lørdag 6. mars 2021

Februarfiske

Ny samletråd, nå for fiske i februar. Kulda fortsatte, og det var endelig mulig å få prøvd Lyseren. Det mest dramatiske denne dagen skjedde på vei nedover. Ved Sinsenkrysset var det politiutrykning med blålys. Flere fiskere var på vei utpå da jeg parkerte. Fisket begynte ved ei av de mange øyene. Hadde et gjeddenapp, og gikk videre. Fikk seks mindre abbor på balanse. Fint å sitte i sola, men vinden var sur. Avslutningen på turen tok jeg et hittil uprøvd sted, og fikk en abbor på rundt 100 gram. Ikke det resultatet jeg hadde tenkt meg, men jeg vil heller bruke dagen ute enn å sitte i lenestolen. Dagen etter var det klubbkonkurranse, også på Lyseren, men nå i den søndre delen av sjøen. Der har jeg aldri vært før. Transportetappen ned til Indre Østfold tok ei rar vending da jeg skulle hente Madsen. Et partytelt hadde blåst over ende i ei rundkjøring, og politiet var i ferd med å sette det på plass. Vi kom oss av gårde, og kunne traske utover Lyseren, bort til noen lovende plasser. Begynte fisket ved en grunnerygg. Fikk fisk i det første hullet på balanse, og fikk også noen til på pimpel. Det var mye folk ute i den sure vinden. På ski, skøyter og til og med el-sparkesykkel. De siste kan altså brukes utafor Ring 3. Så tok aktiviteten brått slutt, og jeg bytta plass. Andreas hadde sett stor fisk på ekkoloddet. Dybden på denne andre plassen var 5-6 meter. Hadde først noen resultatløse hull, men så hadde jeg et solid napp. Kjentes ut som ei snipe, og fisken hadde også et utras rett under iskanten som gjorde mistanken sterkere. Jeg fikk vel bare lande den, da. Opp av hullet kom et abborhode. En stor abbor hadde den blå Karismax'en i kjeften. Måtte skynde meg bort til teltet til Sven Martin for veiing og måling. 1420 gram/43 cm var resultatet. Ny pers! Etter mange års innsats. Den forrige persen var fra 1997. Det eneste som er synd med denne nye abborpersen er at den er én av mange store abbor som er tatt på Lyseren. Den forrige var den desidert største abboren i et lite skogstjern.
Ny tur til et mye brukt nærvann uka etter. Fikk noen abbor og ei snipe på formiddagen, på både balanse og dropshot. De største abborene veide rundt 250 gram hver, og hadde hver sin mort i kjeften. Men så er jo til og med abbor på den størrelsen rovfisk. Resten av turen forløp uten nevneverdig aktivitet, og det var mye folk ute på tur. En fin dag ute i marka i fint vær var det.
Abbormat
Mange fine fotomotiver for den som gidder å se etter og ikke bare lar pulsklokka bestemme utbyttet av turen i marka Så hadde jeg tatt en vinterferiedag en fredag. Været tidligere i uka hadde vært dårlig, men nå hadde det blitt sol, og isen var blank. Derfor var det på tide med ny bolk i framhaldssoga. Det viste seg at jeg virkelig skulle baske meg trøyt, for det var tungt å gå, med overis som brast for hvert steg. Hadde noen forsiktige napp på mormysjka og balanse. Lite spaning i denne bolken, altså. Så noen skiløpere på det dårlige føret på land. Etter sju timer kalte jeg det en dag, men jeg regner med å komme tilbake en gang i løpet av året. På tide med en kort tur i et nærvann i marka igjen der det ikke var så farlig med størrelsen på fisken. Gikk oppover i marka, først på is, og så på snø. Hadde noen napp og fikk en abbor på pimpel ved et vindfall. Prøvde også i nærheten av osene med tanke på ørret, men den var borte vekk. Det var ikke mange ute, til tross for fint vær. Til slutt var det strengt tatt 1. mars, men februar har bare 28 dager, så den dagen får tas med. Mandagen hadde jeg også fri, og da tenkte jeg at noe frossen agnfisk skulle brukes opp. Sesongens første gjeddetur. Taklene var i vannet 08.30, og jeg fikk en abbor på pimpel. Resten av dagen gikk uten at noe av interesse skjedde, bortsett fra et siknapp. Hørte svartspett, og noen eldre mennesker var ute på spark. Når jeg har skrevet om gjeddefiske, kommer jeg på en diskusjon jeg overvar på et sosialt medium. Den handla om guttungen som hadde vært ute med opphavet på isfiske, og fått to store gjedder. Begge fiskene var døde, og det førte til en viss dårlig stemning. Mange påpekte at så stor fisk som det var snakk om (7 og 9 kilo) burde fått svømme videre, at stor rovfisk ikke bør avlives fordi de er viktige for vannet, og at mindre gjedder uansett er bedre som mat. Så dukka det også opp enkelte som mente det ikke var så farlig eller at rovfisk bør kakkes av prinsipp, særlig fordi de har stelt i stand vanskeligheter i enkeltvann. Særlig en laksefisker (med kastekurs fra Livets harde skole?) greide å formulere seg på en tåpelig måte. Han skal få bli anonym. Ikke minst av hensyn til seg sjøl. At folk tar fiskeforvaltning på alvor er bra, og det er gledelig at flere har skjønt at det ikke bare er laksefisk som trenger forvaltning. Ferskvannsfisk uten fettfinne er en blindsone i naturforvaltningen her i steinrøysa, og en kan få inntrykk av at de eneste gangene de ansvarlige instansene bryr seg, er når ørekyt eller solabbor skal fjernes, eller noen har satt ut gjedde i et ørretvann. At naturlig forekommende rovfiskbestander bør tas vare på, er det tydeligvis vanskeligere å forstå. Heldigvis er det innført størstemål på gjedde enkelte steder. Det som var mest synd med denne diskusjonen jeg har nevnt, var at det gikk ut over en gutt i skolealder. Diskusjonen var også en oppvisning i hvor dårlig sosiale medier egner seg til diskusjon, fordi det fort utvikler seg en skyttergravsmentalitet på slike nettsteder. Nyanser er det liten plass til. Og når Livets harde skole har planleggingsdag og elevene henger i et tilfeldig kommentarfelt, kan en glemme alt som heter høflighet og saklighet. Så sosiale medier har sine svakheter. Kanskje ikke så rart når de er funnet opp av folk som mangler sosiale ferdigheter og drikker Cola rett av flaska.