onsdag 27. november 2019

29.10, 3.11 - lakefiske

Så var det den tida på året: Den tida det blir mørkt klokka 16. Tida for lakefiske. Lakefiske  foregår i en periode det er få andre fisk som napper, og sånn sett gjør dette fisket at sesongen kan forlenges mens en venter på sikker is. Er det dårlig is i desember og januar, kan laken fiskes i åpent vann. NMU inviterte til en kveldsserie med lakefiske. Første tur foregikk på en hittil uprøvd plass i Glomma. Ei innbydende bakevje med fin dybde. Øystein, Sven Martin og jeg møtte opp. Jeg hadde greid å glemme stengene igjen hjemme, men fikk låne ei. Det var stjerneklart. Ikke det beste lakeværet. Men den nye plassen måtte prøves. Vi hadde tre napp til sammen. Og det var kaldt. Derfor var det hyggelig med selskap på bredden. Vi fikk diskutert verdenssituasjonen og tømt termosene. På motsatt side av elva kunne vi se et menneske med hodelykt. Nok en lakefisker? En bever kom svømmende oppover elva, og to svaner kom flygende. Denne plassen så lovende ut, også med tanke på annen fisk, som gjedde.

Neste tur var en spontantur. Øystein meldte fra om at han dro ut. Jeg fant ut at jeg kunne bli med for at søndagen ikke skulle bli helt innholdsløs. Plassen var en god, gammel lakeplass i Glomma. Riktignok med mye småfisk, men det skal også ha blitt tatt noen store der. Det var snø i lufta og sur vind, så heldigvis fikk vi fisk og holdt varmen på det viset. Øystein fikk en, og jeg fikk tre. Ingen store, men de kommer forhåpentligvis en eller annen gang.

Det er ingen heksekunst å fiske lake fra land, bare du kjenner til noen plasser der det fins lake. Du trenger agnfisk (strimler eller filet), passe store kroker (4 eller større), tunge søkker som blir liggende på bunnen i strømmen, og stenger som er kraftige nok til å kaste søkkene. Ofte brukes søkker på 50-100 gram, og da trengs karpestenger med testkurve på 2.5 pund eller mer. Jeg har brukt paternostertakler med søkket nederst. Nappalarm kan brukes som indikator, men da lakene napper forsiktig, er det antakelig bedre å feste et knekkelys i stangtuppen og bruke denne som indikator i stedet. Tid på døgnet: Fra skumringen og framover, altså i mørket. Fisketeknikken er enkel. Kast ut, stram litt opp og vent. Du sitter stille, det blir sjelden veldig mange napp, og været er gjerne akkurat så guffent som det kan være fra oktober til desember. Derfor er varme klær og termos med varm drikke obligatorisk.



lørdag 26. oktober 2019

30.9, 1.10 og 13.10 - fiske i vekslende vær

Nå har jeg ikke skrevet noe på bloggen på lenge, så da er det på tide å skride bort til EDB-apparatet og blogge litt.

Først en ny bolk i framhaldssoga, og det som skulle bli årets siste i åpent vann. En ettermiddagstur etter at regnet om morgenen hadde gitt seg. For en gangs skyld helt tomt på parkeringsplassen, da det var høstferie. Bolken forløp slik bolkene gjerne forløper. Pælming av jigg uten tegn til aktivitet. Sakte innsveiving, rask innsveiving, lange pauser, korte pauser, det var stille. Sola viste seg så vidt, og så kom det noen regnbyger og vindkast, som for å understreke at dette måtte bli siste bolken foreløpig. Jeg prøvde en helt ny plass, uten at det skjedde noe der. Så siste bolken måtte avsluttes uten honorar.


Bjørkeløv i vindkast, som ikke kommer fram på bildet


Dagen etter var været bedre, og jeg dro oppover i marka for å fiske med flue. Det skal sies at ei lettspinnstang var med, jeg har ikke tunnelsyn og skylapper slik som fluepuristene.

Vinden var sterkere enn det Yr hadde meldt, og det var umulig å se vaking der jeg begynte fisket. Etter noe blindfiske med nymfe og ei lang matpause fant jeg ut at det kunne være lurt å bytte plass. Ved det lille myrtjernet som var i le for vinden, var det såpass stille at fluefiske kunne gå an. Blindfiske var metoden igjen, nå med tørrflue. Fortsatt ingen vaking. Pausevirksomheten fortsatte. Under fluefiske om høsten blir det gjerne mye slikt. For å se etter de få fiskene som viser seg, og for å nyte været hvis det er fint vær, og tenke over sesongen som har vært.
Fluefisket bar ingen frukter. Så hva skulle jeg gjøre? Jo, montere lettspinnstanga, være glad for at ingen purister var ute, og la en svart spinner gjøre jobben med å lokke fisk. Etter litt kasting langs torva var det faktisk napp. En mørk ørret rundt minstemålet skulle redde dagen til slutt.


Fra et typisk myrtjern i Nordmarka


Så var det på tide med en meitetur igjen. Til indre Østfold for å fiske stam og eventuell bonusfisk.

Natta hadde vært klar og kald, og det var rim på jordet og frostdis over elva da jeg parkerte om morgenen.

Disen i ferd med å forsvinne


 Bestemte meg for hvor jeg ville begynne å fiske og la igjen utstyret der. Fordelte noen håndfuller med reke og mais på noen plasser der det muligens sto fisk. Gikk tilbake, monterte stanga og begynte å fiske. Det var napp ganske raskt. Første fisk ut var en rund og fin abbor på rundt 200 gram som tok ei hel reke. Ingen sak å være abbor i Østfold der de kan fråtse i mort og laue. Fisken hadde forsynt seg av rekebitene. Fortsatte å fiske meg nedover elva. Skalerte agnet ned til halv reke etter noen forsiktige napp. Fikk en stam rundt kiloen.


Årets nest siste stam


Gikk lengre nedstrøms til en kulp. Der hadde det vært folk før, for det sto igjen noen stanghvilere lagd av ekstremt kortreist trevirke (bare noen meters avstand fra treet til fiskeplassen). Noen lokale  som har funnet ut at elva i nærheten faktisk huser fisk og at livet har plass til mer enn bilkjøring, harryhandling og liking og deling på dyssosiale medier, eller var det løsarbeidere i byggebransjen?
Fikk en mort her, spiste matpakke og gikk tilbake oppover elva igjen.
Fikk en stam rundt kiloen igjen, og en mort til. Hørte svartspett slik jeg pleier, og hadde en morsom naturopplevelse den siste timen. Hørte noen plaskelyder 50 meter lengre nedstrøms. Hva kunne det være? Jo, en elg som holdt på å krysse elva. Den fortsatte tvers over jordet og forsvant inn i skogen. Fortsatt noen timer igjen til solnedgang, så den fikk vi altså ikke med oss, verken jeg eller elgen. Litt etterpå hørte jeg rauting. Det var nok en elg som skulle over elva og inn i skogen. Rakk uansett ikke ta bilde av dem, for jeg satt bare og fulgte med på dem. Om begge lever fortsatt eller har blitt steik, får jeg ikke vite. Siste bilde i dette innlegget blir derfor en stangbag i ettermiddagssol. Et julegavetips.




En quiverbag er glimrende til bevegelig meite, og har plass til stenger, håv, banksticks og eventuelt parasoll.

fredag 27. september 2019

21.9 - drømmevær på årets siste karpetur

På tide med ny tur til Dream lake. En dagstur denne gangen, og sannsynligvis årets siste karpetur. Været var så fint som det kan få blitt i september. Strålende sol og 19 grader. Bladene på trærne hadde fått en svak gulfarge. Da jeg var på plass, kunne jeg se to fisk inne i vegetasjonen. Det så ut som de spiste. Hadde med tre stenger. To til bunnmeite, den ene med boltrigg og 15 mm popup-boilie på en hinged stiffrig, og den andre med glidetakkel og 10 mm popup-boilie på en kombirigg. På den tredje hadde jeg et dupptakkel for fiske høyt i vannet. På slike varme dager har jeg lagt merke til at noen karper liker å svømme rundt nær overflata. Prøvde diverse foringsstrategier også. Utelukkende boilies til stanga med glidetakkel på motsatt side av dammen, boilies og partikler (hvete og mais) til boltstanga med takkelet i en åpning i vegetasjonen nær bredden, og partikler til dupptakkelet inne ved land (jeg bør kanskje skrive litt om takler, agn og for til karpefiske når det passer).

 
Bunnmeitestengene i aksjon. Bildet vil få de mest pedantiske meiterne til å skrike. Jeg liker ikke å slurve, men banksticks som ikke er i vater er ikke veldig viktig. Og at jeg har forskjellige stenger og sneller (riktignok med samme testkurve) er enda mindre viktig. Derimot bruker jeg kvalitetsagn og gode kroker, og er nøye med knutene. Og håven og avkrokingsmatta er klare til bruk før første kast.
 
Det skjedde ikke mye på turen. Karpefiske betyr mye venting. Og kikking etter både bobler og cruisende fisk. Klokka 12.30, et klokkeslett jeg hadde avskrevet som mer passende for matpause enn napp, var det noen forsiktige napp på stanga med glidetakkelet. Det var ikke senenapp, men en fisk som hadde tatt det lille agnet (10 mm popup-boilie, for den som har dårlig korttidsminne eller ikke har lest innlegget fra begynnelsen). Årets siste karpe var av det rolige slaget. Det var fin tyngde på den også, vekta viste 5400 gram. Har altså ikke fått veldig mange fisk i dammen i år, men flere over 5000 gram. Det var også morsomt å se at kombiriggen med krok i størrelse 12 (som egentlig er en nymfekrok til fluefiske, for øvrig ganske kraftig i godset, noe annet ville vært feil til karpefiske) fungerte til såpass stor fisk. Den var da også tenkt som en rigg til fiske i kaldt vann.
 
 
 
Årets siste karpe
 


Resten av turen gikk fredelig for seg. Fikk øye på noen fisk utafor kastehold, hørte svartspett og så to rovfugler. Prøvde også å ta noen bilder av plantelivet, for det hadde jeg tid til.

 
Nyper
 
 
Hadde sett for meg at de siste timene fra klokka 17 ville gi meg mer fisk, men det skjedde ikke. Så kom mørket. Resten av partiklene gikk i vannet som takk for en lærerik sesong.

lørdag 14. september 2019

8.9 og 14.9 - nye bolker i framhaldssoga

En liten oppvarmingstur på lørdag formiddag måtte til, for å avslutte fisket i Akerselva. Der var det lokkeflom av hensyn til fisket etter "sølvturister", og sterk strøm mange steder. Holdt på to timer i småregnet, og så var sesongen over for min del. Konklusjonen for årets sesong blir at det går fin abbor der, men om de vokser seg over kiloen, er fortsatt uvisst. En fin elvestrekning for korte turer.

Så var det ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Den begynte som den pleier om høsten. Kjøretur oppover i mørket, og begynne fisket rundt soloppgang. Nå med lavtrykksaktivitet, skyer og litt regn. Vannstanden var høy etter mye regn. Først klokka 9 var det endelig napp, og det på et sted jeg aldri har fått fisk tidligere. Relativt rein bunn der, og fint for jiggfiske, men det var en svart Vibrax-spinner fisken tok. Det kan virke som et antikvarisk og gubbete agn, men av og til går jo fisken litt høyere i vannet, og da kan spinner være løsningen. En skogsabbor i fine farger på 590 gram var det jeg fikk. Det var den eneste kontakten jeg hadde med fisk i løpet av turen. Slik er akkurat dette vannet: Det napper sjelden. Så også noen store fugler som kan ha vært lom.

 
Hyggelige omgivelser ved vannet
 
 
Og en bolk til: Lørdag med tilskyende vær. Hadde et forsiktig napp på den første plassen jeg prøvde. Og det var det. Baska meg trøyt rundt større deler av vannet for å pælme jigg, spinner og til slutt popper. Uten kontakt med fisk. Det skal ikke være lett å få skogsabbor. Større abbor i Nordmarka er ikke som i Østfold. De blir ikke fullt så store, og napper ikke hver dag. Det kan virke kjedelig, men som Hallstein Bronskimlet vil jeg si at det handler om "indre spaning".
Ikke rakk jeg å handle gjær og sukker på kooperativen etterpå, slik som Guringuten og Hjalte, men det kan nå også være det samme. Redaktør Frimand Pløsen i Flåklypa Tidende fant det nødvendig å advare om "disse stadige innkjøpene av gjær og sukker" og advarte mot fylla: "En skal ikke lengre enn til dette bladets sportsredaksjon før en kan påtreffe et stundom snøvlende individ". Det har til og med vist seg at en viss friluftskjendis ifølge NRK pleide å drikke med både hender og føtter en periode. Før han begynte med hunder og telting i stedet, og kom på TV. Så å ty til flaska gjør bare vondt verre. Til slutt skal leserne få et agntips.
 
 

Texasrigg til skogsabbor: Jeg bruker ofte en miniutgave med curlytailjigg (her med dobbel hale) på 7 cm og en liten offsetkrok (str. 4). Prosjektilsøkke på 7 gram og gummiperle for å beskytte knuten. Krokspissen gjemmes vanligvis inne i jiggkroppen. Dermed setter ikke jiggen seg fast like ofte som med et vanlig jigghode og fri krokspiss. For skogsvann er fulle av synketømmer og stein.
 


onsdag 4. september 2019

Postsommerferiefiske - august

August er måneden med gulnende gress og visne blomster. Sommerferien er slutt. Høsten har ikke begynt. Fisket fortsetter. Riktignok måtte noen planer utgå eller forandres grunnet ustadig vær og perioder med mye regn. Andre kunne gjennomføres.

Måtte ut en kveldstur den 15. for å fortsette prosjektet med abbor i Akerselva. Jeg vil gjerne finne ut hvor store de kan bli, og har håp om at det lever kilosfisk der, men å få dem kan bli vanskelig. Det var lite vann i elva, og lite aktivitet. Greide å få ei snipe og en abbor på spinner. Jigg var fisken derimot ikke interessert i.
Dagen etter dro jeg ut på nok en kveldstur til det vanskelige karpevannet. Hadde også med ei duppstang til mort. Fikk to mort, men karpene så jeg ingenting til.

Helga etter gikk SFK X-CPERTs klubbkonkurranse av stabelen. Det var lov å fiske der en ville fra fredag til søndag. Altså ikke noe felles oppmøte eller en bestemt målart. Jeg tok en kveldstur til den lokale elva igjen. Ordentlig street fishing. Fiske i bebyggelsesnære strøk. Antitesen til både Lars Monsen og nostalgikerne i Harvest. Abboren er som skapt for det fisket. En trenger ikke å dra langt bort eller ta med et billass med utstyr. Bare stang og snelle, og en boks med jigger og spinnere. Og så lar det seg gjøre å få fisk på en kort kveldstur.
Igjen var det laber aktivitet, men jeg greide å få en abbor på 480 gram i ei bakevje da det hadde blitt mørkt, og det skulle vise seg å holde til tredjeplass (Anders vant med ei trekilosbrasme, og Andreas N kom på andreplass med en halvkilosabbor).
Så kom lørdagen, og jeg skulle overnatte på Dream lake i fint seinsommervær. Det var lite aktivitet om kvelden. Tok kvelden tidlig, og fikk en påminnelse om at det blir ordentlig mørkt i august. Om morgenen var det tidvis bobling på den ene forplassen. Men var karpene interessert i å nappe? Det var de ikke. Å kaste på nytt hjalp ikke, heller ikke å flytte splitthaglet på riggen for å få boilien til å fiske nærmere bunnen. Hva nå? Aldri mer Mistral? Ny smak? Ny rigg? 

 
 
Et bilde hører med. Da jeg ikke har fått fisk jeg har giddet å fotografere, får leserne heller et bilde av en hjemmelagd hanger til karpefiske.
 
 
Helga etter var det ny økt i klubbkonkurransen. På lørdagen dro jeg ut om morgenen, på en kombinasjonstur etter mort og karpe. Begynte på et sted der jeg hadde vinden og småregnet rett i ansiktet. Med vannliljer og bløtbunn burde det være en interessant plass. Dessverre hadde nappalarmen begynt å låte rart. Det gjorde for så vidt ingenting, da det ikke var antydning til karpe der, og følgelig ingen napp på hinged stiffriggen. Jeg fikk ikke fisk før jeg hadde bytta plass. Da fikk jeg to mort og tre abbor på mais/maggot. Ingen store fisk, men det var det eneste interessante som skjedde på den turen. Og så fikk jeg øye på et epletre på bredden. Kan epler være et bra karpeagn? Kokte småpoteter skal ha vært et populært agn blant de engelske karpepionerene. Så hvorfor ikke epler?
 
Så dro jeg ut en liten tur på søndagen, og skriver om det, til tross for at det ikke lenger var august, men september. Siste klubbkonkurransedagen. Mye regn på morgenen gjorde at jeg tok en ny tur til den lokale elva. Tida på døgnet var kanskje ikke det beste, og det var mye folk ute og gikk tur. Vannet hadde ikke blitt grumsete, og det var heldigvis noen fisk som gadd å nappe. Fikk tre abbor som tok en spinner høyt i vannet, og hadde moro av å kaste popper etter noen sniper som bare sto stille og glodde. 

søndag 18. august 2019

Sommerferiefiske 2019

Sommerferiefisket begynte med en rask kveldstur til et vanskelig karpevann. Karpene fikk servert det vanlige, en pop up-boilie på en hinged stiffrig. Hadde også med ei duppmeitestang og en boks mais for å prøve meg på den større morten i tjernet. Fikk tre mort, den største på rundt 150 gram. Ville bytte plass, og det gjorde jeg. Men kunne ikke fiske der jeg helst ville. Noen hadde plassert ei stang der. Altså var det andre karpefiskere ute, og etter en omvei inne i skogen, traff jeg på flere kjentfolk. Det lå noen takler ute mellom vannliljene, men det fantes heldigvis en ledig plass også, og jeg satte meg der, uten at jeg så noe som helst til karpene.

Deretter ville jeg prøve meg på et vann i Høland, dit 68-erne ville bo på småbruk, for så å finne ut at de ikke ville likevel. Vannet har gitt fra seg stor fisk av diverse arter, først og fremst sørv. Har ikke fått stor sørv på lenge, og det skulle også være mulig å få mort og suter. Har besøkt vannet en gang tidligere, og nå skulle jeg prøve en annen plass enn sist. Hadde to stenger, ei med methodfeeder og små boilies (8 og 10 millimeter) som agn, og så ei quiverstang med et paternostertakkel til fiske med maggot og diverse partikler.
Dybden på plassen var passe, og det var god nok plass på land til å sette opp en brolly i tilfelle det blir en overnattingstur dit en gang. Etter den første turen vurderte jeg å la det bli med det ene forsøket, men det har jeg altså revurdert. Det var mye napping fra småfisk. Og det begynte å regne og blåse. Det var en grunn til at jeg ikke hadde med duppstanga. Ellers kunne det vært en fin metode.

Jeg fikk noen mort og småbrasmer. Sørv så jeg ingenting til. Men det var flira som skulle spille hovedrollen. En fisk jeg ikke har fått så mange av. Da det hadde blitt mørkt, gikk det på en livlig fisk på methodfeederen. Den veide 540 gram, og så flireaktig ut. Det er tatt flere store flirer i vannet, men problemet med hybrider er som alltid til stede. Og hybrider er det massevis av der. Etter litt konsultasjon på sosiale medier der NMUs flirespesialister fikk granske bildet, kom vi fram til at det var ei flire. Og ny pers med svært god margin, antakelig fordobling og vel så det. Jeg kan jo ty til forslitte ordspill om at jeg kunne flire av fangsten. Men det vil jeg ikke.

Flire på 540 gram, tatt på methodfeeder og boilie
 
 
Vinden og regnet fortsatte, noen lokale ungdommer kjørte rundt på moped, og jeg fant ut at det var på tide å pakke sammen og begi seg hjemover på svingete veier. Fant ut at en kiosk på stedet serverer sushi, og da lurer jeg på om råvarene er kortreiste. Håper ikke.
 
Ville absolutt en kveldstur til Dream lake før jeg dro på hytta. Som sagt, så gjort. Været var varmt, og jeg tenkte at det skulle gå an å få fisk høyt i vannet. Derfor hadde jeg med ei stang med dupp i tillegg til den vanlige med bunnmeitetakkel. Så noen cruisende fisk, og en stor en var oppe to ganger på motsatt side. En gåseflokk fløy fram og tilbake. Det begynte å boble i nærheten av bunnmeitetakkelet. Etter noen runder med bobling, var det napp. Fisken bare gikk uten vilje til å stoppe, og kjørte seg til slutt fast. Kjipt, men sånt skjer. Den kjentes riktig tung ut. Da det begynte å mørkne, fikk jeg noen nusselige trøstefisker på rundt 20 cm på dupp og partikler. Heldigvis skal jeg tilbake en gang etter ferien, og da får jeg se om noen av de større fiskene gidder å nappe igjen.
 
Deretter dro jeg på hytta. Både fiske og fotturer sto på programmet. Vannstanden i Folla var lav, unntatt den siste dagen før hjemreise. Da hadde elva steget 30 cm etter regnvær. Det var noen vak å se, og jeg greide å få en ørret og en harr på nymfe.
Fisket i "tjønnan" var litt vanskelig. Jeg fikk høre at folk hadde sett fisk, men det var vanskelig å få dem. Fikk to mindre ørret en kveld, riktignok. De riktig store så jeg ikke noe til, men fikk øye på en halvkilos i ett tjern. Greit å vite at det fortsatt er mulig å få fisk av litt størrelse der.
 
For en gangs skyld bra vær
 
Redningen skulle bli å prøve noen nye vann. Dro opp på høyfjellet. Det første vannet var noe langgrunt, og jeg så få tegn til fisk. Dro bort til neste vann som skulle prøves, og det så riktig fristende ut. Ganske brådypt og klart vann, og stort sett lettgått terreng rundt. Fikk en ørret på 770 gram på den første turen. Den var i veldig god kondisjon, og smakte godt også.
 
 
 
Rakk en tur til for å bli bedre kjent med dette nye vannet. Fikk en ørret på rundt 200 gram. Måtte gi meg etter tre timers fiske på grunn av uværet som kom. Returen til parkeringsplassen skulle bli dramatisk med torden og haglbyger. Variabelt vær og fiske, altså. Men det er også noe av det morsomme med å fiske. Ingen turer er like.
 
 
Mange furuer med rar fasong i Nord-Østerdalen

 
 
 
 

 



24.7 - til Katnosdammen

Årets lange sykkeltur i marka. Det er lenge sida jeg har skrevet noe om sykkelturer, så her kommer en beretning. Begynte fra Sognsvann i tåke. Greit å unngå å svette og bli solbrent helt i begynnelsen. Tåka forsvant etter hvert, og det skulle bli sol resten av dagen. Turen oppover forbi Bjørnholt og langs Hakkloa gikk greit. Første pause tok jeg på dammen ved Store Sandungen. Så var det å fortsette rundt vannet, gjennom tunet på Sandungen gård og fortsette på veien som krysser Katnoselva. Så var jeg framme.


Det var ikke mange på hytta på Katnosdammen, og en annen syklist mente det kunne skyldes manglende wifi-tilkopling.

På tide å få i seg litt mat og drikke. Vørterøl og Real turmat Tikka Masala. Sistnevnte var overraskende velsmakende. Til og med Hellstrøm ville gått god for den.


 
Ikke verdens beste bilde, og et litt vanskelig motiv uten telelinse. Innleggets fiskerelaterte bilde: En ledning rett over demningen viser at noen har hatt uflaks i et kast.
 
Det var på tide på begynne på hjemveien. Samme vei som jeg kom. Ikke veldig mange ute. Helt i orden å unngå kø på en ellers trafikkert strekning i marka. En lang, men ikke alt for slitsom tur i marka, med et turmål som kan anbefales. Så var jeg tilbake på Sognsvann, og jeg kunne avslutte dagen med middag og en dusj.
 




 
 






torsdag 18. juli 2019

17.7 - en liten pionertur

Ville prøve et vann med stor og vanskelig karuss, som ikke så mange andre har besøkt. Hadde et behov for å prøve litt duppmeite igjen, og vannet kan også by på bifangster i form av suter og sørv, stort sett i moderat størrelse. Fant en interessant plass som krever litt beskjæring av vannliljer for å bli fiskbar. Ljåen var ikke med, så da satte jeg meg på en lett tilgjengelig plass der jeg har prøvd før, sett stor karuss og fått suter. Nok av siv og vannliljer der også, grei dybde og relativt klart vann. Noe bobler var å se, men var det fisk? En østeuropeer dukka opp og kunne fortelle om kilossuter han hadde fått. Hadde noen senenapp. Fikk en eneste sørv til slutt. Det var kos å bruke matchstang og waggler igjen. Det har jeg gjort for lite i år. Med hensyn til framtidige satsninger, tenker jeg at kartlegging av flere plasser bør gjøres hvis det skal la seg gjøre å få karussen til å nappe. Og så en foringskampanje. Det lot seg jo til slutt gjøre å få fisk på Bergstjern også.

5.7-6.7 - karpeblanking

Hadde vært ute på litt forhåndsforing kvelden før, og slepte med meg utstyret langs grusveien til den ene plassen som hadde fått påfyll av partikler. Den som lå lengst bort. Den andre var opptatt av en annen karpefisker som var opptatt med en telefonsamtale, så jeg fikk ikke høre hvordan det gikk. Ingen synlig aktivitet noe sted heller. Kvelden var stort sett stille og rolig, bortsett fra ei skravlebøtte med høyt volum ikke så langt unna. Hadde diverse senenapp etter leggetid (flaggermus?), myggen var plagsom, og en eller annen gikk fram og tilbake på turveien og ropte. Hva kunne han ha fått i seg? Neppe tran. Morgenen kom, og det var noen bobler å se, men ingen napp. Boblene dukka opp noe nærmere land enn der foret fra kvelden lå. Mulig jeg kan fiske nærmere land enn jeg har pleid på den plassen. Eventuelt gi beng i folkemengdene og sette meg rett ved badeplassen. I alle fall hvis det ikke er badevær. Det skal bli spennende å se om jeg faktisk får karpe i dette vannet i år. Men det blir nok noen flere turer til Dream lake også. Det vannet svikter sjelden.

søndag 30. juni 2019

Junifiske - 8.6, 9.6, 10.6, 13.6, 15.6, 19.6, 22.6-23.6, 26.6, 29.6, 30.6

Lett blanding av ørretfiske i marka, karpefiske og korte kveldsturer.

Pinsen begynte med en formiddagstur i Akerselva, da jeg skulle i familiemiddag om kvelden. Ville det være mulig å få mer brukbar abbor? Det var mye vann i elva, men sikten var god. Eneste tegn til fisk var ei snipe som tok tak i jiggen og slapp like etterpå, og en abbor på rundt 300 gram som fulgte etter.
Dagen etter prøvde jeg litt bevegelig karpefiske i et vanskelig vann der det stort sett er klubbkamerat Edvard som får fisk. Fisketuren begynte i ei vik der det har blitt tatt mye stor fisk. Regnbygene holdt tur- og grillfolket unna. Hadde faktisk napp, og det var en fin mort på 3-400 gram som hadde gapt over boilien. Det har da også blitt tatt mye stor mort på boilie i dette vannet. Bytta plass, men der var det ikke noe liv. Det var ingen synlige tegn til karpe noe sted.

Boilies til stor mort: Mistral Tutti Frutti

Så var det en tur med fluestang til to vann i marka. På det første var det mye folk, men mulig å komme til. Noe vaking var det også, sannsynligvis etter døgnfluene og fjærmyggen, men ingen fisk innen kastehold. Så også to halvtamme stokkender som vralta rundt på land rett ved meg da jeg spiste lunsj. På det andre vannet var det fisk innen kastehold. Ingen store, men de var oppe etter tørrflua uten å sitte. Ikke helt enkelt med fluefiske, altså.

Så en varm lørdag uten regnvær, endelig. Skulle fiske karpe, og det var mye folk ved vannet. Bading, grilling og høy musikk. Dog ikke drum'n'bass-musikken til Alan Blair eller puddelrocken til Julian Cundiff. Skal noen lage karpefilmen "Suburban banks", har jeg tips til hvor det bør filmes. Gikk bort til ei vanskelig tilgjengelig vik og begynte fisket der. Uten at jeg så tegn til fisk. Bytta plass ganske raskt. Noen forbipasserende fortalte om en annen fisker som satt et annet sted på vannet og hadde fått en femkilos. Da jeg ikke så bobler eller annet som kunne tyde på spisende fisk, bakgrunnsmusikken var litt vel høy (diverse slagere fra 80- og 90-tallet, nesten som å være på seminar med jobben), og det var noen høylytte badere på ei flytebrygge rett ved, tenkte jeg at jeg kunne dra bort å se hvem det var som var ute for å fiske. Vi er tross alt ikke så mange karpefiskere i landet. Plassen var tom, så jeg fant ut at jeg kunne sitte der resten av kvelden. Da det hadde blitt mørkt, dukka klubbkamerat Øystein opp for å fiske mort. De største han fikk var rundt 200 gram. Vi snakka om hvor merkelig det er at karussen har blitt borte fra vannet, og var enige om at bakgrunnsmusikken (som kom fra diverse mennesker på motsatt side av vika) kunne vært bedre.

Karpene i Dream lake er heldigvis ikke veldig vanskelige, men heller ikke så store som karpene i det vanskelige tjernet. Helga etter dro jeg på overnatting. Været var nydelig. Det var ikke mye fisk å se. En liten kilosfisk som viste seg inne i flytebladene, og noe plasking utafor kastehold. Hadde med ei duppstang, og prøvde fiske høyt i vannet uten resultat. På bunnmeitestanga hadde jeg det jeg kaller "parabolriggen". Det kan minne litt om en slik snømannrigg enkelte bruker til karpefiske: Et synkende agn nærmest kroken, og et flytende ytterst. I mitt tilfelle ett stk gul ert og en halv pop up-boilie (15 millimeter) med den flate sida vendt utover. Agnet ser altså ut som ei parabolantenne. Med et lengre hår på riggen kan hel boilie brukes, men da må agnet få et annet navn. Omvendt snømann, kanskje? For på en snømannrigg en det synkende agnet størst. På min rigg er det flytende agnet størst. Etter en fiskeløs kveld kalte soveposen. Våkna i grålysningen av noen senenapp, og så kom et riktig hyl, etterfulgt av et plask. Stanga hadde blitt dratt uti, og lå inne i flytebladvegetasjonen, der den satt fast. Fisken satt fortsatt på. Det var en fin speiler på 5400 gram. Morgenen forløp uten for mange tegn til spisende fisk. Begynte å pakke sammen mens jeg fortsatt hadde boltriggen uti. Da soveposen var klar til å bæres tilbake til bilen, var det en fisk som kjente sin besøkelsestid og måtte nappe. Nok en fin speiler i godt hold. Turens største fisk på 5700 gram.



Så nok en fin og varm lørdag etter ei uke med vekslende vær. Tok en siste tur med fluestang før vannet blir for varmt. Dessuten vil jeg bruke juli på andre arter enn ørret. Blanking etter stor karpe, f. eks. Dro opp til elvestubben der det pleier å nappe. Litt lite vann i elva, men jeg hadde et par napp. Greide til slutt å overtale et lite krek av en ørret til å gape over nymfa. Prøvde også tørrflue i vannet som elva munner ut i. Siste halvdel av juni er vulgatatid, og så noen slike store døgnfluer. Det var noe vaking, men all fisken var av mindre størrelse. Hjemturen skulle bli av det kjipe slaget. Slangen på det ene dekket på sykkelen hadde fått ei skramme. Måtte spørre diverse forbipasserende om å låne sykkelpumpe. Det var typisk at den lå igjen hjemme. Så greide jeg å ødelegge ventilen. Dermed lot det seg ikke gjøre å pumpe opp dekket, og jeg måtte trille sykkelen hjem. Kjenner det i beina her jeg sitter og skriver. Skal huske å ta med pumpe og ekstra slange heretter.


Så får jeg ta oppsamlingsoppsummering av tre korte kveldsturer til den lokale elva. På den første turen var det mye vann og sterk strøm i elva, men ingen tegn til snerk. Så en følgefisk i ei bakevje, ellers ingenting å melde. Ellers fikk jeg høre av en hyggelig og pratsom svenske at han hadde fått fin abbor i området. På neste tur var det mindre vann, men ingen tegn til fisk. På den siste var det dramatikk, men ikke på grunn av stor fisk. Kvelden begynte med fint vær, men så begynte det å samle seg noen mørke skyer, det begynte å tordne, og deretter begynte høljregnet. Måtte søke tilflukt ved inngangen til en butikk. Da regnet hadde gitt seg, hadde siktedybden blitt redusert. Gjorde noen kast på trass for å avslutte, til ingen nytte.

Oppdatering til slutt: Måtte ut i det fine været på søndagskvelden, og valget av fiskeplass falt på Nitelva. Flytebrød etter stam var planen. Først prøvde jeg en plass relativt langt oppe i elva. Lite vann og god sikt. Fikk tre stam på rundt halvkiloen, og de var alle forsiktige. Loffbitene forsvant uten en lyd. Jeg var fornøyd med å ha fått fisk, og dro ned til en god, gammel kulp der det har blitt tatt stor stam før, men som ikke ga fra seg noe sist gang jeg prøvde der. Kulpen var til å kjenne igjen, med en glattstrøm nederst og overhengende greiner. Ingen fisk viste seg til å begynne med, men etter noen drift nedover var det napp like før glattstrømmen, og en fin stam på 1850 gram gikk i håven. Artig at gamle plasser fortsatt produserer fin fisk, har inntrykk av at det har blitt mer småfisk i Nitelva.

Hvordan fisker en så med flytebrød? Takkelet er enkelt. Trenger du ikke å kaste langt, går det an å frilinefiske. Du trenger en ganske stor enkeltkrok, størrelse 2-6 er passe. Bruk store loffbiter med skorpe. Kan du ikke frilinefiske, bruker du en dupp som kastevekt. Loafere og avondupper er mye brukt, og de kan godt ta minst 4 gram bly. Så lar du avstanden mellom dupp og krok være en meter. 

Begynn fisket med å kaste eller skyte ut noen brødbiter på utvalgte plasser (som bakevjer, glattstrømmer, strømkanter, greiner og buskas som henger utover). Da vil du se om stammen kommer opp og forsyner seg, og du ser hvor du skal fiske. Kast skrått nedstrøms og la takkelet drive mest mulig fritt med strømmen. Kast ut, gi ut sene til takkelet driver fritt. Lås sena til spolen med pekefingeren, og før stanga nedstrøms i takt med takkelet. Når stanga befinner seg nesten parallelt med bredden, gir du ut sene ved å ta pekefingeren vekk fra spolen og føre stanga oppstrøms. 

Det kan lønne seg å være bevegelig under flytebrødfiske. Ta derfor ikke med for mye utstyr. Stang, håv og en sekk med plass til det du trenger av annet utstyr, agn, mat, drikke, vekt, veienett og kamera. Det du trenger av kroker, dupper og splitthagl, får plass i ei eske. 



torsdag 6. juni 2019

31.5-1.6 - en riktig drømmedag

Avspaserte fra jobben fredag, og det skulle fiskes. Først litt fiske i Akerselva en noe kjølig morgen/formiddag. Begynte med jiggfiske et sted med masse snerk på vannet. Så en abbor, men den var ikke interessert i mat. Var også vitne til et forsøk på bading, men det var tydeligvis litt kaldt, for baderen kom opp etter kort tid, tok på seg slåbroken og gikk. Etter bytte av plass fant jeg ut at jeg kunne pælme litt spinner for å se om det sto ørret ved innløpet av en kulp. Etter noen kast var det napp i den sterke strømmen, Det var ikke ørret, men faktisk en fin abbor. Hadde gjort den utilgivelige feriefiskertabben å glemme vekta hjemme, men anslo vekta på abboren til 5-600 gram. Deretter fikk jeg en litt mindre, kanskje 400 gram. Bytte til jigg resulterte i null fisk. En bør ikke avfeie spinneren som et agn for amatører, feriefiskere og nybegynnere.

Det går altså fin abbor i denne elva, og hvis noen får kilosfisk, er jeg interessert i å vite om det.
Oslolosens fisketips må bli: "Abboren napper når det er snerk på elva"

 
 
En historisk elvestrekning.
 
 
Så hadde det blitt ettermiddag, og årets første tur til Dream lake gikk av stabelen. Med nye rigger, nykokte partikler, en boks Mistral pop-ups og ny brolly (riktignok kjøpt brukt). Var spent på om den sistnevnte ville fungere som den skulle, da det var meldt regn i løpet av natta. Det var lite aktivitet å se langs flytebladbeltet, men noen bobler var det da. For en gangs skyld hadde jeg bunnmeitetakler på begge stengene. Det var noe som ikke stemte helt da jeg ikke hadde en dupp å se på. En bil med danseband på stereoen kjørte forbi, en vendehals (en slags spettefugl) skreik på motsatt side av dammen, og Charlie og Simen kom innom. Etter at de hadde dratt, var det napp. Også jeg som hadde tenkt å spise kveldsmat. Årets første fisk i dammen for min del var ei noe skranten karpe på 4850 gram. Etter det skjedde det ikke noe mer.
Morgenen etter våkna jeg før alarmen på telefonen. Det begynte å regne, og så var det napp. På med jakke, bukse og støvler og ut i regnet. Fisken hadde brukt opp kreftene på utraset, så noen dramatisk kamp var det ikke. Det var en speiler i god kondisjon jeg kunne lande. 6200 gram og ny pers.
Brollyen fungerte for øvrig godt. Litt tung, men enkel å sette opp, og den holdt regnet ute.
 
 
Drømmekarpe på 6200 gram
 
 
 


torsdag 30. mai 2019

Fisketurer i mai 2019

Så har det blitt mai. Måneden med mange fridager. Muligheter for bra fiske når det virkelig klaffer. Helst skal en rekke alt på en gang, og måneden burde vært dobbelt så lang.

Den første mai rakk jeg en formiddagstur i fint vær i et markavann for å se om ørreten var sulten. Det var masse hvitveis i veikanten. Begynte med aktivt bunnmeite et sted med rein bunn. Min indre Stig Werner sa at jeg heller burde gå over til spinnfiske. Jeg gjorde det, og fikk årets første ørret. Stor var den ikke, men på en slik kort tur er det viktig at det napper. To andre fiskere var ute, men jeg så ikke om de fikk noe. Det var også mye folk i telt langs vannet. Rakk noen kjappe kast her og der i nærheten av teltplassene, og gikk når det begynte å komme lyder fra teltet. Et sted på vannet var det den reineste campingplassen. Enkelte har virkelig ikke godt av å se Lars Monsen på tv.
Dro så hjem for å feire dagen med diverse arbeidersanger på Youtube.

På neste tur, 11.5, var jeg ute nok en formiddagstur. Nå med matchstang og maggot i regnbygene.Fiske med glidedupp nær en dypkant ga meg en abbor. Hyggelig når det napper i regnværet. Korte turer gir kanskje ikke all verdens resultat, men jeg vil heller ikke slite meg ut så tidlig i sesongen. Det var også noe insekter ute, og jeg så en vakende fisk.

15.5 tok jeg en kort kveldstur i Akerselva. Mye snerk på elva for anledningen. Til tross for at OFA hadde satt ut ørret nylig, var det ingen tegn til fisk.

Så var det nasjonaldag. Dro opp til et lite myrtjern med flagg og fluestang. Det var noen vak å se, og to fisk var oppe etter maurflua. Vanskelig å se hva fisken spiste av insekter, så da kunne jeg bruke ei attraksjonsflue. Så dro jeg oppom et større vann. Der var det ingen vak å se, og vannstanden var høy. Kanskje litt tidlig?

 
Hurra! Fint i Nordmarka på nasjonaldagen. Beklager den skjeve horisonten. Ikke lett uten stativ.


Den 18. hadde jeg karpefiskabstinenser etter ørretfisket. Da været ikke var videre bade- og grillvennlig bestemte jeg meg for en tur til et berømt og lett tilgjengelig karpevann. Tok med passe lite utstyr for å kunne flytte meg hvis jeg følte for det. Glemte meg bort og satte i gang med fiske umiddelbart i stedet for å kikke etter fisk først. Så ingen tegn til fisk. Men har kommet i gang med karpefisket, tross alt. Bytta plass en gang, men på den nye var det vel grunt etter min smak, og gikk tilbake igjen. Bare gjøken og noen tenåringer lagde lyd. På alle måter en stille og rolig kveld. Hadde et senenapp rett for solnedgang.

Dagen etter dro jeg tilbake til myrtjernet. Mye vaking, mest midt utpå. Etter mygg? En fisk var oppe etter flua. Tydeligvis mye smått der nå, så kommer neppe tilbake i år. Fant et nytt myrtjern. Der var det mindre aktivitet.

25.5 dro jeg på en trøstetur til elvestubben som pleier å være bankers. For en gangs skyld mye vann i elva, så kanskje var det muligheter for større fisk. På det tredje driftet satt det en ørret på hareørenymfa. Fikk seks til. Ingen store, men det var helt nødvendig med en tur der det faktisk gikk an å få noe. Og til og med bekkørret slåss bra på ei femmerstang i sterk strøm. Etter to timer var jeg fornøyd og dro videre til en odde jeg av en eller annen grunn finner interessant. Mye granpollen på vannet og spredt småfiskvaking langt utpå. Ikke mye insekter å se. Fortsatt for tidlig? En god anledning til å finne fram termosen og slappe av på bredden. På vei hjem traff jeg klubbkamerat Madsen som var ute for å rekognosere. Vi var enige om at det var lite vaking å se.

 
Bekkørret.


torsdag 25. april 2019

Påskefiske 2019 og noen tips om stamfiske

Sein påske med fiske i åpent vann. Skjærtorsdag var det meitepremiere i sola. Dro ned til Østfold for å fiske stam. Begynte fisket på en helt ny plass. Våronna var nemlig i gang på jordet i nærheten av de vanlige fiskeplassene. Den nye plassen hadde jeg hatt lyst til å prøve lenge. En elvestrekning med en markert sving nederst. Det var lite vann i elva. Ingen tegn til fisk, men jeg hørte lerkesang, og fisket i åpent vann er i gang.  Bør prøves når det er mer vann. Etter en time dro jeg ned til den gode, gamle plassen. Pløyinga var over, og jeg kunne parkere uten å måtte flytte bilen plutselig. Begynte med å fore to swimmer med rekebiter. På den nederste plassen var det ikke fisk. På den andre fikk jeg en liten stam på reke/maggot. Prøvde noen bakevjer jeg ikke har prøvd før litt lengre oppstrøms. Uten resultat, men lite vann i elva er neppe helt gunstig. Dro ned til plassen der jeg fikk stam, og fikk to mort.

Meldinger om lite vann også i Glomma gjorde at jeg kansellerte flere meiteturer. Langfredag gikk turen derfor til Asker for å fiske sjøørret. Fant en ny plass på kartet, og begynte der. Ingen tegn til fisk, men neppe helt feil sted for sjøørret. Grunne viker, ei av dem med en bekkeos. Så ærfugl og tjeld. Russen så jeg derimot ingenting til, enda de begynner å bli synlige i april. Dro videre til en annen plass, og her var det flere folk ute i det nydelige været. Heller ikke her var det tegn til fisk. En annen fisker kunne fortelle om at det hadde vært treigt den siste tida. Enten må sjøørretbestanden i indre Oslofjord være sludder og vrøvl på linje med det som publiseres på Nyhetsspeilet, eller så må jeg prøve flere nye plasser. Fikk med meg solnedgangen, og vindusrutene på Nesodden og i Holmenkollåsen gløda.

Første påskedag rakk jeg en kort formiddagstur øverst i Akerselva. Lite vann og svak strøm også her. Prøvde spinnfiske og friline med maggot uten resultat. Det eneste andre mennesket som gjorde noe fiskerelatert, var en som sto og trente på kasting med tohånds fluestang i et stryk. Tilværelsen er ikke så grei for laksefiskerne, som har så kort sesong, og som blir utbrente av å fiske døgnet rundt når de først fisker.


For å unngå å plage leserne med for mange blankerapporter, kan jeg i stedet nevne noen tips om bunnmeite etter stam. Stam er en av de artigste meitefiskene som fins. Jeg fisker den helst i mindre elver. Fiske i større elver får andre beskrive.

Først noen korte ord om utstyr. Til bunnmeite bruker jeg ei medium feeder-stang på 12 fot, men stenger helt ned i 9 fot vil fungere i små elver. Det er bunnmeite med quivertip som er den vanligste metoden, i alle fall vår og høst. Om sommeren kan stammen også fiskes med dupp, eller aller helst flytebrød.
Snella kan være ei haspelsnelle i størrelse 2500-4000. Som hovedsene brukes monofilament i 0.20-0.25.

Og hva slags agn og for skal brukes? Stam er altetende, og det aller meste av meiteagn fungerer godt. Særlig populære stamagn er loff, ost, pølse og reker. Foring med krokagn er mest hensiktsmessig, og det beste er å fore lite, men ofte under fisket.

Takkelet jeg bruker, er et paternostertakkel. Jeg liker å bruke ferdigknytte krokfortommer. Disse har ei løkke i den ene enden, og hektes fast i ei tilsvarende løkke på hovedsena. Av søkker kan alt fra et par SSG-hagl til tunge pæresøkker brukes, avhengig av strømmen. Krokene kan godt være i størrelse 4-8, men er det kaldt i vannet, kan det være lurt å gå ned i krokstørrelse. Jeg har fått stam på 14-krok med mais/maggot.

Så over til taktikk. I mindre elver kan det lønne seg med bevegelig fiske. Er det mulig, kan du fore noen plasser før du begynner å fiske. Velg deg ut noen plasser, gå ned til den som ligger lengst unna utgangspunktet. Legg igjen utstyret der og sørg for å fore plassen litt. Så går du tilbake og forer de andre plassene. Gå tilbake igjen, monter utstyret og begynn å fiske. Hvor lang tid du bør bruke på hver plass, er gjenstand for diskusjon. Enkelte engelskmenn vil helst bare bruke et kvarter, uansett om de får noe eller ikke, og rotere mellom plassene under fisketuren. Jeg har ofte praktisert et mer halvbevegelig fiske med inntil to timer på hver plass. Dette fisket krever at du ikke har med deg for mye utstyr. Det er ikke riktig anledning for å drasse med seg bivvyen og en rodpod til fire stenger. Du trenger ei stang og snelle, stanghviler og håv. Dessuten en sekk der du oppbevarer det meste annet av nødvendig utstyr (agn og for, esker med søkker og kroker, vekt og veienett, samt kamera og mat og drikke), og gjerne en stol, hvis du ikke bruker en stolsekk. Aktuelle plasser i elva (for stam lever helst i elver), kan være glattstrømmer før fosser og stryk, strømkanter og bakevjer og områder med velta trær og overhengende greiner. Om våren og høsten vil også dypere områder med svak strøm være aktuelle.

Hvorfor nettopp stam? Det er en utfordrende og sterk fisk som ikke lar seg taue på land uten videre. Dessuten er flere av elvene der den lever, riktig trivelige, og kan gi deg hyggelige opplevelser og avkopling mens du venter på napp. Som regel oppnår stammen fin størrelse der den fins her i landet, og kilosfisk er ganske vanlig. Tokilosfisk regnes som stort. Den som er interessert og har flere spørsmål, får bare spørre.

Og til slutt: Kjøttet på stam kan sammenliknes med bomull full av nåler. Den egner seg med andre ord ikke som mat. Hvis noen likevel skulle få det for seg å invitere Mattilsynet på middag, vil jeg oppfordre til å la den større fisken (1500 gram og tyngre) svømme videre og heller la noen mindre havne i gryta.

tirsdag 9. april 2019

Samletråd for siste isfisketurer - 15.3, 22.3, 24.3, 25.3 og 30.3

Det får bli en samletråd som oppsummerer den siste delen av isfisket i mars 2019. Motivasjonen for å blogge har ikke vært helt som den bør. Men nå prøver jeg igjen.

Sliten etter mye å gjøre på jobben var grunnen til at jeg ikke kom meg opp tidlig på den første turen, og det fikk jeg svi for. Det lønner seg jo å være ute når fisken spiser. Men det er også viktig å komme seg ut, og da skiføret var litt vanskelig, kunne jeg jo fiske. Et alternativ ville være å møte opp seinere og fiske fram mot solnedgang, men da ville det nok bli vanskelig å finne et sted å parkere. Fisket begynte med to abbor på dropshot på en god, gammel plass. Så prøvde jeg en helt ny en. Ei vik med noen vindfall helt innerst og 3.5-4.5 meters dybde. Helt ytterst i vika var det betydelig dypere. Fikk en abbor her, og det bør da være en interessant plass for flere andre arter også. Håper jeg. Gikk bort til et område med noen vindfall på motsatt side av vannet og fikk to abbor og en mort. Ikke det helt store resultatet, men fikk tatt ei lang matpause, hvilt ut etter ei masete arbeidsuke og hørt på svartspetten.

Så spoler vi fram til fredagen. Hadde blitt sykemeldt, men det går an å stå opp om morran for det. Også for vanlige lønnsmottakere, ikke bare pølsespisende eksstatsråder i løgn-og-bedrag-bransjen (bedre kjent som PR-bransjen). Grei temperatur og nok agnfisk i fryseren fikk meg til å prøve gjeddemeite igjen. Prøvde en ny plass først. Plasserte et takkel på to og en halv meters dybde og et på fire meter. Hadde et napp på det grunneste. Kjentes ut som ei snipe. Ingen katastrofe at fisken ikke kom opp, altså. Det var det eneste som skjedde den dagen, til tross for plassbytte, og da satte jeg meg i et område der Andreas og Simen i klubben har fått gjedde.

Søndagens fisketur gikk til et vann i Nordmarka for litt hyggefiske etter abbor og røye, kanskje også ørret. Det var ganske vanskelig føre på isen, med bløt overis. Fikk tre abbor på mormysjka. Ellers observerte jeg et vårtegn: En enorm gåseplog. Noen andre fiskere satt på et varp i nærheten av der jeg var, og fikk noen små blankrøyer.


Fotspor. Overis en kan tråkke gjennom er ikke moro.



Mandagen gikk med til et nytt gjeddeforsøk for å bruke opp de aller siste agnfiskene. Klokka 09.30 var det napp på siken jeg hadde plassert på seks meters dybde. Riktignok bare ei snipe på 2200 gram, men artig med litt trening i å kjøre fisk. Da agnfiskbeholdningen var slunken, gikk jeg til ei grunn vik der siken ofte dukker opp. Der fikk jeg noen abbor, og hadde et mystisk napp jeg ikke greide å kroke. Gjedda så jeg ikke noe mer til, men i løpet av de siste timene jeg satt på isen, hadde det rukket å bli varmt og trivelig. En riktig fin vårdag. Med den turen satte jeg punktum for vinterens gjeddesatsing. Lærerikt, og jeg fikk noen gjedder også. Det blir nok til at jeg prøver neste vinter, og da håper jeg den større fisken er med på notene.


Angeldonfjær med bjelle. Ismeitets svar på Volvo 240.


Og så var det siste isfisketuren for sesongen. Hadde fått vite om ei grunne som kunne være interessant med tanke på abbor. Den burde prøves. Og det gjorde jeg. Isen hadde nå blitt lett å gå på, helt uten snø. Grå våris. Grunna var to meter dyp på det grunneste, i alle fall så grunt som jeg ville prøve. Fikk to abbor på denne grunna. Lengre nordover kunne jeg se tre skikkelser ute på isen. Gikk bort for å hilse på. Det var Andreas, Jon og Jonas som satt og hadde diverse gjeddestenger ute. De hadde fått sik og abbor, mens gjeddene ikke ville spise. Det kom en regnbyge, og svartspetten klagde inne i skogen. Prøvde litt mormysjka og dropshot, og fikk en sik til slutt. Så da har jeg litt agnfisk til neste gang jeg fisker gjedde. Inne ved land var overisen så bløt at jeg gikk gjennom. Sesongen er dermed slutt. Neste gang jeg blogger om fiske, er det nok om fiske i åpent vann.





tirsdag 12. mars 2019

10.3 - været var i alle fall fint

Kom meg ikke tidlig opp, da det hadde vært hektisk på anstalten tidligere i uka. Men ut skulle jeg. Og fiske. Prøve dropshot i et skogsvann med større abbor. Og kanskje ørret. Det var ikke mange ute denne søndagsformiddagen, men sola og nysnøen ville føre til stor turtrafikk, tenkte jeg. Begynte med balansefiske og hadde noen napp. Gikk over til dropshotting. Til det bruker jeg ei skogseidstikke og ei avdanka fluesnelle, 0.22 mm nylon og noen små dropshotjigger. Merke og type er neppe veldig viktig. Og om en bruker dropshotsøkker, vanlige pæresøkker eller splitthagl, blir smak og behag. Jeg fikk i alle fall en abbor på det denne formiddagen. Fisket var treigt, og fisken skulle stort sett stå dypt. Etter plassbytte hadde jeg napp bare der dybden var rundt seks meter. Og jeg mista yndlingsbalansen i en stokk. Prøvde ny plass etter lunsj, ei vik med noen vindfall. Her hadde jeg napp innerst i vika, så nær buskaset jeg drista meg til å prøve. Turtrafikken hadde økt, og da jeg skulle krysse løypa, måtte jeg se meg for. Birkengutta greier nemlig ikke å stoppe. På turens siste plass var det helt stille. En forbipasserende advarte meg mot undervannsskjæret like ved. Der var det grunt, sa han. Rakk ikke å fortelle at dybden der er rundt to meter. For jeg har prøvd der, nemlig.

søndag 3. mars 2019

2.3 og 3.3 - marsfiske

Vi er i mars. Dagene har blitt lengre. Jeg trenger ikke bruke refleks om morgenen. Prosjekt ismeitegjedde fortsetter. For oss som ikke disponerer båt er nok ismeite den letteste måten å få stor gjedde på. En kommer i alle fall til overalt, akkurat som med båtfiske. Bega meg utpå i kulda og måtte slite meg gjennom isen med 205-boret. Trening for en kontorsliter. 09.30 kom første napp på agnfisken. Gjedda satt ikke. Ved nedslipp var det napp da jeg løfta takkelet opp fra bunnen. Heller ikke nå satt fisken. Litt etter fikk jeg en abbor på mormysjka, og så ei snipe. Men hvor var oldemora? Ikke på den plassen. Etter plassbytte plasserte jeg begge ismeitestengene noenlunde grunt, rundt fire meter. Får prøve enda grunnere etter hvert. Fikk en abbor på 300 gram på mormysjka. En skiløper passerte den ytterste ismeitestanga på kloss hold. Sannsynligvis inspirert av fredagens norske stafettgull, og uten synlige tegn på mageproblemer eller bruk av doping. Synd det ikke var napp i det han var forbi. Derimot greide den skamferte abboren på den innerste stanga å lokke ei gjedde til å nappe. Riktignok bare en tokilos, men fint å få trent på gjellegrepet. En riktig stuttjukk sikspiser, dette. Gjedda jeg fikk på forrige tur var nok halvparten så tung. Da blir det kanskje en firekilos på neste tur, og så en på åtte etter det. Håper jeg.

Dagen etter begynte med regn. Dro ut en rask tur etter lunsj for å trikse med et dropshottakkel. Det resulterte i to napp. Helt uinteressert er ikke fisken. Ellers var det mye folk ute og gikk, blant annet to sunnmøringer uten lyddemper. Hadde det vært bergensere, ville jeg hatt tinnitus i skrivende stund.

lørdag 2. mars 2019

23.2-25.2 - vinterferiefiske

På tide å oppdatere litt. En periode med mildvær gjorde at snødekket sank sammen, og da lar det seg gjøre å fiske igjen. Egentlig skulle jeg fiske på fredagen også, da jeg  hadde tatt ut en feriedag. Men på grunn av regn og glatt vei fikk det bli en skitur på smørefrie ski som gikk overraskende fint. Løypa var nyoppkjørt også. Så over til fisket. Sto opp tidlig på lørdagen og dro nordover. Hadde ingen store forhåpninger da det var tåke. Fant fram mormysjkastikka og ei ismeitestang med sirkelkrok og maggot og satte i gang. Fikk tre sik på mormysjka og hadde noen abbornapp på slutten av turen. Ismeitetakkelet var det ikke liv på. Men jeg hadde da agnfisk til det forestående gjeddefisket. Mens jeg satt på isen, kunne jeg følge med på at tåka først forsvant, for så å komme tilbake på ettermiddagen.

På søndagen tok jeg en rask tur etter lunsj for å prøve dropshot-fiske. Særdeles treigt, men jeg greide å få en abbor til slutt. Det gjenstår å se om metoden har noe for seg til de større.

Så hadde jeg en feriedag på mandagen. I det kollegene pleier å ta første kaffekopp, logge seg på og tørrprate om at vinteren er for lang og kneippbrødet for dyrt, kunne jeg spasere ut på isen og debutere som gjeddemeiter. Satte ut to stenger med hhv. abbor og sik som agn. Så kunne jeg sette meg ned og kosefiske med mormysjka. Fikk en sik og en abbor på dette. Rett etter lunsj begynte vippa på den ene ismeitestanga å bevege seg. Den grunnest plasserte stanga, med abbor på kroken. Gjedda forsvant før jeg fikk gitt tilslag, men metoden fungerer altså. Så var det plassbytte. Holdt øye med vippene, og igjen var det liv på takkelet med abbor. Har sett diverse Youtube-videoer med svenske ismeitere, både silblødende norrlendinger etter gjellelokk-grepet og smålendinger som hiver stanga fra seg i skuffelse. Men her var det ikke like mye dramatikk. Ei gjedde på rundt kiloen kom på isen. Min første på ismeite. Ellers lærte jeg at det er tungt å bore med et 205-bor. Pakka sammen og kom meg hjem før den verste rushtrafikken.

søndag 3. februar 2019

3.2 - Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Sognsvann

Mer ski. Aller helst vil jeg fiske, men all snøen gjør det vanskelig. Da går jeg på ski. Gikk Ankerveien igjen, opp til Skjersjødammen. Derfra gikk jeg i retning Lørenseter og opp den bratte bakken der mange ploger. Sola kom fram, det var mye snø og mange ute i løypene. Kom fram til Kobberhaughytta. Satt ute og spiste. Hjemveien gikk bort til Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Oppskrapt som vanlig. Fulgte Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Nok løssnø til at det gikk bra. Så bort til lysløypa, og fulgte den et stykke. I kø. Tok av inn i skogen og fulgte det som er den gamle veien til Ullevålseter. Typisk naturløype. Her kan ikke Preben Bahr-Bache imponere eiendomsmeglerkollegene med nye racingski. Og ingen plogende pedagoger kan ta en pust i bakken før ei ny arbeidsuke på Kødderud ungdomsskole begynner. Her går bare folk som liker fred og ro. Og ikke er redde for løssnø. Men det skal sies at den ikke er direkte krevende. Bare annerledes hvis en er vant til preparerte «skinner». Det gikk unna i løypa, og føret var nydelig. Var ikke aleine der, men forbipasseringene skjedde uten kollisjoner. Kom ut på Ankerveien og ned til Sognsvann, der DNT hadde arrangement. Flere av deltakerne var barn. Godt å se at den oppvoksende generasjonen ikke bare blir sofaslitere og ofre for tv-slaveri.

fredag 1. februar 2019

27.1 - Sognsvann-Ankerveien-Skjennungen-Tryvannsstua-Sognsvann

På tide å skrive litt om skiturer igjen, etter hvert som det har kommet nok snø. Da blir det noe mindre fiske. En fin søndagstur til Tryvannstua sto på programmet. Litt sur vind var det, men det bør ikke stoppe noen som har vokst opp i samme land som Nansen. Mange foretrekker nok sofaen nå for tida. Dem om det. Gikk først Ankerveien opp til Skjersjødammen. Stort sett fine spor her. Tok en avstikker opp til Ullevålseter og gikk den bratte bakken opp til Skjennungen. Litt hardt og oppskrapt. Var glad jeg ikke skulle ned den veien. Så gikk det som smurt bort til Tryvann, og gikk stikkløypa som går inne i skogen langs hovedløypa. Liker sånne løyper. Der kan jeg gå i anorakk, og de løypene er fri for kondomdresser og racingski. Så var jeg framme ved målet. Et skilt kunne fortelle at stua var bygd av nedfallstømmer etter en storm. Der trærne hadde stått, kom det alpinanlegg: Tryvannskleiva. Spiste ute mens to hunder gjødde i kor. Tryvannskleiva var full av folk på nedoverski. Veien tilbake gikk over Store Tryvann og bort til lysløypa, deretter ned løypa som går forbi vestsida av Sognsvann. Her og der hadde topptrente toppledere på racingski skrapt løypa - eller var det De plogende pedagoger som hadde hatt seminar?

søndag 27. januar 2019

25.1 - lakeforsøk med pionerånd

Spontan klubbtur etter lake på et nytt vann. Anders, Andreas og Jon K. hadde allerede møtt opp for å fiske abbor på dagtid. Jeg måtte sitte på jobben. Dro av gårde i mørket etter middag. Det var lett å gå på isen. Faktisk ikke alt for mye snø. Og det var lys her og der fra bebyggelsen, slik at det ikke var stupmørkt. Hodelykta måtte på likevel. Et sted ute på vannet så jeg det blinke i ei hodelykt. Der var gutta. Og etter litt åpenbarte et isfisketelt seg. Der var de. Bunnmeite var visst tingen. Sitte i et lunt telt og vente på napp. Monterte ei ismeitestang jeg satte ut, og hadde med ei stikke til dunking. Andreas hadde hatt ett eneste napp, sa han. Prøvde litt dunking et sted med steinbunn, uten resultat. Satte meg heller i teltet og diskuterte hvor lakene hadde blitt av. Hvor befant de seg på vannet? Visstnok skulle det være tatt lake på over 5 kilo der. Prøve ny plass neste gang? Var det bare lite aktivitet eller hadde vi satt oss på feil sted? Mye som må klaffe for at de store lakene skal landes. Og så er det forhold vi fiskere ikke har kontroll over. Vær, vind, snø. Ting som kommer i veien for fiske, som jobb, støvtørking og sykdom. Virkeligheten er altså ikke så enkel som NLP-coacher skal ha det til, der alt er opp til en sjøl. Men de foretrekker vel heller sofaen og selvinnviklingsbøker framfor det virkelige livet. Vi pakka sammen og dro hjem, klare for årsmøtet i NMU dagen etter.

søndag 20. januar 2019

13.1 - skogsabbor

Lite snø på isen og ikke for kaldt denne søndagen. Det fikk bli en tur til «Myklevatnet», der det går mye fin abbor + noen store, og kanskje en bonusørret. Passerte ei sportsstue på vei til vannet, og jeg kunne lukte at bollebaksten var i gang. På grunna der jeg begynte fisket, var det tegn til liv med en gang. Fikk en liten abbor og en på rundt 300 gram i første hull. I det tredje hullet gikk det på noe tyngre. En fin abbor på 680 gram lot seg lokke av Karismax'en i fargen Black Perch. Den har nesten samme farge som en skogsabbor. Fikk noen flere abbor langs kanten av grunna mens tåka kom sigende nedover. Gikk bort til ei grunne et annet sted på vannet. Mindre liv der, bare en eneste abbor på mormysjka. Så var det slutt på aktiviteten under isen, mens den økte over. En strøm av skiløpere gikk vannet på langs. Konsentrerte hoggperioder nå om dagen.



Balansepilk med skogsabborfarge

mandag 7. januar 2019

2.1 og 6.1 - mer isfiske

Hadde fri onsdagen, og tok en liten kosetur i et nærvann for å få midtvintersfølelsen med treig abbor.  Komme til hektene etter pangstarten. Få beina på jorda igjen.  Fikk raskt en abbor på rundt 200 gram på pimpel, og et annet sted på vannet fulgte tre mindre, pluss en mort. Imens tråkka folk rundt på turstien. Viktig å holde seg i form. Både for toppledere og trygdemottakere. Og beboerne i Ullevål Hageby må mosjonere litt før de setter seg ned og skriver kronikk. Gjorde en avstikker til et mindre tjern  der det går ørret av grei størrelse, men det var det helt stille.

Så hadde det blitt søndag. Hva er vel bedre enn å forberede seg til ei uke på jobb med litt fiske? Blankisen på Lyseren måtte utnyttes. Kjørte gjennom et søndagsstille Ytre Enebakk. Vel framme ved vannet rakk jeg å se en kjent meiteveteran laste pulken og begi seg utpå. Hadde nå bestemt meg for å prøve å finne den derre grunnetoppen igjen. Det gjorde jeg faktisk. 3.5 meter var det der. Men ikke fisk. Gikk derfor ut på flaket, og hadde noen napp. Det var mye skøyteløpere ute. Bra at folk ikke bare trener på treningsstudio eller driver med hallidretter, men kommer seg ut.
Det var stille resten av dagen. Noen andre fiskere hadde fått en kilosabbor, men ellers hadde det vært treigt. Hadde også gleden av å høre den tidligere omtalte meiteveteranens nappalarmer.

1.1 - første isfisketur i 2019

Flere i klubben ville til Lyseren på 1. nyttårsdag. La meg derfor tidlig, og greide faktisk å sove på tross av fyrverkeriet. Det var meldt sterk vind, men av en eller annen grunn ville jeg være med. Hele seks medlemmer i klubben var innom dette uoffisielle treffet. Det var blank stålis. Jeg begynte med å prøve å finne en grunnetopp. Den skulle ligge i nærheten av der jeg fikk en kilosfisk i 2017. Jeg bomma, må jeg innrømme, men fiskedybden var likevel OK. Sju meter. Og så skjedde det uvirkelige (evt. det vidunderligste). I midtsjiktet hadde jeg et tydelig napp, årets første. En stor abbor kunne heises opp på isen. 1300 gram/40 cm. På en blå/sølv Karismax. Dro etter dette ut på flaket der de andre gutta hadde satt seg. Andreas N. hadde med ekkolodd, og vi fulgte med på skjermen. Fisken var der, men var vanskelig. Andreas fikk til slutt en abbor på 1100 gram/47 cm på ismeite, og ei snipe på samme metode. Anders fikk tre abbor på 950, 600 og 600 gram. Vinden økte. En termokopp holdt på å havne i Spydeberg, og ei ismeitestang velta. Vi dro derfor inn mot land igjen, men mer skjedde ikke den dagen.

Full klaff på første forsøk der, altså.

 
Kilosabbor - årets hittil beste fisk
 
 
 

Forsøksvis oppsummering av 2018

2018 var et spesielt år værmessig, med kald vinter og tørkesommer, noe fisket bar preg av. Abborfisket om vinteren kunne glemmes. Og fluefisket i marka var vanskelig. Men karpefisket i Dream lake løsna på ordentlig med mye aktivitet på flere turer. Jeg kunne notere meg ny karpepers på 5750 gram. Hadde også noen turer etter lake på seinhøsten. Et særegent fiske.
Det bør nevnes at jeg har vært prøvemedlem i SFK X-Cpert, mens den gamle klubben min, Gullfiskeren har blitt oppløst etter en periode i koma. I den nye klubben er det mye aktivitet, og jeg rakk å være med på klubbmesterskap i både isfiske og meite. Julebordet var også en trivelig opplevelse.

Året har gitt meg tre nye personlige rekorder: Karpe (5750 gram), lake (650 gram, behov for forbedring) og røye (440 gram).

Skal jeg peke ut de beste fangstene i 2018, må det være:


 
Karpe, 5750 gram. Bunnmeite/pop up-boilie
Den eneste fisken som gadd å nappe den dagen, og min eneste oktoberkarpe.
 
 
Stam, 2075 gram. Bunnmeite/reke
Tatt under klassisk bevegelig bunnmeite i ei lita elv der snittvekta på stammen er lav. Men det går altså noen store der også.
 
 
Abbor, 590 gram. Spinnfiske/jigg
Er nøgd med kvar einaste halvkilos frå "Framhaldssogevatnet", der ein baskar seg trøyt for kvar av dei.
 
 
Røye, 440 gram. Isfiske/balanse
Ikke akkurat Skogseidvannet, men røyepersen kryper sakte oppover.
 
Mer kom jeg ikke på. Nå lar jeg 2018 være historie, og så håper jeg menneskeheten vil gjøre det beste ut av 2019.