torsdag 25. april 2019

Påskefiske 2019 og noen tips om stamfiske

Sein påske med fiske i åpent vann. Skjærtorsdag var det meitepremiere i sola. Dro ned til Østfold for å fiske stam. Begynte fisket på en helt ny plass. Våronna var nemlig i gang på jordet i nærheten av de vanlige fiskeplassene. Den nye plassen hadde jeg hatt lyst til å prøve lenge. En elvestrekning med en markert sving nederst. Det var lite vann i elva. Ingen tegn til fisk, men jeg hørte lerkesang, og fisket i åpent vann er i gang.  Bør prøves når det er mer vann. Etter en time dro jeg ned til den gode, gamle plassen. Pløyinga var over, og jeg kunne parkere uten å måtte flytte bilen plutselig. Begynte med å fore to swimmer med rekebiter. På den nederste plassen var det ikke fisk. På den andre fikk jeg en liten stam på reke/maggot. Prøvde noen bakevjer jeg ikke har prøvd før litt lengre oppstrøms. Uten resultat, men lite vann i elva er neppe helt gunstig. Dro ned til plassen der jeg fikk stam, og fikk to mort.

Meldinger om lite vann også i Glomma gjorde at jeg kansellerte flere meiteturer. Langfredag gikk turen derfor til Asker for å fiske sjøørret. Fant en ny plass på kartet, og begynte der. Ingen tegn til fisk, men neppe helt feil sted for sjøørret. Grunne viker, ei av dem med en bekkeos. Så ærfugl og tjeld. Russen så jeg derimot ingenting til, enda de begynner å bli synlige i april. Dro videre til en annen plass, og her var det flere folk ute i det nydelige været. Heller ikke her var det tegn til fisk. En annen fisker kunne fortelle om at det hadde vært treigt den siste tida. Enten må sjøørretbestanden i indre Oslofjord være sludder og vrøvl på linje med det som publiseres på Nyhetsspeilet, eller så må jeg prøve flere nye plasser. Fikk med meg solnedgangen, og vindusrutene på Nesodden og i Holmenkollåsen gløda.

Første påskedag rakk jeg en kort formiddagstur øverst i Akerselva. Lite vann og svak strøm også her. Prøvde spinnfiske og friline med maggot uten resultat. Det eneste andre mennesket som gjorde noe fiskerelatert, var en som sto og trente på kasting med tohånds fluestang i et stryk. Tilværelsen er ikke så grei for laksefiskerne, som har så kort sesong, og som blir utbrente av å fiske døgnet rundt når de først fisker.


For å unngå å plage leserne med for mange blankerapporter, kan jeg i stedet nevne noen tips om bunnmeite etter stam. Stam er en av de artigste meitefiskene som fins. Jeg fisker den helst i mindre elver. Fiske i større elver får andre beskrive.

Først noen korte ord om utstyr. Til bunnmeite bruker jeg ei medium feeder-stang på 12 fot, men stenger helt ned i 9 fot vil fungere i små elver. Det er bunnmeite med quivertip som er den vanligste metoden, i alle fall vår og høst. Om sommeren kan stammen også fiskes med dupp, eller aller helst flytebrød.
Snella kan være ei haspelsnelle i størrelse 2500-4000. Som hovedsene brukes monofilament i 0.20-0.25.

Og hva slags agn og for skal brukes? Stam er altetende, og det aller meste av meiteagn fungerer godt. Særlig populære stamagn er loff, ost, pølse og reker. Foring med krokagn er mest hensiktsmessig, og det beste er å fore lite, men ofte under fisket.

Takkelet jeg bruker, er et paternostertakkel. Jeg liker å bruke ferdigknytte krokfortommer. Disse har ei løkke i den ene enden, og hektes fast i ei tilsvarende løkke på hovedsena. Av søkker kan alt fra et par SSG-hagl til tunge pæresøkker brukes, avhengig av strømmen. Krokene kan godt være i størrelse 4-8, men er det kaldt i vannet, kan det være lurt å gå ned i krokstørrelse. Jeg har fått stam på 14-krok med mais/maggot.

Så over til taktikk. I mindre elver kan det lønne seg med bevegelig fiske. Er det mulig, kan du fore noen plasser før du begynner å fiske. Velg deg ut noen plasser, gå ned til den som ligger lengst unna utgangspunktet. Legg igjen utstyret der og sørg for å fore plassen litt. Så går du tilbake og forer de andre plassene. Gå tilbake igjen, monter utstyret og begynn å fiske. Hvor lang tid du bør bruke på hver plass, er gjenstand for diskusjon. Enkelte engelskmenn vil helst bare bruke et kvarter, uansett om de får noe eller ikke, og rotere mellom plassene under fisketuren. Jeg har ofte praktisert et mer halvbevegelig fiske med inntil to timer på hver plass. Dette fisket krever at du ikke har med deg for mye utstyr. Det er ikke riktig anledning for å drasse med seg bivvyen og en rodpod til fire stenger. Du trenger ei stang og snelle, stanghviler og håv. Dessuten en sekk der du oppbevarer det meste annet av nødvendig utstyr (agn og for, esker med søkker og kroker, vekt og veienett, samt kamera og mat og drikke), og gjerne en stol, hvis du ikke bruker en stolsekk. Aktuelle plasser i elva (for stam lever helst i elver), kan være glattstrømmer før fosser og stryk, strømkanter og bakevjer og områder med velta trær og overhengende greiner. Om våren og høsten vil også dypere områder med svak strøm være aktuelle.

Hvorfor nettopp stam? Det er en utfordrende og sterk fisk som ikke lar seg taue på land uten videre. Dessuten er flere av elvene der den lever, riktig trivelige, og kan gi deg hyggelige opplevelser og avkopling mens du venter på napp. Som regel oppnår stammen fin størrelse der den fins her i landet, og kilosfisk er ganske vanlig. Tokilosfisk regnes som stort. Den som er interessert og har flere spørsmål, får bare spørre.

Og til slutt: Kjøttet på stam kan sammenliknes med bomull full av nåler. Den egner seg med andre ord ikke som mat. Hvis noen likevel skulle få det for seg å invitere Mattilsynet på middag, vil jeg oppfordre til å la den større fisken (1500 gram og tyngre) svømme videre og heller la noen mindre havne i gryta.

tirsdag 9. april 2019

Samletråd for siste isfisketurer - 15.3, 22.3, 24.3, 25.3 og 30.3

Det får bli en samletråd som oppsummerer den siste delen av isfisket i mars 2019. Motivasjonen for å blogge har ikke vært helt som den bør. Men nå prøver jeg igjen.

Sliten etter mye å gjøre på jobben var grunnen til at jeg ikke kom meg opp tidlig på den første turen, og det fikk jeg svi for. Det lønner seg jo å være ute når fisken spiser. Men det er også viktig å komme seg ut, og da skiføret var litt vanskelig, kunne jeg jo fiske. Et alternativ ville være å møte opp seinere og fiske fram mot solnedgang, men da ville det nok bli vanskelig å finne et sted å parkere. Fisket begynte med to abbor på dropshot på en god, gammel plass. Så prøvde jeg en helt ny en. Ei vik med noen vindfall helt innerst og 3.5-4.5 meters dybde. Helt ytterst i vika var det betydelig dypere. Fikk en abbor her, og det bør da være en interessant plass for flere andre arter også. Håper jeg. Gikk bort til et område med noen vindfall på motsatt side av vannet og fikk to abbor og en mort. Ikke det helt store resultatet, men fikk tatt ei lang matpause, hvilt ut etter ei masete arbeidsuke og hørt på svartspetten.

Så spoler vi fram til fredagen. Hadde blitt sykemeldt, men det går an å stå opp om morran for det. Også for vanlige lønnsmottakere, ikke bare pølsespisende eksstatsråder i løgn-og-bedrag-bransjen (bedre kjent som PR-bransjen). Grei temperatur og nok agnfisk i fryseren fikk meg til å prøve gjeddemeite igjen. Prøvde en ny plass først. Plasserte et takkel på to og en halv meters dybde og et på fire meter. Hadde et napp på det grunneste. Kjentes ut som ei snipe. Ingen katastrofe at fisken ikke kom opp, altså. Det var det eneste som skjedde den dagen, til tross for plassbytte, og da satte jeg meg i et område der Andreas og Simen i klubben har fått gjedde.

Søndagens fisketur gikk til et vann i Nordmarka for litt hyggefiske etter abbor og røye, kanskje også ørret. Det var ganske vanskelig føre på isen, med bløt overis. Fikk tre abbor på mormysjka. Ellers observerte jeg et vårtegn: En enorm gåseplog. Noen andre fiskere satt på et varp i nærheten av der jeg var, og fikk noen små blankrøyer.


Fotspor. Overis en kan tråkke gjennom er ikke moro.



Mandagen gikk med til et nytt gjeddeforsøk for å bruke opp de aller siste agnfiskene. Klokka 09.30 var det napp på siken jeg hadde plassert på seks meters dybde. Riktignok bare ei snipe på 2200 gram, men artig med litt trening i å kjøre fisk. Da agnfiskbeholdningen var slunken, gikk jeg til ei grunn vik der siken ofte dukker opp. Der fikk jeg noen abbor, og hadde et mystisk napp jeg ikke greide å kroke. Gjedda så jeg ikke noe mer til, men i løpet av de siste timene jeg satt på isen, hadde det rukket å bli varmt og trivelig. En riktig fin vårdag. Med den turen satte jeg punktum for vinterens gjeddesatsing. Lærerikt, og jeg fikk noen gjedder også. Det blir nok til at jeg prøver neste vinter, og da håper jeg den større fisken er med på notene.


Angeldonfjær med bjelle. Ismeitets svar på Volvo 240.


Og så var det siste isfisketuren for sesongen. Hadde fått vite om ei grunne som kunne være interessant med tanke på abbor. Den burde prøves. Og det gjorde jeg. Isen hadde nå blitt lett å gå på, helt uten snø. Grå våris. Grunna var to meter dyp på det grunneste, i alle fall så grunt som jeg ville prøve. Fikk to abbor på denne grunna. Lengre nordover kunne jeg se tre skikkelser ute på isen. Gikk bort for å hilse på. Det var Andreas, Jon og Jonas som satt og hadde diverse gjeddestenger ute. De hadde fått sik og abbor, mens gjeddene ikke ville spise. Det kom en regnbyge, og svartspetten klagde inne i skogen. Prøvde litt mormysjka og dropshot, og fikk en sik til slutt. Så da har jeg litt agnfisk til neste gang jeg fisker gjedde. Inne ved land var overisen så bløt at jeg gikk gjennom. Sesongen er dermed slutt. Neste gang jeg blogger om fiske, er det nok om fiske i åpent vann.