søndag 28. oktober 2012

27.10 - ferskvannsfinalen

Det er i ferd med å bli en tradisjon å avslutte meitefisket med en tur til indre Østfold etter mort og stam. I år var det noe mer vann i elva enn det har pleid å være, men sikten var god - er sikten først dårlig der, er den elendig. Og da napper det sjelden. Jeg begynte med en foringsrunde, og fordelte noen sprettertladninger med reke og mais på tre swimmer. På den første swimmen skjedde det ingenting, så jeg satt der bare en halvtime. Det var bare å legge stanga og håven i koggeret (direkte oversatt drasser jeg rundt på et kogger på meiteturene, de som ikke behersker engelsk får bare lure). På den neste swimmen begynte det etter hvert å nappe på reka, men fisken ville ikke sitte. Typisk hissige småfisknapp. Da fant jeg på å bytte til mye mindre kroker (10 og 12) og loff som agn. Mer napping fulgte, og så kunne jeg lande tre mort i rask rekkefølge. Den største kunne veie rundt 200 gram. Slutt på høstens fisketørke, i det minste, og nesten varmt i sola. Stammen som også lever der, var borte vekk. Denne elvestrekningen er en fredelig plass. Jeg satt og hørte på en ravn som lagde klunkelyder, og en og annen bil som kom kjørende langs gårdsveien. Ingen nysgjerrige mennesker, dvs. byfolk, som maste om det fins fisk i elva. Det er det fine med plassen. På den siste swimmen begynte det også med napping på reka, og deretter foretok jeg skifte av krok og agn. Men da avtok aktiviteten. Jaja, Snåsamannen er jo i ferd med å miste kraften. Kan det være derfor? Da jeg skulle pakke sammen, var det rim på sekken. Et varsel om at vinteren nærmer seg.

søndag 14. oktober 2012

Om å være stille - og det ideelle mennesket

Jeg har lest boka "Quiet" av Susan Cain. Den handler om innadvendthet. Og det var mange brikker som falt på plass da jeg leste den.
Jeg er innadvendt. Har alltid vært det. Må ikke ha massevis av andre folk rundt meg hele tida, og liker å "lade batteriene" på egen hånd etter en dag på jobben. Foretrekker heller fisketurer framfor fest, og tenker før jeg snakker. Skal det først snakkes, må det være om noe ordentlig. Ikke bare tomprat.
Ifølge forfatteren har en tredjedel av menneskeheten det på samme måte. Uten at det er noe galt med oss. Det er bare slik at utadvendthet har blitt idealet.
Dette skal ikke være noen anmeldelse. Jeg håper boka vil bli lest og diskutert. Egentlig hadde det ikke vært nødvendig å skrive ei slik bok som handler om fullstendig normale personlighetstrekk, hadde det ikke vært for at menneskene som har dem avviker fra normen for den ideelle personligheten i vestlige land, og kan bli misforstått av lærere og arbeidsgivere.
Og da er det på tide å slå alarm. På vegne av mange. For å si at vi som ikke skravler masse ikke nødvendigvis misliker andre mennesker eller er avvikere fordi vi trenger tid for oss sjøl.
Det har jo blitt slik, i alle fall i Norge, at hvis noen avviker en millimeter fra idealpersonligheten, er noe alvorlig galt med dem. Er folk rastløse, vil noen foreslå at de har ADHD. Tristhet blir til depresjon, og sjenanse til sosial angst. Vi skal liksom være så inkluderende, men har bare plass til idealmennesker. De perfekte. De som skiller seg ut, risikerer å få en diagnose. Og i verste fall bli nødt til å trygde resten av livet. Det er en praksis som kunne vært utbredt i land vi ikke vil sammenlikne oss med.
Skal jeg moralisere, må moralen bli den at menneskeheten består av individer med forskjellige personlighetstrekk. Ikke alle er de fødte selgerne. Noen liker ikke åpne kontorlandskap. Men alle skal like fullt med. Eller noe sånt.

6.10 - en siste tur i karpeland

Jeg måtte, bare måtte prøve i klubbvannet før det ville være for seint. Karpefiske i oktober går for å være vanskelig. Jeg valgte å bare bruke mais som for pga. lav vanntemperatur. Kort sagt hadde jeg tre napp på bunnmeitestanga, muligens bare senenapp. Det var veldig lite synlig aktivitet. Jeg så to bobler på duppmeiteplassen, det var alt. Skogen rundt vannet hadde fått høstfarger. Jeg kommer sterkere tilbake neste år, og jeg kan si at min første sesong som karpefisker har vært lærerik. Mer å lære neste år. Da vil jeg trene mer på dybdelodding, og så skal jeg kjøpe baitrunnersnelle. Videre bør jeg muligens velge en annen plass til høstfisket. Jeg så nemlig en swim på motsatt side av vannet der det var sol hele dagen. Varmt og fint for både fisk og fisker.