onsdag 31. desember 2014

31.12 - årets siste fisketur

Med abbor og kanskje ørret som mål. Jeg ankom vannet litt tidligere enn planlagt, men det er ingen ulempe. Det var en stille morgen, og jeg var forberedt på storinnrykk av skiløpere og andre. Akkurat da var det ikke mange andre ute. På plassen ved undervannsskjæret hadde jeg først noen veldig forsiktige napp på balansen, og så fikk jeg to abbor. I et hull lengre bort tok en tyngre fisk i midtsjiktet, det var dagens største på 400 gram. Vel, det ser ut til at jeg får prøve etter de virkelig store et annet sted. Jeg har en plan.... På en for meg ny plass, beliggende i sola for anledningen, og med et par vindfall som hadde gått rett ut i vannet, satte jeg meg ned. Der fikk jeg nok en abbor, på mormysjka. Ørreten var søkk borte, men treffes kanskje til våren? Ellers var det mye folk og fe ute på isen, ikke minst hunder. Men ingen andre fiskere. Under hele turen kunne jeg høre at noen i den nærmeste bebyggelsen ikke greide å dy seg, og brukte opp fyrverkeriet i dagslys. På den siste plassen fikk jeg årets siste fisk, en abbor i størrelse bitteliten. Så blei skyggene lengre, og tåka kom smygende. Takk for i år.

30.12 - framhaldssoga held fram

Første isfisketur til abborvannet jeg stifta bekjentskap med i høst. Kryssa den snødekte isflaten og begynte fisket ved å bore meg rundt en holme. Uten resultat, men det var nå 5-6 meters dybde på den ene langsida og mye grunnere på den andre - det ligger et undervannsskjær der. Sola krøp over åsen utover formiddagen, og det var trivelig å ta lunsj ute på vannet med skogviddene som bakgrunn.
Jeg dro videre. På den neste plassen fikk jeg en abbor på pimpel. Marginalt større enn pimpelen. Avslutningen tok jeg i vika der jeg fikk all fisken i høst. Det gjentok seg nå også. På 4 meters dybde fikk jeg to abbor på 2-300 gram på en Rapala med abborfarge. Det må være noe spesielt med den vika der...

søndag 28. desember 2014

28.12 - nå er det røye igjen

Temperaturen om morgenen var relativt behagelige -12 grader. Ikke så kaldt som det hadde vært de siste dagene. Da skulle det la seg gjøre å fiske noen timer. Det må fiskes litt i juleferien. Ingen har godt av å bare sitte inne og stappe i seg kaker eller klage over at de fikk for mange myke pakker. Det var overvann på deler av isen, men det hadde frosset og var fullt av rim. Soloppgangen var et syn, med nesten samme farge som buken på ei gyterøye. Også på denne turen tok det tid før fisken svarte på ristinga med blinken. Risting, ja. Parkinson kan være en fordel for å få til den rette teknikken. Jeg fikk to blankrøyer på formiddagen. Etter ei kort matpause fikk jeg to til. Så dro jeg innom et annet varp uten å få mer fisk.  Dagens spenningsmoment: Ville bilen starte med en gang? Det ville den.

søndag 21. desember 2014

21.12 - abbortur med bonus

I sportsfisket gjelder det å smi mens jernet er varmt. Det kan innebære å prøve storabboren mens isen er tynn og helst blank. Nå var det snø på den. Heldigvis ikke mye. Jeg liker røyefiske, men har også storabbor i tankene hver vinter. Jeg hadde noe å ta igjen fra i tidligere i år, da det ikke var mulig å fiske på isen. Et lite vann med mulighet for kilosabbor skulle få besøk. Jeg møtte opp i halvmørket, og fulgte noen spor bortover isen. De viste seg å stamme fra kjentfolk. Edvard og Sven Martin hadde satt i gang med å fiske agnfisk til ismeite. Jeg bruker balansepilk. Neppe optimalt i dette vannet, jeg innser det. På 6 meters dybde hadde jeg et napp. En abbor på rundt 200 gram hadde tatt Rapalaen. Fisken datt av i hullet. I neste hull fikk jeg så en abbor på rundt 20 gram. En meter under iskanten fikk jeg en som var 10 ganger større. Inne på grunna ved et velta tre fikk jeg en tusenbror igjen. Ikke helt dødt, og det var da greit å trene på litt balansefiske. Jeg fikk også en bit av ei tøyfille som det satt en kreps på. Langt under minstemål. Så kom bonusen. På bunnen var det en solabbor som tok maggoten. 78 gram og ny pers. Storabboren får jeg ta et annet sted.

20.12 - i røyeløypa

"Røyeløypa" består av fire vann i Hakadal, der størrelsen på røya er bedre enn ellers i Nordmarka. Også synet av landskapet rundt, som er blant de fineste i marka, gjør at den seige turen oppover er verdt det. -12 på Hakadal stasjon da jeg parkerte i mørket. Litt mildere i høyden. Det var også noen andre fiskere som hadde tatt turen (to av dem på sykkel) og ankom varpet på Elvann i tur og orden. Isen var 10 cm tjukk. Etter noen resultatløse hull hadde jeg endelig napp. De to første fiskene ville ikke sitte. Til slutt kom på ei gyterøye på 310 gram opp av hullet. Fluorrød buk på den fisken. En av de andre fiskerne fikk 5 røyer, flest blankrøyer. De var omtrent på samme størrelse som min. Mer skjedde ikke, så jeg forlot Elvann og spaserte ut på Langvannet i stedet. Ved demningen fikk jeg en abbor. Jeg gikk bort til et varp på motsatt side av vannet, og fikk ytterligere en abbor.

19.12 - vel anvendt fridag

Det er alltid noen feriedager som skal tas ut, og det passer fint å få en ekstra fiskedag, særlig på en hverdag. Det medfører mindre folk på isen. Jeg dro til Øyungen for litt rekreasjonsfiske. Var litt usikker på isen. Den viste seg heldigvis å være 7-8 cm. Det holder. I første hull på varpet hadde jeg napp umiddelbart. Så fikk jeg en abbor, og neste fisk var ei blankrøye. Etter det var det stille lenge før jeg traff på fisk igjen. Et par bomhogg, og så kom nok ei blankrøye opp. Mens dette pågikk kunne jeg følge med på tåkeformasjonene som var i bevegelse hele tida. De steg og sank, forsvant og kom tilbake. Det var ordentlig julekortstemning i marka. Stille og fint. Den dominerende lyden var "suset fra jordens grunntone" som Torbjørn Ekelund skriver om i "Året i skogen". Bare avbrutt av tuting fra Gjøvikbanen. Det var en annen fisker på varpet. Han mente vi kom for seint i gang med røyefisket pga. sein islegging, og at gytinga var over. Det kan nok være riktig, men heldigvis kan røya bli stående på varpet fram til nyttår.
Mer skjedde det ikke den dagen, så jeg pakka sammen litt før det som er fredagskaffetid på jobben.

søndag 14. desember 2014

14.12 - så var jeg i gang igjen

Isfiskepremieren måtte legges til Hadeland da isen i Nordmarka knapt var gangbar. Framme ved tjernet fikk jeg en påminnelse om at jula nærmer seg. Et pynta tre i en hage. Det hadde lyspærer i forskjellige farger. Eieren var sikkert fornøyd, og Kjetil Rolness kunne ha sagt mye om et slikt tre.
Nuvel, isen var 7-8 cm tjukk og hadde et tynt snødekke. Først og fremst hadde jeg kommet for å fiske sik, og mormysjka var redskapen jeg brukte mest. Det var stille både på land og under isen denne desembersøndagen. Brukte pimpel i noen hull for å se om det gikk an å få noen abbor i stedet, men heller ikke den lot seg overtale. Fant et garn inne på land. Med fisk i. Det inneholdt neppe hele fiskebestanden i sjøen, men likevel. Hvem gjør slikt?
Til tross for dette siste skåret i gleden, kan jeg bare si at det er godt å være i gang igjen.

søndag 30. november 2014

Det begynner å bli den tida på året

Etter uker med regn, har det da endelig blitt kuldegrader om natta. Under en tur i marka i dag, så jeg is på et lite tjern. Usikker, men den har nå lagt seg, da. Kan jeg få tatt igjen det jeg ikke fikk gjort av fiskeprosjekter i vinter?
Ellers var det glatt på turveien, og en typisk stille novemberdag med et tynt lag nysnø på bakken. Nesten som et svart/hvitt-bilde.

November og en hverdagsfiskers betraktninger

Denne måneden er snart slutt, og det er ikke den måneden der det skjer mest fiskemessig. Jeg har vært med på swimforbedring i et strengt hemmelig karpevann. Det var en nyttig erfaring, og støvlene mine så ikke ut etterpå. Videre har jeg vedlikeholdt stenger og sneller slik at de er i stand til våren.
Mye av det jeg skriver om på bloggen er ikke av det spektakulære slaget. Det blir mange kveldsturer, og ikke nødvendigvis langt fra folk. Mye gjennomsnittsfisk får jeg også. Men uten kveldsturer når anledningen byr seg eller fiskemuligheter i nærheten av sivilisasjonen, hadde mange sportsfiskere tatt færre turer i løpet av året. Så nå lar jeg hverdagsfiskeren få ordet:

En hverdagsfiskers betraktninger

Et blikk på været ute rettes mot bunkene med post. Så er jeg på vei tilbake til cellekontoret. Det må være en grunn til at det heter nettopp cellekontor. Det får en til å føle seg innestengt og lengte ut. Jeg skal på fisketur i kveld. Det er etter lunsj, og halve arbeidsdagen gjenstår. Endelig kan jeg logge av og gå. Kommer hjem, skifter klær. Drar ut etter middag en gang. Kontrasten mellom arbeid og fritid, mellom inne og ute, kan den beskrives med ord uten å få klisjeene til å stille seg i lang, lang rekke? Jeg tør ikke forsøke her. Det overlates til profesjonelle diktere. Jeg nøyer meg med å ta til meg inntrykk av landskap og fuglesang. Bare gå bort til fiskeplassen. Av med sekken. Montere utstyret. Gjøre det første kastet med kveldssola i ansiktet. Håper det ikke blir overtid før til neste uke. Må bruke det fine været. Så avbrytes tankene av en forbipasserende som vil ha svar på noe. Er det fisk her? Om jeg får noe? Ja, ro og fred. Den viktigste fangsten for hverdagsfiskeren.



søndag 26. oktober 2014

25.10 - syndflod og sesongavslutning

OK, en gang til, da. Jeg bare måtte prøve abborvannet en gang til for å se om det sto til liv. Resultatet av de siste ukenes regn var synlig. Bekker og elver gikk store. Vannet, som hadde vært nedtappa, var nå fylt opp. Det skulle bare noen få kast til for å komme i kontakt med fisk. Så var det ikke helt uten mening å dra ut likevel. Ti minutter etter fant en abbor ut at jiggen var mat. Størrelsen var vel rundt 300 gram. Et kvarter etter det fikk jeg en til, litt mindre. Så hadde jeg et forsiktig napp som avslutning på formiddagens bittperiode. På forrige tur til dette vannet fikk jeg øye på en odde jeg ville prøve, og nå tråkka jeg i vei på den bløte stien. Det skjedde ingenting der, men jeg fikk et inntrykk av dybden. Grunt på ei side, og noe dypere på den andre. Merkelig nok har jeg bare fått fisk på én eneste plass på dette vannet. Til å være i slutten av oktober var det varmt i sola. En fin måte å avslutte sommersesongen i marka på.  Været og vannstanden får avgjøre om det blir en sein avslutning på ferskvannsfisket med meite i indre Østfold slik jeg har pleid å gjøre det, eller om denne turen blir stående som årets siste i ferskvann.

søndag 12. oktober 2014

11.10 - avstressingstur

Fortsatt mye å gjøre på jobben, med stress og mas. Jeg ville ut og lufte meg, men hvor? Været på morgenen var litt for strøkent til å trøstefiske i nærvann med alt det medfører av spørsmål om det fins fisk der. Fint vær betyr flere mennesker ute. Jeg er stort sett forsynt når det gjelder fiske i klubbvannet, og vurderte en sykkeltur i stedet. Jeg bestemte meg for å ta med ei lettspinnstang og rekognosere noen timer i to uprøvde vann i den nordlige delen av Nordmarka. Langt å dra for en kort fisketur, men interessante for en overnattingstur, kanskje. Det hadde kommet mye nedbør noen dager i forveien, og nå var været strålende, og kjølig. Det var rim i gresset da jeg parkerte. Kunne dette ha betydning for fisket?  Jeg tok nå turen for å bli kjent. Det første vannet jeg passerte hadde ei nærmest dampende vannflate i formiddagssola. Kartet hadde jeg glemt, så jeg sykla en liten omvei. Likevel godt å sykle seg vekk fra stress og mas. Så fant jeg fram til rett sted, og begynte fisket. Først med jigg, da det skal være en fin abborbestand i det første vannet. Jeg fant noen greie fiskeplasser i begge (og så minst tre-fire til), og på en av dem så jeg et vak. På trass heiv jeg uti en popper, og jeg hadde et forsiktig napp. Et seinere forsøk med sluk ga en liten, feilkroka ørret. Vel, vel. Skyene begynte å nærme seg vestfra, og jeg sykla tilbake igjen, fornøyd med både sykkeltur og rekognosering. Så dro jeg hjem til dusj, middag og en velfortjent øl.

søndag 28. september 2014

28.9 - nok en høstdag

Det var meldt mye vind sørover, så den planlagte turen til Glomma måtte utsettes. Tok ei matchstang og ei lettspinnstang og besøkte det "nye" abborvannet. Ville jeg få fisk på maggot eller jigg nå? Det skjedde lite på dupptakkelet. Prøvde både å la takkelet henge helt i ro, og sveive inn noen runder med jevne mellomrom. Da monterte jeg lettspinnstanga. Merkelig, det der. Får abbor på kunstagn, men ikke maggot. Fikk en abbor på 300 gram som tok jiggen i midtsjiktet. Spinnere var fisken ikke interessert i, og ikke poppere heller. Sjelden det blir mange napp i dette vannet. Det er gjedde her også, men de har unngått meg. Nå hadde det blitt ordentlige høstfarger, og bjørkeløvet lyste opp langs bredden. Jeg så også årets siste (?) badere. Ut fra skrikinga deres å dømme, har vannet blitt kaldere.

23.9 - en høstdag

Feriedag som skulle brukes på fiske. Dagen før var kald med mye vind, så da var jeg på sykkeltur. Den 23. var en slik stille høstdag med grått skydekke og lave temperaturer. Tok ei spinnfiskeøkt i et nærvann. Det var mange joggere ute til å være en hverdag. Folk går tydeligvis ikke så mye på tur lenger, de trener. Og jogger rundt og rundt, som en hamster i et hamsterhjul. Aktiviteten i vannet sto i stil til været. Stille og kjedelig. En abbor snuste på jiggen i det den hadde ligget stille i flere sekunder, det var alt. Etter hvert kom det noen skolebarn hoiende og skrikende. Flere klasser faktisk, men neppe hele den pedagogiske anstalten. Siden det ikke skjedde noe, fant jeg på å pakke sammen.

søndag 21. september 2014

21.9 - langs bekk og elv

Oslo Elveforum arrangerte ekskursjon langs Sogn/Frogner-vassdraget, som dannes av  Sognsvannsbekken, Gaustadbekken og Risbekken. Disse bekkene blir til Frognerelva, som munner ut innerst i Frognerkilen. Vi begynte i Gaustadbekkdalen og gikk videre ned gjennom villabebyggelsen på Frøen, langs Frognerdammene og på asfalt bort til Frognerkilen. Vi passerte steder som er ukjent for mange, som Vindernfossen. Jeg observerte bekkørret flere steder. Hvor var barna som kunne fiske den? Antakelig på fotballtrening. Vassdraget er lagt i kulvert noen steder, og nede i indre by var ikke omgivelsene alltid like tiltalende. Snittalderen blant deltakerne var høy - jeg var yngst. Betyr det at interessen for elvene og bekkene i byen er noe de tilårskomne tar med seg i grava? Det vil i så fall være synd.

20.9 - en karpesesong er over

Høyst sannsynlig den siste karpeturen i år, for det ville ikke være godt å si om den høye temperaturen fortsetter. Måtte stoppe på en parkeringsplass for å sjekke om alt var med. Like ved sto det en bil på tomgang, og med en sammenkrøket fører. Som sov? Jeg gikk bort for å spørre om det sto bra til. Der satt Tårnfrid og tasta på mobiltelefonen. Alt vel der i gården. Jeg dro videre. Tåke, klamt og fuktig da jeg spaserte på stien bort til den faste swimmen. Ville D-Fender'en få en ilddåp? Taklene gikk i vannet. Det hadde dukka opp noen vannliljer, de var ikke der før. Så var det noe løv på vannet. Omtrent på samme tid som forrige tur, kom første run. Fisken dro rett utover, men slapp. Fikk i alle fall kjent litt på hvordan nystanga er å kjøre fisk på - noe stivere enn avonstanga. Bør vel bruke tjukkere sene, da. Det var noen løse bikkjer å se langs dammen, og to hundeeiere som konstaterte at badeplassen var opptatt. Badeplass? Brygga er til å fiske fra. Fikk så to solabbor og en suter på dupp. Unngikk totalblanking. Neste karpenapp kom også på duppen. Den fisken kom seg også løs. Og det gjentok seg en gang til på hver stang. Dette skulle altså bli en miste fisk-tur. Jaja. Jeg spiste Real Turmat steinbitgryte til middag og planla retretten. Etter den neste fisken som ikke ville bli med opp. Det siste nappet kom da til slutt. På dupp og mais. I kjent stil var fisken over store deler av  swimmen. Den satt bedre, og 1775 gram sirupskarpe kunne håves. Takk for i år.

19.9 - avspasering og abbor

Tok en avspaseringsdag for å få jobbmaset på avstand. Noe sa meg kvelden før at jeg burde fortsette abborprosjektet og se om det var brukbar fisk å få i dette nye vannet. Vanskelig bunn fikk jeg leve med. Nok en gang var det tåke da jeg begynte fisket, men den forsvant utover formiddagen. Etter et bytte av jigg, kjente jeg et lett støt i det den mørkerøde gummidingsen tok bunnen. Der var det fisk, og den så brukbar ut. Vel på land viste den seg å veie 520 gram. Bestått, og fornøydgrensa nådd. Ja, og så er lettspinnstanga konfirmert - den har kjørt fisk med en viss tyngde. På neste kast gjentok det seg, men fisken slapp taket. Jeg inntok så frokost. Etterpå fikk jeg en abbor til, nå høyt i vannet. Da var det slutt på aktiviteten. Fiske på andre plasser hjalp ikke, men det var en nytelse å være ute med blå himmel, en stor og stille vannflate og granskog. Helt til slutt prøvde jeg i utløpsvika. Der var det særdeles vanskelig bunn. Men en ting er sikkert: Blir det ordentlig vinter med gangbar is, skal jeg tilbake for å sette fast noen balansepilker i bergsprekker og synketømmer.

søndag 14. september 2014

14.9 - maggot, fettfinner og musikk

Høy dunkemusikk inne fra skogen og tåkete 20-åringer på vei hjem fra utagerende festing møtte meg på ferden innover. Kronprinsessen var ikke å se. Begynte å fiske da det hadde blitt lyst, med drivende tåke på vannet. En stor ørret viste seg i overflata midt ute i vika. Hadde først noen forsiktige napp, og så mista jeg en ørret ved land. Ikke det jeg var ute etter, men abboren måtte vel også være sulten? September skal liksom være en abbormåned. Den neste fisken som var interessert i 4 maggot på 14-krok, var også en ørret, og så en til, på 300 og 350 gram. Så bytta jeg plass, og fikk en ørret til på rundt minstemålet ved noen vannliljer og hadde to napp ved et velta tre. Det var stadig vaking å se. Fisk som spiser seg opp før gyting og vinter? Hvor var abboren? Kanskje spinnfiske ville hjelpe? Det gjorde det ikke. Her fikk jeg en påminnelse om at resultatet av fisketurer alltid er usikkert. Jeg lærte også noe nytt: Ørreten er vill etter maggot. På neste tur etter abbor blir derfor bare spinnfiskeutstyret med for å redusere antall bifangster. Det fine været hadde ført til stor trafikk i marka, og på turveien var det stor trafikk. Nede ved parkeringsplassen var dunkemusikken bytta ut med trekkspill.

7.9 - septemberkarpe

Ny tur til klubbvannet. Varme dager på ettersommeren må brukes. Ikke godt å si hvor lenge været og karpesesongen holder seg. Det var noen bobler å se på formiddagen, så fisken spiste da. I halv elleve-tida passerte det noen turgåere på stien, og da de hadde forsvunnet inn i skogen, kom dagens første run på methodfeeder med ert + plastmais som agn. Fisken rota seg inn i sena til duppmeitestanga, men det gikk greit å løsne den. Skjellkarpe på 1700 gram. Helt gjennomsnittlig. Artig med fisk etter gårsdagens blanketur. Så var jeg uoppmerksom og gikk glipp av en fisk på duppmeite. Stanga holdt på å bli med uti. Resten av turen fortsatte med bobling her og der, og noen usedvanlig aktive ekorn lagde leven i trærne.

6.9 - prosjektet fortsetter

Tåke og fuktige jorder fortalte at høsten er på vei da jeg kjørte oppover til det "nye" abborvannet. Tåka lagde noen interessante formasjoner før den holdt på å forsvinne da jeg monterte stengene. Jeg hadde med matchstanga og den nye lettspinnstanga. Til ingen nytte. Abboren ville verken ha maggot, jigg, spinnere eller poppere. Ikke så jeg noen tegn til fisk heller. Jeg fikk i det minste sett noe mer av vannet. Langgrunt er det, men jeg håper det kan egne seg for isfiske.

søndag 31. august 2014

31.8 - nesten bestått

Denne høsten vil jeg se om det er mulig å få litt større abbor i marka. Kan bli vanskelig, dette, så jeg legger lista lavt til å begynne med. Fornøyd med halvkilosfisk. Et vann som har gitt fra seg kilosabbor, fikk besøk en grå og stille søndag formiddag. Ville bli kjent med vannet, finne fiskeplasser og sjekke dybden. Vannet var et trist syn, nedtappa som det var. Den tørrlagte strandsonen kunne minne om en type landskap Knut Jørgen Røed Ødegård ville likt å spasere i. Månelandskap. Lettspinnstanga monterte jeg raskt, og på første kastet var det en liten abbor som fulgte etter jiggen, og inhalerte. Jeg ga tilslag litt for fort. Jeg fiska langs en odde med jigg og spinner, og fant ut at bunnen var litt vanskelig. Stadige bunnnapp og tap av redskap tar på. Sulten meldte seg. Jeg ville bytte plass, og så ta matpause. På den nye plassen fikk jeg en abbor på 450 gram på jigg. Nesten bestått, med andre ord. Nydelige farger på abboren i dette vannet. Sola kom til syne. Jeg tok en pust i bakken med brødskiver og termos. Imens åpenbarte de første turgåerne seg. Noen av dem var på bærtur, andre ute og sykla. Etter mat og drikke fant jeg fram den nyinnkjøpte Strike Pro-popperen. Artig å prøve noe nytt. På andre eller tredje kast satt det en abbor på rundt 300 gram som kunne blitt min første fisk på popper, men den kom seg løs. Neste gang sitter den kanskje, eller helst en som er over dobbelt så stor.

30.8 - morgen ved klubbvannet

Opptakling i halvmørke etterfulgt av noen sprettertladninger med for. Så kunne fisket begynne. Hadde noen senenapp på bunnmeite, og fikk etter hvert fisk på duppmeite. En liten suter, og så en ny art: Solabbor. Nå har jeg fått den jeg også. En gåseflokk slo seg ned midt på dammen, og på motsatt side var Ketil Stokkand i gang med å øve på et nytt Melodi Grand Prix-bidrag. Trafikken på veien kom i puljer. Først noen biler klokka 07, og så noen flere klokka 09. Antakelig slik at de som jobber i butikk kom kjørende først, og så kundene. Klokka 09.15 hadde jeg et voldsomt run som nesten fikk bunnmeitestanga til å havne i bakken. Fisken slapp dessverre. Skal ikke klage, den forrige turen var fiskerik. Klokka 11 passerte de første turgåerne på stien, og en halvtime etter det, kalte jeg det for en tur (ikke en dag, det var bare formiddagen). På vei hjemover kjørte jeg forbi tre godt voksne syklister. Ikke alle som deltar i Birken, tydeligvis.

24.8 - morgen i marka

Morgenøkt i et vann i Nordmarka. Sykla oppover i halvmørket for litt duppmeite etter ørret og abbor. På den første plassen jeg prøvde, skjedde det lite, bortsett fra at jeg registrerte ny rekord for tidlig jogging: Én (?) jogger på vei nedover klokka 06.05. Plassen ser interessant ut med tanke på abbor, med overhengende greiner og busker. På den andre plassen jeg slo meg ned, plasserte jeg takkelet i nærheten av et velta tre. Det ga resultater. To ørret av det mindre slaget lot seg friste av maggot, og det var alt som skjedde. Her må OFA ha satt ut en del mindre fisk i år. En svartspett satt og klagde i et tre bak meg, for så å fly tvers over vannet. Nede ved parkeringsplassen sto det folk og delte ut informasjon om sykkelvett, og det var satt opp et banner over veien med "Vis hensyn". På høy tid at noen sier fra, for trafikkultur er et fremmedord for noen markabrukere.

mandag 18. august 2014

Rapport fra feriefisket

De to siste ukene av ferien gikk med til fiske og fotturer i nord-Østerdalen. Jeg tok noen kveldsturer i "tjønnan" med klart vann og lys sand- og grusbunn, omgitt av flate furumoer. Her er det først og fremst lettspinnfiske som gjelder. Tett skog langs bredden gjør fluefiske vanskelig. Første kvelden hadde jeg en kilosørret etter sluken. Den viste seg igjen noen kvelder seinere. Fikk noen mindre ørret etter hvert, men jeg har opplevd bedre. Kan varmen tidligere på sommeren ha hatt betydning? Likevel var den større fisken med på notene så vidt det var. En kveld rett før stupmørket inntraff, tok en lang og noe slunken ørret på 975 gram sluken i det den passerte dypkanten. Største jeg har fått i akkurat det tjernet. Jeg hadde med noen bokser maggot og ei matchstang, og fikk prøvd litt trotting i Folla. Neppe mange som har prøvd det i den aktuelle delen av elva. Vannstanden var i motsetning til tidligere år passelig. Jeg observerte en stor harr og flere vak i en kulp jeg har tenkt på å prøve lenge (men blitt forhindra av for stor vannføring). Typisk harrstrekning med svak strøm. Så var det bare å jobbe seg nedover elva med en gjennomsiktig Drennan-loafer og en krok med maggot. Det eneste som gadd å nappe, var en ørret rett over minstemål. Jeg tok også noen "trøsteturer" med fluestang i ei sideelv til Folla, full av bekkørret. Ikke det fisket som er mest interessant å lese om, jeg er klar over det. Likevel er det en hyggelig opplevelse å rusle langs elva i lettgått høyfjellsterreng uten å se et eneste menneske,bare heilo, sauer og kanskje en tårnfalk.Det er to teknikker jeg bruker i denne elva. Den ene er en slags tsjekkisk nymfeteknikk med fortynga nymfer. Den andre er den gode, gamle våtfluesvingen, som brukes i de større kulpene. Gjerne med klassiske våtfluer, slike folk lærte å bruke av far sin og far hans før det. Og visst napper det. Feriefiske og avkopling på sitt beste.

fredag 1. august 2014

31.8 - treig saltvannstur

Nok en gang sto sleping av wobbler etter båt på programmet. Noe mer bølger enn sist. Dro nå forbi Hovedøya og kryssa Bunnefjorden ved Langøyene. Ved Nesodden kom det første nappet, fra en horngjel som gikk til værs og kom seg løs. Turens eneste fisk kom igjen fra Lysakerfjorden, da en makrell i middagsstørrelse tok gressfangeren, som besto av treblekrok + gummislangebiter i rødt og hvitt. Og folk påstår at en får mer fisk i saltvann...

onsdag 30. juli 2014

29.7-30.7 - mer parkfiske

Parkdammen nede i det vestfoldske viste seg å være et trivelig sted, så jeg tok en tur til dit. Nå med håp om å få større fisk enn sist. Jeg begynte på en lovende swim i øvredammen med overhengende greiner. Metoden var duppmeite rett over bunnen og bunnmeite med et lett glidetakkel, krokstørrelse hhv. 12 og 10. Agnet var mais/maggot. Det skjedde lite. En forbipasserende mente at jeg burde ta opp gjeddene i dammen, blant annet fordi de spiste andunger og folk ikke ville bade der lenger. Synd at folk skal mislike gjeddene. Uten gjedde, ingen stor karuss. Jeg forklarte at hvis badere skal bli bitt av gjedde, må de være så nær fisken at de nærmest sparker borti den.
Den fraværende aktiviteten fikk meg til å gå og kikke på noen av de nærmeste swimmene i nedredammen, og på en av dem var det mye aktivitet. Snart var jeg på plass, og det var mye bobler å se mens jeg lodda dybden. En ny forbipasserende kommenterte alle plantene på vannet, og grudde seg til lukta som ville oppstå når de begynner å råtne. Klokka 23.15 hadde det blitt nesten helt mørkt som om natta, og da var det en fisk som trakk knekkelyset under. Det var en fin og rund fisk som gikk i håven, og den var så stor at det var ny pers. 1560 gram. Endelig fisk over 1500 gram fra den vanvittige dammen. Jeg måtte feire med en banan og litt vann. Utpå natta tok jeg ei pause, sveiva inn dupptakkelet og satt og hørte på senenappene på bunnmeitestanga og forbipasserende biler. I grålysningen satte jeg i gang med duppmeitet igjen. Det bobla stadig vekk. Jeg fikk fisk på 1350 gram, to på 1250 gram og en som jeg glemte vekta på. 12-1300 gram eller noe sånt. Dessuten et utall senenapp. Det blei rett og slett litt mye. Jeg tok ei lang frokostpause og ville nå prøve å få fisk på bunnmeite. Agnet var nå loffskorpe. De første joggerne tok den ene runden etter den andre rundt dammen. Mens jeg satt og drakk te fra termos, fikk jeg et forsiktig napp. Fisken greide å dra sena ut av hangeren. Etter udramatisk kjøring, var min første karuss på bunnmeite et faktum. 1220 gram. Avslutningsfisken på 1440 gram fikk jeg også på bunnmeite. Da var jeg fornøyd med resultatet, og jeg har kommet fram til at med et slikt aktivitetsnivå holder det med én parktur i året. Ellers blir det kjedelig med karussfiske.

tirsdag 29. juli 2014

28.7 - sommer i Taremareby

Noen saltvannsturer må jeg ta, også midt i høysesongen for varmtvannsfisk i ferskvann. Makrell og horngjel er morsomme fisker, og jeg har et håp om å få sett en havabbor en gang. Dagen begynte med morgenøkt på Snarøya. Hadde med meg to stenger, ei spinnstang og ei matchstang til duppmeite med reke. Den siste stanga var med fordi det nesten var vindstille. Hadde vært artig med makrell eller horngjel på dupp. Og jeg visste at jeg egentlig burde brukt sild i stedet...
Det er trivelig å gå langs et svaberg i sommertemperatur om morgenen før befolkningen på Snarøya våkner til liv. Nesoddbåten begynte ferden inn mot Oslo, og solskiva som kom til syne over Bygdøy så ut som noe Munch kunne ha malt. Det var noe småfiskaktivitet å se, men ikke et napp på sluk eller wobbler, og chubberen gikk aldri under. Så kom de første baderne, og båttrafikken økte. Da var det bare å pakke sammen.

Fatter'n hadde invitert meg med på en båttur om kvelden, og da skulle det bli dorging. Det tok ei stund før jeg var borti fisk. Ved Møkkalasset hadde jeg et napp fra en makrell. På tilbakeveien fikk jeg en 400-grammer midt ute i Lysakerfjorden, og så hadde jeg et voldsomt napp som fikk meg til å tenke på havabbor. Det viste seg å være en makrell igjen, feilkroka og like stor som den forrige.

mandag 28. juli 2014

27.7 - Stryken-Gjerdingen-Daltjuven-Stryken

Så var det på tide med årets sykkeltur i marka. Ikke av de lengste i år, pga. varmen. Jeg kjørte opp til sommerstille Stryken og parkerte der. Dette stedet har mange hatt som utgangspunkt for turer både sommer og vinter. Noe av tanken med sykkelturen var å få rekognosert litt i noen vann. Store Skillingen var sterkt nedtappa, med steinur der det normalt er vann. Greit å vite hvordan det ser ut. Jeg prøvde å rekognosere der  i vinter, men det endte med sørpe til over støvleskaftene, og da kunne jeg ikke fiske. Det var ikke mange ute i marka, det var mest sauer å se i bakkene opp mot Gjerdingen. Der hadde jeg matpause i det fine været. På vei ned mot Daltjuven begynte det å skye over og tordne. Jeg passerte en av  Milorgs fallskjermslipplasser fra krigen. Det begynte å regne litt. Ved Daltjuven måtte regntøyet på, og jeg tok en tekopp ved bredden. Nesten nede ved Store Skillingen tok jeg en avstikker til Lille Skillingen. Regnet hadde gitt seg. Trafikken høres godt her. Må være et ideelt sted for den som savner tettbebyggelse, støy og stress på tur. Til slutt bar det rett ned til Stryken igjen, og jeg kunne endelig tøye ut.

26.7 - hektisk morgen

En tidlig morgenstund ved klubbvannet. Var karpene treige i sommervarmen? Da jeg gikk til vannet, så jeg noen fiskere som hadde fyrt opp et bål ved nabodammen. Ikke det lureste en kan gjøre.
Først var det foring på bunnmeiteplassen med diverse partikler, og så havna et glidetakkel med mais/erter som agn i vannet. Etterpå var det å rigge matchstanga for fiske med løftemetoden, litt dybdelodding (der jeg greide å feilkroke en solabbor) og foring, og så var jeg i gang der også. Noen bobler var å se, og en fisk viste seg i overflata. Halv seks hadde jeg et run, men den fisken ville ikke sitte. Et kvarter etter gikk duppen under, og nå gikk det som det skulle. Ei skjellkarpe på rundt 1 kg gikk i håven. Da jeg fikk satt meg igjen, var det run igjen. Alarmen fuska litt, men det var mulig å høre baitrunneren. En fisk på samme størrelse som den forrige. Så var det fisk på duppmeite, og denne var større. Den gikk inn i vegetasjonen til venstre, men var lett å få ut derfra. 1600 gram. Jeg hadde skutt ut noen brødbiter i håp om litt liv på overflata, og under kjøring av denne fisken, var det en annen som plukka opp brødbitene. Den viste seg ikke igjen. Jeg måtte utsette frokosten pga. aktiviteten, og fikk en fisk til på bunnmeite. Mellom kvart på seks og kvart på sju fikk jeg altså fire fisk, og aktivitetsperioden kunne avsluttes med et run på bunnmeite. Den glapp dessverre. Jeg observerte også to skarv som svømte rundt på dammen.
Nå var jeg så fornøyd at jeg til og med hilste på en jogger som passerte på stien bak meg, men fikk ikke noe svar tilbake.
Med så mye leven fant jeg det lurt å bytte plass. På den nye plassen fikk jeg først en suter på duppmeite. Jeg brukte zig-rigg til bunnmeite her, med mais/maggot/plastmais som agn. Utpå formiddagen så jeg hangeren bevege seg oppover. Så gjorde fisken et utras rett inn i vannliljene så stangtuppen bøyde seg.
Først brukte jeg tid på å få løs fisken, og da det var i boks, kom fisken borti sena på matchstanga så den falt i vannet. Den hadde lagd et kunstverk av sene og vannliljestengler som jeg måtte klippe i stykker etterpå. Karpa veide for øvrig 1700 gram. Så skjedde det ikke mer, og da jeg hadde drukket opp resten av teen på termosen, var jeg fornøyd, og pakka sammen. Av og til er det enkelt.

mandag 21. juli 2014

19-20.7 - en tur i parken

Edvard Gisnås mente at jeg ikke hadde fått så mye fisk som jeg burde i år, og ville bli med på en tur for at jeg kunne rette på det. Jeg har lenge hatt lyst il å fiske karuss i en berømt parkdam i Vestfold. Der ville det være mulighet for ny pers. Etter to timers kjøring i en lånt og litt for liten bil, sto vi endelig og rigga oss til på neset som deler dammen i to. Været var fint, gresset grønt og parken full av all slags gakkgakker: Ender, sivhøner, sothøner og svaner. Utvilsomt en av de mest spesielle fiskeplassene jeg har besøkt. Oppsettet var duppmeite nær bunnen på Carp waggler-stanga (burde egentlig hett Crucian waggler, for det fisket er den nærmest perfekt til), og methodfeeder på Specialist avon-stanga. Av for brukte jeg ei blanding med Rudakung, strøbrød og PV1, og dessuten mais og hampfrø. Edvard kunne melde om mye bobling og forsiktige napp. Hos meg var det stille. Jeg mista en abbor som tok under dybdelodding (!) og så en karuss som svømte forbi i overflata gjentatte ganger. Da var det mer liv og bedre stemning blant enkelte forbipasserende. Det var jo lørdag. Og så vil vi be meiterne på motsatt side av dammen om å melde seg. Edvard kunne høre høyrøsta roping ved bomtilslag. Slikt gjør man bare ikke. Gakkgakkene hadde bedre oppdragelse. Dykking på foret forekom ikke, og det var bare én (1) som svømte på sena.  På morgenen var det på høy tid å bytte swim. Jeg fant en plass der det var bobler å se. Det er dårlig med vannliljer og andre opplagte "features", men det påstås at det går fisk overalt. Etter noen bærerunder var jeg i gang på den nye plassen. En pensjonist møtte opp med en pose brød for å mate fjærkreet, og vi var vitne til en krangel på motsatt side av dammen. Det er noe av sjarmen med fiske midt i byen. Boblebadet tok til. En runde med forsiktige napp seinere var min første park-karuss et faktum: 1180 gram på duppmeite med mais/maggot. Edvard hadde hatt mange napp, og fikk til slutt en karuss på 1440 gram. Aktiviteten fortsatte. Jeg fikk fisk på duppmeite på 1270, 1200 og 1150 gram, og så den antatt minste karussen i dammen, på under halvkiloen. Jeg avslutta med en fisk jeg ikke gadd veie, antakelig rett over kiloen, og med noen lyse flekker på kroppen. På methodfeederstanga hadde jeg bare senenapp, men det var mye bobler å se på forplassen. Vi pakka sammen og bar utstyret bort til den glovarme bilen. Vi fikk ikke det baggefisket vi hadde sett for oss, men mer en typisk karusstur med forsiktige napp og sær fisk. Gøy var det likevel, og jeg skal tilbake. Takk til Edvard for selskap på turen.

søndag 13. juli 2014

12.7 - zig-rigging

I slikt varmt sommervær pleier karpene å gå høyt i vannet. Derfor tenkte jeg at en zig-rigg må være en aktuell sommerrigg. Mens jeg sto og gjorde meg klar, kom det noen karper svømmende. Den største på kanskje 3-4 kg. Dobbelt så stor som de andre. De viste litt interesse for noen brødbiter jeg kasta ut, men forsvant raskt. Brukte mye tid på å justere riggen under turen, og kom fram til en rigg som burde fungere når fisken er i spisehumør. Her bruker jeg et flyteelement i balsa mellom søkket og svivelen til fortommen, i tillegg til et flytende agn, som brødskorpe eller plastmais/mais. Fortom av nylon. Den bør det være en viss lengde på.
Jeg hadde også et dupptakkel ute. Et agn som fiska høyt i vannet resulterte bare i forsiktige napp. Kan ha vært senenapp. På den ferdigjusterte riggen hadde jeg noen forsiktige napp de siste timene. Noen fisker gikk i overflata midt utpå. Skjøt ut flere brødbiter, men de vakte ingen interesse. Må det væromslag til for at fisken skal spise igjen? Seint på kvelden hørte jeg ugle. Det var musikk på stranda, og de spilte diverse låter av Karpe Diem da jeg pakka sammen for kvelden. Tilfeldig? Neppe!

11.7 - rekognosering

I det fine været kunne det passe med en rekognoseringstur med innlagt fiske i Nitelva (egentlig Hakadalselva). En ny strekning skulle prøves. Jeg gjorde noen stopp på vei oppover langs elva. Det var lite vann, så lite at det vanskelig kunne la seg gjøre å fiske på noen plasser. Det var én strekning som skulle utforskes med mer enn øynene. Først prøvde jeg med flytebrød i et stryk. Så fant jeg to kulper som så fine ut, også på lav vannstand, men ingen tegn til større fisk. Den siste aktuelle kulpen var opptatt av en annen fisker. Jeg dro ned for å fiske på den "faste" sommerplassen min den siste timen. Der var det heller ikke mye liv, annet enn småfiskvaking. Da bruker jeg heller tid og krefter andre steder enn Nitelva resten av sesongen.

tirsdag 8. juli 2014

6.7 - Maridalsvannet rundt

Lenge sida jeg har skrevet noe om sykling, og nå er det på tide igjen: Sykkeltur på bygda i byen. Først Ankerveien inn til Hammeren, og derfra langs Gamle Maridalsvei (med utsikt til kirkeruinen) og Kallerudveien forbi bygdetunet og Maridalen kirke. Jeg fikk det for meg at jeg skulle ta en avstikker til Sandermosen stasjon, og ikke sykle forbi Sander gård, som også er en mulighet. Sandermosen er Oslos mest avsidesliggende stasjon, og den brukes nå til kulturformål. Her er det benker som kan brukes til rasteplass for turister. Det passerte et tog mens jeg sto der og tok en pust i bakken. Derfra  går det en grusvei/skiløype som fører inn på veien rundt Maridalsvannet. Her og der er det noen utsiktspunkter. Veien går til Langsetløkka, like ved Oset renseanlegg. Der overtar asfalten og tettbebyggelsen.

5.7 - nostalgitur

Morgenøkt på en plass jeg ikke har besøkt på lenge, på et sted i Asker som gir uhyggelige assosiasjoner. Hint: Berømt for stor ål i gamle dager. Med suter i mellomstørrelse, masse sørv og noen store karuss. De siste er notorisk vriene, og ikke den fisken som helst napper. Men jeg så faktisk noen på den aller første turen dit. Det var en typisk fuktig sommermorgen med rødlig lys og klam luft. Burde være ideelt for suter. På tidligere turer var det utelukkende duppmeite som var metoden. Nå hadde jeg med ei bunnmeitestang i tillegg. Til bunnmeitet brukte jeg et glidetakkel, og reke/mais som agn. Til duppmeite brukte jeg mais/maggot. Foret var grunnfor, reker, mais og hampfrø.
Det skjedde veldig lite. Jeg hadde tre forsiktige napp på duppmeite, og noen senenapp på bunnmeite. Det var også tilsvarende lite aktivitet. Bare noen få vak. Jeg begynte nesten å savne sørven som pleide å nappe uavlatelig. Av underholdning på turen kan nevnes at en frosk satte seg på avkrokingsmatta.

onsdag 2. juli 2014

29.6 - abbor i badevannet

Mer "street fishing". Hettegenseren lå igjen hjemme, riktignok. Vinden gjorde at det var få badere ute. To timers pælming med jigg og spinnere ga meg tre abbor i steikestørrelse, og jeg hadde noen napp til. Moro at det napper, i alle fall.

27.6 - trøstefisk

Bestemte meg for en kort tur i marka for litt duppmeite om kvelden. Knotten var plagsom. Det var noe vaking fra klokka 21. Jeg hadde først noen forsiktige napp. Etter ganske nøyaktig 2 timers fiske, like før jeg trengte behandling mot akutt knottutløst psykose, var det napp igjen, fra et krek av en ørret som lot seg lure av de tre maggotene høyt i vannet. En forsøksvis verdig avslutning.

25.6 - stusselige greier

Fisket i Nitelva har vært nettopp det i år. Men jeg måtte prøve en gang til. Sommeren er flytebrødtid - det mest spennende fisket etter stam og vederbuk. Begynte først langt opp i elva, der den heter Hakadalselva, i kulpen jeg prøvde i vår. Kulpen så fiskbar ut også med halvparten så mye vann. Spørsmålet er nå om det faktisk er stam der, eller om den ikke finnes så langt opp i elva. Noen resultatløse drift nedover hadde jeg tid til. Så dro jeg ned til en annen kulp. Der var det heller ikke mye liv. Ingen fisk var oppe etter brødbitene. Jeg fikk en mort på duppmeite, og det var alt.

mandag 23. juni 2014

22.6 - gatefiske

Vel, egentlig bare nesten. Hadde tid til en kveldstur i et nærvann, og det ligger så kort vei fra asfalten at begrepet likevel kan brukes. I tråd med dette konseptet skulle det spinnfiskes, og jeg begynte med jigg. Fisk fikk jeg ikke før jeg bytta til en spinner fiska høyt i vannet. Den var for fristende for en abbor i standardstørrelse. Joggerne gampa forbi på turstien like bak, som en påminnelse om hvor nær bebyggelsen jeg var. Like etter mista jeg ei gjedde, og jeg hadde et napp til enda litt seinere. Det mest spesielle jeg la merke til på turen, var at noen hadde strødd oransje plastegg rundt på vannet. Er det sånt som kalles kunst?

21.6 - klubbvannet svikter ikke

Klubbvannet har vært den plassen jeg har hatt mest suksess med i år. Det måtte bli en kveldstur dit etter ei hektisk uke på jobben.
Brukte et enkelt glidetakkel til bunnmeite inn mot ei vannliljeklynge, og løftemetoden til duppmeite rett utafor dypkanten. Foring med grunnfor, hampfrø og erter. Det var mye mindre aktivitet å se enn tidligere. Et og annet sporadisk vak og noen få bobler. Kan det kjølige været ha noe med det å gjøre? Det var nemlig helt stille. Ingen napp. En times forsøk på å fiske høyt i vannet med dupp ga ingen resultater. Ikke suter en gang. Så måtte noe gjøres med bunnmeitet. Skifte av agn til brødskorpe, noe som medfører at agnet fisker et lite stykke over bunnen. En improvisert zig-rigg. Jeg hadde riktignok med noen lengre fortommer, men brukte dem ikke. Det var som vanlig musikk på badestranda, og så, klokka 21.40 bidro nappalarmen med sin versjon av "Run like hell". Stanga holdt på å bli dratt uti, og fisken raste inn i vannliljene. Den var heldigvis enkel å lirke ut. Ingen stor fisk. Faktisk ei speilkarpe. Ikke hver dag jeg får dem.
Ny brødskorpe på kroken, og en plastmais for variasjonens skyld. En time etter var det ny fisk på, ei skjellkarpe på 2100 gram viste det seg å være. Moro å se at avon-stanga tåler såpass stor fisk, og at riggen fungerer. Kanskje på tide å bruke en "ordentlig" zig-rigg neste gang? Ei ugle lagde lyd på motsatt bredd da jeg holdt på å pakke sammen i halvmørket, mørkere blir det ikke midt på sommeren.

torsdag 19. juni 2014

17.6 - abborvaking og knott

Spinnfiske etter abbor skal liksom være så enkelt. Lettspinnstang og en boks med jigger og spinnere. Men ikke når abboren har bestemt seg for å spise døgnfluer. Vaking var det under hele turen. Jeg hadde to forsiktige napp og så en fisk som fulgte etter. Knotten var plagsom, og jeg overhørte en syklist som holdt på å få fnatt av skapningene. Knotten kan drive hvem som helst til vanvidd. Sur svie lager den, ikke søt kløe. Jeg var fornøyd da jeg kunne pakke sammen og sykle hjemover. Sval motvind hjalp godt mot den sure svien.

14.6 - nytt karussforsøk

Varmt og fint vær pleier å passe bra til karussfiske. Riktignok var det stjerneklart og noe lavere temperatur (10 grader) enn det jeg helst vil ha når jeg skal fiske karuss. Grensa later til å gå ved 12 grader, i alle fall der jeg fisker mest. Vanlig prosedyre fulgte. Blanding av for, og så dybdelodding. Jeg liker å fiske slik at kroken så vidt er over bunnen. Det aller meste av haglvekt plasserer jeg rundt duppen, + et nappehagl 5-10 cm over kroken. Duppen bør være så liten som mulig, mellom 1 og 2 gram holder til den beskjedne avstanden det gjerne fiskes på. Så skulle foret uti (noen baller med Rudakung og litt mais smaksatt med Brasem). Agnet var mais/maggot. Jeg hadde noen forsiktige napp, men det var lite aktivitet, bare noen få bobler av og til. Ikke slik det kan være, med bobler og rulling under hele turen. Noen gakkgakker svømte rundt, og hettemåkene lagde lurveleven. Alt ved det vanlige der i gården. Jeg fikk til sammen tre mort, og satser på å komme sterkere tilbake i løpet av sommeren.

tirsdag 10. juni 2014

7-9.6 - diverse pinsefiske

Pinsen begynte med en overnattingstur til klubbvannet. På slike turer pleier jeg å bruke to stenger: Ei duppmeitestang for fiske med løftemetoden, og ei bunnmeitestang. Den siste med methodfeeder. Fisket om kvelden kan oppsummeres med mye suter. På begge stengene. Nesten slitsomt med to stenger da, særlig når methodfeederfiske betinger at det kastes om ofte. Noen gakkgakker begynte å dykke over foret, og da gikk det slik det måtte gå: En av dem greide å gape over agnet. Ikke morsomt med and på methodfeeder. Skulle jeg pakke sammen ved midnatt likevel? Men de stakk av etter den hendelsen. Siden det var sommer, var det liv og røre på stranda like ved, med et band som spilte musikk. De måtte bare spille Postgirobygget (som alle mener de kan tekstene til), deretter "Den du veit" så Marius Müller ville rotert i grava, og diverse ihjelspilte låter. Jeg har før skrevet en gang at det var engelsk krimseriestemning ved vannet en kveld. Og denne kvelden skulle det også bli det, sjøl i oppholdsvær.Utpå kvelden fikk vannet besøk av noen tjuvfiskere som kom kjørende helt fram. Da må "oppsynet" kontaktes. Bengt, som satt på den vanlige swimmen sin, ringte Charlie, som konfronterte de ubudne gjestene og ba dem om å forlate vannet. Takk! Bortvisningen skjedde til tonene av "Splitter pine".
Nå hadde det blitt så seint at det var best å gjøre et forsøk på å sove. Klokka 02.30 hadde jeg et spektakulært run. Fisken kom seg unna i tilslaget. Klokka 04 begynte jeg med duppmeite igjen, og turens første karpe trakk duppen under. En liten sak på rett over kiloen. Neste karpe kom klokka 06, på feederen. Den var fram og tilbake langs land før den gikk i håven. Moro når fisk på 1800 gram kan kjempe slik. Den vil huskes lenge.

På kvelden rakk jeg en liten tur til Overfloden for å trotte litt. Heller ikke den kvelden ville ørreten nappe. Men den var der. Og så er det flere andre plasser i elva som kan prøves.

Mandagen tok jeg først en liten sykkeltur til Blankvannsbråten, og på kvelden ville jeg fiske abbor i et nærvann. Abboren hadde tydeligvis fått dilla på døgnfluer, for det var jevn vaking  utover kvelden uten at den var interessert i maggot. Endring av fiskedybde, periodevis innsveiving, lite hjalp. Ikke helt greit når en ikke får fisk på en så enkel metode som duppmeite med maggot, og så abbor, da. En kan miste motet av slikt. Kanskje jigg neste gang?

søndag 1. juni 2014

31. 5 - Overfloden og klubbvannet

Det er merkelig at jeg ikke har prøvd å fiske der før. Lett tilgjengelig, også for korte kveldsturer. Elva KLM har gjort kjent som Overfloden, og jeg mistenker også at det er denne elva som også kalles Skrukkedalsrenna. Nok av det. Det første som møtte meg på parkeringsplassen var en bilstereo med eurodance for bokstavelig talt full musikk. Heldigvis hørtes ikke bråket helt ned til elva. Jeg fikk prøvd meg noen timer med duppmeite. Da får jeg også prøvd plasser der det er for dårlig plass for fluesveiping. Jeg fant da også noen plasser som egner seg for slikt. Mange trivelige kulper, og det var litt vaking å se. Hest var det også mye av langs bredden, men ikke så plagsomt mye at jeg ikke gidder å besøke elva igjen. Fortrinnsvis på kvelder med mindre strøkent vær. Følg med i neste episode...

Så dro jeg til klubbvannet for en liten kveldstur. Først prøvde jeg flytebrød. Karpene gikk langt utpå, utafor rekkevidde. Ved bytte til duppmeite høyt i vannet fikk jeg suter, og jeg fikk til sammen 7 slike. Ingen fisketurer er like, får bli konklusjonen.

30.5 - for tidlig?

Først ei morgenøkt etter karuss. Vanntemperaturen måtte da være riktig nå, til tross for at jeg ikke pleier å begynne før i juni? Den var for øvrig 16 grader. Men det var lite aktivitet. Bare noen få bobler, og jeg hadde to sikre napp. Det ene resulterte i en fisk som kom seg unna. Mort? Bedre lykke neste gang... Det var en del stokkender på vannet som stadig undersøkte duppen, og så hadde canadagjessene greid å grise til på land. Kommunen hadde begått pøbelstreker ved å felle trær, blant annet ved en av swimmene jeg pleier å fiske på. Bading, grilling og gressplener er visst viktigere for livskvaliteten enn fiske her i byen, og da blir det dårligere plass for oss som setter pris på ro og fred en tidlig morgen eller sein kveld ved vannet.

På kvelden prøvde jeg i Nitelva. Det var middels vannføring. To timers fiske med vekselvis flytebrød og duppmeite ga bare småfisknapp. Må jeg vente lenger før jeg prøver igjen?

23.5 - vaking på Himmelspretten

Tur til en innos i marka jeg ikke har besøkt på noen år, og der det pleier å stå fisk. Vannføringa var litt for liten til at fisket kunne vært riktig godt, men det var noen vak å se. Fram til klokka 12 fikk jeg 3 ørret på fluefiske med nymfe, og hadde mange napp. Den siste måtte jeg jobbe lenge med før den endelig satt. På ettermiddagen var det mindre aktivitet, og jeg hadde bare noen få, forsiktige napp. Fluefiske er morsomst når det napper!

tirsdag 27. mai 2014

25.5 - terapi i vannkanten

Kort kveldstur i marka for å lade batteriene før jobbmaset begynner på mandag. Det var mye pollen på vannet etter regnet på morgenen, og lite aktivitet å se i vannet. Bare to vak på hele turen. På land var det mer aktivitet: Joggerne peste forbi på turveien. Men, men. Fisketurer er bedre og billigere terapi mot stress og mas enn det både engleskoler og snåsamenn  kan tilby. Sopp i blodet og skitten aura? Ikke jeg, jeg fisker.

24.5 - ny pers på karpe

Årets første tur til isdammen. Rigga meg til med ei bunnmeitestang med glidetakkel og ei duppmeitestang. Foret var diverse partikler. Det varme været hadde fått karpene til å våkne, og de svømte rundt i overflata. Det fikk meg til å prøve flytebrød. Fisken ville bare ha brødbiter uten krok, så jeg foretok omrigging til løftemetoden. Da fikk jeg 5 suter i rask rekkefølge. Jeg hadde et run på bunnmeitestanga, og fisken hadde på merkelig vis greid å stikke av med hele krokfortommen. Seint på kvelden så jeg fisk i overflata som gikk og tok brødbiter som hadde blitt liggende. Omrigging igjen, ut med agn og noen mindre loffbiter. Fisken forsynte seg i tur og orden, og nå tok den også riktig bit til slutt. Duppen forsvant, og karpa fikk det travelt. Da den kom på land syntes jeg den var noe større enn annen fisk jeg har fått der. Vekta viste 3175 gram, og det er ny pers. Karpe på flytebrød var et av årets mål, og nå er det nådd.

22.5 - mikrofisk i marka

Det er helt typisk. Når været er fint, blir det plutselig masse å gjøre på jobb. Men jeg vil unngå vondt her og der med påfølgende sykefravær, så da er det godt å komme seg ut. Ny kveldstur med matchstang og maggot. Noe døgnfluer var å se, og en periode var det stadig vaking. Langs land var det også noe vaking, og jeg var nysgjerrig på å finne ut hva det kunne være. Hva det var? Ørekyt. Ikke ofte jeg får den arten.

18.5 - flueføre

Varmen kom på nasjonaldagen. Dagen etter skulle fluestanga luftes. Først dro jeg bort i det lille myrtjernet jeg har brukt mye tid i. Noe vaking utafor kastehold, og jeg så fjærmyggen surre rundt. Jeg prøvde først nymfer og så tørrflue, men ingenting skjedde. Etterpå bar det til fluefiskereservatet litt lenger inn. Der var det en fisk som syntes en parachute str. 14 så ut som mat, men den ville ikke sitte helt.

fredag 16. mai 2014

14.5 - rolig kveld

Nytt forsøk etter stam i Nitelva, men ikke bare det: Når det står på som verst på jobben, er det fint å kunne lade batteriene ute. Derfor fisker jeg. Fortsatt over middels vannføring i elva, og heldigvis god sikt. Etter noen kast med feederen hadde jeg noen napp fra småfisk, og under innsveiving var jeg borti noe større, som glapp. Muligens gjedde. Jeg hørte både svarttrost og bokfink, så naturopplevelsen var det ikke noe å utsette på. Men etter fjerde turen etter stam på ett sted uten resultat, bør jeg gjøre noe annerledes neste gang.

søndag 11. mai 2014

11.5 - kort søndagstur

Kom meg alt for seint avgårde, men ville se om det var noe liv i et vann i Nordmarka. Metode og agn var de samme som på de forrige markaturene. Det var noen få vak den første timen, så liv var det. Noen få insekter var ute, det dreide seg om fjærmygg og døgnflue. Da kan jeg kanskje prøve fluefiske snart?

fredag 9. mai 2014

9.5 - match-ørret

Tok en feriedag. Dro til Østmarka igjen for litt duppmeite med maggot. Nordmarka får vente litt, det samme får fluestanga. Vanntemperaturen var 6 grader, så har det også vært kjølig i det siste. Det var litt vaking om formiddagen, og jeg hadde et napp, men først på ettermiddagen fikk Carp waggler-stanga kjenne på fettfinnefisk igjen, en litt tynn ørret på 360 gram. Som alltid velger jeg en dag med treigt fiske framfor fullt kjør på jobben. Og fredagskaffen gjør det ikke så mye å gå glipp av.

søndag 4. mai 2014

4.5 - med det fjerde skal det skje

Min fjerde tur til Svartoren. Et høydepunkt på vei utover var elgen i veikanten ved Stensrudtjern. Litt kjøligere i været enn sist, og noen sure vindkast kom. Igjen var metoden duppmeite med maggot. Nå var det veldig lite aktivitet. Jeg så bare ett eneste vak på hele turen. Det var heller ikke mange mennesker ute på tur. På den siste plassen jeg prøvde, var det litt kronglete å komme til. I alle fall med ei matchstang på 13 fot å drasse på. Men det gikk. Og på litt kronglete steder står det gjerne fisk. Med stanga plassert i stanghvileren tok jeg en siste tekopp før jeg planla retretten. Da måtte duppen gå under. 3 maggot på 14-krok fiska i midtsjiktet var altså fristende likevel. I alle fall for dagens eneste ørret. Den hadde slukt, og endte sine dager som forrett. Takk for maten, OFA.

1.5 - for seint

Med forskjøvet vår var jeg klar over at jeg ville komme for seint til vederbukfisket i Nitelva, i alle fall for de største fiskene. Da blir det en trøstetur i stedet. Jeg møtte opp ved Åros for litt feederfiske. Det var mer vann enn på siste tur, men strømmen var svak. Mais/maggot og loff var dagens agn. Etter noen kast var morten på plass. Ingen store, den største kanskje 300 gram, og så en liten vederbuk. Så bytta jeg plass. På den nye plassen var det også mort. Og vederbuk litt lengre ut i elva, skulle det vise seg. Dagens siste fisk veide 1300 gram. Utgytt, men stor nok til å lage bue på stanga. Akkurat det jeg trengte etter mye blanking.

27.4 - nesten sommer

Det var det på årets markapremiere. Svak vind, sol og varmt. For anledningen på Svartoren i Østmarka. Kunne duppmeite med maggot være tingen for ørreten? Det var noen få døgnfluer og fjærmygg å se, og spredt vaking på formiddagen. Om ettermiddagen var det en kort vakperiode. Til ingen nytte.

26.4 - plan B og C

Plan A var å fiske vederbuk i Nitelva. Problemet var bare at brannvesenet hadde okkupert parkeringsplassen ved Åros i forbindelse med en øvelse. Stigebil, jolle og full pakke. Da måtte det bli plan B: Prøve en ny strekning for å se om det gikk an å få stam der. Riktignok på formiddagen, ikke et ideelt tidspunkt. Jeg prøvde likevel, for å bli kjent. Den ser ut som ei lærebok i stamfiske, med dyprenner, strømkanter og overhengende greiner. Det var mye vann i elva, og jeg rakk å fiske på to swimmer med feeder og reke uten resultat. Konklusjon: En fin strekning, kanskje noe for flytebrødfiske...
Avslutningen var plan C. En av de vanlige stamkulpene. Her var det heller ikke noe liv. Men været var fint.

tirsdag 22. april 2014

Det våres mer og mer

I påsken kunne jeg avslutte isfisket for denne sesongen med fiske i krystallklart vann. 6 timer med blink og mormysjka ga ingen resultater, klinisk dødt var det. Egentlig kan det være det samme nå som sommerfisket har begynt. Vel hjemme fra hytta tok jeg en sykkeltur i marka 2. påskedag. Veien oppover mot Ullevålseter var nesten helt bar, og hestehoven og hvitveisen var godt synlige i veikanten. Isen hadde gått på noen større sjøer. På det "hemmelige" myrtjernet lå den fortsatt. Uansett så den råtten ut, så det tar neppe lang tid før den går.
I skrivende stund har jeg noen partikler liggende i bløt, de skal kokes og brukes til karpene i klubbvannet. Håper de faller i smak.

tirsdag 8. april 2014

7.4 - flombelyst fjord

Det var det mest minneverdige ved denne turen, sammen med observasjon av ærfugl og tjeld. Alle lysene på hver side av fjorden var et flott skue i mørket. Noen timers kasting på Snarøya om kvelden med sjøørret som mål ga ingen resultater.  Men nå får det være nok. Heretter blir det ferskvannsfiske. Fylgj med, no vert det spanande.

lørdag 5. april 2014

5.4 - aprilvær, abbor og stam

Det er trivelig ved Hobølelva, og da fisket i Nitelva ikke har kommet ordentlig i gang, var det på tide med en ny tur til Indre Enfold. Der er det fredelig og rolig, og ingen som spør "er det fisk her, da?"
Nye swimmer skulle prøves, men taktikken var den samme som sist. Foring av tre swimmer, og bevegelig fiske. Hver swim fikk en ladning med grunnfor (Idkung), reker og mais. Så var det bare å sette seg godt til rette i stolen og vente. På den første swimmen hadde jeg først noen småfisknapp, og så gikk det på noe tungt. Brasme? Nei, det var en abbor, av alle ting. En slik jeg skulle fått i vinter. 875 gram veide den, agnet var reke/mais. Morsom bifangst. Etter den var det stille. På den neste swimmen var det helt stille. Ingen småfisk prøvde seg. Kunne det stå gjedde der? I det jeg fant fram termosen for å ta en velfortjent kopp te, bøyde tuppen seg voldsomt, så fortsatte resten av stanga å bøye seg. Det er bare én fisk som veit når jeg finner fram termosen, og som napper slik. Og det var en slik en også: Stam. Den veide 1750 gram, fin fisk fra den lille elva. På 14-krok med mais/maggot. Deretter fikk jeg noen mort. Så begynte det å sludde, for deretter å regne. Ingen skal påstå at april er en sommermåned. Den siste swimmen så ut som et sted stammen burde trives, med et tre som hadde velta, og mye oppsamla rusk og rask fra flommen. Den var en liten skuffelse, og der fikk jeg bare en mort. Kanskje neste gang?

fredag 4. april 2014

3.4 - kald kveldstur

Det kunne være interessant å finne ut om stammen var hjemme så tidlig i april. Dro av gårde til Nitelva for å prøve den samme plassen som sist, og samme metode: Feeder. Veksling mellom mais/reke og mais/maggot som agn. Det eneste jeg fikk var frisk luft og ro i sjela. Fuglene sang. Mye bedre å være på fisketur enn på jobb. I halvmørket fikk jeg øye på et dyr som muligens var bever. Og vel er våren tidlig ute, men det var kaldt etter at sola hadde gått ned. Det var rim på sekken, og leirjorda var hard da jeg gikk tilbake til bilen.

tirsdag 1. april 2014

31.3 - Kalvøya

Kveldstur til Bærumsbygden etter sjøørret. Ikke ofte jeg fisker den arten, men etter en dårlig vinter uten for mye fiske, har det hjulpet litt på humøret med disse turene til fjorden. Mange velpolerte biler på parkeringsplassen og velkledde mennesker som gikk kveldstur. Dengte sluk uten resultat, ingen tegn til fisk. Det jeg kommer til å huske best fra turen, er en nærgående svane som sikkert ville ha kveldsmat. Jeg kjenner dessverre ikke til hva slags mat svanene i Bærum foretrekker, så den fikk bare bli stående og glane.

søndag 30. mars 2014

30.3 - årets første stam

Jeg måtte helt til Østfold for å få den... Til Hobølelva. En perle ute på bygda, der det går an å kose seg på fisketur, uansett hvor stor fangsten blir. Fant fram den gamle Multipicker-stanga, mais, maggot og reker. Prøvde en annen taktikk enn gårsdagens: Foring av tre swimmer, for så å fiske dem av etter tur. På den første swimmen var det fisk bortpå med en gang, helt ulikt Nitelva dagen før. Jeg fikk to mort, og hadde flere veldig forsiktige napp. Jeg så dessuten linerle, og den er et kjent vårtegn. På neste stoppested fikk jeg først to mort, før jeg kunne kroke årets første og dagens eneste stam. På 14-krok med mais/maggot. Fikk så to mort til, før jeg prøvde dagens siste swim. Der var det bare mort, og jeg fikk tre stykker, deriblant dagens største, som kan ha veid rundt 200 gram. Det satt en annen fisker noen hundre meter nedstrøms, og det viste seg å være Thomas Dehlin. Han hadde fått noen av de store brasmene som går i området. Den lille elva huser stor fisk...

29.3 - grisetidlig

Nettopp det var årets meitepremiere. Dro til Nitelva for å se om vederbuken var på plass. Det viste seg å være lite vann i elva, da Øyeren tappes ned. Feederfiske med mais/maggot pleier å fungere, men ikke den dagen. Så heller ingen rulling eller annet som kunne tyde på fisk.Var det for tidlig, til tross for mild vinter? Det mest spennende som skjedde i løpet av de to timene jeg satt der, var at jeg hørte lerke.
Kjørte oppover elva for å fiske stam. Det var faktisk mer vann i elva der, og ikke så verst sikt. Bestemte meg for å fiske i én bestemt kulp resten av turen. Hadde et napp på ettermiddagen, men den fisken ville ikke sitte.

søndag 23. mars 2014

23.3 - Heisann Snarøen

Bursdager må feires, og jeg ville feire med en fisketur. Igjen var Snarøya målet for turen. Ingen andre hadde møtt opp om morgenen, så da kunne jeg velge og vrake i plasser. Litt drivis gjorde innsveivinga litt vanskelig den første timen, og litt etter litt kom det flere andre fiskere ut på odden. Tydeligvis en populær plass. Men hvor er denne sjøørreten? Svar tas imot med takk, for jeg fikk ingenting denne formiddagen, og det så heller ikke ut som om de andre var borti noe.

mandag 17. mars 2014

17.3 - mer nytt fra Taremareby

Hadde tatt ut en feriedag, og den måtte brukes til noe fornuftig. Den kraftige vinden skulle løye om kvelden, så jeg dro ut til Bærumsbygden etter middag. På den plassen jeg hadde sett meg ut, sto det parkert tre biler. Da måtte jeg ta til takke med reserveplassen. Sjøørreten er populær...
Nå fikk jeg i det minste fisk. Da sola hadde gått ned, kunne en torsk på rundt kiloen landes i ei grunn vik, og fikk beskjed om å vokse seg litt større. Prikkefisk så jeg ikke noe til. Ny plass eller metodebytte neste gang?

søndag 16. mars 2014

16.3 - Taremareby

Det er ikke så ofte jeg fisker i saltvann. Da isfiskesesongen har vært en vits, kunne det passe å se hvordan det sto til med innbyggerne i Taremareby i stedet. Nærmere bestemt sjøørreten, da det er sesong for akkurat den. Møtte opp på Snarøya for å pælme sluk noen timer på morgenen og formiddagen. Lite skjedde, og den eneste underholdningen for dagen var skrikende tjeld, svaner og gjess. En meglerhund og en børstraktor fikk jeg også sett. Det er fast inventar i Bærum, må vite.

lørdag 1. februar 2014

1.2 - mer snø og ski

Det har fortsatt å snø, og skiføret har blitt bedre. Etter mye å gjøre på anstalten var det derfor godt å kunne iføre seg anorakk og ryggsekk og komme seg ut. Ankerveien gikk strykende. Fint å unngå helgerushet oppover lysløypa. I løypekrysset ved Skjersjødammen sto det mange andre skiløpere, og av dem fortsatte en betydelig andel bortover mot Østre Aurtjern og Lørenseter. Noen av dem slike stressa Birken-travere som gjorde halsbrekkende forbikjøringer og hadde panikk etter lite trening tidligere i vinter. Hadde folk oppført seg på tilsvarende måte bak rattet, ville pol'ti hatt vansker med å få skrevet ut bøter til alle sammen. Det er ikke bare i trafikken det er rushing, brøyting og overtramp slik Øystein Sunde synger om, slik er det også i skiløypene. Men vinterdagen var fin, og trærne hadde tatt på seg snøhatter. På Kobberhaughytta var det lang kø, så jeg satte meg ute og spiste, uten å kjøpe bolle. Har sjelden sett så mye folk der før. Det kommer nok av usikker is på Bjørnsjøen. Ikke like lett å gå til Kikut da. I løypene fortsatte treningsrushet forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva, og ordet "løypekultur" hadde tydeligvis blitt glemt et eller annet sted. Det er fristende å måtte ty til mindre pene uttrykk som "lømmel", "pedagog" og "tabloidjournalist" når folk oppfører seg svimete eller hensynsløst (jeg er klar over at enkelte pedagoger og tabloidjournalister godt kan være oppegående og hensynsfulle mennesker, men likkavæl). Bortover mot Tryvann var det noen hull i løypa. Obs, obs. Jeg gikk glipp av bolle på Kobberhaughytta, men på Tryvannstua var køen kortere, og snart kunne jeg fortære en etterlengta bolle og bli lettere til sinns på den siste etappen over Tryvann og forbi Maristua. Så gjensto høydepunktet og spenningsmomentet: Måneskinnsløypa. Hadde noen greid å skreve den i stykker? Nei, heldigvis ikke. Det var nok snø og ikke for mange folk. Noen av dem jeg passerte, smilte til og med. Så fint var det. Litt kuler her og der, ellers bare nytelse for hver meter. Trivelig løype som anbefales ved gode snøforhold.

26.1 - en søndagstur

Etter årsmøtet i NMU er det alltid greit å sove lenge, så da utgikk fisket til fordel for skitur. Tryvannstua var dagens mål. Det kom litt snø tidligere i uka, og føret var passe. Først gikk jeg Ankerveien og fortsatte opp til Skjersjødammen slik jeg pleier. Litt oppskrapt i bakkene, men ikke for ille. Derfra opp til Ullevålseter og fortsatte opp kneikene til løypekrysset før Skjennungstua. Dit skulle ikke jeg, men fortsatte langs Skjennungen og fulgte løypa rett fram, helt til Tryvannskleiva åpenbarte seg der framme. På tide med mat og drikke på benken ved hytteveggen. Så var det å komme seg over Tryvann, litt isete, og bort til lysløypa. Den fulgte jeg et stykke, og den bratte bakken gikk fint. Så gjensto stikkløypa forbi Store og Lille Åklungen, og ned bakkene til Sognsvann. I bakkene hadde den tidligere omtalte brøytebataljonen vært på ferde og begått forbrytelser mot den delen av menneskeheten som går på ski. Gi dem et kurs!

søndag 19. januar 2014

19.1 - midtvintersmoro

Skiføret var ikke helt på topp, og det var ikke for mye snø for en fisketur, til gjengjeld var det sur vind. Lars Snipen hadde en artikkel i Alt om Fiske der han nevnte at storabborfiske midtvinters er langtekkelig. Sats heller på de mellomstore. Det kan jeg være med på, og dro ut med 2 pimpelstikker og to mormysjkastikker. Begynte med pimpel, men fikk ikke fisk før jeg prøvde mormysjka (5 mm rød). Det var den eneste redskapen abboren ville ha. Fikk til sammen tre abbor i to hull. Treigt midtvintersfiske. Isen var 10 cm på den første plassen. Jeg flytta meg til en annen plass, og der var isen 5 cm. Synd med all snøen før isen rakk å vokse. Noen vann kan nok være farlige nå. Fikk en abbor på den siste plassen, og bega meg videre til et annet vann for å avslutte turen. Fisk bortpå i første hull, og mista en ørret i midtsjiktet. Aldri vært borti den arten på det vannet før. Fikk en abbor i det siste hullet. Får tenke på hvor jeg skal få den større abboren i år, det er flere vann som er aktuelle.

18.1 - vinter og sne...

Da det hadde snødd mye hele uka, tenkte jeg at det kunne passe med en skitur. Ikke en lang tur, men bare en start. Det var mange andre ute i løypene også, så jeg stakk bortover Ankerveien, som ikke er like mye brukt som lysløypa. Løypa var ikke kjørt opp, men det hadde gått noen der før. Føret var ikke veldig bra, men det var nok snø til en skitur. Jeg fortsatte videre til Østre Aurtjern, og passerte noen åpne bekker. Framme ved tjernet spiste jeg, og fant ut at jeg fikk snu. Det var ikke spor over Store Åklungen, så da måtte jeg ta til takke med lysløypa hjemover. Vanligvis overlater jeg den til barn og nybegynnere. Der hadde brøytebataljonen ikke overraskende hatt øvelse, og jeg så til og med en mann på sånn derre fatbike. Lysløypa har plass til alle. Alle skal med!

søndag 12. januar 2014

12.1 - blanking i kulda

For å finne vann med sikker is også langs land, måtte jeg dra til Hadeland, til et vann med muligheter for stor sik. Det var -16 da jeg gikk utpå. Sprengkulde lover ikke bra. Riktignok var det levelig i sola, og det var vindstille. Jeg fikk en påminnelse om at det sjelden er noe særlig liv når det er mange kuldegrader. Denne dagen var det helt stille. Prøvde mormysjkaer på 5 og 3 mm og søkte gjennom alle vannlag, helt etter oppskriften. Fikk i alle fall repetert sikfisketeknikken, der mormysjkaen skal beveges saktere og med lengre pauser enn under abborfiske. Kuldegradene fører heldigvis til at også vann i lavlandet fryser til, og da blir det flere vann å velge mellom neste gang jeg skal fiske.

11.1 - første tur i 2014

Så kom de mer normale vintertemperaturene endelig, og det var på tide å starte fiskeåret 2014 med en god gammeldags trøstetur til et tjern med mye abbor. Det var litt vanskelig å finne en plass å komme seg utpå uten å måtte vade, men jeg greide å komme med tørrskodd utpå isen, som var 10-15 cm tjukk. Det lille skogstjernet hadde slått seg vrangt for anledningen. Normalt skal det være høy nappfrekvens, men nå var det veldig lite aktivitet. Til slutt greide jeg da å få tre abbor, to på pimpel og en på mormysjka, alle på den samme plassen i nærheten av utløpet. Langt fra de største fiskene jeg har fått der, men, men. Jeg er i det minste i gang for i år...

onsdag 1. januar 2014

Oppsummering av 2013

Vi skriver nå 2014, og det er på tide å oppsummere det gamle året (kanskje er det til og med et brukt år).

Den første halvdelen av året gikk stort sett den veien Espen Beranek Holm sang om på 80-tallet.
Fisket på NMU-treffet på Tunevannet var elendig, med blanking for mange. Jeg greide å lure opp tre abbor på balanse, og så ei gjedde som ville gitt meg premie for største fisk hvis den hadde vært en abbor.
Den største fisken på isen i 2013 var en ørret på 450 gram som tok balansen en tidlig morgen i Østmarka.
Isen gikk i slutten av april, og jeg satte i gang med det obligatoriske vederbukfisket i Nitelva. På den første turen fikk jeg en fisk på 1850 gram. Over egen fornøyd-grense, altså. Seinere turer etter vederbuk og stam den neste måneden ga ikke nevneverdige resultater. Fisket i Oslomarka var også treigt, med noen få ørret (og napp) på flue som eneste resultat. Jeg prøvde meg også i klubbvannet, og fikk trent litt på methodfeederfiske.
Så, i begynnelsen av juli skjedde det ting. Det dårlige været tok pause, og vi fikk ordentlig sommer.
Min første karpe på methodfeeder var et faktum den første helga i juli. Den veide bare 1950 gram, men lagde det voldsomste runnet jeg til nå har hatt i dammen. På den samme turen hadde jeg også besøk av en grevling.
Jeg fikk stor stam på duppmeite i 2013 også. En kveld i Nitelva ga meg en stam på 2125 gram, på reke. Og det mens det fortsatt var lyst. Dette var uten tvil den fineste fisken jeg fikk i 2013.
Selveste sommertegnet, karussen, gadd også å nappe. Den eneste jeg fikk i år veide 1000 gram blank. Jeg prioriterte heller fisket i klubbvannet framfor karussen. 24.7-25.7 hadde jeg en på flere måter minneverdig tur til Flesjøvannet. Jeg rakk å lande en suter før det begynte å regne. Og været skulle bare bli verre og verre. Natta tilbrakte jeg i bilen pga. torden og lyn. Jeg fikk ikke mye søvn, da det smalt kontinuerlig.  Uværet ga seg om morgenen. Fisken hadde heldigvis ikke blitt skremt, og jeg fikk 7 sutere på et par timer. Den største en fin fisk på 1900 gram, tatt på duppmeite med mais.
Så dro jeg til fjells, og fikk en ørret på 560 gram på lettspinnfiske en kjølig kveld.
Årets NMU-treff var en kjedelig affære med hensyn til fisket, og typisk nok måtte jeg pakke sammen i striregn. Ellers brukte jeg mye av fisketida i klubbvannet og i marka på seinsommeren og høsten.
I klubbvannet fikk jeg flere karper, blant annet min første speilkarpe, en liten sak på 1700 gram. Den siste karpa fikk jeg 21.9, og den varme høsten spilte nok en rolle her. I marka gjorde jeg et forsøk på å komme i kontakt med noen større abbor på meite med mark, og mista en halvkilos da jeg bestemte meg for å løfte den etter fortommen på 0.14. Det gjør jeg ikke igjen. Jeg lurer fortsatt på hva en fluefisker ville sagt hvis han hadde sett meg med matchstang og waggler i det aktuelle vannet, som er mer kjent for stor, men vrien ørret. For slik redskap er ikke et vanlig syn. De siste turene i åpent vann skjedde i Drammenselva. På Holmen midt i sentrum prøvde jeg meg på jiggpælming uten resultat. Heller en dram i timen enn...
I begynnelsen av desember kom isen. Bortsett fra en rekognoseringstur i et tjern med muligheter for kilosabbor, var det røyefiske det gikk i. Mye på grunn av at isen var sikrest i høyden. Fikk ingen stor fisk, men røyefisket er et trivelig fiske i trivelige omgivelser.
Nå får jeg bare håpe at det fryser på, slik at det blir mulig med mer isfiske.