søndag 29. november 2020

Forsøk etter sjøørret, 1.11 og 15.11

Tok ei lang pause fra fisket da været ikke var trivelig, det hadde vært labert utbytte under høstens fisketurer og jeg følte for å gjøre andre ting. En motivasjonspredikant ville sikkert mast om innsats for å få meg til å fortsette. Men da hadde jeg bare gått lei og kanskje til og med møtt veggen. Og det er ikke vitsen med fiske. Det skal være morsomt. Det skal tilføre noe, ikke tappe en for energi. Og det skal motvirke møter med vegger, ikke føre til slike. Været var fortsatt utrivelig. Regnet hadde ført til masse vann i elvene. Lakefisket fikk vente. I stedet kom jeg på at jeg ikke hadde vært ute etter sjøørret på lenge. På den første turen blåste det. De gangene jeg har fått sjøørret, har det da også blåst. Den første dagen i november sto jeg opp tidlig og dro bort til en plass der det fins prikkefisk i saltvann. Denne første plassen ga ikke resultater, men jeg observerte en svane og en lomvi. Kjørte bort til en annen plass, og der satt det en sjøørret under minstemål på 10 grams Møresild etter noen kast. To uker etter prøvde jeg igjen, da på ettermiddagen. Like mye vind, og en del lokalbefolkning som var ute for å lufte seg. På den turen var det ingen tegn til fisk. Ikke helt håpløst, og godt å komme seg ut igjen mens jeg venter på islegging.

mandag 19. oktober 2020

Høstfisket

Fisket i september og oktober skjedde uten større begivenheter. På en av de siste varme dagene i september fant jeg ut at det var på tide med sesongens siste karpetur til Dream lake. Ja, det er mulig å få karpe i oktober, men da jeg har hatt bedre sesonger, ville jeg gi meg mens leken var god. Fiske skal være morsomt og tilføre noe, ikke være et slit som får en til å møte veggen. Uansett hva slike overbetalte motivasjonspredikanter måtte si. Og det de sier har de neppe belegg for. Tok med tre stenger. To til bunnmeite og ei til duppmeite. Om det ikke har vært noen drømmesesong, så var i alle fall været på den siste turen til Dream lake riktig drømmevær. Den første halvdelen av turen var begivenhetsløs. Hadde noen napp på dupptakkelet da jeg gjorde noen kast her og der for å se om fisken gikk i midtsjiktet i det varme været. Rundt 15.30 begynte det å boble på den ene bunnmeiteplassen, men pop up-boilie på helikopterrigg var ikke dagens melodi. Duppmeitet skulle redde turen. Jeg fikk tre mindre karper på duppmeite med partikler og maggot, og ei på boilie. Da det hadde blitt mørkt, pakka jeg sammen, gikk over jordet for siste gang denne høsten, og fikk med meg lyden av ugle og hegre før jeg satte meg i bilen. Hadde tatt fri en fredag og dro oppover til noen vann med ørret for å unngå at fluestanga skulle samle støv. Det hadde blitt kjøligere. Og det hadde kommet mye kaldt regn noen dager før. Det har blitt ordentlig høst, og høstfargene på trærne var tydelige. Burde hatt bilder av dem, men ingen av bildene jeg tok, var jeg fornøyd med.Kort fortalt var det en tur der det ikke skjedde noe. Ingen vaking. Prøvde både tørr maur og en tung Montana. Til slutt måtte jeg bruke lettspinnstanga for å se om en fluoriserende gul Vibrax ville lokke fisken til å nappe. Det gikk ikke. Men det var bedre enn å sitte hjemme. Og det er lite folk ute på hverdagene, og dermed mange plasser å velge mellom. Hadde også tatt fri den påfølgende mandagen. Hadde en maggotrest som måtte brukes opp, så jeg sto opp tidlig om morgenen for å ta ei økt med feederfiske etter stor mort. Mort er en art som lar seg fiske hele året, og fiske etter stor mort er utfordrende. Heller ikke denne dagen var det antydning til liv. Det var stille i vannet, ikke en gang morten i normalstørrelse gadd å nappe. Det var stille på land også, bare få turgåere passerte på grusveien. I tillegg var det noen kvinender som hadde dykkekurs på hver av de tre plassene jeg prøvde. Har en mistanke om at de forsynte seg av mais og grunnfor.
Til slutt var det avslutning av meitesesongen første lørdag på i oktober. Mort og stam i Indre Østfold sto på programmet. Det var moderat vannføring og god sikt i den lille elva, til tross for nedbøren tidligere i uka og uka før. Noen rådyr løp over jordet da jeg kom kjørende. Fulgte den vanlige prosedyren med forhåndsforing. To plasser til stam med reke, og en til mort med grunnfor og mais. De to første plassene ga bare fra seg noen forsiktige napp. På morteplassen var det mer liv. Fikk seks mort på mais/maggot. Ingen store, sjøl om de fins der, visstnok. Bør vel spørre Martin Bowler om hvordan han ville gått fram for å få stor mort i små elver. Kan tenne meg at han ville likt nettopp den elva. Etter mortefisket gikk jeg oppover igjen for å fortsette stamfisket. Hadde matpause, og etter en porsjon havregrøt skulle jeg ta en kopp te. Da kom det obligatoriske finne-fram-termosen-nappet. Et ordentlig røsk, og så var fisken borte. Da var det stam på plassen likevel. Satte meg i bilen og kjørte oppover for å prøve en helt ny plass. Fant en hyggelig kulp, men fikk ikke fisk der. Gir den gjerne noen forsøk til, og ut fra flyfotografier har jeg sett at det går an å traske både oppstrøms og nedstrøms et stykke. Hadde avslutning på et sted som hadde blitt så gjengrodd med kratt i løpet av sommeren at det nå bare var mulig å få plass til stanga. Så akkurat den får bli en vårplass.

12.9 - Sognsvann-Sørkedalen

En noe forskjøvet lengre sykkeltur i Nordmarka. Begynte ganske tidlig, så det var ikke mange ute første del av turen. Passerte Kikutstua og deretter Fyllingene. Etter litt mer tråkking passerte jeg utsikten til Glåmene. Fra ei av hyttene langs veien kom det sur røyk. Fuktig ved? Så begynte det å gå nedover mot Sørkedalen. Det morsomme med denne ruta er at det går an å legge merke til forandringene i vegetasjonen, da den går gjennom et område med kalkgrunn. Innslaget av løvtrær er stort, i motsetning til resten av Nordmarka. Ved Finnerud hadde jeg matpause. Der har jeg aldri vært før, og det er fint å kunne oppleve noe nytt. Turens eneste regnskur kom da. Rakk og gå inn og kjøpe kake mens det var regn. Turen videre gikk ned til Sørkedalen kirke og gjennom kulturlandskapet i Sørkedalen og langs Bogstadvannet før jeg var tilbake i bebyggelsen. Der må jeg innrømme at det var litt vanskelig å finne riktig vei. Siste etappe var tidkrevende, fordi jeg absolutt ikke ville ta T-banen av smittevernhensyn.

mandag 14. september 2020

6.9 - klubbkonkurranse

Det stokkes dessverre litt om på rekkefølgen her. Dagen etter den første abborturen var det klubbkonkurranse. Ordentlig meitekonkurranse i fire timer og med trekking av plasser på forhånd. Vi var fem stykker som møtte opp ved ei stor elv på Romerike. Plassen har gitt fra seg noen store vederbuk, og det kunne muligens gå brasme der også. Metoden var bunnmeite med feeder for alle. Og hver fisker hadde god nok plass til å fiske på, det var langt over en meter mellom hver. Forsvarlig med tanke på smittevern. Fisket var dessverre ikke hatt det vi hadde sett for oss. Andreas J. vant med en ørret og en sik, mens Øystein kom på andreplass med en abbor. Vi tre andre fikk ikke fisk, men hadde napp. Om stedet skal besøkes igjen, er ikke sikkert. Til tross for at strøm og bunnforhold var av det strøkne slaget.

søndag 13. september 2020

Høsten begynner

Så har det blitt september. Antydning til høstfarger. Kjølige netter og klare morgener med dogg i gresset. September skal være tida for abbor. Dro avgårde en morgen, og passerte flere el-sparkesykler langs veien. Formerer de seg? Brukte agn i høstfarger og hadde to napp. En annen fisker anbefalte bruk av UV-lampe på agnet. Han kommenterte at det var mye løv på vannet. Måtte ut en kveldstur noen dager etter, og da var det fast fisk. På spinner høyt i vannet. En abbor i normalstørrelse. Jiggen greide ikke å lokke fisk til napp. Hadde bare følgefisk etter den. Det blir årets sist elvetur etter abbor, for snart blir det fredning. I hele år har vannstanden i elva vært liten, og strømmen svak. Fisket har vært dårlig.
Kunstagn i høstfarger

Fiske i juli og august

Det dårlige fisket fortsatte i juli og august. Det vekslende været også. Det har medført skrivesperre, og motivasjonen har blitt satt på prøve. Juli begynte med en sjelden saltvannstur under et besøk på Hvaler, der noen familiemedlemmer har kjøpt hytte. En kveldstur resulterte i at jeg var borti to makrell og fikk en feilkroka horngjel. Karpefisket var treigt. Før sommerferien rakk jeg en tur, og hadde med ei trøstestang til mort. Fikk to mindre eksemplarer og så en på minst 400 gram som kom svømmende i overflata. Karpene var søkk borte, men det er dagligdags i det vanskelige vannet. Hadde også en kveldstur i et vanskelig karussvann som endte med blanking. Så var det ferie, og den begynte med et forsøk etter brasme. Dro til en god, gammel plass sammen med Madsen, som var blant de første meiterne som oppdaga at det går stor brasme i elva det er snakk om. Jeg har vært der en gang tidligere, faktisk, en gang i begynnelsen av meitekarrieren. Så skulle jeg se om noen års erfaring kunne være til hjelp. Brukte ei stang til aktivt feederfiske og ei til passivt alarmfiske. Madsen fikk to brasmer på over 3000 gram, og jeg hadde noen veldig forsiktige napp. Ikke ofte jeg fisker brasme, så det var morsomt¨å prøve igjen, sjøl om trekilosfisken ikke kom denne gangen. Og jeg fikk øvd på skyting av forballer med sprettert.
En litt for opplagt bildetekst: Bånn i bøtta? Mye grunnfor må til på brasmefiske. For anledningen Swedbait Braxen Panka. En tur til Dream lake i vind og regn resulterte i en feilkroka fisk. Heldigvis ikke stor, men det er like kjedelig hver gang det skjer. Men riggen lå på riktig plass, kan jeg si. Kveldstur etter karpe. Telting rett ved fiskeplassen, men det har jeg vent meg til, og det gikk fint. Ingen dumme spørsmål eller plagsom glaning. For en gangs skyld parkerte jeg på en plass hele kvelden, med to karpestenger med helikopterrigg for fiske på bløt bunn. Prøvde et kritisk balansert krokagn på den ene karpestanga, og det hadde jeg napp på. Tok med quiverstanga for litt trøstefiske. Ingen voldsom aktivitet på den, men fikk to mort, den største på 2-300 gram, og så et gledelig gjensyn: Suter. Bare rundt kiloen, men har ikke fått suter på noen år. Og de blir dobbelt så store i vannet. Det begynte å skumre, en tenåringsgjeng med ghettoblaster holdt på med sitt like bak meg ("välkommen til förorten", der altså) og noen svømmere peste seg fram og tilbake over det stille vannet og kikka på pulsklokka i stedet for kveldshimmelen. Dro på hytta. Været var stort sett bra. Fisket ikke så bra. Vannet jeg besøkte første gang i fjor fikk flere besøk, og jeg greide å få et lite krek av en ørret på første turen. Ellers mye rekognosering, og jeg fant noen trivelige plasser. Fisket i elvene kan oppsummeres med jevn vaking og følgefisk. Det var mye småharr å se. Et lyspunkt var årets viktigste fisketur. Niesa mi ville ha fisk. Hun har vært med på fisketur tre ganger tidligere, men uten resultat. Vi dro til ei elv på høyfjellet, full av bekkørret. Onkel fikk først fire bekkørret på flue. Og så var det junioravdelingas tur: Det en veldig glad niåring som fikk sin første fisk på toppknytt og maggot. Bekkørreten kom susende i en bue etter tilslag og havna i vierkrattet.
Etter ferien har det blitt fiske i helgene. Først overnatting på Dream lake i sterk vind. Det var aktivitet inne ved land om kvelden, og det fortsatte om morgenen. Fikk en kilosfisk på boilie med tunfisksmak. De store lar vente på seg i år, hvis de i det hele tatt kommer. Ei siste morgenøkt i det vanskelige karpevannet ga null karpe, og fire trøstemort på quiver. Spørsmålet blir nå: Popup eller kritisk balansert agn? Det får jeg ta opp på et klubbmøte. Ingen kom for å bade, og det som huskes best fra denne turen er rødstrupen som satte seg på stangklinga. Hadde dessverre ikke med maggot til den. Rakk ikke å ta bilde av fuglen. Denne bloggposten får en kritisk avslutning: Stortinget vedtak i august ei lovendring i lakse- og innlandsfiskeloven som i praksis forbyr fang og slipp. Erik Grimsøen har skrevet om dette på http://teamcolibri.blogspot.com. Fisk skal "avlives umiddelbart". Det er noen forvaltningsmessige problemer som dukker opp i den forbindelse: Det har blitt innført størstemål på gjedde i nedre Glomma (et eksempel til etterfølgelse, spør du meg), og i fluesonene i diverse elver (Hemsila m. fl.) er det også størrelsesbegrensninger og kvoter. Hva skjer med disse reglene framover? Skal loven tolkes mest mulig strengt, vil det få konsekvenser for mange fiskebestander når også store og verdifulle eksemplarer må avlives. Så kan det tenkes at noen innvender etter å ha lest dette: "Hvis det er så lite fisk at bestanden ikke tåler uttak, bør den fredes". Jeg er ingen ekspert på forvaltning av fisk, men jeg vil da svare med et nytt spørsmål: Hvordan skal en unngå å måtte totalfrede? Den som innbiller seg at dette vedtaket er et skritt framover med tanke på naturforvaltning, må tenke seg om minst en gang. Videre fins det også en del fisk som har sportsfiskemessige kvaliteter, men som ikke er spesielt god mat (eksempler er stam, stor abbor og stor gjedde). Disse artene er en interessant, men lite kjent sportsfiskeressurs. Ikke minst fordi utbredelsesområdet sammenfaller med typiske tilflyttingsområder som Indre Østfold og Romerike. "Street fishing" har vært en trend i langt mer urbaniserte land. Fisker en i et bebyggelsesnært vann, får en gjerne spørsmål fra forbipasserende om det fins fisk der. Her har altså sportsfiskere viktig kunnskap om hva slags arter som lever hvor. Og vi er interessert i at fiskebestandene skal overleve, og at vann og elver nær bebyggelse tas vare på. Om det samme kan sies om tilfeldig forbipasserende som jogger med øretelefoner og dermed stenger ute naturinntrykk, er neppe sikkert. Ødelegges slike vann, betyr det at mange mennesker får færrre muligheter til å drive friluftsliv i sitt eget nærmiljø. Personlig har jeg hatt mange minneverdige fisketurer i slike vann som "mannen i gata" neppe tenker på som interessante. Stortingsrepresentantene har neppe tenkt over dette. Jeg er ingen konspirasjonsteoretiker, så jeg tenker at dette vedtaket skyldes uvitenhet. Det eneste partiet som stemte mot, var Senterpartiet. Som kjent er det slik at klokker som står stille viser rett to ganger i døgnet.

søndag 19. juli 2020

Junifiske

Har ikke vært helt motivert for blogging, så nå tar jeg meg sammen og skriver litt. Det får bli en samletråd for fisket i juni, uten å gå i detalj om datoer. Været i juni var vekslende med både tropevarme og lavtrykk. Jeg har hatt langt bedre fiske i denne måneden tidligere år, det skal sies. Noen lyspunkter skal likevel nevnes. Hadde en nostalgitur med flytebrødfiske i Nitelva. Det blir ikke sommer uten en flytebrødtur etter stam, og jeg dro oppover utstyrt med ferske baguetter. På første stoppested var det napp umiddelbart. En stam på 1300 gram gikk i håven. Leserne får greie seg uten bilde, da jeg ikke vil ta bilde av absolutt all fisk jeg får, og de som leser bloggen er klar over hvordan en stam på den størrelsen ser ut. Dro videre nedover elva. På neste stoppested fikk jeg en vederbuk på rundt kiloen, mens stammen ikke var interessert. Så gikk jeg ned til en hittil uprøvd plass der det ikke var tegn til fisk. Det var hyggelig å se denne elva igjen, og været var upåklagelig. Men om jeg kommer til å få stam på over to kilo der igjen, tviler jeg mer og mer på.
Fisket i marka har blitt nedprioritert. Jeg rakk å prøve i ei av elvene på to kveldsturer, og fikk se noen nye plasser som bør besøkes igjen. Kanskje like greit å bruke mer fisketid andre steder, for det har vært merkbart mer folk i marka, med telt og hengekøyer. Mange har nemlig vært nødt til å gjøre noe uvant: Bruke nærområdene sine i stedet for å reise langt ut i provinsen eller til utlandet. Det var fornøyelig å lese om familien som vanligvis pleide å dra på hytta, men som nå hadde fått øynene opp for friluftsmulighetene innen sykkelavstand hjemmefra.
Det har blitt en del karpefiske, et satsningsområde i år. På en tur til Dream lake var det mye synlig aktivitet, men få napp. Til slutt kom dette smykket av en fisk opp:

 
Ikke av dammens største, men det er noe eget med å få dem på dupp. Har også vært noen turer i et vann med stor karpe som ligger innen kveldsturavstand. Her pleier det å være mye telting, bading og festing. Har derfor besøkt vannet på dager med lavtrykk, som skal være karpevær. Da er det også mindre bading, telting og festing, og følgelig lettere å finne ledige plasser. Det har vært lite synlig aktivitet, men karpebestanden er ikke stor. Har hatt med ei stang til mortefiske for å prøve å få like stor mort som på den kveldsturen i mai, men bare noen standardfisk på 100-150 gram har kommet opp. På en foringsrunde observerte jeg rullende fisk, og dro ut kvelden etter. To andre klubbmedlemmer møtte også opp i løpet av kvelden for å fiske karpe. På motsatt side av vannet satt det noen svensker. Burde ikke de vært i karantene? 

søndag 7. juni 2020

Samletråd for mai

Følger opp med en samletråd for mai, riktignok uten detaljerte opplysninger om dato. Fisket har vært veldig varierende, med mye blanking. Jeg begynner med ørretfisket. Isgangen i marka skjedde tidlig, men så kom det en kjølig periode, og det var lite insekter og følgelig lite aktivitet de første gangene jeg dro oppover med fluestanga. På den faste turen til noen av elvestrekningene i Nordmarka (og det er ikke så mange av dem) viste det seg at det var lite vann. Ikke optimalt. På den første plassen, som pleier å være sikker, så jeg ett eneste vak. På den neste var det mer vaking. Der dukka det opp en annen fisker. Han stilte seg så nær at jeg syntes det var uhøflig, og da han ikke hilste, gadd jeg heller ikke det. Var det lagersjef Fleksnes som har blitt permittert og hadde behov for å komme seg ut? Eller var det Stutum som har gått på kastekurs? Eller har det blitt så galt at folk mener de bare kan ta seg til rette uten å vise hensyn? For øvrig har det vært mye stress i marka, med mye folk på grusveier og stier. Håper ting roer seg ned i løpet av året. Først da jeg gikk over til frilinefiske med maggot i et stryk, var jeg borti fisk. Den var langt under minstemål, så like greit at den kom seg unna.
Vannstanden i Akerselva har vært lav, men det var noen vak å se, og to kveldsturer resulterte i henholdsvis et forsiktig napp og en følgefisk. Abbor så jeg ingenting til.

Meitefisket har gått litt bedre. Årets første tur til Dream lake skjedde rekordtidlig, nemlig 2. mai. Vannet var kaldt, og det var ingen synlig aktivitet. Jeg har en mistanke om at de nye alarmene (Fox MX) har skylda for at jeg ikke fikk fisk. Men det var godt å kunne begynne karpefisket på en fin vårdag med fuglesang, og spre litt boilies og partikler på plassen. Skulle ut en tur en kveld i mai til et annet vann for å se om karpene ville vise seg. Fikk det for meg å ta med ei stang til mort også. Det skulle vise seg å være tenkt. Så ingenting til karpene, men jeg fikk mort. Også på karpestanga med en 10mm boilie. Men det var quiverstanga som ga flest mort. Heldigvis. Og de største også. Mista en som kjentes tung ut. Så fikk jeg et tydelig napp. En fisk på hele 750 gram kom på land. Så stor mort har jeg aldri sett for meg at jeg skulle få. Har fått noen 400-grammere i vannet tidligere, og klubbkompiser har fått enda større. Nå var det endelig min tur.  Dessverre lå 2-kilosvekta igjen hjemme, så den måtte veies på 10-kilosvekt. Visse feilmarginer er derfor sannsynlig. Fisken kom seg ut av veienettet og la på svøm før jeg fikk tak i kameraet. Noe skal gå galt, som vanlig. Den neste morten jeg fikk var litt mindre, 550 gram. Den fikk jeg tatt bilde av. Og til slutt fikk jeg en stor mort til, men feilkroka. Suksess eller fiasko? Kommer til å ta med ei stang til mortefiske på disse korte karpeturene framover. Og har fått en påminnelse om at en kort tur på rett sted til rett tid er bedre enn ei hel helg på feil sted til feil tid.

Stor mort - endelig


Så kom pinsen med fint vær. Tok en overnattingstur til Dream lake. Fisken var mer interessert i å cruise rundt høyt i vannet enn å spise. Duppmeite om kvelden ga noen napp. Eller var det senenapp? Som vanlig måtte jeg våkne tidlig av fuglesangen. Klokka 04.30 var det napp på boltriggen som var plassert rett ved tjønnaksbeltet. Morsom lyd i disse MX-varslerne. Årets første karpe kom på land. Bare 3850 gram, men en hyggelig fangst. På motsatt side av vannet var det noen fisk som var opptatt av gyting.

Speilkarpe
 
Agnet jeg fikk fisk på, har jeg bilde av under. Valgfri partikkel ( i dette tilfellet en ert) og en halv pop up-boilie (i dette tilfellet 15 mm). Om det er bedre enn å bruke en hel boilie, skal jeg ikke uttale meg om, men når jeg først forer med partikler, går det jo an å bruke dem som agn også.
 


Siste fridag i pinsen var riktignok 1. juni, men tar den med i dette innlegget. Brukte noen timer med fluestang i to mindre myrtjern. I det første var det ingen tegn til fisk, og det er et spørsmål om det faktisk er fisk der. I det andre var det jevn vaking, og hadde et napp på tørr maur.

fredag 1. mai 2020

Kveldsturer i april

Med hjemmekontor åpner det seg gode muligheter for fisketurer på kveldstid. Kvelder i april med fint vær, gress som så vidt begynner å bli grønt og det spesielle lyset som bare kan oppleves nettopp på kvelder i april, bør brukes ute hvis mulig. Ingen transportetapper til og fra jobb og fleksibel arbeidstid gjør at en får bedre tid og mulighet til å sove ut etter seine kveldsturer.

En slik kort kveldstur gikk til en liten bekk jeg har tenkt på å prøve mange ganger. Nå var det på tide. Ørreten blir ikke så stor, men jeg ville se hva som fantes av fisk der. Begynte med nymfe, men bytta til friline og maggot etter noen kast. Da var det napp med en gang, og en bekkørret kunne landes. Kanskje 150 gram? Fikk to til de to timene jeg holdt på, og fant noen trivelige fiskeplasser mens joggerne passerte med propper i ørene.
Liten bekk, men med fisk


Så en ny tur til Nitelva. Nå var det sol og varmt. Begynte på samme plass som sist. Hadde uti et takkel med reke på en firerkrok mens jeg pelte reker og fukta grunnfor. Planen var litt feederfiske. Det gikk kort tid før avon quiver-stanga sto i spenn. Årets første stam. En fisk rundt kiloen. Så står det fortsatt fisk i kulpen. Gikk litt oppstrøms etter en time og prøvde i en ny kulp, og returnerte til utgangspunktet litt seinere. Ikke noe mer aktivitet, men mye fuglesang.


Kveldstur til Nitelva igjen to dager etter. Mer vann i elva enn sist. Prøvde bunnmeite med og uten feeder på tre forskjellige plasser uten resultat. Jeg får komme tilbake om sommeren og fiske med flytebrød, da.

Øystein meldte om fin stam i Leira og fin vannføring. Hadde lyst til å prøve noen nye plasser der. Har fått stam i Leira tidligere, men da langt opp i elva. Utfordringa er å finne tilgjengelige plasser i krattet langs land. Tråkka langs en gårdsvei og fant noen åpninger.

 
På den første plassen svingte jeg takkelet under ei grein. Akkurat som Martin Bowler ville gjort. Hadde noen tydelige napp på den hele reka. Nedskalering til halv reke og noen maggot ga resultat. Ikke stam, men en vederbuk rundt halvkiloen. Satte meg i bilen og kjørte oppover. Veiarbeid gjorde at plan A fikk vente til en seinere anledning pga. omkjøring. Plan B så ikke helt umulig ut. Busker og kratt langs land, men tilgjengelig så vidt det var. En bever lagde noen plask da jeg hadde begynt fisket. Det er altså mulig å ha naturopplevelser også i områder nær forstadsbebyggelse og gårder i full drift. Problemet er at verdien av ubebygde friområder nær bebyggelse ofte kommer i konflikt med boligbygging, idrettsanlegg og annet. Og ingen kjenner til verdiene. Ingen er klar over at det lever fisk i elva. Aller minst kommunepolitikere og entreprenører som innbiller seg at friluftsliv må oppleves fra hytta på Sjusjøen, eller må etterfølges av en pinne for landet i Hemsedal og Trysil. Var borti ei snipe som stakk av med reka. Elva skal besøkes igjen. Beklager for øvrig at denne posten ikke inneholder bilder av fisk, men de vil dukke opp plutselig.

Påskefiske 2020

Ikke dra for langt. Holde avstand til andre. Høres ikke vanskelig ut, men når tusener av mennesker må holde seg borte fra hytta og lufte seg i de samme områdene, kan det by på vanskeligheter, som å måtte passe seg for joggere som trener tre i bredden.
Først en kortreist morgentur til den lokale elva 7.4, for å se om det gikk an å få abbor på jigg. Vårfiske etter abbor fra land har forblitt uprøvd. så det var på tide å få prøvd det også. Oslo er riktignok ikke Skåne, og stimer med fisk som hiver i seg laue kan glemmes. Men hvorfor la være å prøve? Det endte med blanking, men ei snipe fulgte etter jiggen, og jeg prøvde noen kast med spinner i et stryk, og da var det en ørret som nesten lot seg friste. Det var heldigvis lite folk ute, og enklere å holde avstand enn antatt.

Soloppgang ved Akerselva

Så gikk turen til Indre Østfold 8.4.
Ingen problemer med å holde avstand når de nærmeste menneskene kjører forbi i bil og vi har en åker mellom oss. Lite vann i den lille elva, og svak strøm. Lerka og flere av de andre fuglene (ikke gjøk, for den hørte jeg ikke) i den kjente barnesangen lagde lyd og minte meg om at det er vår. Av de fire plassene jeg prøvde før lunsj, var det bare aktivitet på én. Et forsiktig napp som kunne være stam. Den kom seg unna i et for tidlig tilslag. Husk: Ikke gjøre fullt så tidlig tilslag neste gang. Dro videre oppover og prøvde to nye plasser der elva er grunnere og strømmen sterkere. Den ene av dem var en stor kulp med ei bakevje som bør være verdt å prøve med mer vann i elva.

Marsipan til fiskeren, reker og mais til fisken

Ny tur til den lokale elva 10.4. Den var kaldt om morgenen. Så kaldt at det la seg noen isflak på ei bakevje. Fikk trent på dropshotting i en kulp. Ingen napp.

En kveldstur til en god, gammel plass i Nitelva 13.4 fikk avslutte påskefisket. Hadde fått meldinger om passe vannføring i elva. Det var sur vind, men jeg hadde med varm drikke på termos og lange underbukser. Kulpen var den samme, gamle, med en strømkant der det kan stå stam. Den var ikke hjemme, men det var et fint gjensyn med en fin plass der jeg har fått stam på over 2000 gram tidligere.

søndag 29. mars 2020

Siste isfisketurer sesongen 2019/2020 - 25.2, 29.2, 7.3, 21.3, 22.3

Først en vinterferietur. Var på hytta noen dager for å gå på ski, kom hjem mandag og var klar for en fisketur tirsdag. Ny bolk i framhaldssoga. Stabilt høytrykk har vi ikke hatt denne vinteren, så forventningene var lave. Heldigvis holdt isen inne ved land. Hadde sett for meg råker her og der, men det var fin stålis. Prøvde samme taktikk som sist. Først balanse i noen hull, og så avslutte med mormysjka. Hadde noen napp i området der jeg fikk fisk sist, og så ett napp et annet sted. Det var alt som skjedde. Tilbake til normalen. Noen skøyteløpere var ute. Ellers var det folketomt i marka. Dro ut relativt tidlig, og unngikk derfor kø både til og fra.

Har tenkt på å prøve ørretfiske på isen på Øyungen stadig vekk, og så fikk jeg endelig en mulighet. Snø og vind er ikke det triveligste været, men ville prøve likevel. Det endte med blanking. Isen var fortsatt overraskende solid. Traff på flere skøyteløpere, og ikke alle var klar over at det er fisk i dette vannet. Så også ei skummel råk. Pass på!



 
Råk i et område der isen ofte er usikker


En kombinasjon av lave temperaturer, 20 cm nysnø og et behov for litt søvn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til Øyungen helga etter. Gjeddefiske ville være uforsvarlig med lave temperaturer. Pulken var med, og det var jeg glad for. Den gjør transporten litt lettere, og det er enkelt å ta med seg litt mer enn det aller nødvendigste hvis det er behov for det (som ekstra klær og mat). Vil anbefale alle isfiskere å skaffe seg en enkel pulk. I alle fall hvis de pleier å fiske på større vann eller det er langt å gå til vannet. Min pulk er fra Biltema, og det fins mange andre typer.




Det går fram av bildet at en pulk har plass til isbor og kjølebag til mat og drikke. Stolsekken får også plass oppi. Jeg liker å sikre bagasjen med noen bagasjestropper. Under gjeddefisket har jeg med ei oppbevaringskasse til avkrokings- og veieutstyr, og en boks til agnfisken.
Selve fisket var treigt. Ikke overraskende mislikte fisken nysnøen. Hadde ett eneste napp på mormysjka.

Så kom viruset alle snakker om. Bestemte meg for å holde avstand til andre og ta sesongens siste ismeitetur. Å unngå nysgjerrige forbipasserende passer meg fint. Isen hadde blitt snøfri, og været var så fint som det får blitt. Sol og nesten vindstille. På den første plassen jeg prøvde hadde jeg to napp på agnfisk i løpet av formiddagen, og ett napp på mormysjka.  Fikk ikke et eneste spørsmål om isen var sikker, da de fleste andre jeg så holdt akseptabel avstand. Etter plassbytte var det napp på agnfisken igjen, og sesongens siste ismeitegjedde viste seg å bli en trekilos med høy BMI. Tatt på abbor, da jeg ikke hadde fått sik under turene tidligere på vinteren. All aktiviteten under denne turen skjedde på tre meter dypt vann.


 
Ismeitestang og angeldonvippe på våris
 

 
Avkrokingsmatte og veienett hører med på gjeddemeite
 

En aller siste tur til Øyungen dagen etter, og sesongens siste isfisketur. Det var mange biler på parkeringsplassen. Og mange telt langs vannet. Forbudet mot hytteturer har noen bivirkninger, tydeligvis. Det var trivelig med blankis og fuglesang om formiddagen. Fikk en liten ørret på den første plassen, så da var målarten i boks. Så er spørsmålet fortsatt om de større vil nappe om vinteren. Fikk også tre abbor. Da jeg kom ned til parkeringsplassen igjen, var parkeringsplassen full, og på vei hjem passerte jeg flere mennesker som hadde funnet fram sykkelen for våren. Det har vært en merkelig isfiskesesong. Først mildvær som greide å begrense fiskemulighetene, og til slutt en pandemi. Begge deler bør være en vekker for menneskeheten. Nå kan ikke sjølutnevnte eksperter fra "Livets harde skole" hjelpe oss. Ikke mirakelpredikanter eller alternativbehandlere heller.

lørdag 8. februar 2020

Midtvintersfiske 12.1, 25.1, 26.1, 1.2

Må skrive litt igjen. Vinteren har så langt vært litt merkelig med lite snø, men isen har faktisk vært sikker. Først en ny gjeddetur. Blankisen måtte brukes, og med de høye temperaturene for årstida, var det dessverre ikke godt å si om isen ville være sikker lenge. Blir vintrene verre framover, kommer jeg til å savne isfisket. "Ja, men du kan jo fiske fra land", kan jeg høre for meg at krampeoptimistene sier. Vel, skal en begrense seg til fiske fra land hele året, går en glipp av mye moro. Spesielt når grunnene der abbor og gjedde liker seg, ligger langt fra land. Det samme gjelder røyevarpene. " Kjøp båt, da" sier optimistene. Jo, kanskje det, hvis de skjønner at motor ikke er tillatt i "mine" vann. For disse som har båt pleier vel helst ikke å ro?
Men altså, isen var heldigvis sikker. Gikk en lang strekning for å prøve en ny plass. Agnfiskene var snart på plass, og jeg fant fram mormysjkastikka for å fiske agnfisk. Fikk en sik på mormysjka, mens det ikke var liv på gjeddestengene. Da det ikke skjedde noe mer, bytta jeg plass etter lunsj. Der viste det seg å være mange skøyteløpere, og en av dem sto lenge og glodde på den ene gjeddestanga.

To uker etter var det faktisk på tide med ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Anders i klubben skulle på overnattingstur til det treige vannet jeg har brukt litt tid i. Han kunne melde om en abbor på 700 gram fredagen. "No vert det spanande", tenkte jeg. Befant meg på vannet lørdag morgen, og det var stille lenge. De to første plassene var helt døde. Både isen og himmelen var grå, og det var  så vidt kuldegrader. Gikk bort til dit Anders satt, i nærheten av en holme. Etter noen resultatløse hull på sju meters dybde, bytta jeg ut balansen med en mormysjka på 5 mm og prøvde på fire meters dybde. Da fikk jeg et løftenapp, og kunne lande en skogsabbor på 800 gram og 38 cm med nydelige farger. Tidligere har jeg fått fisk i vannet på opp mot 590 gram, og så har det stoppa der. Nå er den grensa endelig overskredet. Så vart det dau-stilt, akkurat som soga til Hallstein Bronskimlet. Blir det denne issesongens beste fisk? Det gjenstår å se. Bilde har jeg ikke lagt ut, da det viste seg å bli skuffende uklart.

Måtte ut dagen etter også. Ny gjeddetur etter stuttjukke sikspisere. Måtte velge plan B med hensyn til plasser, da plan A viste seg å være opptatt. Denne dagen var også abbor og sik nesten fraværende. Fikk til slutt to abbor så jeg har agnfisk til neste tur. For jeg fortsetter med gjeddemeite, om agnfisken så må ligge i fryseren til desember. Nok en gang var det mange skøyteløpere ute, og blant dem flere barnefamilier. Oppløftende at folk kommer seg ut og ikke bare koper på Netflix og Youtube.


Ei av mormysjkastikkene jeg bruker. Postsovjetisk design på sitt fineste, fra den gangen Jeltsin var president i Russland.


Angeldonvippa jeg bruker. Med vinkelskrue som stanghviler og bjelle for ekstra nappvarsling. Fester sena i strikken som sitter rundt plastskiva, da klypa helt foran er i strammeste laget. Med vipper lagd fra bunnen av kan en lage bedre løsninger, men denne fungerer greit nok.


Til slutt en kveldstur etter lake. Knekklys i stangtuppen og paternostertakkel. Trist med plussgrader og åpent vann midtvinters, men høstens laketurer var hyggelige, så jeg dro til et sted der lakene blir betydelig større enn på Fetsund, nemlig Bingsfoss. På veien oppover konstaterte jeg at Viken fylke og Lillestrøm kommune har fått nærmest meningsløse fylkes- og kommunevåpen. Vil det bli forandring hvis han som gliser sånn blir statsminister og det blir fylker og kommuner på hvert nes og i hvert veikryss igjen?
Med varm te på termos var det riktig hyggelig i mørket, og på motsatt side av elva var det en eller annen som lyste med lommelykt. Lakene var ikke interessert i mat. Det er fare for at jeg kom for seint, og at lakene er i gang med gyting. Men noen nybegynnerfeil må være lov. Kanskje kommer jeg tilbake når de er ferdige med gytinga. Eller skal jeg vente med å bruke karpestengene til det de egentlig skal brukes til?
.




søndag 5. januar 2020

27.12, 28.12, 31.12, 1.1 og 2.1 - romjuls- og nyttårsfiske

Litt frisk luft etter julefeiringa trengtes. Dro til Øyungen for å fiske røye. Fisket her har vært dårlig de siste sesongene, og det spørs hvordan skogsrøya i Nordmarka tåler stigende temperaturer. Får håpe røyefisket i Nordmarka ikke bare blir et minne. Vannet er av det riktig trivelige slaget, så jeg greier alltids å sette av tid til fiske her uansett. På det første varpet jeg besøkte fikk jeg en abbor. På det neste fikk jeg to til, og hadde noen røyenapp. På det siste varpet var det helt stille. Noen skiløpere prøvde seg på det sparsomme snødekket. Det var sol og nesten vindstille, men kaldt, En fin dag i marka. Kanskje blir det en tur etter ørret hit på vårisen?

Neste tur gikk til et vann med mulighet for stor abbor og bifangster i form av ørret og kanskje til og med canadarøye hvis en får sju rette i tipping. Jeg tipper ikke, og får da heller aldri sju rette. Været hadde gjort helomvending. Fra sol til vind og snø, men jeg har faktisk fått fin abbor i det vannet ved lavtrykk. Det tok litt tid før jeg fikk fisk. Tre abbor på mormysjka. Et vanskelig vann viste seg fra den vanskelige sida.

På nyttårsaften var det tid for gjeddefiske igjen. Isen hadde blitt blank etter mildvær. Første napp kom allerede 10 minutter etter at jeg begynte fisket. Opp av hullet etter forskriftsmessig landing med gjellelokkgrep kom det ei stuttjukk gjedde. Sik er tydeligvis næringsrik mat. Den var ny pers, 4500 gram. Så gjenstår det å få gjedde på over 5000 gram i 2020. Måtte fortsette å fiske med ett agnfisktakkel pga. mangel på agnfisk fram til jeg endelig fikk en sik og en abbor. Fant ut at jeg ville bytte plass, til den lovende grunna jeg besøkte på forrige tur. Der skjedde det ingenting. Men plassen skal ikke avskrives for det.

Ville ut første nyttårsdag. Den planlagte klubbturen til Lyseren måtte kanselleres, så jeg dro på en kort tur i et nærvann, og bestemte meg for å være fornøyd med det jeg eventuelt fikk av fisk. Det var en typisk første nyttårsdag, gråkald og med sur vind. Ordentlig dagen-derpå-stemning. Hørte ingen raketter. Alle hadde vel blitt brukt opp. Måtte tråkke mye rundt på isen før jeg endelig greide å lure opp tre abbor på mormysjka.

Dagen etter hadde jeg tatt en feriedag. Planen var ny gjeddetur. Begynte i området der jeg allerede hadde fått sesongens første gjedder. Det var ingen nyttårskonsert for angeldonvipper med bjelle, men jeg fikk litt påfyll til agnfisklageret. Bytta plass og slepte pulken med meg til et grunneplatå, et annet enn det jeg besøkte sist. Fikk ei snipe på rundt to kilo på takkelet som var plassert nærmest land, men ingen flere agnfisk. Noen var ute og gikk på skøyter på den blanke isen, mens noen andre hadde med seg en spark som så ut som en museumsgjenstand.



Årets beste fisk 2019

Året 2019 var som alltid et varierende år med både opp- og nedturer. Det har blitt noen minneverdige turer, og noen turer jeg helst vil glemme.

Jeg kunne notere meg tre noe personlige rekorder: Flire (540 gram), gjedde (4500 gram) karpe (6200 gram/58.5 cm)

Hva var så de beste fiskene jeg fikk i 2019?
De beste fiskene er ikke alltid de største. I 2019 var riktignok noen av dem store, men kåring av beste fisk handler ikke utelukkende om vekt. Totalopplevelsen er vel så viktig. Var den vanskelig å få? Et resultat av en lengre satsning? Tatt under vanskelige forhold? En overraskende bifangst? Var turen hyggelig ellers? Når det gjelder vekt, kan det ikke sies for ofte at det da er snakk om vekt i forhold til artens maksimalvekt. Altså at en kilosabbor er en større fisk enn en tokilostorsk. Den som påstår noe annet er bare påståelig.

I rangert rekkefølge:

Abbor, 1300 gram

Kilosabbor er alltid et gledelig syn. Min fjerde over kiloen (sånn går det når jeg ikke har båt og ikke ismeiter). Den første fisken jeg fikk i 2019, under en klubbtur på første nyttårsdag. Og den beste fisken i 2019. Agn: Balansepilk (Karismax)






Karpe, 6200 gram
Karpefiske har blitt noe jeg har brukt mye tid på de siste sesongene. Det er ikke overraskende.
Et utfordrende fiske som byr på mye dødtid, men også stemningsfulle stunder ved vannet. Og karpene er store og sterke. Denne fisken er til nå den største jeg har fått i Dream lake. Tatt under den første turen dit i 2019, og den måtte nappe da det begynte å regne. Det skal likevel sies at jeg også hadde satt pris på en tokilos tatt på duppmeite.
Agn: Pop up-boilie (Mistral, 15 mm)


Flire, 540 gram

En overraskende bifangst. Jeg hadde ikke forestilt meg at den gamle flirepersen fra Mysenelva skulle forbedres noen gang. Flire er ikke en art jeg egentlig fisker, men ny pers er moro. Beste fisk på en tur der ingen av målartene (suter og sørv) gadd å nappe.
Agn: Pop up-boilie (Crafty Catcher, 10 mm)



Ørret, 770 gram

Ingen spesielt stor ørret, men den måtte med på lista. Tatt under en prøvetur i et nytt vann på høyfjellet, med storslåtte omgivelser. Av og til klaffer det på første forsøk. Veldig god kondisjon, og den smakte også godt.
Agn: Sluk (Spesial, 7 gram) (Helt typisk spinnfiske etter ørret)













9.12, 20.12 og 23.12 - begynnelsen på isfiskesesongen

Isen hadde blitt sikker etter det vekslende været i november. Hadde tatt en feriedag og var klar for isfiske igjen, til tross for lavtrykk med sluddbyger og vind. Dro til et lite tjern som er skjerma for den verste vinden og inneholder stor abbor. Et håpløst vann for balansefiske. Som plass for første isfisketur i sesongen 2019/2020 fikk det duge. Balanse var fisken ikke interessert i. Med eksperimentstanga med dropshot gikk det litt bedre, og jeg fikk to abbor på dette. Da var sesongen i gang.

Så var det klart for røyefiske og den årlige turen til Hakadal. Tåke er ikke det beste fiskeværet, og tåke var det den dagen. På varpet var det lite aktivitet. Mulig jeg var for seint ute til å få med meg det beste fisket, men jeg tar ingen sjanser, og vil at isen skal være helt sikker når jeg tråkker opp bakkene til Elvannet. Først da jeg firte ned en mormysjka på 5 mm skjedde det noe. En ørret fikk bli med opp. Prøvde på to andre plasser også, hvorav en til nå uprøvd, og der fikk jeg endelig ei blankrøye, og til slutt en abbor. Bedre lykke neste gang.

Så hadde det blitt lille julaften. Røyefisket var altså dårlig. Med humane temperaturer på rundt null fikk jeg heller begynne på sesongens gjeddeprosjekt. Målet er å få en gjeddepers med mer anstendig vekt. Det var hyggelig å kunne laste pulken i halvmørket, bore noen hull, sette ut gjeddestenger og angeldonfjær og så fiske mer agnfisk.  Ærlig talt liker jeg mer bevegelig isfiske, men jeg vil ha stor gjedde, så da blir det ismeite. Taklene var plassert 1-2 meter under isen. Fisket etter agnfisk gikk ikke helt bra. Fikk noen abbor, bare én var stor nok. Klokka 11.20 var det napp på takkelet som var plassert på den dypeste plassen. Med en 300 grams sik som agn var jeg spent på hva som kunne sitte i den andre enden av takkelet. Det var ei snipe på rundt kiloen. Etter lunsj prøvde jeg en ny plass jeg fant i på en tur i slutten av mars, der det muligens også kan gå stor abbor, for det er ei grunne. Fikk en sik og en abbor, så da var agnfisken til neste tur i boks. På ettermiddagen, mens jeg fant fram termos og siste rest av matpakka, måtte det nappe på abboren som var plassert ved kanten mot dypere vann. Kjentes ut som en tyngre fisk, men den slapp rett under iskanten. Så var det å pakke sammen og ønske gjeddene god jul.