søndag 26. juli 2015

25.7 - Stryken-Kikut-Langlia-Sandungen-Stryken

Årets rundtur i marka skulle gjennomføres. Parkerte ved siden av en Volvo 240 med Wunderbaum på Stryken, og tok veien fra Strykenvannet forbi Mago. Flatt til å begynne med. En bærplukker sto i grøftekanten. Ved Anderstjerna klagde en svartspett, og en flokk syklister i treningstøy passerte. Passerte Måsjøene og fortsatte langs Hakkloa til Kikutstua for mat og drikke. Derfra sykla jeg langs Fyllingene og måtte tråkle meg bortover på trillestien til Langlia. Så begynte bakkene opp til Vesle Sandungen og passerte Sandungen gård. Tok veien forbi Djupdalstjerna, og så var jeg nede ved Store Skillingen, der jeg kunne høre trafikken fra riksveien. Vannstanden var høyere enn i fjor. Hadde med en Monsen-pose jeg fortærte. Håper ikke den påståtte borreliosen skyldes akkurat den maten. På et blunk var jeg nede ved jernbanestasjonen igjen.

fredag 24. juli 2015

17.7 - loffing

Hva skal en ellers kalle det når agnet er loff? Tale for loffen er dikterne mye flinkere til enn meg, men jeg kan skrive et referat fra fisketuren: Kveldstur i for en gangs skyld behagelig temperatur til en velprøvd elvestrekning der det pleier å stå stam. Ikke overraskende, da strekningen inneholder glattstrømmer og stryk, bakevjer og overhengende greiner. Håven lå igjen hjemme, og i henhold til Murphys lov må det nappe da. Første post på programmet er som alltid foring. Det var fisk oppe etter loffbitene med en gang, og det fortsatte utover kvelden. Lokkematen forsvant ned i gapet på fisken på høyst forskjellige måter: Med plasking, slurping, strømvirvler uten lyd, og så den måten som er mest mystisk: Sporløst borte, helt uten lyd eller andre tegn. Loffbiter med krok i var ikke like interessant. Jeg hadde to napp, og så var det slutt. Håven hadde jeg ikke fått bruk for, dessverre. Eller heldigvis.

mandag 13. juli 2015

11.7 - popperfiske i kveldssol

Ikke ofte jeg fisker i marka midt på sommeren. Ville nå øve litt på popperfiske, og dro til et vann med abbor og gjedde. Etter en halvtimes fiske var det napp mens popperen lå i ro ved dypkanten. Gjedde? Flytta meg bort til en odde med kveldssol. Det var fisk der, og jeg kunne konstatere at den første fisken jeg fikk på popper var en feilkroka abbor. Ikke helt det jeg hadde tenkt meg. Det var noe døgnflueklekking, og en stim med abbor holdt på å vake midt ute i bukta. På motsatt side av vannet hadde en høyrøsta gjeng satt opp telt, og de bidro til å gjøre Nordmarka litt mindre fredelig. Bare de rydder opp etter seg...

søndag 5. juli 2015

4.7-5.7 - gakkgakkdammens gull

Da var det den tida på året igjen, med varme dager og fuktige morgener med karussfiske. Fjorårets turer til en gakkgakkdam i Vestfold ga mersmak. Jeg ville tilbake dit. Vannstanden i dammen var lavere enn i fjor, og sikten i den øvre dammen bedre. Jeg begynte fisket i nedredammen. Det var lite folk ute. Vestfoldingane er vel ute og badær når været er fint, og de forbipasserende var stort sett turister som ikke har begrep om hva som er passende avstand til andre mennesker. Under dybdelodding var det en som sto og glodde på meg uten å si et ord...
Etter to timer uten napp flytta jeg meg til øvredammen. Lodda meg fram til en antydning til en dypkant med dupptakkelet, og plasserte bunnmeitetakkelet under ei overhengende grein. Ikke helt lett å skulle lokalisere fisk som ikke har vist seg og gjette seg fram til hvor de står, særlig uten vannliljer i vannet, der karussen jo liker seg. Dupptakkelet var helt standard: Liten insertwaggler, noen store låsehagl, og så et sekserhagl noen cm over kroken, som var i størrelse 12. Fiskedybde rett over bunnen. Bunnmeitetakkelet var mer eksperimentelt, et glidetakkel med kort fortom. Like etter at fisket tok til, rulla det en fisk i nærheten av forplassen, og jeg hadde tydelige løftenapp. I rask rekkefølge i skumringen fikk jeg tre gullklumper av noen karuss på 1000, 1050 og 1080 gram på duppmeite med mais/maggot. Da er den arten i boks. På bunnmeite hadde jeg et forsiktig napp. Tok en lur midt på natta og begynte å fiske igjen 03.30. Det skjedde ingenting resten av turen, til tross for at det var en perfekt karussmorgen, klam og disig. Jeg så at fisken var på plass. Ei gruppe med karuss fikk de siste restene av mais og hampfrø. De var bare sånn passe interessert.