut-Langlia-Sandungen-Stryken

Årets rundtur i marka skulle gjennomføres. Parkerte ved siden av en Volvo 240 med Wunderbaum på Stryken, og tok veien fra Strykenvannet forbi Mago. Flatt til å begynne med. En bærplukker sto i grøftekanten. Ved Anderstjerna klagde en svartspett, og en flokk syklister i treningstøy passerte. Passerte Måsjøene og fortsatte langs Hakkloa til Kikutstua for mat og drikke. Derfra sykla jeg langs Fyllingene og måtte tråkle meg bortover på trillestien til Langlia. Så begynte bakkene opp til Vesle Sandungen og passerte Sandungen gård. Tok veien forbi Djupdalstjerna, og så var jeg nede ved Store Skillingen, der jeg kunne høre trafikken fra riksveien. Vannstanden var høyere enn i fjor. Hadde med en Monsen-pose jeg fortærte. Håper ikke den påståtte borreliosen skyldes akkurat den maten. På et blunk var jeg nede ved jernbanestasjonen igjen.

fredag 24. juli 2015

17.7 - loffing

Hva skal en ellers kalle det når agnet er loff? Tale for loffen er dikterne mye flinkere til enn meg, men jeg kan skrive et referat fra fisketuren: Kveldstur i for en gangs skyld behagelig temperatur til en velprøvd elvestrekning der det pleier å stå stam. Ikke overraskende, da strekningen inneholder glattstrømmer og stryk, bakevjer og overhengende greiner. Håven lå igjen hjemme, og i henhold til Murphys lov må det nappe da. Første post på programmet er som alltid foring. Det var fisk oppe etter loffbitene med en gang, og det fortsatte utover kvelden. Lokkematen forsvant ned i gapet på fisken på høyst forskjellige måter: Med plasking, slurping, strømvirvler uten lyd, og så den måten som er mest mystisk: Sporløst borte, helt uten lyd eller andre tegn. Loffbiter med krok i var ikke like interessant. Jeg hadde to napp, og så var det slutt. Håven hadde jeg ikke fått bruk for, dessverre. Eller heldigvis.

mandag 13. juli 2015

11.7 - popperfiske i kveldssol

Ikke ofte jeg fisker i marka midt på sommeren. Ville nå øve litt på popperfiske, og dro til et vann med abbor og gjedde. Etter en halvtimes fiske var det napp mens popperen lå i ro ved dypkanten. Gjedde? Flytta meg bort til en odde med kveldssol. Det var fisk der, og jeg kunne konstatere at den første fisken jeg fikk på popper var en feilkroka abbor. Ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Det var noe døgnflueklekking, og en stim med abbor holdt på å vake midt ute i bukta. På motsatt side av vannet hadde en høyrøsta gjeng satt opp telt, og de bidro til å gjøre Nordmarka litt mindre fredelig. Bare de rydder opp etter seg...

søndag 5. juli 2015

4.7-5.7 - gakkgakkdammens gull

Da var det den tida på året igjen, med varme dager og fuktige morgener med karussfiske. Fjorårets turer til en gakkgakkdam i Vestfold ga mersmak. Jeg ville tilbake dit. Vannstanden i dammen var lavere enn i fjor, og sikten i den øvre dammen bedre. Jeg begynte fisket i nedredammen. Det var lite folk ute. Vestfoldingane er vel ute og badær når været er fint, og de forbipasserende var stort sett turister som ikke har begrep om hva som er passende avstand til andre mennesker. Under dybdelodding var det en som sto og glodde på meg uten å si et ord...
Etter to timer uten napp flytta jeg meg til øvredammen. Lodda meg fram til en antydning til en dypkant med dupptakkelet, og plasserte bunnmeitetakkelet under ei overhengende grein. Ikke helt lett å skulle lokalisere fisk som ikke har vist seg og gjette seg fram til hvor de står, særlig uten vannliljer i vannet, der karussen jo liker seg. Dupptakkelet var helt standard: Liten insertwaggler, noen store låsehagl, og så et sekserhagl noen cm over kroken, som var i størrelse 12. Fiskedybde rett over bunnen. Bunnmeitetakkelet var mer eksperimentelt, et glidetakkel med kort fortom. Like etter at fisket tok til, rulla det en fisk i nærheten av forplassen, og jeg hadde tydelige løftenapp. I rask rekkefølge i skumringen fikk jeg tre gullklumper av noen karuss på 1000, 1050 og 1080 gram på duppmeite med mais/maggot. Da er den arten i boks. På bunnmeite hadde jeg et forsiktig napp. Tok en lur midt på natta og begynte å fiske igjen 03.30. Det skjedde ingenting resten av turen, til tross for at det var en perfekt karussmorgen, klam og disig. Jeg så at fisken var på plass. Ei gruppe med karuss fikk de siste restene av mais og hampfrø. De var bare sånn passe interessert.

søndag 28. juni 2015

27.6-28.6 - en prøvetur

Innbydende værmelding gjorde at jeg ville ta en overnattingstur. Og hvorfor ikke prøve et nytt vann? Jeg dro ut i provinsen, til Høland. Etter litt rekognosering fant jeg en plass. Litt grunt, men la gå. Heiv uti partikler og grunnfor. Duppmeite 15 cm over bunnen på matchstanga, glidetakkel på bunnmeitestanga. Det var respons umiddelbart, fisk på nesten hvert kast. Flire, mort og sørv. Dessverre ingen store. Men landskapet rundt sjøen var heldigvis trivelig. Sivgarder og åkre. Ordentlig landet. Heldigvis skyter ikke lokalbefolkningen på byfolk. Og jeg var vitne til det som skjer på Hemnes en lørdagskveld. Utagerende motorisert ferdsel, og kulturtilbudet er et band som spiller låter alle har hørt før. På morgenen bytta jeg plass. På duppmeite fikk jeg mer fisk av det mindre slaget. Suteren som skal gå i vannet, så jeg ingenting til. En toppdykker passerte ute på vannet. Den klamme, vindstille morgenen fikk meg til å tenke på at jeg heller burde dratt for å fiske karuss. Pakka sammen litt før planlagt, drakk litt vann, riktignok mindre enn det Julian Cundiff anbefaler ved overnattingsturer, og forlot et søndagsstille Hemnes. Det er greit å ha prøvd, i alle fall.

25.6 - nesten

Enda en kveldsturrapport. Øvde på popperfiske og dengte litt jigg og spinnere. Det skjedde heller lite, helt til det siste kastet. Da hang det seg på ei snipe som greide å riste seg løs inne ved land.

onsdag 24. juni 2015

21.6 - søndagskveld

Nok en kveld med kveldstur. Det er lite folk ute på en søndagskveld, men det betyr bare at jeg slapper mer av. Aktiviteten var ikke den største. Jeg hadde et napp på jigg, og så et bomnapp på popper. Gjorde tilslag alt for tidlig på den fisken. Men morsomt å se at agnet fungerer som det skal.

20.6 - ny karpetur

Tredje turen til klubbdammen. Brukte standardoppsettet (ei matchstang og ei bunnmeitestang). Det var en del cruisende fisk å se, og jeg skjøt ut noen brødbiter for å se om de ville ta dem. Det gjorde de ikke. Men på bunnen var det liv. Hampfrø og erter lokker til seg fisk. Jeg hadde først et run. Da fisken ikke satt, bytta jeg til hairrigg. Så fikk jeg ei karpe på rundt kiloen. Spreke de også. Utpå kvelden kom det trance-musikk fra et eller annet sted bak åsen, og ei ugle begynte å tute. Jeg fikk to karper til, en på 2700 gram og en liten. Skjellkarpe alt sammen. På duppstanga fikk jeg bare en suter.

16.6 - fråtsing

Kveldstur til et vann i marka. 16. juni er begynnelsen på sesongen for engelske meitere, så da ville jeg bruke matchstang og maggot. Det var stadig vekk fisk som viste seg, men de var fiksert på vulgata (stor døgnflueart). Det kjølige været de siste ukene har ikke ført til forsinkelser for klekkinger av slike kryp. Jeg hadde ett napp, og resten av tida var jeg tilskuer til et etegilde.

søndag 14. juni 2015

13.6 - mer sprell i dammen

For en gangs skyld varmt og klamt. Karpevær, tenkte jeg. Nok en kveld i den gamle isdammen. På parkeringsplassen fant jeg ut at jeg hadde glemt støvlene og spretterten hjemme. Denne gangen hadde jeg med meg to bunnmeitestenger, ei til methodfeeder og ei til glidetakkel. Uvant å ikke ha en dupp å se på. Det var noen fisk å se i overflata. Hegrene var på plass igjen. Hadde et napp på methodfeederen, men fisken slapp taket etter litt kjøring. Det gjentok seg en gang til. Det er konsekvensene av å ikke gidde å bruke hairrigg. Eller kanskje ikke? Jeg fikk ei speilkarpe på glidetakkelet, og observerte bobler ved dypkanten. Så gikk det på noe betydelig tyngre på samme stanga. Fisken var lengre enn den jeg hadde fått allerede. 3 kg? Så sa den takk for seg i et utras. Søren klype, altså. Fiske skal liksom være avslappende? Bytta til hairrigg på methodstanga, og den fungerte. Landa ei skjellkarpe i gjennomsnittsstørrelse. De siste fiskene jeg fikk, var en suter og nok ei skjellkarpe. Hørte et rådyr brøle da jeg demonterte utstyret.

12.6 - ny kulp

De gode, gamle plassene i Nitelva har vist seg å ikke være så gode lenger. Skulle jeg få stam der, måtte jeg prøve et nytt sted. Været var fint, og jeg skulle fiske med flytebrød. En trost hilste meg velkommen med å gjøre fra seg på lueskyggen i det jeg gikk under treet den satt i. Noen lang strekning å fiske på er det ikke på denne plassen. Jeg fant en liten kulp og ei bakevje som så interessante ut. I bakevja sto det en stam på 1825 gram. Har aldri fått stam så langt opp i elva før. Oppdraget kan kalles utført.

10.6 - ny kveldstur

Ny episode i serien "Korte kveldsturer nær tettbebyggelse". Ordentlig gatefiske med hettegenser og greier. På det første kastet hang det seg på en abbor på jiggen, men den datt av. Jeg greide å få to til. Øvde også litt med popper. Været var fint, det var mange joggere ute, og jeg fikk lade batteriene før nok en arbeidsdag.

søndag 7. juni 2015

6.6 - årets første karpetur

Endelig en tur til klubbvannet. Hadde som vanlig med meg to stenger til duppmeite og bunnmeite, det siste med glidetakkel. Ikke nødvendig med boltrigg her. Det var veldig lite aktivitet sammenlikna med i fjor,vannet er muligens litt kaldt. Valgte å fore litt forsiktigere enn jeg pleier. Hadde noen løftenapp på dupptakkelet. Satt og fulgte med på fuglelivet. Hegrene var på plass. Bakken på motsatt side av dammen var full av gule vekster. Klokka 22 skjedde det endelig noe. Fisk på bunnmeitestanga. D-Fenderen viste seg å være morsom å kjøre fisk på. Det var ei karpe på 2250 gram som likte kombinasjonen av mais og erter. Mer skjedde ikke.

5.6 - tid for kveldsturer

Forsommeren er tida for kveldsturer midt i uka. Fint å komme ut uten at fangsten nødvendigvis betyr så mye. Denne gangen var det spinnfiske som gjaldt. Lite folk ute til å være en fredag i juni, men da kan jeg til gjengjeld velge og vrake i plasser. Kasting med jigg og spinnere resulterte i et napp, og jeg så også en følgefisk. Godt å komme seg ut.

søndag 31. mai 2015

Hekta på fiske - en anmeldelse

Leserne av bloggen vil sannsynligvis kjøpe boka "Hekta på fiske" av Ole-Håkon Heier. Jeg har gjort det. Til tross for at jeg bare er et vanlig menneske med en lite besøkt blogg, våger jeg meg på en anmeldelse.

Boka skal, ifølge forordet, vise mangfoldet av sportsfiskemuligheter i Norge. Arts- og specimenfiske er noe som får oppmerksomhet i norsk sportsfiske for tida, og det passer bra med ei bok om emnet. 100 forskjellige fiskearter blir omtalt. 79 av disse har fått egne kapitler (eventuelt har 2 eller flere beslekta arter fått dele et kapittel) med mer fyldig omtale.
Før fiskeartene omtales, er det egne kapitler om utstyr, fiskemetoder, lover og regler og sikkerhet, samt behandling av fisk. I kapitlene om utstyr og metoder kommer mangfoldet til syne, det er mye som skal gjennomgås. Heier skriver oversiktlig og lettfattelig om disse emnene, og det er bokas styrke og svakhet. Boka favner vidt. Dette medfører at det settes grenser for hvor detaljerte kapitlene blir. For nybegynnere er dette greit. Ulike faguttrykk og navn på utstyr nevnes og forklares, men presisjonen halter litt i noen avsnitt. F. eks heter da knappen på snella som gjør at en kan sveive enten begge veier eller bare én vei, "baksperre"? Det er lite nytt for de mer erfarne i kapitlene om utstyr og metoder, men de kan til gjengjeld ha glede av kapitlene om sikkerhet og om hva som kan kalles stor fisk. Ellers bærer denne delen av boka preg av at forfatteren ikke overraskende er oppdatert når det gjelder metoder, utstyr og forvaltningsspørsmål. Slik sett er han en representant for de mest allsidige sportsfiskerne og moderne norsk sportsfiske. Heier kan plasseres i den samme tradisjonen som skribenter som Cato Bekkevold, Ingar Heum og Rune Johansen. Disse har alle bidratt til å utvikle norsk sportsfiske. En ting som må nevnes før jeg glemmer det, er fotografiene. Heier er en dyktig fotograf. I boka er det både bilder av fiskearter, fangstbilder og stemningsbilder.

79 fiskearter har som nevnt fått sitt eget kapittel. Ei slik bok kunne ellers ha blitt tørr og søvndyssende, men i kapitlene der de utvalgte fiskeartene beskrives, gjør Heier et grep som forhindrer dette. Kapitlene innledes med fortellinger om fisketurer etter de aktuelle artene. Her får leseren se hvordan fisket arter seg i praksis, til glede for nybegynnere. Vi som har vært på fisketur før, tar oss i å kjenne oss igjen i luer som kastes i glede over storfangsten, og irritasjon over utstyr som har blitt glemt igjen hjemme. Disse kapitlene er like oversiktlige som resten av boka, med gjennomgang av biologi, fiskemetoder og den eventuelle matverdien til fiskeartene. Noen få feil og mangler er det. Heier skriver at det i Sverige lever en art som er i nær slekt med karuss, nemlig damkaruss. Skal det ikke være sølvkaruss? Og bestemt form entall av "stam" skal vel være "stammen", ikke "stamen"? Artene som ikke nevnes i egne kapitler, blir kort nevnt i samlekapitler for hhv. ferskvann og saltvann. De utvalgte artene er valgt noe tilfeldig, og jeg har en mistanke om at forfatterens egne preferanser har spilt en rolle. Noen vil kanskje synes det er merkelig at sørv og tunge har fått egne kapitler, mens laks og makrell ikke har det. Jeg er ikke blant dem. Her er det arts- og specimenfiskerens synsvinkel som gjelder, så hvorfor ikke?

Arts- og specimenfiske kan virke smalt og nerdete i utgangspunktet, men Heiers bok er langt fra det. Han sørger for at kunnskapen om dette fisket når ut til et større publikum enn vindusvadere og andre spesielt interesserte. "Hekta på fiske" egner seg aller best for sportsfiskere som er over nybegynnerstadiet, helst som idébok for alle (også etablerte arts- og specimenfiskere) som ønsker seg nye utfordringer, vil lære nye metoder og tør å være utradisjonelle.
Det er ikke første gangen det skrives bøker om specimenfiske, men denne boka er muligens den første om artsfiske. Vi er uansett ikke bortskjemte med slikt lesestoff, og bare det gjør "Hekta på fiske" verdt å lese.

mandag 25. mai 2015

25.5 - videre horisont

Dette skulle være en kort bli-kjent tur til to vann i marka jeg ikke har besøkt før. Visstnok skal det være bra å utvide horisonten. Stien fram var lett å gå, med mye svaberg og åpen furuskog. Bedre enn myr og kratt. Det var spredt, men jevn vaking ved det ene vannet, der jeg brukte mesteparten av fisketida. Det er et reint ørretvann, så da var det ingen tvil om hva som var oppe for å gnafse insekter. Mye insekter var det ikke å se, bare ei døgnflue og noen fjærmygg. Insekter på larvestadiet i form av maggot var de ikke interessert i, så da sparer jeg resten av den til abbor og andre fiskearter som liker maggot.

søndag 24. mai 2015

23.5 - i stammens tegn

Ny tur til Mossedalen, som er det gamle navnet på Hobøl, for ei ettermiddags/kveldsøkt. Det er fint for byfolk å komme seg ut på landet. Elva hadde steget litt siden sist jeg var der, og strømmen var så vidt sterkere. Gresset langs elva har blitt grønt, og vannliljene har kommet opp her og der. Begynte med å fore to swimmer litt lengre opp i elva. Etter en runde med Idkung, reker og mais monterte jeg Competition Feeder'en og satte meg i stolen. Brukte mais/maggot på en 8'er-krok, og fikk en liten stam og en mort på første swim. På motsatt side svevde to rovfugler i ettermiddagssola. Etter swimbytte hadde jeg et napp umiddelbart. Fisken var borte. På neste kast hadde jeg et veldig forsiktig napp, men fisken satt heldigvis. En stam på rundt kiloen. Hyggelig med bøy på stanga. Måtte feire med en vørterøl og skålte for elva som gir fra seg fisk. Bytta agn til reke/mais, men hadde bare napp fra småfisk. Til slutt bega jeg meg nedover elva til en swim jeg prøvde tidligere i vår.  Var stammen på plass, måtte den nappe nå. Det var en liten skuffelse fiskemessig, bare to mort ville opp. Ellers var alt bare bra. Treet på motsatt side viser seg nå å være en hegg. Den var i full blomstring. Fuglesangen var på sitt sterkeste etter at sola forsvant bak grantrærne, og den sangen er bedre enn all verdens Grand Prix-bidrag, som lokalbefolkningen sikkert fikk med seg under kveldens TV-seanse.

tirsdag 19. mai 2015

17.5 - til skogs

Som vanlig ville jeg unnslippe barnetog, korps, russebråk og kongelige på nasjonaldagen. Da er det fint vi har marka. Jeg tok med flagget og satte meg på sykkelen. Nede i tettbebyggelsen er det vår, mens det fortsatt er snøflekker noen steder i høyden, og bjørka har bare så vidt sprunget ut. Været var som det pleier på 17. mai slik jeg husker fra barndommen, kjølig og med småregn. I lysløypa opp fra Sognsvann var det lite folk. Trener ikke Birken-menneskene på den 17.? Jeg passerte Skjærsjødammen, og det var mye vann i elva. På Bjørnholt var det ingen besøkende, og jeg fortsatte inn til Kikutstua. I Hakkloelva var det akkurat litt for mye vann til at det ville gått an å fiske. På Kikutstua var det sitteplass til alle som var ute på tur. Kjøpte bolle og vørterøl, og fikk en pust i bakken før det bar hjemover samme veien som jeg kom.

15.5 - fin kveld

I det minste værmessig. Etter tre blanketurer i det samme vannet, ville jeg prøve et nytt vann i marka. Det kjølige været har gjort at jeg utsetter fisket i Nordmarka. I Østmarka kommer våren tidligere, og vannet er forhåpentligvis noen grader varmere. Selve vannet lå fint til i kupert østmarkaterreng som sikkert er mystisk i stupmørke, og det var noen vak å se. Fikk en mort på duppmeite. Stien fram til vannet var ikke så fin. En av de mest gjørmete jeg har sett. Ikke morsomt å gå på når jeg var optimistisk og lot gummistøvlene være igjen hjemme til fordel for fotturstøvler.

10.5 - intet nytt fra Østmarka

Ny tur det ikke er så mye å skrive om. Været var riktignok fint, men aktiviteten i vannet begrensa seg til ett eneste vak. Fisken var ikke interessert i verken maggot eller diverse kunstagn.

mandag 4. mai 2015

3.5 - ny episode

...i serien "Fishing small rivers", altså ny tur til Hobøl. Fordelte noen ladninger reker og mais på to swimmer, og så kunne jeg begynne å vente. Litt mindre vann i elva enn sist. På første swim fikk jeg en mort på rundt 100 gram og hadde noen forsiktige napp. På swim nummer to var det også aktivitet, men ingen fisk ville sitte. Jeg hadde et ordentlig røsk som mest sannsynlig var stam, og resten av turen var en stille affære der jeg satt og hørte på fuglesangen. På denne turen var det noe overflateaktivitet å se, og lauene var på plass, noe konkurransefiskere på treningstur sikkert kan få glede av.

2.5 - vårtegn

Tok en liten sykkeltur oppover i Nordmarka for å se hvor langt våren hadde kommet. Det var fortsatt snøfonner langs veien i høyden, og jeg passerte to tjern som bare var halvveis åpne. Fint å se at det går riktig vei også nærmere 300 meter over havet. Den morsomste opplevelsen var to lom på et vann rett ved veien. Jeg hørte fuglene skrike, og som en som har vokst opp med filmene til Sverre M. Fjelstad, måtte jeg bort og kikke. Midt ute på vannet befant de seg.

1.5 - avspenning

Tok en liten tur til i marka for å se om det var liv i ørreten. Dessuten trengte jeg å lade batteriene etter mye mas på jobben. Så to vak på formiddagen, men ingen fisk var interessert i maggoten. På stien langs vannet passerte blant annet to fotturister med vestkantdialekt. De konstaterte at vannet var kaldt. Forlanger folk badetemperaturer på 1. mai?

søndag 26. april 2015

26.4 - start i marka

Da vederbuken ikke ville være med på leken, fikk jeg heller utnytte den tidlige våren til en tjuvstart på fisket i OFAs område. I Østmarka er det åpent vann, og den småkuperte blandingsskogen i strøket mellom Siggerud og det ytterste Enebakk er akkurat så langt fra sivilisasjonen at det går an å få litt ro og fred der. Mindre folksomt enn i Nordmarka er det også. Dagens metode var duppmeite med maggot. Duppen gikk aldri under, og det var ingen synlige tegn til fisk noe sted mens jeg holdt på. Av og til misunner jeg folk som bruker fritida til TV-kikking, da en TV ikke kan bevege seg, ikke blir sulten og ikke lar seg påvirke av temperatur og vær.

25.4 - blanking i regnet

På denne tida pleier vederbuken å gå i stim oppover Nitelva. Jeg møtte opp ved Åros for litt feederfiske. Vannstanden var ikke for lav, slik den har vært noen år tidligere. To andre fiskere slo seg ned et stykke oppstrøms, men de dro da det begynte å regne. Været var like nitrist som en gammel Derrick-episode. Jeg hadde to veldig forsiktige napp, der fisken hadde tygd på mais/maggot-agnet. Jeg hadde også en del senenapp. Spørsmålet er om fisken er i gang med å gyte allerede pga. tidlig vår. Et annet vårtegn ved bredden, er søppel. Plastposer, flasker, hermetikk- og ølbokser og utstyrsemballasje. Det var dessverre like tilstedeværende som alltid. Det er forstemmende at noen ikke greier å bære med seg søpla til søplekassa på parkeringsplassen.

23.4 - forsøk i fjorden

Sjøørret er en art jeg sliter med å forstå meg på, men jeg fikk gi den et forsøk da jeg trengte litt frisk luft. Dessuten ville jeg prøve en helt ny plass beliggende ute i Askerbygden. På denne nye plassen var det fin dybde og langt fra så folksomt som jeg hadde forestilt meg. Vinden var litt sjenerende, så jeg dro videre til en gammel og velprøvd plass. Der skjedde det ingenting. Eneste underholdning var noen ærfugl som kom padlende.

søndag 19. april 2015

19.4 - Hobølelva

Første tur i åpent vann. Jeg kunne valgt Nitelva, vel vitende om at vederbukfisket allerede kunne være i gang. Men de siste sesongene har fiskeplassene der båret preg av stadig mer forsøpling og mange fiskere. Absolutt ikke trivelig. Jeg vil ha det nettopp trivelig på vårens første tur i åpent vann. Ikke kaste bort en fin vårdag på å irritere meg over slike som ikke evner å ta med ølbokser og senekveiler hjem, og som stiller seg opp og kaster rett over der jeg fisker. Da fikk jeg heller dra ut i distriktan, til indre Østfold for å fiske stam i elva som for såkalt vanlige folk ser ut som ei grøft. En sjekk av vannføring på internettet avslørte at det ikke var flom der. Jeg bestemte meg for å fore to fiskeplasser og veksle mellom dem med intervaller på 1-2 timer. Den første plassen var ei bakevje, den andre en "floodraft" med velta trær og buskas. Jeg fikk fordelt litt mais og rekebiter på hver plass, og satte meg godt til rette i stolen og begynte å plystre på melodien i åpningen av filmen "Chub fishing with Graham Marsden". Kjøttmeis, bokfink og svartspett ga også lyd fra seg, og lokalbefolkningen var ute med bil, sykkel og traktor i det fine været. Fisket begynte med noen bomnapp, men jeg fikk lirka opp tre mort og en liten stam på 14-krok med mais/maggot i bakevja, og mista en større fisk. Stam? Abbor? Fikk ikke se den. Målarten var i boks, i det minste, og det er viktigst. På den andre plassen hadde jeg noen veldig forsiktige napp på reke. Så gikk jeg opp til bakevja igjen. Fikk en mort. Den siste timen på rusk og rask-plassen fikk jeg en mort og en stam. At stammen liker skjul i form at trestammer, greiner og liknende, stemmer. Ifølge herr Marsden skal en se etter plasser med karakter. Der bor stammen. Også i Hobølelva.

mandag 6. april 2015

Påskefiske

Også i år kunne isfisket avsluttes i påsken, med litt røyefiske som avveksling fra skiturene. Ingen store fisk, men isfiskere er ofte nødt til å se det store i det lille, slik som fisk som faktisk vil nappe. Kombiner dette med lite snø på isen og sola som har begynt å varme, og du får en trivelig fisketur. På den første turen var orrfuglene i gang med spillet om morgenen. Da jeg endelig var på plass i vika der jeg ville begynne, kom den første røya i første hull. I de to neste hullene fikk jeg to fisk til. De sto inntil to meter over bunnen. Røya kan gå litt høyt i vannet på vårparten. Så var det stille lenge, og først etter at jeg hadde spist brødskiver og Kvikk-Lunsj var fisken sulten igjen. Da mista jeg en ørret i dypkanten ved en holme. Et skoleeksempel på en isfiskeørret som tok en mormysjka en meter over bunnen. Så fant jeg på å traske bort til et annet tjern og prøve der, men til ingen nytte.
På den siste turen var det lite som skjedde, og været var litt mindre bra, med vind og snøbyger. Jeg fikk til gjengjeld bli litt bedre kjent på et par plasser jeg ikke har prøvd vinterstid. Dette var turen som bare gir ett eneste napp. Det kom i et dyphøl, og på isen havna det ei røye som markerte at isfisket er slutt for nå.

torsdag 19. mars 2015

15.3 - mens leken er god

Det gjelder å slutte mens leken er god. Denne turen var siste isfisketur i lavlandet, til et vann med abbor og sik. Begynte med balanse for å komme i kontakt med den større abboren, men hadde bare ett eneste forsiktig støt som resultat etter halvannen time. Ved bytte til mormysjka kom det opp en liten abbor, og jeg hadde kontakt med noen større. De tok en meter over bunnen alle sammen. Isen var steinhard på morgenen, og bløt på ettermiddagen. Den som skal på isfiske nå, bør håpe på lave nattetemperaturer.

14.3 - vårrøye

Sikker is i høyden, da blir det røyefiske. Ny tur til Øyungen, til en av blankrøyeplassene der røya kan stå hele året. Nå var røyene litt mindre forsiktige, og jeg fikk fem røyer der, på både blink og mormysjka. Så var det på tide med det obligatoriske plassbyttet, og jeg gikk bort til ei vik der jeg aldri har vært før. Noe grunnere enn jeg hadde forestilt meg, og jeg hadde noen forsiktige napp. Resten av turen var det stille. Røya er en fisk for begynnelsen og slutten av isfiskesesongen, og ringen sluttes med denne arten. På varpet i desember, og han der oppe veit hvor i mars og april - men det går an å finne dem.

tirsdag 10. mars 2015

9.3 - siste bolken

Egentlig skulle jeg noe helt annet, nemlig en siste tur på Lyseren. Vel framme så jeg at isen var dårlig med råker og sprekker ved land, og det var et svart område langt utpå. Der hadde jeg ikke lyst til å være klokka 16 med temperaturene som var meldt. Men jeg akter ikke å kaste bort en feriedag. Jeg fikk heller dra til skogs. Der er isen fortsatt sikker. Dro hjem for å bytte ut noe av utstyret, og så var det klart for siste bolken i framhaldssoga om skogsabboren. Isen på skogsvannet var nesten snøbar, så det går mot vår også i Nordmarka. Bestemte meg på forhånd for å konsentrere fisket i områdene der jeg har fått fisk. Begynte i vika med mest aktivitet under isen. Nå skjedde det endelig noe:  I første hull bøyde føletuppen seg etter litt skjelving med stikka. En kølsvart abbor på ca. 250 gram som syntes mormysjkaen så spiselig ut, kom opp. Jeg bora en serie med hull på kryss og tvers i vika som jeg skulle fiske i. I neste hull fikk jeg først en abbor på 450 gram, så var det en som glapp, og til slutt fikk jeg en på ca. 300 gram. Da var det hele over. Plassbytte hjalp heller ikke. Hyggelig at sesongens siste isfisketur hit ga fisk, og været var det lite å utsette på. Smeltende snø og mye vann i utløpselva bar bud om at isfiskesesongen kan være slutt snart, men det kan komme flere bolker i denne føljetongen seinere på året.

8.3 - en gråværsdag

Stusselig vær med lavt skydekke og en del vind. Tok en kort ettermiddagstur til Øyungen. Det var noe overvann på isen, og bløt overis som det gikk an å tråkke gjennom. I første hull fikk jeg en abbor. Jeg dro videre til en plass der blankrøyene pleier å stå, og hadde noen forsiktige napp. Det var det eneste jeg så til den arten. Moralen er at varpfisket er mer effektivt.

lørdag 7. mars 2015

6.3 - Lyseren i sol

Isfiskesesongen 2014/15 ser ut til å bli sesongen med mange besøk på nye vann. Tok en feriedag og dro til Lyseren i fint seinvintervær. Gikk ut fra et av feriehjemmene, et kulturminne fra den gang arbeiderklassen ikke hadde råd til sydenferie. Lyseren er et overveldende vann med massevis av øyer, odder, sund og grunner. Et stykke utpå kunne jeg se noen andre fiskere som hadde spredt flere ismeitestenger og tilhørende alarmer utover. Det var kjentfolk: Audun, Edvard og Sven Martin. De hadde tre run mens jeg gikk utover til første stoppested, først ett, og så et dobbeltrun. Da jeg hadde begynt fisket, hadde jeg et napp i første hull, ut fra tyngden å dømme en fin fisk. Den datt av. Det fortsatte med flere napp, var borti en tyngre fisk til, men kluss med spolen gjorde kjøring vanskelig. Den Karismax-stikka må bygges om før neste sesong. Enten får jeg bytte ut spolen eller så kapper jeg av klinga og limer den fast til en håndtaksdel fra ei annen stikke. Jeg fikk noen mindre abbor på balanse og pimpel. Lange, tynne jagere. Faktisk den mest langstrakte abboren jeg har fått. Så prøvde jeg et annet sted, et sund der dybden var 5-7 meter. Akkurat passe. Hadde noen forsiktige napp mens sola sank. Fra ei av hyttene på den ene sida av sundet kom det musikk. Noen spilte den svenske nasjonalsangen på trompet. Carl Gustaf så jeg ikke, merkelig nok. Deretter fulgte "Gammel jegermarsj", og en svartspett klagde fra et tre på motsatt side. Hører stadig vekk svartspett på disse turene, mens kilosabboren derimot lar vente på seg. Jeg gir den noen forsøk til så lenge isen holder. Det kan være til ingen nytte, men likevel. Jeg får kalle målet om min fjerde kilosabbor på isfiske for en livsløgn. Ibsens ord har ikke blitt ugyldige med tida. Fratas gjennomsnittsmennesker livsløgnen, fratas de lykken samtidig.

søndag 1. mars 2015

28.2 - trøstetur

Av og til orker en ikke å stå opp klokka 05. Fiske ville jeg likevel. Tok en liten trøstetur utpå dagen for å se om det sto til liv. Fikk til sammen seks abbor på pimpel og mormysjka i vind og småregn. Da jeg bare fikk fisk i tre hull, var ikke aktiviteten den største, altså. Men det sto til liv, ingen tvil om det. Etterpå dro jeg hjem for å spise middag, og etter det satte jeg i gang med å knyte takler jeg håper jeg får bruk for.

søndag 22. februar 2015

22.2 - forstadsfiske

Andreas Næristorp hadde tipsa om et abborvann med mulighet for litt liv og røre under isen, og med så stor abbor at stikka bøyer seg ved napp. Dette vannet har jeg besøkt før, hele to ganger. Første gang fikk jeg se en abbor på 1600 gram. Det var ved årtusenskiftet, og de aller største pukkelryggene har vel dødd av alderdom. Forstadsbebyggelsen lå og døste i tåka da jeg satte i gang.  I første hull var det napp umiddelbart på 6.5 meters dybde. Deretter blei Rapalaen inhalert av en smukk abbor, i alle fall fargemessig, på anslagsvis 300 gram, og så fulgte en litt mindre. Moro så lenge det varte, for litt seinere punkterte ei gjedde i snipestørrelse hoggperioden.  Forsøkte en annen plass, ei innbydende bukt, uten resultat, og avslutta med nok en abbor i et av hullene på den første plassen. Til tross for fint vær og skøyteis var det få mennesker ute og gikk på vannet.
Den større abboren var tydeligvis ikke helt med, men jeg takker for tipset.

21.2 - påskeføre

Skare, minkende snødybde og varsel om dagtemperatur på over 0 grader. På tide å besøke skogsvannet i Nordmarka jeg holder på å utforske. En tålmodighetsprøve av et vann, der det går lang tid mellom hvert napp. Helt lyst da jeg kjørte oppover. Det er konsekvensen av å kreke seg opp halv sju når en er trøtt etter jobbmaset. Om det ikke akkurat er 24 timer på fabrikken for 50 øre annenhver måned, tar arbeidet uansett på. Vannet bød på en ny bolk i framhaldssoga med flat spenningskurve. Etter å ha prøvd to tilsynelatende fiskeløse steder og søkt gjennom vannet med balanse og mormysjka, bare måtte jeg avslutte i den vika der fisken holder til. Der fikk jeg turens eneste abbor på en 4 mm mormysjka. Ingen bortkasta tur for det. Sol og nesten vindstille er kos, og jeg hørte kjøttmeis. Det går mot lysere tider. No vert det spanande...

søndag 15. februar 2015

15.2 - lakeagn

Nettopp det var resultatet av denne turen, så midtvintersparentesen fortsetter altså.
I første hull satt det på noe tungt som ikke ville bli med opp. Muligens gjedde etter nappet å dømme. Deretter var det stille lenge, bortsett fra litt østavind med snøfnugg. Etter lunsj fikk jeg fisk: Litt agn til de planlagte laketurene i form av mort og abbor. Og det var alt som skjedde. Håper lakefisket på det aktuelle vannet vil klaffe bedre - hvis det blir noe av. Lenge sida jeg har hørt om lakefangster derfra, men det skyldes nok heller mangel på interesserte fiskere.

søndag 8. februar 2015

8.2 - en parentes

Etter en kort skitur på lørdagen der ekstremværet Ole fikk herje fra seg, var det klart for fisketur søndag. Med lite vind og levelig temperatur ga jeg Mjær et forsøk til. Jeg blir i alle fall kjent på vannet. Orekongler og kvist lå strødd utover isen etter fønvinden. Råka fra Tangenelva var stor.
Jeg fikk en påminnelse om at midtvintersperioden er en parentes fiskemessig, og resultatet var kort og greit. Jeg fikk to abbor på balansen - typiske langstrakte fiskespisere - og hadde mange forsiktige napp på formiddagen før det var bom stille resten av dagen. Det mest oppløftende synet var en far som hadde tatt med sønnen på fisketur. Det gleder meg at noen er opptatt av å ta barna med på uteaktiviteter, slik at de lærer at det fins et alternativ til TV-glaning, ballsparking i haller og det som verre er.

mandag 2. februar 2015

31.1 og 1.2 - skihelg

Det blir mange skiturer midtvinters så lenge føret holder. På lørdagen var temaet for turen "fram og tilbake". Gikk opp Måneskinnsløypa først, og den så fin ut etter siste snøfall. Så fin at jeg bestemte meg for å kjøre den løypa nedover også. Altså ingen rundtur, men fra A til B og tilbake. Akkurat som å kjøre T-bane. Men jeg liker nå å bruke andre løyper enn lysløypa, og kan jeg inspirere andre til å gjøre det samme, er jeg fornøyd. Etter kneikene i den løypa fortsatte jeg opp fra Heggehullet, over Frønsvollsmyrene og langs Skjennungen. Jeg valgte ei annen løype (scooterpreparert) fra Langmyr og bort til Slakterkleiva enn den vanligste. I slike løyper er det alltid ro og fred. Slakterkleiva gikk overraskende fint, så forbi Blankvannsbråten, og framme: Kobberhaughytta. Det var ikke kø, for en gangs skyld, så jeg gikk inn, kjøpte en bolle og fant en ledig stol. Så spiste jeg mens jeg så på snødrevet ute. Tilbake tok jeg den gamle 50 km-løypa fram til Blankvannsbråten. Beintråkka. Jeg forestilte meg hvordan det var å delta i Holmenkollrennet. Den røde stua åpenbarte seg, og fra løypekrysset var det samme veien som tidligere på dagen et stykke, men nå gikk jeg om Tryvann før jeg var tilbake i Måneskinnsløypa.

På søndagen skulle jeg endelig komme meg til Kikutstua. Ingen ekspedisjon, men heller ingen kort svipptur. Ankerveien gikk raskt, det samme gjorde etappen over Aurtjerna. Helt nyoppkjørte spor mellom dem. Fra Vestre Aurtjern gikk jeg den upreparerte løypa langs bekken fra  Blankvann. Noen hadde vært der før, så jeg slapp å brøyte. Forbi Kobberhaughytta og så bort til Glåmene for ei kort pause. Glåmene var et stille sted denne dagen. Bare vinden og passerende skiløpere lagde lyd. Jeg spiste en banan og så på de krokete furutrærne. Men jeg måtte videre. Gjennom skog, over myrer og langs tjern til jeg var ute på Østre Fyllingen. Det blåste kraftig, og løypa var full av fokksnø. Men vi er heldige som kan bruke også slike dager på den rette måten i stedet for å klage over dårlig vær. Etter Østre Fyllingen følger et kupert parti før en til slutt kan gli inn på tunet foran Kikutstua. Køen var lang, men det fins et selvbetjeningsrom for den som ikke absolutt må ha gjærbakst med sukker. Godt å få hvilt seg. Matpakke, te og vørterøl smaker inne på et slikt selvbetjeningsrom. Så var jeg spent på Bjørnsjøen. Løypa var litt isete, men ikke noe problem. Jeg hadde medvind. I løypa langs Bjørnsjøelva var det lunt og vindstille, og langt fra så oppskrapt i bakkene som det kan bli. Den siste etappen gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann.

tirsdag 27. januar 2015

25.1 - blått føre

Det kom mye snø dagen før. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe, og det er ingen grunn til å stenge seg inne. Det blir skiføre av mye snø. Smurte med blå Swix og kom meg avgårde. Det var mange andre i løypene. Også i Ankerveien, med Birken-stress ned bakkene og langs Skjærsjøelva. Rushtid på en søndag. Ro og fred var det først ved Østre Aurtjern. Jeg fortsatte forbi Lørenseter og opp de bratte kneikene til Kobberhaughytta. Det var mange som hadde det travelt på vei ned. På Kobberhaughytta var det bare så vidt det var ledige plasser å finne. Da mener jeg ute. Inne var det nok like tett med folk som på T-banen klokka 17 en tirsdag. Jeg spiste matpakke slik jeg pleier. Det gjorde sikkert Einar Gerhardsen også når han gikk på ski, liker jeg å tenke. Første etappe på tilbaketuren gikk forbi Blankvannsbråten og opp den blankskrapte Slakterkleiva.  Vestkantens flinke piker og gutter i Heming-drakt smatt forbi oppover, og i motsatt retning var det ploging i kø. Jeg kom meg bort til Tryvannstua via ei stikkløype som ikke så mange bruker, videre over Tryvann i isete spor. Helt til slutt tok jeg Måneskinnsløypa. Mye folk også der, men uansett er det fint at mange tilbringer søndagen ute i stedet for i sofaen.

søndag 18. januar 2015

18.1 - funnet for lett

Fikk lite søvn etter gourmetaftenen, men når det er meldt oppholdsvær og lite vind, må en ut. Greide å stå opp uten problemer, og spiste en minimal frokost.  Fisket begynte trått uten et eneste napp på balanse. Etter bytte til mormysjka fikk jeg en abbor på rundt 300 gram under nedslipp. Jeg la merke til hvor merkelig få mennesker som var ute. Dårlig skiføre eller sport på TV? Denne dagen skulle visst være dagen som måtte reddes av det letteste utstyret. Ved 12-tida fikk jeg en ørret på mormysjkaen. Årets første, men skranten og sannsynligvis utgytt. Returnert uten veiing - funnet for lett etter øyemål. Slike fisker smaker bomull, og er ikke mat. Den siste timen fikk jeg tre mindre abbor. Da hadde også folk begynt å våge seg ut. En forbipasserende mente at isfisket på dette vannet var best før jul. Ikke umulig, men hva når isen legger seg seint? Er vi for opptatt av kalenderen og glemmer termometeret for å forklare når fisket er best?  Noen unger i nærheten sto og glodde. Så fikk de beskjed av en voksen på land om at mannen som fisker ville være i fred. Tankeleser?

17.1 - en kort tur ut

Tok en kort tur for å plukke litt abbor med pimpel og mormysjka i det fine været. Moro å kunne ta noen turer der det viktigste er at det napper, sånn for fiskegledens skyld når det blir mange timer uten napp på kjente storfiskvann. Det begynte med en fisk i første hull på pimpel. Så fulgte noen fiskeløse hull før jeg fikk 4 på mormysjka i ett hull. Fikk ytterligere to til, og så var det slutt. Det var lite snø på isen etter mildværet, og et og annet solstreif. Men dagens fiskerelaterte aktiviteter var ikke over. Jeg var invitert på gourmetaften sammen med en håndfull andre meitefiskere. Bare å komme seg hjem og bytte ut støvler og fleecegenser med inneklær og pugge "Skikk og bruk" for å vite hvilket bestikk som skal brukes til hvilken rett.

tirsdag 13. januar 2015

11.1 - i gamle spor

Skulle jeg fiske? Nei, med all snøen som datt ned, var det mer fristende å gå på ski. Så får jeg ta igjen fisket når skiføret blir dårlig igjen. Da får eventuelle lesere holde ut med førerapporter så lenge. Løypene var ikke kjørt opp, men noen hadde gått i dem før meg. Altså beintråkka løyper. Snøen var tørr. Frognerseteren var et passende mål for årets første tur. Opp bakkene fra vestsida av Sognsvann var det mange andre som skulle. På vei ned de samme bakkene hadde brøytebataljonen øvelse. Resultatet av det, er null spor og glatt løype. Jeg kom meg nå til Frognerseteren, tok ei kort pause og gikk lysløypa til Ullevålseter. Der fant jeg fram matpakke og termos. Fortsatte i lysløypa på vei ned. Fantasiløst løypevalg, men det var fortsatt litt lite snø til å velge de mer spenstige traseene.

søndag 4. januar 2015

3.1 og 4.1 - ekspedisjon Enebakk

Å løpe rundt på den samme gamle flekken er ikke sunt. Heller ikke å sitte og ruge på den samme gamle fiskeplassen fordi kompisen til vaktmesteren i gården der grandonkelen til naboen bodde, fikk en rugg der i '64. Årets to første turer gikk derfor til Mjær, et helt nytt vann for meg.
Jeg så fram til et veritabelt haraball da jeg gikk ut på stålisen mens Ytre Enebakk var i gang med å våkne. Hugin og Munin kom flygende over vannet, og en svartspett klagde fra skogen.
Ikke et vondt ord om skogsvann med bergknauser og krokfuruer, men lavlandsvann med sivgarder liker jeg virkelig. Mjær er egentlig begge deler.
Haraballet gikk rolig for seg, til tross for avfisking av alle vannlag. På den første plassen skjedde det null. På den andre var det derimot mer liv. Jeg kunne heise årets første abborer opp av det første hullet der. I det neste sa en fisk på rundt halvkiloen takk for seg ved hullkanten. Etter lunsj fikk jeg en abbor på 490 gram på Karismax'en i såkalt papegøyefarge. Jeg kan kalle det en slags start.
Dagen derpå var mindre begivenhetsrik. Kan det ha vært for livlig på samfunnshuset kvelden før? To abbor og ei remse forsiktige napp var alt som er verdt å fortelle om. Men jeg vender nok tilbake en dag.

torsdag 1. januar 2015

2014 - en slags oppsummering

Det har blitt 2015. Og nå skriver også jeg årsrapport. Litt ekshibisjonisme må være tillatt.

Vinter
Vinteren 2014 var en vits, kort og godt. Jeg fikk noen få isfisketurer, ellers gikk det i tåke, sludd og usikker is. Skikkelig kjipt.

Vår
I mars fant jeg ut at jeg kunne fiske litt sjøørret, men den arten sliter jeg med. Dustefisken befant seg ikke der jeg dengte med sluk. Det var likevel godt å komme i gang med fiske i åpent vann. Helt i slutten av måneden begynte meitefisket. Årets første tur til Nitelva for å se om vederbuken var på plass, endte med blanking. I april hadde jeg en morsom tur til Hobølelva. På den første, og for min del spildrende nye swimmen, fikk jeg en abbor på 875 gram. Plaster på såret for uteblitt fisk i vinter. På den neste swimmen fikk jeg en stam på 1750 gram. Ny "offisiell" Hobøl-pers. Den uoffisielle er en historie om fisken som var for tung for 2-kilosvekta. Jeg er glad for hver brukbare fisk fra denne trivelige elva. Da jeg dro til Nitelva igjen, viste det seg at jeg nå var for seint ute til å få den større fisken. Antakelig på grunn av  den milde vinteren. Så begynte markafisket, og jeg brukte matchstang og maggot mer enn fluestang. Jeg fikk da noen ørret på det. Utover forsommeren fikk jeg også se deler av Sørkedalselva. Alltid interessant med nye fiskeplasser. Det er fint med gamle, kjente vann også, men en kan ikke gro fast heller. Mitt ørretfiske i marka handler ikke nødvendigvis om stor fisk, mer om rekreasjonsfiske. Fisket i Nitelva var ikke bra i år. Ingen stam derfra. Noen nye plasser fikk jeg prøvd på våren og sommeren. Jeg vurderer å ta færre turer etter stam i år.
Premiereturen i klubbdammen resulterte i ny pers. Jeg tenkte at det varme været fikk karpene til å gå i overflata, og det gjorde de også.  Skjellkarpa som først spiste opp loffbitene uten krok og til slutt tok den med krok, veide 3175 gram. Endelig karpe på flytebrød. Skal jeg sette en fisk på 10 pund som mål? Det går fisk på 5 kilo i denne isdammen.

Sommer
Sommeren 2014 var en lang hetebølge. Klubbvannet fikk flere besøk. På grunn av mye jobbmas orka jeg bare én overnattingstur dit. Den bød på dramatikk i form av at "oppsynsmann" Charlie måtte vise bort noen tjuvfiskere. De viste seg aldri mer, og pådro seg trolig PTSD etter den opplevelsen. Turen begynte med mengder av suter, men slutta takk og pris med to karper på morgenkvisten, tatt på hhv. duppmeite og methodfeeder. Resten av turene dit var kveldsturer på lørdag for å kunne sove lenge på søndag, og slik møte uthvilt på mandag for nye runder med etterslep, krise, mas, stress, sykefravær og krise. I klubbvannet fikk jeg prøvd ulike metoder. Jeg kan konkludere med at glidetakkel, methodfeeder, zig-rigg og flytebrød gir fisk. Største fisk på zig-rigg veide 2100 gram. Duppmeite i midtsjiktet har jeg til nå bare fått suter på, mens løftemetoden fungerer godt. Noen spinnfisketurer i marka etter abbor på kveldstid rakk jeg også. Fint avstressingsfiske når det mye å gjøre på jobb. Så hadde jeg noen blanketurer i et karussvann. Har noe skjedd med bestanden?
Når det gjelder karuss, hadde jeg også gleden av å besøke en berømt parkdam i Vestfold. Først på en tur sammen med Edvard Gisnås. Vi opplevde som nevnt her på bloggen ikke det fisket en kan oppleve, men vi fikk noen fine karuss på duppmeite. Det var imponerende mye aktivitet med stadig bobling og senenapp.  Herrejemini for et vann. På den første turen fikk jeg til sammen 6 karuss på opp til 1270 gram.
Ferien begynte med ei "slitsom" morgenøkt på klubbvannet i kokvarmen. Samla fangst var til slutt 5 karper. Mellom 05.45 og 07 fikk jeg 4 karper, annenhver på dupp- og bunnmeite (løftemetoden og glidetakkel). Det har vist seg å være et mønster som gjentar seg. Jeg mista også noen fisk. Dagens siste veide 1700 gram. Den fikk jeg på zig-rigg. Helt gjennomsnittlige fisk i denne dammen, dverger i forhold til fisken i visse andre vann, men veldig gøy når det klaffer slik. Nesten som et fishery-vann. Skal jeg gå over til pellets som agn og innføre detaljerte regler om hva slags utstyr som er tillatt å bruke?
Jeg måtte tilbake til parkdammen. Seint på kvelden kom årets andre pers. En flott karuss på 1560 gram/39 cm. Og de blir enda større. Om morgenen fortsatte fisket, og jeg fikk 6 bronsefisker til, hvorav 2 på bunnmeite. Det var så vidt alarmen ga lyd fra seg, men det er altså mulig.
Så dro jeg til fjells. Største ørret fra "tjønnan" var på 975 gram. Den største jeg har fått i akkurat det vannet, og jeg hadde en følgefisk på 1 kg + i et annet vann. I Folla observerte jeg kilosharr i en "ny" kulp. Den hadde vært morsom å få på matchstanga, den.

Tilbake fra  ferie fortsatte fisket i marka og klubbvannet.

Høst
Høsten fortsatte der ettersommeren begynte: Marka og klubbvannet. Stor abbor i et vann nord i marka  var et av høstens prosjekter. Det blei få napp og mange tapte jigger, men det var den redskapen de ville ha. Den største veide 520 gram. Stor nok til å fortsette å fiske der. Ikke akkurat Visterflo, altså. Sommervarmen fortsatte i september. Karpene var fortsatt med på leken, og etter en dagstur med mange tapte fisk, gikk årets siste karpe i håven: 1775 gram. Jeg fikk også årets eneste nye art i klubbdammen: Solabbor. I oktober satte jeg strek for fisket med en aller siste abbortur. November regna bort. Jeg var med på dugnad ved et strengt hemmelig karpevann, der bading, camping og fiske er forbudt.  Måneden gikk ellers med til innendørsaktiviteter og torsdagskvelder på Avkroken. Fiskequiz var jeg også med på en gang. Team Vadeskrukk viste seg som et lag med kunnskapene i orden.

I midten av desember begynte endelig isfisket med en blanketur etter sik. Så tok jeg de helt obligatoriske turene etter røya. Avslappende fiske i vinterlig skogsterreng. God mat blir det også av den fisken. Den største veide 310 gram, og var den eneste gyterøya jeg fikk. Ellers bare mindre blankrøyer. Jeg måtte også ta igjen noen tapte forsøk etter stor abbor. Det første forsøket overraska med årets tredje pers, i kategorien kuriosa og bifangster: Solabbor på 78 gram.

Årets beste fisk i 2014 vil være (alfabetisk rekkefølge):

Abbor 875 gram - de blir større, ja, men: Trøst etter en uteblitt isfiskesesong, og stor abbor er blant de absolutt flotteste fiskene som svømmer i norske vann

Karpe 3175 gram - tatt på flytebrød, og karpene i klubbvannet er små slåsskjemper. Ingen kontinentale boilievrak, men "vill" karpe

Karuss 1560 gram - en av mine yndlingsarter. Sær og krevende. Eksemplarer på over 1500 gram er flott fisk, og det ligger innsats bak hvert eneste ett som landes

Ørret 975 gram - disse blir også større, men på lettspinnstang i et lite tjern er det morsom fisk. Helt etter Stig Werner-oppskriften, den der

Morsomste fiskeopplevelser: Turene til Bugårdsdammen tar førsteplassen. Stor fisk på første forsøk i nytt og særprega vann. Hyggelige omgivelser og knallvær teller også mye. Prøveturene til det nye abborvannet i marka er en hederlig andrekandidat, og jeg er fornøyd med resultatet så langt. Tredjeplassen går til aprilturen til bekken i indre Østfold.

Turen jeg helst vil glemme: En isfisketur som var over før den begynte. På vei ut på isen viste det seg å være så mye snø og sørpe at det bokstavelig talt gikk over alle støvleskaft. Klissvåt på beina dro jeg hjemover og tenkte ikke mer på isfiske den dagen.


Kjære alle sammen, godt nytt år. Nye fiskeopplevelser venter...