søndag 31. mai 2015

Hekta på fiske - en anmeldelse

Leserne av bloggen vil sannsynligvis kjøpe boka "Hekta på fiske" av Ole-Håkon Heier. Jeg har gjort det. Til tross for at jeg bare er et vanlig menneske med en lite besøkt blogg, våger jeg meg på en anmeldelse.

Boka skal, ifølge forordet, vise mangfoldet av sportsfiskemuligheter i Norge. Arts- og specimenfiske er noe som får oppmerksomhet i norsk sportsfiske for tida, og det passer bra med ei bok om emnet. 100 forskjellige fiskearter blir omtalt. 79 av disse har fått egne kapitler (eventuelt har 2 eller flere beslekta arter fått dele et kapittel) med mer fyldig omtale.
Før fiskeartene omtales, er det egne kapitler om utstyr, fiskemetoder, lover og regler og sikkerhet, samt behandling av fisk. I kapitlene om utstyr og metoder kommer mangfoldet til syne, det er mye som skal gjennomgås. Heier skriver oversiktlig og lettfattelig om disse emnene, og det er bokas styrke og svakhet. Boka favner vidt. Dette medfører at det settes grenser for hvor detaljerte kapitlene blir. For nybegynnere er dette greit. Ulike faguttrykk og navn på utstyr nevnes og forklares, men presisjonen halter litt i noen avsnitt. F. eks heter da knappen på snella som gjør at en kan sveive enten begge veier eller bare én vei, "baksperre"? Det er lite nytt for de mer erfarne i kapitlene om utstyr og metoder, men de kan til gjengjeld ha glede av kapitlene om sikkerhet og om hva som kan kalles stor fisk. Ellers bærer denne delen av boka preg av at forfatteren ikke overraskende er oppdatert når det gjelder metoder, utstyr og forvaltningsspørsmål. Slik sett er han en representant for de mest allsidige sportsfiskerne og moderne norsk sportsfiske. Heier kan plasseres i den samme tradisjonen som skribenter som Cato Bekkevold, Ingar Heum og Rune Johansen. Disse har alle bidratt til å utvikle norsk sportsfiske. En ting som må nevnes før jeg glemmer det, er fotografiene. Heier er en dyktig fotograf. I boka er det både bilder av fiskearter, fangstbilder og stemningsbilder.

79 fiskearter har som nevnt fått sitt eget kapittel. Ei slik bok kunne ellers ha blitt tørr og søvndyssende, men i kapitlene der de utvalgte fiskeartene beskrives, gjør Heier et grep som forhindrer dette. Kapitlene innledes med fortellinger om fisketurer etter de aktuelle artene. Her får leseren se hvordan fisket arter seg i praksis, til glede for nybegynnere. Vi som har vært på fisketur før, tar oss i å kjenne oss igjen i luer som kastes i glede over storfangsten, og irritasjon over utstyr som har blitt glemt igjen hjemme. Disse kapitlene er like oversiktlige som resten av boka, med gjennomgang av biologi, fiskemetoder og den eventuelle matverdien til fiskeartene. Noen få feil og mangler er det. Heier skriver at det i Sverige lever en art som er i nær slekt med karuss, nemlig damkaruss. Skal det ikke være sølvkaruss? Og bestemt form entall av "stam" skal vel være "stammen", ikke "stamen"? Artene som ikke nevnes i egne kapitler, blir kort nevnt i samlekapitler for hhv. ferskvann og saltvann. De utvalgte artene er valgt noe tilfeldig, og jeg har en mistanke om at forfatterens egne preferanser har spilt en rolle. Noen vil kanskje synes det er merkelig at sørv og tunge har fått egne kapitler, mens laks og makrell ikke har det. Jeg er ikke blant dem. Her er det arts- og specimenfiskerens synsvinkel som gjelder, så hvorfor ikke?

Arts- og specimenfiske kan virke smalt og nerdete i utgangspunktet, men Heiers bok er langt fra det. Han sørger for at kunnskapen om dette fisket når ut til et større publikum enn vindusvadere og andre spesielt interesserte. "Hekta på fiske" egner seg aller best for sportsfiskere som er over nybegynnerstadiet, helst som idébok for alle (også etablerte arts- og specimenfiskere) som ønsker seg nye utfordringer, vil lære nye metoder og tør å være utradisjonelle.
Det er ikke første gangen det skrives bøker om specimenfiske, men denne boka er muligens den første om artsfiske. Vi er uansett ikke bortskjemte med slikt lesestoff, og bare det gjør "Hekta på fiske" verdt å lese.

mandag 25. mai 2015

25.5 - videre horisont

Dette skulle være en kort bli-kjent tur til to vann i marka jeg ikke har besøkt før. Visstnok skal det være bra å utvide horisonten. Stien fram var lett å gå, med mye svaberg og åpen furuskog. Bedre enn myr og kratt. Det var spredt, men jevn vaking ved det ene vannet, der jeg brukte mesteparten av fisketida. Det er et reint ørretvann, så da var det ingen tvil om hva som var oppe for å gnafse insekter. Mye insekter var det ikke å se, bare ei døgnflue og noen fjærmygg. Insekter på larvestadiet i form av maggot var de ikke interessert i, så da sparer jeg resten av den til abbor og andre fiskearter som liker maggot.

søndag 24. mai 2015

23.5 - i stammens tegn

Ny tur til Mossedalen, som er det gamle navnet på Hobøl, for ei ettermiddags/kveldsøkt. Det er fint for byfolk å komme seg ut på landet. Elva hadde steget litt siden sist jeg var der, og strømmen var så vidt sterkere. Gresset langs elva har blitt grønt, og vannliljene har kommet opp her og der. Begynte med å fore to swimmer litt lengre opp i elva. Etter en runde med Idkung, reker og mais monterte jeg Competition Feeder'en og satte meg i stolen. Brukte mais/maggot på en 8'er-krok, og fikk en liten stam og en mort på første swim. På motsatt side svevde to rovfugler i ettermiddagssola. Etter swimbytte hadde jeg et napp umiddelbart. Fisken var borte. På neste kast hadde jeg et veldig forsiktig napp, men fisken satt heldigvis. En stam på rundt kiloen. Hyggelig med bøy på stanga. Måtte feire med en vørterøl og skålte for elva som gir fra seg fisk. Bytta agn til reke/mais, men hadde bare napp fra småfisk. Til slutt bega jeg meg nedover elva til en swim jeg prøvde tidligere i vår.  Var stammen på plass, måtte den nappe nå. Det var en liten skuffelse fiskemessig, bare to mort ville opp. Ellers var alt bare bra. Treet på motsatt side viser seg nå å være en hegg. Den var i full blomstring. Fuglesangen var på sitt sterkeste etter at sola forsvant bak grantrærne, og den sangen er bedre enn all verdens Grand Prix-bidrag, som lokalbefolkningen sikkert fikk med seg under kveldens TV-seanse.

tirsdag 19. mai 2015

17.5 - til skogs

Som vanlig ville jeg unnslippe barnetog, korps, russebråk og kongelige på nasjonaldagen. Da er det fint vi har marka. Jeg tok med flagget og satte meg på sykkelen. Nede i tettbebyggelsen er det vår, mens det fortsatt er snøflekker noen steder i høyden, og bjørka har bare så vidt sprunget ut. Været var som det pleier på 17. mai slik jeg husker fra barndommen, kjølig og med småregn. I lysløypa opp fra Sognsvann var det lite folk. Trener ikke Birken-menneskene på den 17.? Jeg passerte Skjærsjødammen, og det var mye vann i elva. På Bjørnholt var det ingen besøkende, og jeg fortsatte inn til Kikutstua. I Hakkloelva var det akkurat litt for mye vann til at det ville gått an å fiske. På Kikutstua var det sitteplass til alle som var ute på tur. Kjøpte bolle og vørterøl, og fikk en pust i bakken før det bar hjemover samme veien som jeg kom.

15.5 - fin kveld

I det minste værmessig. Etter tre blanketurer i det samme vannet, ville jeg prøve et nytt vann i marka. Det kjølige været har gjort at jeg utsetter fisket i Nordmarka. I Østmarka kommer våren tidligere, og vannet er forhåpentligvis noen grader varmere. Selve vannet lå fint til i kupert østmarkaterreng som sikkert er mystisk i stupmørke, og det var noen vak å se. Fikk en mort på duppmeite. Stien fram til vannet var ikke så fin. En av de mest gjørmete jeg har sett. Ikke morsomt å gå på når jeg var optimistisk og lot gummistøvlene være igjen hjemme til fordel for fotturstøvler.

10.5 - intet nytt fra Østmarka

Ny tur det ikke er så mye å skrive om. Været var riktignok fint, men aktiviteten i vannet begrensa seg til ett eneste vak. Fisken var ikke interessert i verken maggot eller diverse kunstagn.

mandag 4. mai 2015

3.5 - ny episode

...i serien "Fishing small rivers", altså ny tur til Hobøl. Fordelte noen ladninger reker og mais på to swimmer, og så kunne jeg begynne å vente. Litt mindre vann i elva enn sist. På første swim fikk jeg en mort på rundt 100 gram og hadde noen forsiktige napp. På swim nummer to var det også aktivitet, men ingen fisk ville sitte. Jeg hadde et ordentlig røsk som mest sannsynlig var stam, og resten av turen var en stille affære der jeg satt og hørte på fuglesangen. På denne turen var det noe overflateaktivitet å se, og lauene var på plass, noe konkurransefiskere på treningstur sikkert kan få glede av.

2.5 - vårtegn

Tok en liten sykkeltur oppover i Nordmarka for å se hvor langt våren hadde kommet. Det var fortsatt snøfonner langs veien i høyden, og jeg passerte to tjern som bare var halvveis åpne. Fint å se at det går riktig vei også nærmere 300 meter over havet. Den morsomste opplevelsen var to lom på et vann rett ved veien. Jeg hørte fuglene skrike, og som en som har vokst opp med filmene til Sverre M. Fjelstad, måtte jeg bort og kikke. Midt ute på vannet befant de seg.

1.5 - avspenning

Tok en liten tur til i marka for å se om det var liv i ørreten. Dessuten trengte jeg å lade batteriene etter mye mas på jobben. Så to vak på formiddagen, men ingen fisk var interessert i maggoten. På stien langs vannet passerte blant annet to fotturister med vestkantdialekt. De konstaterte at vannet var kaldt. Forlanger folk badetemperaturer på 1. mai?