søndag 31. desember 2023

Skiturer i desember 2023

På grunn av all snøen som kom i desember fikk jeg gått noen skiturer. Rakk å gå til både Tryvannstua og Kobberhaughytta med en visitt innom Glåmene. Løypa som går fra Sognsvann til Hammeren anbefales. Mindre folk enn i lysløypa/motorveien opp til Ullevålseter. Føret har vært OK, til tross for at brøytebataljonen har hatt øvelse her og der. Eller har skiføret blitt så dårlig at skiferdighetene også har gått tapt hos mange? Heldigvis har konsernsjef Viktig-Pettersen lagt treninga til Birken andre steder enn der jeg går på ski, så det har vært ro og fred i løypene.
Formiddagslys
Skjerven gård
Fra Skjærsjøelva
Julegrana på Ullevålseter
På Glåmene

Desember og kort årsoppsummering

Dagen før jeg begynte juleferien, kom det en hel del snø. Den skulle skape vansker for fisketuren dagen etter. Jeg kom meg avgårde, og slepte med meg pulken opp bakkene fra Hakadal. Den tyngste transportetappen gjensto ute på vannet. For hva skjer når 20 cm snø kommer dettende ned på tynn is? Overvann og sørpe. Og tungt å gå. Men turen opp til Elvann vil jeg gjerne ta uansett. Framme på varpet fikk jeg en abbor på blink, og mista ei gyterøye på mysjka. Så ville jeg bytte plass, og det var verdt strevet med sleping av pulk. Fikk ei blankrøye og fem abbor på både blink og mysjka, den største på rundt 200 gram. Prøvde også balanse i håp om å få en fiskespisende ørret eller større røye. Langt fra drømmeforhold med all snøen, men helt håpløst var det ikke. Den 27. var jeg på plass på et annet røyevann. Like vanskelig føre med snø og sørpe. Rundt 10 kuldegrader, og ingen merkbar aktivitet. Det fikk bli årets siste fisketur, for jeg går heller på ski når det er såpass mye snø som det var i terrenget. Så håper jeg at det snart blir bedre forhold for fiske etter nyttår en gang. Får oppsummere 2023 ganske kort: Været har skapt vansker deler av året. Isfisket var eksepsjonelt dårlig. Så var det ekstremvær i august som gjorde ting vanskelig. Et plaster på såret fikk være at jeg fikk noen bedre fisk på våren og forsommeren. Og isfisket begynte tidlig. Motivasjonen har ikke vært på topp, og der har stress og mas på jobben vært medvirkende. Da har det vært mer fristende å bruke fisketurene til å kople av enn å satse på stor fisk. Så får jeg heller gjøre det jeg kan for at slike ting ikke skal ta overhånd i 2024. For livet leves først og fremst ikke på jobben for min del. Det merkes at det er mange evner jeg ikke får brukt der. Så da får jeg bruke dem på fritida. Men snart kommer vel kunstig intelligens til å ta fra oss jobbene, så da er det greit å ha noe å gjøre. Fiske, for eksempel. Og da kan ytre forhold som været skape vansker. Ikke enkelt, og av og til skulle jeg ønske jeg var fornøyd med å kope på TV en lørdag formiddag. For det er mye enklere. Men det er ikke alltid at slike enkle ting er nok til å gjøre meg fornøyd. Årets beste fisk for min del, blir: Stam, 2500 gram, Ågårdselva, Feeder, reke/maggot. Stor fisk på ny plass. Har aldri vært i Ågårdselva tidligere. Stam er en yndlingsart, og fisk på 2500 gram skal ikke kimses av. Min tredje største. Karpe, 6900 gram, Dream lake, bunnmeite/helikopterrigg, boilies. Ludvig med hengebuken kom på land og gjorde at en ellers laber sesong i den dammen for min del fikk et tiltrengt løft. Stam, 2250 gram, Nitelva, flytebrød. Gode, gamle Nitelva har begynt på produsere stam på over 2000 gram igjen. Å få en slik på flytebrød er ekstra morsomt. Mort, 410 gram, "klubbvannet", bunnmeite, mais. Morten blir større i SFK X-CPERTs uoffisielle klubbvann. Over dobbelt så stor. Men det var den eneste brukbare fisken jeg fikk der i år. Litt eksperimentelt fiske med alarm og glidetakkel i mørket ga resultater, og neste år vil jeg ha den på boilie. Av minneverdige fisketurer ellers kan nevnes turene etter karuss, med både trøstefiske i et lokalt vann og et pionerprosjekt med blanking. Og fisket på hytta er alltid hyggelig, uansett størrelse på fisken jeg får. Isfisket etter rovfisk kan gå i glemmeboka, derimot. Det var årets store skuffelse. Har prøvd noen nye vann fordi forandring fryder (og Ågårdselva var et høydepunkt). Håper på å prøve flere nye vann i 2024.

mandag 18. desember 2023

November og første halvdel av desember - isfisket begynner

Disse månedene med navn som en kriminalforfatter syntes hørtes ut som trusler. November var rekordkald, og isfisket begynte tidlig. Siste helg i november var det på tide å børste støvet av isboret for å fiske røye. 10 cm stålis med litt snø på. Fisket begynte litt treigt, og først etter noen hull på det første varpet, kunne jeg lande de første røyene. Fikk ingen flere slike, men på neste plass fikk jeg to abbor. Så det sto til liv. Etter 11.30 var det for det meste stille, unntatt en fisk som tok smakte på opphengeren over balansen da jeg prøvde å se om den kunne friste ørreten i vannet. Godt å være i gang! Og landskapet i Nordmarka er ekstra fint på forvinteren.
For den som ser godt etter, kan det være fine fotomotiver på den første isen. Også når det har kommet litt snø.
Da gjør det ikke noe om det ikke fins høye fjell. En oppblåst pratmaker nordfra som er noe innen media og ut fra fornavnet å dømme oppkalt etter en restaurantkjede, mente at det var så fryktelig ille at det ikke fantes fjell i Oslomarka. Da kan en snakke om å være provinsiell. Jeg gikk ut fra at sånne mediefolk var åpne for nye erfaringer, men det er de altså ikke. Trangsynte og smålige er de tydeligvis i stedet. For jeg savner ikke fjell, og mener at alle typer landskap har sine kvaliteter. Men vi skal ikke se bort fra at den nevnte pratmakeren trives best med høye fjell han kan se på avstand. Han er nok i sitt rette element inne på et serveringssted der han kan forsøke å pådra seg skrumplever. Slik som mediekjendiser har for vane. Etter en lengre kuldeperiode kom det et snøvær og litt høyere temperaturer. Dro for å fortsette med prosjekt storgjedde. Ikke optimalt med all snøen på isen, mn jeg må begynne et sted. Kort sagt hadde jeg ute tre stenger med agnfisk, men ingen antydning til liv. Uka etter dro jeg til samme vann, da temperaturen fortsatt var levelig. Fikk en abbor på mormysjka da jeg skulle supplere agnfiskbeholdningen. På meitestengene skjedde det ingenting. Da får jeg gjøre noe litt annerledes neste gang jeg prøver. Så kan jeg anbefale en podkast om fiske: Amatørfiskepodden, av og med noen yngre herrer som kaller seg Toten amatørfiskelag. Episodene jeg har hørt på har vært verd å lytte til med humor, interessante temaer og de vanlige digresjonene som er vanlige i podkaster. Gledelig at fisket fenger den yngre garden. Forgubbing er et problem i fisket. Da trengs det yngre krefter som kan gjøre ting på en annen måte enn det overmodne menn med tiltakende vannlatingsbesvær ville gjort. Flott at den yngre garden interesserer seg for annet enn gaming og TikTok (da jeg var ung, var det ravefester med tilhørende inntak av tabletter som skapte bekymring, og så kan leseren antakelig regne seg fram til når det var). Mer av slikt! Ellers er det jo et problem i fiskemedia at det blir mye av det samme. Herr Werner fortsetter i samme tralten som forgjengerne sine. Det er som regel klubbkompis Andreas N og en håndfull andre skribenter som greier å tilføre nye ideer. Nytenking og nye krefter trengs. I alle fall for å redde tekstbaserte medier fra undergangen. For folk leser vel fortsatt? Ellers må noen sørge for å komme seg på Youtube og bli det norske svaret på Kanalgratis.

lørdag 28. oktober 2023

Oktober - mort og stam

Noen turer har det blitt denne måneden, som ellers innebærer en reduksjon i antallet fisketurer og mer vekt på andre aktiviteter. Fortsatte med å prøve etter mort. Den er jo fortsatt aktiv når vanent har blitt kaldere. Det var ingen større aktivitet. Blanking på første tur med feederfiske. Kanskje er ikke formiddagen riktig tidspunkt på høsten. Tur nummer to foregikk inn i mørket en kveld, og da fikk jeg en eneste fisk. På alarmfiske med pop up-boilie. Så det virker, altså. Lagde en enkel helikopterrigg til alarmfisket, og den ser slik ut:
Til feederfiske foretrekker jeg et paternostertakkel. Så var det avslutning av meitesesongen med en tur til Indre Østfold. Lite vann, og derfor treigt fiske. Så ei brasmerulling på den første plassen jeg prøvde. Den kan ha vært sesongens siste. Hadde noen veldig forsiktige napp. Fikk til slutt en stam på en av de siste plassene. Helt typisk under noen trestammer som hadde lagt seg på tvers i elva. Jeg fikk fisk der i fjor. "Once a chub swim, always a chub swim".
For all del, det er fortsatt mulig å fiske. Men jeg trenger pauser innimellom.

søndag 8. oktober 2023

September - og et tips om nappindikatorer

Det har vært mye vær denne høsten. Regnvær. Likevel har det vært mulig å komme seg ut. Men fisket har ikke vært det beste. Mulig det skyldes at jeg har mista gnisten. Og jeg er sikkert ikke motivert nok. Men jeg hører ikke på coachene. Motivasjonspreik er for psykopater, kort og godt. Og coachenes tyranni må vi verge oss mot, som vi bør gjøre mot alle påståelige mennesker med fikse ideer som ikke ser sine egne begrensninger. Jeg har vært på en siste overnattingstur på Dream lake Ei helg med fint vær måtte brukes. Det var lite aktivitet. Trøstestanga med dupp og partikler greide å redde turen med en liten kilosfisk. Jeg kan late som jeg er Martin Bowler når jeg fisker karpe med dupp. Ellers har jeg hatt noen turer etter abbor i elv og lokale vann uten aktivitet. Vannføringa i elva skulle være grei, men tydeligvis ikke nok til å skape aktivitet. Så har det blitt litt mortefiske - nå med 10 mm boilie som agn. For å se om det kan være noe til de større eksemplarene. Korte kveldsturer. Fikk fisk på det "nye" agnet på første tur. Prøvde også en tur med alarmfiske og glidetakkel. JRC-alarmen lager så høy lyd også på laveste volum at den kan overdøve bergensere. Fikk et ordentlig run i mørket, og da kom en fin mort på 410 gram på land. Riktignok på mais. "En mort er da ikke noe til fisk", kan jeg høre forutinntatte mennesker som forviller seg inn på bloggen si. Jo da, en stor mort er noe av det fineste som fins. En mort på 400 gram begynner å likne noe. Den begynner å bli stor. Folk går av skaftet for ørret på samme størrelse. Og den er objektivt sett ikke like stor. Nemlig. To turer i marka har det også blitt. Med fluestang, og så lettspinnstanga som reserveløsning. Fint høstvær, men lite vaking. Det er fortsatt fisk i "mine" tjern, så jeg får komme tilbake. Siste dag i måneden var det avslutning på Dream lake. Ja, det er sikkert mulig å fortsette litt inn i oktober, men jeg fant ut at det fikk holde. Hadde noen senenapp og så noen bobler. Mye kaldt regn har nok ikke vært gunstig. Altså ikke noe drømmeresultat. Men uten fiske hadde det vært vanskelig å karre seg gjennom tilværelsen. Er det ikke mulig å skape mening på jobb, får vi gjøre det på fritida.
Så er månedens tips en enkel nappindikator som kan lages på egen hånd. En såkalt hanger. Det går an å greie seg med enklere ting. En kvist som knekkes kan også fungere, men det er jo greit med indikatorer som er lagd for formålet og som varer lengre.
Du trenger: Et stykke av ei stangklinge, ei hårnål, silikonslange eller gummiperler, et passende antall kulesøkker og litt backing eller braid. Når det gjelder vekt, kan det holde med to gram bly til de aller letteste hangerne til nærdistansefiske. Fire gram er ei anvendelig vekt som også kan brukes på mellomdistanse. Først kapper du stangklinga med baufil i en passende lengde. Deretter klipper du av de to øverste centimetrene av hårnåla. Deretter limer du fast stykkene av silikonslange eller gummiperlene. Dette skal være festet for sena. Se bildet under. Festet med silikonslange er mest følsomt og registrerer det minste napp. Her skal sena klemmes fast mellom slangebitene.
Knyt fast backingen til hårnåla. Tre kulesøkket/søkkene inn på backingen og lag ei løkke i den andre enden. Denne er til for å festes på banksticken ved å tre den over gjengene slik som på bildet.
Så surrer du en tilstrekkelig mengde elteip eller tilsvarende rundt den nedre delen på hårnåla. Delen med festet til sena skal ikke være dekt av teip. Til slutt skal hårnåla tres på plass inni kroppen så den sitter godt fast. Så fyller du på med Araldit og lar tørke. Husk å lime fast kulesøkket til kroppen. Senefestet kan justeres for å få det strammere eller slakkere ved hjelp av ei tang. Jo strammere det er, jo mer kraft trengs for at hangeren skal løsne fra sena. Hangeren kan males i en lett synlig farge. Jeg har valgt hvit.

tirsdag 29. august 2023

Siste halvdel av juli og august

Så kom ferien endelig. Fisket i sommerferien begynte med en formiddagstur etter karuss i "grusgraven". Fikk tre stykker, den største veide 500 gram. Altså ingen rekordfisk. Hvor store blir de der maksimalt? Husk at hva som kan regnes som en specimenfisk, alltid vil være avhengig av vannet de lever i.
Deretter var det karpetur. En av de sjeldne turene der brollyen måtte monteres før stengene, pga. regn. Og regn kom det mye av denne ferien. Sommerferie i Norge er nemlig verken charterferie med soling og flatfyll eller spahotell der alt bare er velvære. En får ta det været en får. Fikk to mindre fisk denne gangen. En på bunnmeite med boilies, og en på dupp og partikler. På de "faste" plassene, hhv. i vika på høyre side av swimmen, og så inne ved land på venstre side. Takkelet som var plassert på motsatt side av dammen greide ikke å lokke noen fisk. Så var det oppløftende å se at riggen med en bitteliten svivel i stedet for løkke på "håret" fungerte som den skulle. Der kan agnet tres inn på et stykke tanntråd, som igjen knytes fast i svivelen (eventuelt en riggring, som på bildet). Fint når en vil bytte til et større eller mindre agn. Det får bli tipset i dette blogginnlegget
Og samtidig holdt Vedums kjernevelgere på jordet på motsatt side på å tygge drøv. Deretter dro jeg på hytta. Det var relativt mye vann i elva og "tjønnan" etter mye regn. Fisket var ikke bra. Riktignok var det vaking i elva. Fikk årets sannsynligvis eneste harr på kulehodenymfe og et par ørret i porsjonsstørrelse.
Den siste av ørretene fikk innvie den nye snella, en Daiwa Freams 2500. For det er visst vanskelig å få reparert eldre Shimano-sneller med defekt bøyle. Snella kan anbefales hvis du ser etter ei snelle i mellomprissjiktet. Det eneste negative jeg finner med snella, er at det ikke følger med noen reservespole. Antakelig for å spare penger? Ikke bra for den som skal bruke snella, for reservespoler kan være greit å ha liggende. Så kom Hans på besøk, med flom og masse vann i terrenget som resultat. Ikke mer fiske da. Siste tur i august fikk bli en sjelden saltvannstur. Besøk på Hvaler, og rakk en kort fisketur sammen med svogeren og nevøen før striregnet kom sigende. Fisketur med lånt utstyr i farvann der jeg ikke er godt kjent lover ikke bra, og resultatet var null fisk. Men vi får komme sterkere tilbake. Den som satte mest pris på turen, var den yngste fiskeren. Jeg fikk en påminnelse om at vi voksne kanskje tar fisket vel alvorlig noen ganger.
Til slutt noen tanker om kommunevalget Vi bør bruke stemmeretten, uansett. Det bør alle med stemmerett. De gamle grekerne hadde et ord for slike som ikke var interessert i politikk i det hele tatt. Det ordet var "idiot". Et velfungerende demokrati er avhengig av velgere som er velinformerte og aktive, og som også greier å være kritiske til politikerne når det trengs. Stem gjerne blankt hvis du mener det er best. For valg kan ofte framstå som nettopp et valg mellom pest og kolera. Mye av det vi sportsfiskere holder på med, er avhengig av en intakt natur uten for mye forurensning, og uten for mange store inngrep fra pengepugere og uvitende politikere. Derfor bør sportsfiskere tenke litt forbi lavere skatt, gratis skolemat og andre løfter. Hvilke partier vil verne vassdrag og sørge for at oppdrettsnæringa gjør opp for seg? Tenk over det. Noe som er sterkt beklagelig, er at avstanden mellom politikere og velgere har økt, slik jeg oppfatter det. Politikere kommer i stor grad fra samme type miljø (og de går gjerne til tenketanker eller PR-byråer når de er ferdige i politikken) uansett hvilket parti de tilhører, og ikke alle har erfaring fra vanlig lønnsarbeid. De tilhører skravleklassen, som ofte foretrekker å høre på sine egnes prat framfor å høre på andre. "Simple plankebærere" (slik Einar Gerhardsen spøkefullt har blitt kalt) har det blitt få av i politikken. Og så har politikernes tabber neppe bidratt til å øke tilliten. Juks med pendlerboliger og stjeling av solbriller trenger ikke folkevalgte holde på med. Når jeg tenker meg om gjelder dette mest i rikspolitikken. I lokalpolitikken er det nok fortsatt plass til "vanlige folk", men det fins ingen garantier for at det vil fortsette slik. Med andre ord: Bruk stemmeretten. Godt valg!

onsdag 19. juli 2023

Juli - første halvdel

Juli begynte med en fortsettelse av "projekt ruda". Denne gangen med litt pionerarbeid i et vann der karussen skal bli stor. Har vært der om vinteren for å fiske andre arter. Av disse artene er det først og fremst abboren som kan opptre som bifangst. Ved å unngå mark og maggot som agn, kan de unngås. Dermed falt valget av agn på loff og mais. Det er neppe mange som har prøvd å se om karussen er i spisehumør, og sannsynligheten for at jeg kjenner dem, er stor. Det norske meitemiljøet er oversiktlig. En lokal mente det var "potensielle muligheter" der. En pleonasme der, altså. Satt riktignok bare ettermiddag og kveld. Fant noen interessante plasser med de obligatoriske vannliljene, men uten å se riktig art. En trivelig kveld på landet var det. Pionervirksomhet er det for lite av, og det er synd. For akkurat når det gjelder karuss er det nok av muligheter for den som vil oppdage nye vann med stor fisk. Bare i området jeg besøkte, skal det være flere andre vann som bør prøves. Foringskampanjer på forhånd er det beste, men med dagens bensinpriser er det mindre aktuelt pga. mer enn en times reisevei. Da er det bedre å spare pengene til selve fisket. Blanking var uunngåelig, men jeg prøver gjerne igjen.
Det eneste som ikke har fungert i det hele tatt til nå, er fisket i den lokale elva. Har vært der noen blanketurer. I juni måtte en tur avbrytes tidlig da bøylen på snella tok kvelden, og en tur i juli med jigg til abbor og popper til snipe, ga null fisk. Dette fisket skal ikke være krevende i det hele tatt. Får komme tilbake til høsten. Hvis det blir bedre vannføring, da. Så tok jeg en kort tur til et karpevann. Da ting har gått bra i år, tenkte jeg at det ville løsne. Her nytter det ikke uten forhåndsforing, fikk jeg en påminnelse om. "Fail to prepare, prepare to fail". Ingen tegn til fisk. Og måkene lagde leven og oppførte seg som dyr. Neste sesong, kanskje. En morgentur til "grusgraven" ga noen karuss rundt halvkiloen på løftemetoden med loff/maggot. Ingen store, men fine å se på. Av og til er karussfisket enkelt. Hadde fisken vært tre ganger større, hadde de nok også vært tre ganger vanskeligere å få.

torsdag 6. juli 2023

Juni - helt greit fiske

Juni har vært en helt grei fiskemåned. Helt grei. Mye har gått veien, og noen fine fangster har det blitt.
Første dag i måneden tok jeg en kveldstur til et nytt vann der det skulle være muligheter for stor mort. Sparsommelig foring med pellets, og noen 100-grammere kom på land. Neppe mange som meiter der, men det går an å prøve en gang til. For å få klarhet i hvor stor morten faktisk blir der. Så var det positive overraskelser i Nitelva. I alle fall hva stam angår. Det har blitt tatt flere tokilosfisk der i år. Var ute to kveldsturer for å fiske med flytebrød. På den første turen fikk jeg en kilosfisk og mista en større. På den siste kom en flott fisk på 2250 gram på land etter mindre enn en times fiske. Godt å se stor stam derfra igjen. Flytebrødfiske hører sommeren til, og er et enkelt fiske. Det trengs ikke så mye utstyr. Passende stang og snelle (f. eks match- eller avonstenger og haspelsneller i størrelse 2500-4000), sene på 0.20-0.25 og kroker i størrelse 2-6. En større skorpebit av loff som agn, og du er klar for et spennende fiske. Dessuten trenger du håv, veienett, vekt og kanskje noe å sitte på. En stolsekk er faktisk ideell til dette fisket. Kast gjerne ut noen brødbiter først for å se om det er fisk som spiser i overflata. La agnet drive avgårde med strømmen, og vær rask med tilslaget når det napper. Nappene kan være forskjellige. Fra hørbar plasking til at brødbiten bare forsvinner av seg sjøl, tilsynelatende. Under flytebrødfiske kan det lønne seg å være bevegelig og fiske av flere plasser under en tur.
Da hetebølgen så vid hadde begynt, rakk jeg en tur til elvestubbene i Nordmarka. Der er det enkelt å få fisk på flue, og det er ingen telt og hengekøyer i umiddelbar nærhet. Det stinker heller ikke stekt flesk, og da er det ikke engangsgriller jeg tenker på, men diverse bleikfeite mennesker som skal sole seg. Altså fine plasser for en lørdag med sol og varme. Fikk seks ørret på nymfe på det ene stedet. Kunne sikkert fått mer hvis jeg hadde blitt stående. På det andre stedet hadde jeg tre napp. Det nye fluesnøret fra LTS fungerer som det skal. Fikk også tatt en overnattingstur på Dream lake. Varmt og fint vær er kanskje ikke det beste for karpe, men det er fint å slippe å måtte tørke utstyret når en kommer hjem. Som agn brukte jeg et kombinasjonsagn som har vist seg å fungere: Erter og popup-boilie. En 12-millimeter løfter to erter opp fra bunnen. Passer fint, da jeg gjerne forer med erter og andre partikler. Det var ikke synlig aktivitet før utpå kvelden. Først fikk jeg en fin fisk som kom seg av matta og ut i vannet igjen før veiing. Surt, og jeg vurderte å gå over til bingo eller fingerhekling der og da. Etter at jeg hadde lagt meg, var det fisk på igjen. Ville knuten til leadcore-fortommen holde? Det gjorde den. Til slutt kom det en lett gjenkjennelig fisk på land, selveste Ludvig, som veide 6900 gram. Ikke den smukkeste fisken i dammen, men blant de tyngste, og ny pers.
Kunne sove lenge morgenen etter, og det skjedde ingenting hele formiddagen. Ingen mindre fisk på duppstanga en gang. Men jeg kommer tilbake. For å oppleve flere øyeblikk som det på bildet under.
Så har "projekt ruda" blitt satt i gang. Først med noen raske kveldsturer til "grusgraven". Loff og maggot som agn, og foring med pellets og most brød. På den første turen var det null aktivitet, på den andre var det først tullenapping på en plass, og deretter spisende fisk litt lengre bort. Jeg plasserte duppen der, og da var det napp med en gang. Fisken som kom opp var rundt 500 gram, og så liten fisk tar jeg ikke bilde av, til tross for at den var helt feilfri. Når jeg får karuss, da er det sommer på ordentlig. Og i juli fortsetter prosjektet, blant annet med litt pionerarbeid.

fredag 2. juni 2023

Oppsummering av mai - og om motivasjon og fiske

Mai er en besunget måned som gjerne begynner som vår og slutter som begynnelsen på sommeren. Det er mye som skjer og mye fiske som skal rekkes over.
For eksempel hadde jeg noen kveldsturer med feederfiske etter mort i et vann der de blir store. Det endte med noen 300-grammere som de beste fiskene. Så var det karpepremiere mwd en dagstur. Aktiviteten var ikke den største. Hadde først et run på et grunneplatå på motsatt side av dammen, og deretter fast fisk på samme sted. På en pop up-boilie med fruktsmak på en hinged stiffrig. Ville knuten til fortommen holde? Opp kom den en fin sak på 5300 gram.
Bra start på sesongen. Kunne bruke resten av ettermiddagen og kvelden og nyte det særegne lyset det gjerne er på kvelder i mai. Måtte også vanne plen på swimmen etter fjorårets utbedring, slik at gresset skal gro. Det var ingen aktivitet på duppstanga, men det tar jeg nok igjen.
Så gikk isen i marka, og jeg måtte lufte det nye fluesnøret. På den første turen hadde jeg napp på en dypt fiska Montana. På de etterfølgende turene lagde kraftig vind vansker. Været var tørt, så noen store insektklekkinger var det ikke snakk om. Men jeg fikk da fisken til å stige etter flua, så jeg innbiller meg fortsatt at jeg liker dette fisket. Fikk til og med prøvd noen nye vann. Blant annet ett jeg likte spesielt godt, et lite tjern som passer fluefisket mitt. Den eneste fisken som kom på land tok en svart Vibrax. Fiske er ikke alltid behagelig. Ofte blir en enten svett eller kald. Sulten og sliten. Spahotell er nok mer behagelig og avslappende. Men er det mer lærerikt? Opplever en mer? Personlig har jeg et like stort behov for å bli stimulert som å slappe av på fritida. Stimulert vil jeg kanskje ikke bli på spahotell? Kanskje er det derfor jeg fisker. Og livet er ikke alltid bare behagelig. Det er ikke for de nytelsessyke. Men det kan være mening i det. O det kan være mening i fiske. Holde på med et prosjekt. Lære en metode. Bli kjent med vann. Få stor fisk. Dette bringer meg videre til neste tema. Motivasjon er populært. Særlig blant sjefer som sender ansatte på motivasjonsforedrag for å få dem til å holde ut rutinearbeidet og de daglige fornedrelsene. Og foredragsholderen er gjerne en kvikkas med oppblåst sjølbilde som lirer av seg svada. Nettopp en sånn som oftere burde fått beskjed om å sitte ned og holde tåta da han gikk på skolen. Vi som fisker kan forhåpentligvis gjennomskue en del av dette motivasjonspratet. Her er min teori. Ikke vitenskapelig fundert, men det fins kanskje psykologer som har tenkt på det samme? Motivasjon har kanskje noe for seg når det gjelder aktiviteter uten for komplekse årsaks- og virkningsforhold. Som å løpe på tredemølle. Eller bli god til å spille et instrument. Det er ikke nødvendigvis enkelt å bli god. Men sammenlikn med fiske. Da er en nødt til å innse at en ikke har kontroll over enkelte faktorer. Som været. Og fiskens oppførsel. Ei tredemølle står som regel inne og lar seg ikke påvirke av vær og temperatur. Musikkinstrumenter trenger ikke mat og kan ikke flytte seg ved egen hjelp. Det gjør fisk. Og legg til at det ikke alltid er drømmeforhold når du har tid til å fiske, og at fisken ikke alltid spiser da. Her er ikke alt opp til deg. Du må forholde deg til noe som du ikke kan påvirke. Noe er opp til deg. Kasteteknikk. Kjennskap til vannet og til fiskens levesett. Til en viss grad valg av vann. Et vann der det er mye og ikke så stor fisk, men der det napper ofte, eller et vanskelig vann med få og store fisk? Men mye har du ikke styring over, og du må bare gjøre det beste ut av ting. Fiske er slett ikke så enkelt som en får inntrykk av på sosiale og dyssosiale medier. Det kan kanskje sammenliknes med å skulle spille ute i snøvær. Og vind, så noteheftet blafrer. Og messingblåsere i minusgrader? Eller løpe på ei tredemølle som av og til virker. Fisket handler heldigvis ikke bare om å få fisk. Det er avkopling fra en kjedelig jobbhverdag eller pedagogisk anstalt for den som fortsatt går på skole. En mulighet til å være konsentrert og holde på med sitt uten avbrytelser, eventuelt kunne være sammen med gode venner på tur. Kunne senke skuldrene og lukte på blomstene. Ikke stille krav eller bli stilt krav til. Oppleve spenning. Naturopplevelser. En psykolog kunne sikkert sagt mye mer om dette, men konklusjonen er at motivasjonsprat er 90 prosent tull. Nemlig. Og motivasjonsforedragsholder kan ikke regnes som orntli' arbe', det er og blir en tullejobb. Hvis noen føler seg tråkka på nå, har jeg oppnådd noe av det jeg ønsker med å skrive dette.

mandag 1. mai 2023

Meitepremiere, full klaff og tanker ved første mai

Så var jeg i gang igjen. Det har blitt vår, og på tide med fiske igjen. Premiereturen gikk til Ågårdselva for å fiske stam. Lerkene sang da jeg gikk ut av bilen. Det var vår, denne årstida som er full av klisjeer.
Atkomsten til fiskeplassen var heller usjarmerende, da den gikk under motorveibrua, og trafikkstøyen var hørbar under hele turen. Men uansett, våren ved elvebredden i Østfold er en hyggelig opplevelse. Jeg prøvde noen plasser her og der langs elva, og fant flere som kan prøves en annen gang. Det var morsomt å fukte grunnfor og lempe paternostertaklene i elva igjen. Gult grunnfor med parmesanlukt, fjorårsgress og hvitveis skapte vårstemning.
Jeg brukte to stenger. Brukte reke som agn på den ene, og maggot og ostepasta på den andre. Vannføringa var OK, men jeg fikk ikke fisk, dessverre. Det er alltid moro å prøve nye fiskeplasser. Uka etter var jeg tilbake for å fiske ettermiddag og kveld. Noe mer vannføring, men fortsatt holdt en 20 grams feeder bunnen. Nå skulle jeg prøve en høl i elva jeg hadde oversett forrige gang. Fortsatt vårstemning, og nå hadde det kommet grønne knopper på trærne. Uti med noen feederladninger med polsk grunnfor som passer til barbe, mort, stam og vimme (hvorav halvparten av artene ikke lever i Norge), sette ei reke på kroken, kaste igjen og vente. En halvtime måtte jeg vente, og så kom min første fisk fra den nye elva på land. En stam. 56 cm og 2500 gram med fiskeglede.
Prøvde to plasser til nedstrøms og oppstrøms og fikk en mindre stam og ei småbrasme. Dette er ikke primært en blogg for meningsytringer, men av og til dukker det opp noe som bare må uttrykkes. Første mai er arbeidernes dag, eller skal vi si vanlige folks dag? Vanlige folk i Norge har gjerne fast jobb, og det er et mål om at så mange som mulig skal ha det. En tanke jeg har, er at den inngrodde vanen med at alle skal være i lønnsarbeid, bør vi kvitte oss med. Eventuelt reformere kraftig. Den har gått ut på dato. Relevant den gangen det fantes bankfunksjonærer og sentralborddamer, og lærerne faktisk underviste og ikke måtte være reserveforeldre for andres uoppdragne avkom. Og den gangen bygningsrbeiderne var faglærte og ikke bare innleid fra et vikarbyrå. Nyttig og meningsfylt arbeid alt dette. I dag er det mange som derimot sitter fast i meningsløst arbeid som bare sliter dem ut. Og i kjedelig rutinearbeid som kan sies å være en fornærmelse mot menneskers intelligens. Adam Smith skal ha skrevet at den som har veldig enkelt arbeid og ingen muligheter til å utvide horisonten, risikerer å bli dum. Det er et perspektiv som dagens markedsliberalister ser glatt bort fra. Muligheten til å få brukt andre talenter enn dem en bruker på jobben, har folk gjerne tid til på fritida. Enten det er trening, friluftsliv, kulturopplevelser eller frivillig arbeid. Ja, arbeidsdagen er kortere enn i gamle dager, men arbeid tar på uansett, og overskuddet til å få brukt evnene sine kan variere. Ofte kommer andre hensyn i veien. Både helt nødvendige og slike som har med umiddelbare behov for underholdning å gjøre. Til og med åpenbart samfunnsnyttige ting som å stille som trener i barneidretten nedprioriteres til fordel for Netflix. Det virker som om folk ikke har særlig tid eller lyst til frivillig arbeid nå for tida, og overlater til kommersielle og kommunale instanser å skape meningsfylte fritidsaktiviteter. Hvordan skal dette løses? Borgerlønn kan være et svar. Eventuelt er kortere arbeidsdag en løsning hvis denne EDB-teknologien menneskeheten har pådratt seg brukes på riktig måte og ikke bare til ekkokamre og morsomme kattevideoer. Da kan folk kanskje igjen få tid til frivillig arbeid. Eller få mer tid til familien. Og ikke minst kan rutinearbeidet settes bort til kunstig intelligens, og folk kan gjøre oppgavene som de gjør bedre enn maskiner. Som omsorgsarbeid eller kreative aktiviteter. Det er lett å si at arbeid er en hellig plikt og at hele folket bør i arbeid. Særlig når en er sjef, politiker eller tilhører skravleklassen. Nettopp slike som kan glede seg til å gå på jobben. Mens for andre er arbeidet først og fremst en plikt. På mange måter et nødvendig onde, kan en si. Som i verste fall fører til fordumming. Uansett hvor mye de prøver å sukre pillene ved å danse på bordet under det årlige seminaret på Sundvolden.

mandag 17. april 2023

Mars og slutten på isfiskesesongen

Det dårlige fisket fortsatte, til tross for greie forhold, nok en gang til tross for vekslende vær. Min egen dagsform var under middels, så jeg skylder på den også. Har rukket to turer etter gjedde med agnfisk. Fylte pulken med gäddpåkar, angeldonvippor og betesfisk og dro til vannet med stor gjedde som jeg holder på å utforske. På den første turen var det agnfisken som greide å redde dagen, da jeg fikk noen abbor og sesongens eneste sik. God agnfisk, og en morsom art, men litt vrien. På den andre turen var det umulig å få noe som helst til å nappe. Så da var det bare å pakke sammen og dra sørover, som den triste, middelaldrende mannen jeg er, som holder på å dø av kjedsomhet.
Mer gjeddesatsing får det bli neste sesong, fortrinnsvis i desember mens isen fortsatt er tynn og det er gode lysforhold. Rakk også en tur i marka. Prøvde i et vann med stor ørret, men fikk bare smårøye på mormysjka. Er den større ørreten helt passiv der om vinteren? I de første dagene av påskeferien var det avslutning av isfiskesesongen. Først en tur til dette vestkantvannet med balanse og agnfisk. Mista en halvstor fisk på balanse utpå ettermiddagen. Kjentes ikke helt ut som om det var ei snipe, så håper det var en abbor. Kanskje prøver jeg igjen der neste sesong. Avslutningen av sesongen var en bolk i framhaldssoga. Fikk to mindre abbor på mormysjka, mens de store var borte. Gikk ned til et mystisk vann nedstrøms. Der fant jeg ei grunne som kan være interessant, men greide å bore i bunnen. Typisk å avslutte en dårlig sesong på den måten. Det kan faktisk være klin kokos umulig av og til. Særlig etter at en har prøvd. Nå blir det fiske i åpent vann snart. Håper på bedre fiske, til tross for at enkelte turer kan bli krevende og medføre skuffelser. "Det kan vara knas ibland, men det ordnar sig", som en ung svenske som døde for tidlig uttrykte det.
Snart åpent vann Så to korte tips: Det ene gjelder feste av krok til dropshotfiske. Her er det to duppstoppere som kroken sitter mellom. Det er viktig at duppstopperne er av riktig størrelse, slik at de sitter godt. Med denne løsningen unngår en ekstra knuter, og dermed for mange svake punkter.
Det andre tipset fant jeg på internettet, noe som bør være foruroligende. Det dreier seg om en enkel krokholder, bestående av strips og en pakning. Pakningen tres inn på stripsen. Deretter låses stripsen noe. Tre hele greia over klinga der du ønsker at krokholderen skal sitte. Pass på at pakningen blir stående litt ut fra klinga. Stram så alt sitter godt fast, og klipp av den delen av stripsen som har blitt til overs. Ikke en helt god løsning jeg har brukt på bildet, da stripsen har noe stor diameter og klinga på isfiskestanga er tynn, men man tager hvad man haver...

mandag 6. mars 2023

Januar og februar 2022

Det var mye vær i januar, men det lot seg heldigvis gjøre å fiske også. Fikk et gjensyn med et vann med beliggenhet på beste vestkant som jeg har besøkt før, og der det skal gå stor abbor (og kanskje ørret hvis en er heldig). Tok flere turer dit og gjorde meg bedre kjent med vannet. Det var mange ute og gikk tur, og de hørtes ut som herr Winche-Lanche fra Montebello alle sammen. Som vanlig er de større fiskene vanskelige. Prøvde ismeite med agnfisk på to av turene. På den første av disse turene fikk jeg da også min tyngste fisk i dette vannet, ei snipe på 2-3 kilo, som jeg ikke veide. Vestkantsnipene er i godt hold, og kan de bli litt større? Abboren var altså ikke helt i støtet. Balansepilk var de ikke interessert i. Da gjaldt det å finne fram mormysjkaen og more seg over at det napper. Det har vært melodien på alle turene i januar og februar.
Termos med varm drikke hører også med. Te eller solbærtoddy for min del, kaffe er for indremisjonskjerringer og krampeurbane bondestudenter
Så har SFK X-CPERT hatt klubbkonkurranse på Lyseren. Også vanskelig fiske der, og typisk at vi som sitter fast i lønnsarbeid ikke får vært ute når storabboren jager, men må vente til helga. Øystein vant med en abbor på 400 gram. Neste år får vi prøve den andre enden av vannet, som ikke er okkupert av ismeitere med fire stenger hver. Det var blank is, med mulighet for å finne artige fotomotiver
Så et tips: Er du også lei av isøser av plast som oppfører seg som den berømte staven til Oddvar Brå? Da bør du gå over til isøser av metall. Det trenger strengt tatt ikke være ei isøse. Ei hullsleiv i metall fungerer minst like bra, om ikke bedre.
Den på bildet er kjøpt i en dagligvareforretning. Jeg har hatt teip rundt håndtaket for at det forhåpentligvis skal være bedre å holde i. Isen vil fryse fast i bladet når det er kuldegrader. Jeg har ikke brukt øsa i sprengkulde, så hvor problematisk dette er, får jeg finne ut. Diamateren på denne modellen er 115 millimeter. Altså den samme som for mange isbor. Så den kan ikke brukes i for små hull. Et ekstratips må derfor være å skaffe seg et større isbor. Jeg vil heller anbefale 135 til 155 millimeter for den vanlige isfiskeren enn det vanlige 115-boret. 115 passer best til konkurransefiske. De er ikke mye tyngre å bore med. Og den største fordelen: Med et litt større bor vil det være lettere å lande større fisk. Er isen tynn, kan til og med 135-boret holde til større abbor. Til slutt: Litt alvor (men ikke uten forsøk på satire. Som vanlig lønnsmottaker sittende fast i en åtte-til-fire-jobb, kan jeg ikke annet enn å sparke oppover) Rågiver Henrik Myklebust i tenketanken Agenda har ment i Aftenposten at en måte å løse boligkrisa i Oslo på, er å bygge boliger i Oslomarka. Dette er et dårlig forslag. Oslomarka er viktig av folkehelseårsaker. På turene mine ser jeg stadig vekk mange andre som også er ute på tur der, og ikke bare topptrente folk. Også barnefamilier er ute på tur. Ja, vi har både kommersielle og kommunale tilbud som skal være til gang for helsa, som treningsstudioer, men turer i marka for å kople av fra jobbstresset er for mange mye morsommere enn å gampe på ei tredemølle. Videre blir disse boligene neppe voldsomt billige, da infrastruktur som veier, vann og kloakk i så fall må bygges ut. For folk vil vel ikke sykle på grusvei til jobb? Nei, sørg heller for å opprettholde/forbedre et godt kollektivtrafikktilbud, og legg mer til rette for hjemmekontor. Så kan boligmarkedet i Oslo avlastes. Jeg vil heller foreslå å rive de overprisa rønnene i Ullevål hageby (der mange i pratmakerklassen bor) og bygge blokker der i stedet. Så vi får en svensk betongförort i stedet for en engelsk hageby bebodd av dekadente kjendiser. Så førsteamanuensiser og rådgivere i tenketank kan bo vegg i vegg med hjelpepleiere og trygdemottakere, og dermed minsker vi problemet med segregering og ghettoer i samme slengen. Herr Myklebust er sikkert innerst inne en oppvakt type som har lest mange vanskelige bøker, men akkurat her framstår Myklebust som en kjempedust. Hilsen vanlig lønnsmottaker

Ny skitur - og en hyllest til naturløypene

Fortsatt skiføre, og ny tur. Kobberhaughytta var målet igjen, men med et litt annet løypevalg. Gikk opp Måneskinnsløypa. Der kom det et menneske i motsatt retning, med to veldresserte settere. Løypa så fin ut, og det var neppe vanskelig å kjøre den nedover. Så kom jeg meg videre forbi Tryvannstua, og gikk ei ny løype for min del, forbi Lille Tryvann. Ikke så mange som gikk der. Ferden gikk videre i retning Blankvann, og jeg gikk løypa fra forrige gang oppover til Glåmene, der det var dønn stille. Snudde og gikk til Kobberhaughytta for å spise. Utafor var det en gjeng med yngre mennesker med morsomme hodeplagg - folk fra rollespillmiljøet? Etter maten tok jeg ei mindre brukt løype som noen hadde gått opp, den som går over Andtjern og videre over Blankvann. Den kunne sikkert hatt godt av mer snø, men det gikk. Blir det for mange folk og for mye stress, kan naturløypene være gode å ha, men det bør altså være nok snø. Her er det stille og fredelig, og ingen konsulenter på racingski som skal trene til Birken. Dette er altså min hyllest til disse løypene. Prøv dem for en ny skiopplevelse. Så gikk jeg opp Slakterkleiva, ned Solskinnsløypa og bort til Store Åklungen. Jeg kunne valgt lysløypa, men valgte nok ei naturløype. Den kunne hatt godt av mer snø, men den har flere morsomme nedoverbakker. Ikke den lengste turen, men den blir lengre og ekstra innholdsrik ved å gå naturløypene. Nå blir det for øvrig snart skriverier om fiske - har begynt sesongen, da været har vært medgjørlig.

onsdag 11. januar 2023

På ski - Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Glåmene-Tryvann-Sognsvann

Det snødde, og da må skiføret benyttes. Jeg fisker jo helst, men med for mye snø på isen er det like greit å gå på ski. Pudder og noen minusgrader var det om formiddagen. Nyoppkjørte løyper. Dagen skulle brukes på ski, det var klart. Første etappe gikk langs Ankerveien. Så gikk det oppover i retning Kobberhaughytta. Ved Lørenseter står det ei bu, og den fungerer som minne over gamle dagers slit.
Kanskje det også er mulig å bevare et kontorlandskap som minne over dagens slit? Eller dustete Facebook-poster eller saker og ting influensere med silikon her og der har uttalt? Navnet Lørenseter forteller at det er gården Løren som altså har hatt seter der. Nå for tida er det nok lite seterdrift i marka. Opp bakkene, og så var jeg framme på DNTs storstue. Kobberhaughytta.
Tok lunsjen ute. Gikk en avstikker bort til Glåmene for å fotografere de krokete furuene på myra. Ikke det beste fotoværet, riktignok. Den som går på ski i Nordmarka, bør besøke Glåmene. Stopp opp og ta en titt på landskapet.
Tilbake gikk jeg løypa som passerer Studenterhytta og Nordmarkskapellet. Ikke ofte jeg har gått den. Så gikk jeg i retning Tryvann. Der kunne jeg merke at det var regn i lufta, og antydning til isete spor. Hele resten av veien tilbake til Sognsvann var det litt glatte spor, men ikke verre enn at jeg kom meg fram. En vel anvendt dag.

søndag 1. januar 2023

Oppsummering av 2022

2022 var et år under middels. Heldigvis handler fiske ikke utelukkende om resultater og vekter. Vi som fisker er jo tross alt ikke overbetalte 20-åringer som løper rundt etter en ball. Det er også naturopplevelser, avspenning og kameratskap. Noe ganske annet enn å jogge med øretelefoner. I motsetning til året før var isfiskesesongen ganske begivenhetsløs, og ingen riktig interessante fangster kom opp. Våren og sommeren var litt bedre. Særlig meitefisket greide å redde meg fra å begynne med golf. Men også der var det mye dødtid. Ikke minst på Dream lake. Og på et annet vann greide jeg å rote bort en bonusfangst, en mort på over halvkiloen. Så fant jeg tilbake til en gammel yndlingsart, karussen, og greide å få hull på et nytt vann. Ingen rekordstore fisk der, men selve fisket, med duppmeite på nærdistanse, er veldig trivelig. Om høsten skjedde det lite på fisketurene, unntatt på siste tur i oktober, da fikk jeg årets eneste stam. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum med en heidundrende fest, og jeg har også vært med på dugnad med lemping av jord på Dream lake for å utbedre den ene swimmen. Hva var så de beste fangstene i 2022? 1. Karpe, 5000 gram/68 cm. Denne fisken greide å redde meg fra å begynne med golf, da den fant på å nappe på formiddagen. Takk for det! Men den var lang og tynn, den lengste fisken jeg har fått i Dream lake. I bedre hold ville den veid mye mer. Uansett kan karpe på den størrelsen regnes som stor i Norge. Agn: Ert/pop up-boilie 2: Ørret, 550 gram, 40 cm. Ingen virkelig stor ørret, men første fisk i et tjern der jeg ikke har fått fisk før, bør huskes. Og det på en dag motvinden gjorde det vanskelig. Agn: Spesial blå/sølv 3: Karuss, 690 gram, lengde ikke målt. En gammel yndlingsart, og min hittil største fisk i et nytt vann. Spørsmålet er om den kan regnes som stor i akkurat det vannet. Og hvor stor kan karussen egentlig bli der? Kanskje finner jeg det ut? Agn: Ikke notert, men sannsynligvis loff. Nå kan 2023 bare begynne, og jeg håper det blir et bedre år på alle måter enn fjoråret. At fisket blir bedre enn året før, at det blir levelige arbeidsmengder på jobben, og at visse maktpersoner jeg helst ikke vil tenke på, får en lærepenge.

Desember - begynnelsen på isfiskesesongen. Og et tips om billig turmat

Desember og kuldegradene kom. Endelig. For isfiske er morsomt, til tross for kuldegradene. Hadde en rekognoseringstur til det nærmeste røyevannet 10. desember, og hele vannet var islagt. Uka etter var det premiere. Fikk en ørret og en abbor på kjente og velprøvde plasser, mens røya var fraværende. Da det går stor ørret i vannet, prøvde jeg med balanse etter den, men den eneste ørreten som kom opp, var altså en liten sak på rundt minstemål. Tok en tur til i romjula, og fikk endelig ei røye på en plass der jeg ikke har fått røye tidligere. Ellers var det få andre ute, bare en skiløper som prøvde seg. Alle andre var vel opptatt med bytting av julegaver, kanskje? Marka viste seg fra sin beste side, så fint som det går an i desember. Julekortstemning der, altså.
Har også hatt nye bolker i framhaldssoga om skogsabboren. Første bolk var på lille julaften. Det var mye kaldere enn yr.no meldte om, -14 grader. I overkant kaldt, men jeg fikk prøve, og i beste fall fylle litt på gjeddeagnbeholdningen. Sprengkulde har jeg aldri hatt særlig gode fangster i, og slik var det denne dagen også. Neste bolk var i romjula, og blir årets siste fisketur. Slepte pulken oppover på skareføret. Fulgte med på tåka og skyene. Fikk en abbor på mormysjka på den første grunna jeg prøvde, og så var det stille. Prøvde litt dropshotting også, og fikk da prøvd nyanskaffelsen, ei snelle til isfiske av merket Asseri. En enkel sak i karbonplast, og de dyrere er kanskje bedre. Men den fungerer til sitt bruk, og den er ikke kald å håndtere i minusgrader. I motsetning til den gamle fluesnella i aluminium jeg har brukt til nå. Og det er ikke for mye "leamikk" som kan fuske i kulda heller. Det eneste jeg kommer på som jeg savner med den, er ei baksperre. Så vil tida vise om den er OK å kjøre fisk med. Noen skiløpere var ute i nypreparert løype. Det var mindre snø enn det jeg foretrekker når jeg skal gå på ski. Heldigvis innebærer isfiske for meg å være i bevegelse ute på vannet, og det blir noen gåetapper i løpet av en tur på seks timer. Det kan jeg bekrefte i tilfelle noen helseister innbiller seg at isfiske bare er stillesitting. Det er det ikke. Og så handler helse om mer enn bare trening. Livskvalitet, for eksempel. Det er jo det fiske er for mange. Dessverre er det helt ukjent for livsstilsbloggere, yogatanter og kostholdsprofeter. Gikk ned til et annet vann i nærheten med stor abbor, men også der var det stille. Fikk rekognosert litt, og fant ut at det var veldig grunt på flere plasser som så interessante ut (nærmere bestemt vindfall). Tok en kikk på dybdekartet da jeg kom hjem, og fant posisjonen til ei frittliggende grunne som virker lovende. Det kan bli nye bolker neste år, no vert det spanande. Så over til månedens tips: Nå har alt blitt dyrere. Mat også. Når det gjelder varm mat på tur som ikke krever tilberedning på bål eller primus, fins det etter hvert noen alternativer. Det er selvfølgelig fint å kunne lage ordentlig mat ute, men det krever at en tar med seg ekstra bagasje, som kokeutstyr, gassflaske eller rødsprit, eventuelt ved, og kjølebag. Og på en fisketur kan det bli mer slit enn moro. Husk også at det er bålforbud deler av året. Ett alternativ er frysetørka turmat, som Real turmat. Disse posene krever bare varmt vann, noe som er enkelt å ta med seg på termos. Men de er dyre. Et billigere alternativ som også bare krever varmt vann, er havregrøt.
Til én porsjon trenger du (skal du ha flere porsjoner, bør du først repetere gangetabellen, som jo er barneskolepensum): 1 dl lettkokte havregryn 2 dl varmt vann Litt salt Hell havregryn og salt i en kopp. Hell vannet over, rør rundt med ei skje og la stå i noen minutter inntil vannet har trukket inn og konsistensen er som nettopp grøt. Det er dessuten enkelt å tilsette både sukker, kanel, rosiner, nøtter og annet som gir ekstra smak. Kanskje ikke noe som Hellstrøm ville servert, men det smaker godt med varm mat på tur. Og det kan gjøres enkelt hvis en vil. Og det er sunt, hvis en absolutt skal være helseist. Ellers går det fint an å spise havregryn til frokost eller lunsj uten å varme dem opp, og for meitere kan det nevnes at havregryn også kan brukes som mattilsetning i forblandinger.