søndag 27. november 2022

Oktober og november, og et tips om bruk av tørt brød

Det har blitt lite fiske i oktober. Det fikk holde med en sesongavslutning etter stam, med mye vann i den lille elva en søndag med oppholdsvær etter mye regn. Siktedybden viste seg å være bedre enn frykta. Stam er en helårsfisk som ikke lar seg stoppe av lave temperaturer. For anledningen hadde jeg lakkert quivertippene til stanga jeg brukte. Av og til må sjarken beises, nemlig. Rødt og hvitt er godt synlig.
Tåka var i ferd med å forsvinne da jeg nærma meg elva. Akkurat sånn som en kan se på engelske fiskefilmer. Det var nesten så Chris Yates kunne komme traskende over jordet med ei antikvarisk centerpin-snelle og en møllspist håv.
Første fisk på land var ei snipe på rundt 3 kg. Et typisk eksempel på at fangster ikke er gitt på forhånd, til tross for at ting gjøres på riktig måte. Det får bli min måte å gi fingeren til motivasjonsguruene på. Det hjelper ikke å prøve hardere når en ikke har kontroll over det viktigste, nemlig vær, vannføring og fiskens apetitt. Å fiske er heldigvis ikke som å løpe på ei tredemølle. Noen synes kanskje fiske er kjedelig, og det slår meg at det gjerne er sånne folk som løper på tredemølle. Etter litt prøving på kjente plasser, kjørte jeg litt oppstrøms og prøvde to helt nye. Først ei bakevje. Der var det en fisk som stakk av med agnet. Deretter en plass med ei overhengende grein. Typisk sted for stam, og jeg tenkte det var merkelig at jeg ikke har prøvd der før. Og jammen var det ikke en stam på rundt halvkiloen som ville ha mat. Både stammen og gjedda tok en bit Grilstads snackspølse med hvitløk. Akkurat den pølsa viste seg å synke dårlig, så om den blir et fast innslag på agnmenyen, er neppe sikkert. Her må det prøves og feiles mer.
Ellers har jeg vært med på å forbedre swimmen på Dream lake, med lemping av jord. Den skal bli fin å sitte på til sommeren. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum, og stemningen var god, med både mimring og planer for framtida. Veteranene i klubben er jo pionerer innen norsk meite og specimenfiske, og det er fint å være medlem i en klubb med så mye sportsfiskehistorie. Så et tips om bruk av tørt brød: Mashed bread. Det er altså most brød, og det er et klassisk for til meite. Det er billigere enn ferdig grunnfor, som fort kan koste mellom 50 og 100 kr for en pose. All karpefisk liker brød. Denne typen for er kanskje særlig bra til karuss, mort og stam. Det er ikke veldig vanskelig å lage. Det som tar lengst tid, er å tørke brødet ordentlig. Men fortvil ikke, du trenger ikke å følge med på at det tørker. Det holder med å ta vare på alle brødskiver som blir til overs i husholdningen og la dem lufttørke i minst ei uke. Loff er best. Et tips er å beholde skorpa på brødskivene hvis du vil ha grov konsistens på mosen. Fjern skorpa fra brødskivene hvis du vil ha fin konsistens.
Bryt brødskivene opp i mindre biter. La dem ligge i ei bøtte eller stor bolle med vann noen timer, inntil de er helt gjennomvåte.
Så heller du av vannet og lar brødbitene ligge i et dørslag for å renne av.
Deretter presser du ut så mye vann som mulig av brødbitene ved å klemme dem mot kanten av dørslaget, legger brødbitene tilbake i bøtta eller bollen og moser dem med en potetmoser. Mos til massen blir så fin som mulig og det ikke er noen klumper igjen.
Brødmassen kan enkelt fryses ned. Fordel det hele i passende porsjoner i poser først.

lørdag 8. oktober 2022

September - og noen tips om agn

Oppsummering av fisket i september må bli at jeg har fått fisk, men ingen oppsiktsvekkende fangster. Denne måneden er uansett ei fin tid å være ute på. Tidvis fortsatt varmt om dagen, og høstfargene blir tydelige i siste halvdel av måneden. Først en drømmetur til Dream lake - en dagstur. Grunnen er at det kan bli litt vel masete å slepe med seg seng og telt på hver tur. Og det er mulig å få fisk på dagtid. Olav hadde fått noen fine der mens han hadde utekontor. Denne turen endte med tre mindre fisk, 2025, 2025 og 2600 gram. Fikk fisk på dupp, og det er ekstra morsomt. Uansett størrelsen på fisken.
Så har jeg rukket to turer i Akerselva med lite vann, og følgelig lite aktivitet. På den siste turen dro jeg ned til bebyggelsen i Nydalen og stilte meg opp på en avsats ved et næringsbygg. Ei snipe gapte over en svart Droppen, og jeg unngikk blanking. Den mest urbane fisken jeg har fått, med gateadresse, til og med. Abboren så jeg ingenting til. Hadde også en tur til Nordmarka for å fiske med flue. I det første tjernet jeg besøkte var det litt vaking, og en fisk som var oppe etter flua uten å ta ordentlig. I det andre tjernet var det lite aktivitet. Da jeg skulle gå tilbake til dit jeg hadde parkert sykkelen, greide jeg å ramle og fylle den ene støvelen med vann. Ikke morsomt, men veldig fornøyd med at det skjedde etter at fisket var over. Deretter var det to feriedager i slutten av måneden. Først, torsdag 29., sto jeg opp tidlig og dro en tur til framhaldssogevatnet. Vannstanden var litt over normalen etter mye regn. Jiggfiske ga ingen resultater, og jeg fikk heller ikke svar på om spinnere i høstfarger fortsatt fanger abbor. Den sto i hvert fall fint til fargene på løvet. Bare se på det øverste bildet i innlegget. Avslutning med popperfiske for å se om noen sniper var med på leken, men det var de ikke. Ikke det letteste vannet jeg besøker, men det kan bli flere bolker. For det er trivelig i marka. I alle fall på en hverdag en har tatt fri og det ikke er køer av mosjonister (det er fristende å kalle noen av dem masochister, i alle fall de som liker å slepe minst ett dekk etter seg) på veiene og det ikke er teltleirer på land. Og så, fredag 30. og den siste dagen i måneden, avslutning av karpesesongen. Olav hadde utekontor og greide å lande en femkilos mens jeg takla opp. Det var den eneste fisken som kom på land mens jeg var der. Etter det var det helt stille. Men sesongslutt må markeres uansett. Med venting bak stengene, havregrøt og varm drikke på termos. Olav ga en oppvisning i bruk av baitboat, og det hele så ut som en marinemanøver. Min egen foringsteknikk med sprettert blir som en HV-øvelse i sammenlikning. Tre blanketurer på rad til slutt. Slik er det av og til. Omtrent som Lotto, for ikke å snakke om Extra Joker nord. Uten at jeg kan peke på en årsak. Mye regn og synkende temperatur? Nedsatt aktivitet etter den halvårlige sirkulasjonen i vannmassene? Enkelte ting vil vi neppe finne noe godt svar på... Bilde av stenger på stanghvilere eller pod er en klassiker blant meitere. Til venstre avkrokingsmatte og vannbøtte. Riktig behandling av fisk er viktig. Ansatte i Mattilsynet som forviller seg inn på denne bloggen i bakfylla, skal være klar over det.
Så litt høstfarger. Napper det ikke, kan fisketurene om høsten avbrytes av fotografering.
Så kommer noen tips om agn Agn til meite kan det skrives egne bøker om. Og utvalget kan virke forvirrende. Men her er en forsøksvis enkel oversikt. Først og fremst til ferskvannsfisk.
Maggot og mark: Fungerer til all ferskvannsfisk. Karpefisk, laksefisk og abbor. Bør oppbevares kjølig når du ikke er på fisketur. Når det gjelder mark, kan du glemme alle råd om at krokspissen ikke skal være synlig. Maggot tres på kroken i den "butte" enden. Vær forsiktig så maggoten ikke sprekker. Reker: Frosne reker er et godt agn til saltvannfiske. Men ferskvannsfisk liker dem også. Først og fremst er reker et godt agn til stam og suter, men abbor er også glad i reker. Må tines før bruk om noen var i tvil, og mange foretrekker å rense dem også. Kan enkelt kappes i småbiter til foring. Hel reke tres på kroken i "bøyen". Brød: Et godt agn til karpefisk. Det er helst loff som brukes. Biter med skorpe flyter, og kan brukes til overflatefiske. Biter uten skorpe flyter ikke. De passer til duppmeite og bunnmeite. De siste festes til kroken ved å foldes over krokskaftet og klemmes fast.
Partikler: En samlebetegnelse på alle slags bønner og frø som kan brukes til agn og for, først og fremst til karpefisk. Mais, erter, kikerter, hvete, hampfrø. Det er ikke bare alternativtantene på Nesodden som spiser dette, også fisken gjør det. Fiske med partikler forutsetter gjerne at du forer med dem først for å venne fisken til dem. Hermetiske partikler kan brukes som de er rett fra boksen. Tørre partikler må bløtlegges og kokes før bruk. Dette er en grei oversikt over bløtleggings- og koketid for ulike partikler: https://perfectedparticles.co.uk/how-to-prepare-particles-for-carp-fishing/ En hovedregel for valg av agn kan være at animalske agn brukes til rovfisk, og vegetabilske agn brukes til fisk som ikke er det. Men ingen regel uten unntak. Maggot og mark fungerer som nevnt til all fisk. Ta gjerne med deg noen forskjellige typer agn, så kan du bytte for å se hva som fungerer best. Agn kan kombineres. Kombinasjoner som mais/maggot og mais/mark fungerer godt til mange forskjellige arter. Krokstørrelse velges ut fra størrelsen på agnet. Liten krok til et lite agn, og stor krok til et stort. Til én enkelt maggot kan en krok i størrelse 18 passe, mens du bør bruke en i størrelse 4 til hel reke eller en stor brødbit. Når det gjelder størrelsen på agnet, kan det stemme at stort agn gir stor fisk. Men glem ikke at også stor fisk kan foretrekke små agn.
Flere typer agn kan smaksettes. Maggot kan smaksettes med forskjellige typer kryddere, som anis eller gurkemeie. Legg et passende antall maggot i en boks og strø krydder over. Til partikler kan du bruke ulike slags væsker med smak (som den fra Mainline på bildet). Hell partiklene over i en boks, hell deretter litt væske over og rør rundt. Her kan også saker og ting fra nærbutikken brukes, som diverse typer saft eller essenser. Til smaksetting av agn som allerede er satt på kroken, fins det sprayer med diverse lukt og smak, som den fra van den Eynde på bildet. Akkurat den lukter jordbær og skal visstnok passe til karpe, men fungerer også til annen fisk. Når det gjelder type lukt og smak, mener mange at søte smaker og lukter fungerer best når det er kaldt i vannet, mens f. eks lukter som minner om skalldyr (som krabbe eller krill) er tingen om sommeren.

søndag 4. september 2022

Juli og august - og noen tips om podkaster og andre medier

Juli begynte med en tur etter karpe i det vanskelige vannet. Bevegelig fiske i regnbyger. Fikk i det minste se to stk. sirupskarpe på en utilgjengelig plass, og mista en brukbar mort. Juli innebar i år mye å gjøre på jobb, og jeg hadde ikke ork til flere turer før ferien. Den begynte med en drømmetur til "syndikatvannet". Det skjedde lite om kvelden, men været var fint. Natta forløp også uten napp. Så satt jeg om morgenen og lurte på om jeg skulle begynne med golf i stedet. Eller kappgang? Hva med frimerkesamling? På formiddagen kom det et napp som greide å få meg ut av disse tankene. Etter noen voldsomme utras der fisken var over halve dammen, og deretter baksing inne ved land, kunne jeg lande en lang fisk på 68 cm. Den var dessverre anorektisk og veide 5000 gram. Agnet var for øvrig et "snømannagn", ett stk . ert og en 12 mm popup-boilie med tunfisksmak. Før jeg dro på hytta rakk jeg også en nostalgitur ned til Vestfold. Et gammelt karussvann skulle besøkes. Fisket der har ikke vært det beste i år. Jeg så bare én eneste fisk, og det var lite synlig aktivitet. Så hadde det blitt august, og tid for fiske på fjellet. Fikk realisert planene om litt fluefiske i "tjønnan", og fikk en ørret på 450 gram på kulehodenymfe en formiddag med regnbyger. Dessuten noen steikefisker på lettspinn. Dagslys var altså ikke noe hinder for å få fisk, som jeg har tenkt tidligere. Det er klart vann og lys bunn. En kveld observerte jeg et vak fra en riktig stor fisk inne ved land. Typisk rett etter at jeg hadde dengt sluk der en halvtime før. Prøvde igjen, men den var borte. Uansett god nok grunn til å fortsette å fiske der. Fikk også prøvd Stig Werner-fiske på høyfjellet i kraftig vind, og fikk en ørret på 550 gram i et tjern der jeg ikke har fått fisk tidligere. Morsomt. Det er den på bildet. Deretter rekognoserte jeg litt i en bekk og prøvde litt frilinemeite uten et eneste napp. Fiske i elvene fikk jeg bare prøvd én dag pga. lite vann.
Etter ferien avslutta jeg karussesongen med ei formiddagsøkt i "grusgropa", og fikk tre fisk på duppmeite med loff og maggot, den største på 670 gram. Morsomt å få prøv dette fisket etter en gammel yndlingsart igjen. Neste år skal jeg kanskje prøve vann der de blir større. Jeg har, som leseren har fått med seg, begynt å gi bloggen et litt annet innhold enn bare dagboknotater. Derfor skal leserne få noen nyttige tips, ettersom jeg ikke alltid har de mest spektakulære fangstene å vise til. Herved vil jeg anbefale http://swedishanglers.com. Fordi det er et nettsted der meite er vektlagt. Og fordi vi skandinavene bør holde sammen. Ikke minst det skandinaviske meitemiljøet. Vi kan ha godt av å utveksle erfaringer. Nettstedet har to forskjellige podkaster som er verdt å lytte til. Den første er Swedish Anglers' rodpod. Den består for det meste av intervjuer med kjente og mindre kjente fiskeprofiler. Svenske alle sammen. Den av gjestene som bør være best kjent for nordmenn, er Jörgen Larsson. Her er det nostalgi, fisketips og humor i skjønn forening. Hva sies om Håkan Fransons beretning om karpeekspedisjonen i et smålandsk vann som foregikk mens det var utagerende festing like ved fiskeplassen? Så er det Spodden. Den er en smalere podkast der det snakkes om ett bestemt emne, som nytt og gammelt fiskeutstyr og fiskefilmer. Et annet fast innslag er føljetongen til Tommi Meriläinen, den dystre finnen fra Eskilstuna. Her får vi bl. a. et innblikk i finsk sennep, generell misere og ekspedisjoner til diverse kjente vann som Ursjön og Dalälven. Det hele formidles med en særegen tone som er både komisk, tragikomisk og tragisk. Finsk fjernsynsteater nevnes imidlertid ikke. Jeg er ikke sikker på om det er et begrep i Sverige. Kanskje er det på tide å lage sportsfiskets svar på "Norsken, svensken og dansken", der både danske hedonister, svenske regelryttere og nyrike nordmenn kan snakke om alt som har med skandinavisk sportsfiske å gjøre? Så litt sur kritikk. I en tidsalder da alle bare skal være glade og positive, kan det av og til være lurt å ta fram sin indre grinebitergubbe for å skape balanse. Det kan være både nødvendig og sunt. Det gjelder magasinet Harvest, dette hipster-friluftsmagasinet på nettet. Jeg mener at det bør leses med et kritisk blikk. For det bærer sørgelig preg av et skrikende behov for artikler, det virker som om redaksjonen er så desperate at de publiserer alt de kan få tak i. For å begynne med det hyggelige, er det tross alt en del leseverdige artikler der. Turbeskrivelser, gode fotografier, utstyrstester og debatter. En av dem som er i redaksjonen, Torbjørn Ekelund, har skrevet boka "Året i skogen", og den anbefaler jeg gjerne. Simen Tveitereids småbruksnostalgi kan være interessant og tankevekkende, men jeg tar meg i å tenke at han av og til framstår som Svimen Teitereid. Løsningen på våre dagers problemer er neppe å flytte til et småbruk og hogge ved. Og kan det være at journalisten på småbruket er den som er rotløs og rastløs, i motsetning til folk som bor i rekkehus og jobber på kontor? At det er nettopp han som ikke greier å slappe av, men må holde på med noe som likner arbeid hele tida for å føle seg bedre? Han har nemlig skrevet et sted at "en bonde trener ikke å gå ærendslaus i skogen". Tenk litt på det. Dermed er jeg over på det mindre hyggelige. Noe annet som er mindre leseverdig og fortjener en advarsel om "ikke gjør dette hjemme uten å tenke deg om", er skriveriene om motivasjon, mindfulnessøvelser og denslags. Her er det mye som bør tas med ei klype salt. Motivasjonspreik og mindfulnessøvelser kan sikkert hjelpe mot stress og andre plager på kort sikt, men: Å blande visvas om motivasjon sammen med friluftsliv er ikke heldig. Grunnen er at jeg mener at friluftsliv for mange er et pusterom i tilværelsen, ei motvekt til prestasjonspresset på jobben. Ikke en aktivitet der det bare skal presteres mer. Den som har vært mest irriterende på det området, er Anders Aakre. For eksempel har han anmeldt ei bok av Malcolm Gladwell med en tvilsom påstand om at 10000 timers øvelse gjør deg bedre. Det fins psykologer som kan berette at det ikke er fullt så enkelt, og dessuten er denne Gladwell ikke psykolog, bare en simpel journalist. Hermed er leseren advart. Ligg unna motivasjonspredikantene. Og til den som står bak skribleriene: Skjerpings, herr Aakre. Skriv om noe annet, ellers framstår du bare som en guffen type. For å unngå politianmeldelse vil jeg ikke skrive mer om den saken. For det nytter ikke bare med motivasjonspreik og mindfulness. Skal en få bukt med stress og mas på jobben, må en ta tak i problemene der de har oppstått. Ikke drive med medikalisering. Hilsen en som kjenner på følgene av underbemanning og stor arbeidsmengde hver dag. Heldigvis har jeg hjemmekontor flere ganger i uka, og det hjelper. Det bør nesten ikke være nødvendig å skrive at jeg ikke abonnerer på Harvest. Siden dette først og fremst er en fiskeblogg, kan jeg avslutte med å skrive at det er lite fiskestoff der. Kanskje like greit. Og enkelte av skribentene bør åpenbart innse at "noe innen media" ikke er deres greie. Jeg foreslår: Gå først til frisøren, og så til nærbutikken for å spørre om det er en ledig jobb i kassa. Med andre ord, klipp håret og få dere en jobb. De som kan skrive, bør fortsette med det.

søndag 17. juli 2022

Juni - og litt lesestoff om karuss - en mystisk fisk

Juni har kommet og gått. Blanketurene har vært få, men det har også vært langt mellom de riktig interessante fangstene. De interessante skal jeg fortelle om nå: Det har blant annet blitt noen turer etter karpe, med bare mindre fisk som resultat, men artig på duppmeite. Var også borti en større fisk, så de er der fortsatt.
Så har det blitt noen turer etter karuss, og nettopp den har stått for de morsomste opplevelsene. Prøvde meg på et nytt vann i fjor etter tips fra Steinar, men fikk ikke karuss der. Så var det på tide å prøve på nytt. I år fikk jeg fisk. Vannstanden i tjernet var riktignok lav, og det kan ha vært en av årsakene til at det har vært enkelt å presentere agnet på den riktige måten. Det er et noe utypisk karussvann med klart vann, sand- og grusbunn og ikke så veldig mye vegetasjon, men noe vannliljer fins. Annen karpefisk fins ikke, og abbor er den eneste rovfisken der. Det har vært lite synlig aktivitet i form av bobler og rullende fisk. I år fikk jeg fisk på tre kveldsturer. Metoden var duppmeite med maggot eller brød. Den største veide 690 gram. Det fins vann der de blir dobbelt så store. Likevel er det interessant å finne ut hvor store de kan bli. Og dette fisket er virkelig trivelig.
Karussen er en art som har et visst potensiale her i landet. Det bør gå an å finne vann med riktig stor fisk som ingen har prøvd. Sannsynligvis svømmer det tokilosfisk i flere uprøvde vann. Karuss på 1000 gram og mer kan regnes som stor, og norsk sportsfiskerekord er på 2784 gram. Det er en fisk som lever en noe skjult tilværelse og ikke er veldig frampå. Ofte vil mort, sørv eller mindre abbor ta agnet før karussen våger seg inn på forplassen. Og når de viser seg, er det ikke sikkert de tar agnet en gang. De kan boble inne på forplassen uten å røre agnet. Men helt umulig er det ikke, og du vil gjerne få belønning for tålmodigheten i form av et forsiktig, men tydelig løftenapp. Ofte kan de være fikserte på bestemte typer mat. Først etter en lengre forkampanje fikk en fisken i vannet der norgesrekorden kommer fra, til å interessere seg for mais, loff og maggot. Typiske vann med stor karuss er vanligvis næringsrike vann der det også fins rovfisk. Rovfisken holder bestanden nede, og dermed blir karussen større. Er du heldig, vil fisken avsløre seg ved å rulle. De lever gjerne i nærheten av vannliljer og annen vegetasjon. Det er en sommeraktiv art, som er aktuell å fiske fra slutten av mai og ut august. Så lenge vannet er minst 12 grader, skal de være såpass aktive at det går an å fiske dem. Morgen og kveld er beste tid på døgnet, men enkelte steder kan de også være aktive om dagen. Det bør helst være varmt og ikke for mye vind. Karussen gyter hele sommeren i flere omganger, og det er mest gyteaktivitet tidlig på sommeren. Metoden som brukes av de fleste, er duppmeite. Da fisket oftest foregår på korte avstander og dybder på 0,5-1,5 meter, går det an å bruke lette wagglere som tar ett til to gram bly. Det er viktig at duppen er følsom, da karussen ofte napper forsiktig. Krokene bør være i størrelse 8-16, avhengig av størrelsen på agnet. Av brukbare agn kan nevnes loff, maggot, mais, mark og biter av reke. Dersom det er mye plagsom småfisk som gjør fiske med maggot eller mark vanskelig, kan det lønne seg å gå over til et annet agn. Agnet fiskes enten på bunnen f. eks med løftemetoden, som er beskrevet annet sted på bloggen) eller like over. Husk å lodde dybden nøye. Et typisk dupptakkel vil bestå av en liten insertwaggler med mesteparten av blyvekta konsentrert rundt duppen, og så ett eneste mindre hagl (nr. 4 eller 6) 4-10 cm over kroken. Bunnmeite skal likevel ikke utelukkes helt som metode, særlig ikke når de napper veldig forsiktig på duppmeite. Karussen er ingen stor fighter, men gleden over å overliste denne sære fisken kan være stor når den ligger i håven. Det som gjør karussen spennende, er nemlig at den er vanskelig.

søndag 29. mai 2022

April og mai

Etter en treig vintersesong kunne fisket i åpent vann begynne. Alle gleder seg til våren. I april rakk jeg en tur etter stam. Været var fint, men det var lite vann i elva. Dermed måtte jeg instille meg på lite aktivitet. Hadde to forsiktige napp. Det var alt som skjedde. Altså måtte jeg dra hjem med tørr håv som fikk tørke litt ekstra i sola. Lerker og to svaner var underholdning på turen, og så fikk jeg litt Østfold-gjørme på støvlene igjen.
Ellers er april mest mellomsesong. NMU hadde årsmøte, og jeg rakk å rekognosere litt i Ågårdselva på veien ned til Sarpsborg. Fisket i mai begynte med en kveldstur til "nærelva". Fiske i bymiljø kan innebære mye rart, men langs strekningen jeg fisker på, er det få fylliker og uteliggere. Til gjengjeld er joggerne mange. Så også en mann som mediterte på bredden. Kan han ha stått modell for advokatfullmektig Leo Vangen i bøkene til Lars Lenth? Han har jo en viss interesse for avspenningsøvelser. Det var lite vann også i denne elva. Vannmangelen i Oslo har vært et tema. Tenk å måtte greie seg med 20 minutter i dusjen. Det vil nok få enkelte til å forlange at Raymond fra Tveita må trekke seg fra politikken. Det som er morsomt å tenke på, er at da de fleste hadde fysisk slitsomt arbeid, var det vanlig å bade én gang i uka, på lørdagen ("laugardagen", det vil si badedagen). Dessverre føres det en miljøpolitikk i Oslo som er slik at overforbruk er greit så lenge folk sykler dit de skal shoppe. Nuvel. Med litt mer vann i elva kan det bli flere turer. Så fikk jeg til to kveldsturer etter mort i et vann der den blir riktig stor. Bjørka hadde sprunget ut og temperaturen var behagelig. Fikk stor fisk der i fjor. Vil det skje igjen i år? Med andre ord, lokalt specimenfiske i nærmiljøer som frekventeres av diverse snuskete klientell, sånn som Alkolainen från Eskilstuna, skribenten på Swedish Anglers (http://swedishanglers.com), ville likt å oppleve. Skriveriene hans er for øvrig leseverdige. Han får fisketurene til å minne om den glemte programsjangeren finsk fjernsynsteater. De slår den bråkjekke herr Fiksdals anstrengte morsomheter i Alt om Fiske når det er snakk om underholdningsverdi. Men jeg skal ikke være for hard mot sistnevnte. Han er tross alt bare en enkel informasjonssjef som gjør så godt som han har evner til. Omtrent som diverse deltakere i talentkonkurranser for slike som mangler talent. Når det gjelder fisket, fikk jeg da fisk på feeder med mais/maggot og loff og hadde mange senenapp, men de større holdt seg unna. Så ingen fylliker heller, men en mann som hadde en høylytt samtale i telefonen, passerte. Han skulle bare visst at alle kunne høre alt han sa. Fluefiske har det også blitt tid til. Fusker riktignok bare i faget, og burde øvd mer på kasteteknikken. Årets første ørret i åpent vann tok en Vibrax. Dette vil jo medføre trusler i kommentarfeltet fra fluepurister, men jeg liker altså lettspinnfiske godt. Det er ingenting usportslig med det fisket. Og når det er lite vaking og jeg likevel har tatt uten oppover i marka, er det bare dumt å dra hjem for å furte over at det ikke er nok insekter som klekker. Og på lettspinnfiske er det også mulig å få fin abbor i det rette vannet. Det var faktisk noe vaking, og hadde napp på tørrflua, en liten Parachute. Greide til slutt å få en feilkroka fisk på den. Fisken hadde greid å tulle seg inn i fortommen på en uforståelig måte da jeg skulle trekke inn flua. Ikke ofte det er så morsomt med feilkrokinger. Mesteparten av årets sesong skal vies andre metoder, da sesongen er for kort til å klage over uteblitt vaking. Karpefisket begynte også i mai. Etter noen foringsrunder satte jeg i gang med en kveldstur med bevegelig fiske. Det var karpeføre med lavtrykk. Så en fisk rulle da det hadde blitt mørkt, og hadde napp fra småfisk som fant agnet. Agnet var da et balansert krokagn ("wafter"). Mens jeg satt og så fram til at alarmen skulle gi lyd fra seg, fant jeg atspredelse i fuglelivet. Observerte både hakkespett (flaggspett?) og hettemåke. Prøvde en tur til etter ytterligere foringsrunder. Da med en pop up-boilie, som fisken ikke fant. Hadde heldigvis med ei trøstestang til mortefiske, så jeg unngikk å blanke. Bør ta en tur til Dream lake slik at jeg kan få karpe i år også, for i det "vanskelige" vannet er det tydeligvis veldig vanskelig akkurat nå. Eventuelt må jeg fortsette å gi fisken kosttilskudd i form av partikler og boilies.

fredag 29. april 2022

Duppmeite - tips og triks

April er mellomsesong, og mens vi venter på sommeren passer det å komme med noen nyttige tips om fiskemetoder. Jeg er ganske sikker på at mange av dere har prøvd å fiske med dupp en eller annen gang eller har planer om å gjøre det. Som med alt annet fiske fins det få fasitsvar når det gjelder duppmeite, men det er mulig å unngå blemmene som fører til at du gjør ting helt feil. For duppmeite har jo ikke blitt tatt på alvor i norsk sportsfiske. Det har blitt redusert til "moro" for unga" av lagersjef Fleksnes-typer som er overlegne fordi de har gått på kastekurs og blitt påspandert sesongkort i Gaula av noen som har høyere lønn. Men det er bare å innse at han tar feil. Duppmeite er en metode som har sine finesser. Og ikke minst er det et spennende fiske. Den som har prøvd duppmeite, vil kanskje ha brukt Andersduppen eller en korkdupp. Dette kan du godt slutte med. I alle fall i ferskvann og så lenge det ikke er snakk om agnfiskmeite etter stor rovfisk. De nevnte dupptypene kan nemlig bli for ufølsomme. Dermed vises napp dårlig. Det er jo ikke hensikten med en dupp. Derfor kan du bytte ut de nevnte museumsgjenstandene med en wagglerdupp eller antennedupp. Hvordan de ser ut, vises på bildet under.
Fra venstre: Insertwaggler, rett waggler, fortynga antennedupp og fortynga insertwaggler Disse duppene egner seg best til fiske i stille vann og svak strøm. Og ikke minst har de den rette følsomheten. Waggleren kan være et rør av plast, et stykke av stammen på ei påfuglfjær eller et stykke rundstav av tre. Antenneduppen består av en kropp av plast eller balsa, og så en stamme av plast eller tre. De kan ha en tynnere topp (insert) eller være "rette" (direkte oversatt fra "straight", dvs. uten tynn topp). Toppen er malt i lett synlige farger som rødt eller gult. De kan også ha fortynging. Felles for dem er at de festes til sena helt nederst. Sena tres gjennom ringen eller øyet som sitter nederst på duppen, og lås den fast med splitthagl på hver side, som på bildet. På den ene duppen er det brukt en såkalt adapter, som gjør det lett å skifte dupp hvis det er nødvendig.
Du trenger ikke mange forskjellige dupper. Riktignok kan utvalget i nettbutikkene være stort og tilsvarende spesialisert. Skaff deg heller noen få typer i ulike vekter som passer til nettopp ditt fiske. En tommelfingerregel er at jo lengre avstand du vil fiske på, jo dypere det er på fiskeplassen, jo sterkere strøm/kraftigere vind/større bølger det er, jo større må duppen være, dvs. den må ta mer bly. For den som vil vite mer, fins det drøssevis av videoer på Youtube. Søk etter "float fishing" eller "waggler fishing". Nedblying Dette er det viktigste, men mange gjør det feil. Og da kan de gå glipp av fisk. Bare den øverste delen av toppen skal være synlig over vann. Da trenger du splitthagl. Skaff deg gjerne en dispenser med hagl i ulike størrelser. Størrelsen er ofte angitt med det som virker som en uforståelig kode. Den kan forklares slik: SSG = 1.6 gram AAA = 0.8 gram BB = 0.4 gram Nr. 1 = 0.3 gram Nr. 4 = 0.2 gram Nr. 6 = 0.1 gram Det fins også mindre hagl enn dette, men disse er det først og fremst konkurransemeitere som trenger. Hvor mye bly duppen trenger for å blyes ned riktig, står gjerne oppgitt i gram eller et antall hagl av en bestemt størrelse. F. eks er 3AAA det samme som 2.4 gram. Under ser du noen enkle nedblyingsmønstre som passer til ulike forhold. Vil du gjøre det mer vanskelig enn dette, spør en konkurransemeiter. Uansett er det viktig at låsehaglene (de som fester duppen til sena) skal være tyngre enn de som sitter lengre ned på sena, og ofte utgjøre rundt 2/3 av den totale vekta. Så er det ofte bare mindre hagl som skal sitte mellom duppen og kroken. Det nærmeste, det såkalte nappehaglet, kan sitte 5-15 cm over kroken.
Lengst til venstre er et nedblyingsmønster til bruk i stille vann. Låsehaglene utgjør det meste av vekta, og det er bare ett enkelt nappehagl mellom krok og dupp. Det er et lite hagl i størrelse 6. Her vil agnet synke sakte ned mot bunnen. Det kan også brukes til å fiske høyt i vannet ved å ha kort avstand mellom dupp og krok. Alle meitere kjenenr til at sørv som lever i stille vann gjerne går høyt i vannet. Det samme gjelder abbor og ørret også. Så følger et som passer til fiske nærmere bunnen (fra like over og inntil 50 cm over), da agnet vil synke noe raskere. Her kan det være et mellomstort hagl 30-40 cm fra kroken, og så et nappehagl nr. 6. Passer til mange ulike arter, som abbor, karuss og mort. Videre har vi det som brukes til løftemetoden. Her skal det nederste haglet ligge på bunnen, og det brukes da også til fisk som spiser på bunnen, som brasme, karpe og suter. Her blyes duppen ned noe mer enn det som trengs, og her må nappehaglet være ganske stort, som BB eller AAA. Når fisken napper, vil duppen ofte reise seg i det som kalles et løftenapp. Til slutt vises et nedblyingsmønster til bruk sammen med dupper som fiskes glidende. Det er nødvendig for den som skal fiske på større dybder. Ved fiske på dybder inntil to meter, vil duppen monteres fast. Men å skulle kaste et takkel som er f. eks fire meter langt, det er vanskelig. Med en dupp som er montert glidende, går det enkelt å fiske når dybden på fiskeplassen er stor. Da trengs det en stoppknute som sitter over duppen og gjør at du fisker på riktig dybde. Vil du vite hvordan du lager denne, søk etter "slider float fishing" på Youtube. Selve nedblyingsmønsteret er så enkelt som mulig, for å unngå floker. Mesteparten av haglene plasseres i en klump, og så er det ett nappehagl mellom denne og kroken. Å oppdage napp Nappet vil vises ved at duppen går under. Dette er det vanlige. Ellers forekommer det at duppen dras langs overflata, og til slutt har vi løftenappet, der duppen reiser seg. Det det samme som når mormysjkafiskeren får løftenapp, dvs, at indikatoren retter seg ut og sena blir slakk. Annet utstyr Sene og krok Å gå ned i senedimensjon og krokstørrelse kan lønne seg, og er det nest viktigste etter riktig nedblying. Da vil du gjerne få flere napp. Til det vanlige fisket etter abbor og ørret vil sene på 0.16-0.20 mm fungere bra, det samme gjelder for de fleste karpefiskene også. Enkeltkroker i størrelsene fra 14 til 8 bør du ha, og størrelsen på kroken må avpasses etter størrelsen på agnet. De minste krokene til et par maggot, de største til doggmark. Duppadaptere Små dingser som gjør det lett å bytte dupp når det trengs. Fås i ulike varianter. De enkle bestående av et stykke silikonslange og en svivel, fungerer bra. Håv Med tynn sene kan du glemme å lande større fisk ved å heise den opp i lufta. Skaff deg en håv med langt skaft i stedet. Stanghvilere Stanghvilere fins i mange ulike typer, men de vanlige V-hvilerne duger til det meste. Stanghvileren skrus fast på en bankstick (jordspyd). Stang og snelle Disse har jeg valgt å nevne helt til sist. Den som vil utvikle duppmeitet, kan gjerne investere i ei såkalt matchstang på 12-15 fot, som er spesiallagd for duppmeite. Disse kan kaste lette dupper bedre enn ei haspelstang, og håndterer lengre takler bedre. Men feriefiskeren kan godt fortsette å bruke ei haspelstang på 9-10 fot, kjøpe noen fortynga antennedupper med passende kastevekt (gjerne 5-10 gram), og fiske disse glidende. Av sneller brukes vanligvis mindre haspelsneller i størrelse 1000-2500. Lodding av dybden Særlig når du skal fiske nær bunnen, er det lurt å vite hvor dypt der er. Det kan uansett være en god ide å få kjennskap til bunntopografien på fiskeplassen. Dypkanter er jo et sted der det står fisk... Du monterer stanga og gjør dupptakkelet klart, med dupp, krok og hagl. La oss si at du har en meters avstand mellom dupp og krok. Så setter du på et ekstra hagl i størrelse SSG eller AAA rett over kroken og kaster dit du vil fiske. Er dybden over en meter, vil duppen synke. Er dybden mindre, vil en større del av duppen være synlig over vannet. Ved "riktig" dybde vil bare den øverste delen av toppen være synlig. Gjør stadig nye kast og flytt duppen oppover eller nedover sena med 20 cm for hvert kast inntil du finner ut hva som er riktig dybde. Kasteteknikk Jeg er ingen kasteekspert, men du kan gjøre slik: Et dupptakkel kastes best med et sakte og kontrollert overhåndskast. La duppen befinne seg rundt en halvmeter fra stangtuppen. Finn gjerne noe å sikte på når du kaster - en tretopp, ei vannliljeklynge, et hus. Rett før takkelet tar vannet, kan du bremse sena med pekefingeren mot spolen, så takkelet strekkes og du unngår floker. Så ønsker du kanskje at takkelet skal bli liggende stille på fiskeplassen. Da kaster du litt lengre enn du trenger. Så slår du over bøylen på snella, stikker stangtuppen under vann og sveiver til takkelet befinner seg på plass. Da senkes sena under vann, og påvirkes mindre av vind og bølger. Lykke til!

fredag 1. april 2022

Mars - slutten på isfiskesesongen

Mars begynte optimistisk med innkjøp av en ny boks med maggot. Men dessverre, det treige fisket fortsatte. Det var bare gjøre som tidligere i sesongen: Nyte det fine været mens jeg var ute for å unngå at fisketurene framstår som mislykka og meningsløse. Rakk en ny tur på Lyseren og fikk to abbor på Karismax-balansen. Det var merkelig lite aktivitet. Fant ei brygge og satte meg der. Ikke for å høre på Postgirobygget, men for å spise. Hva senilingeniør Hurlen og studiekameratene hans angår, bør de heller holde på med det de lærte på NTNU og overlate musikken til halvstuderte røvere med rusproblemer. Hvis eieren av brygga leser dette, vil jeg si unnskyld, og fortelle at brygga er like hel etter at jeg satt der. Fin og velholdt brygge, forresten. Prøvde plassen der jeg så ismeiterne forrige gang. En grunnetopp, sannsynligvis et undervannsskjær, da jeg kunn kjenne at det var steinbunn der. Tok noen bilder av isen for å ha noe å holde på med en ellers treig dag.
Helga etter begynte med en gjeddetur. Det viste seg å være kaldere enn antatt da jeg kom fram. -11 er egentlig ikke forenelig med gjeddefiske, men jeg har lest om trikset svenske gjeddefiskere bruker når det er kaldt: Vatten i pulkjäveln. Gjeddene er heldigvis opptatt av HMS, så de gadd ikke nappe. Fikk heller ikke agnfisk. Kan det være at mormysjka ikke er populært nå på grunn av en viss krig? Men vanlige russere bør ikke lastes for at de har en stormannsgal president. Det mest interessante jeg foretok meg var rekognosering på en ny plass, ei relativt stor grunne der det bør være mulig å få fisk. Noe av målet på turen var å se om enkrokstakkel fungerer bedre enn tokrokstakkel, men det fikk jeg altså ikke svar på. På søndagen tok jeg en trøstetur i marka med håp om en variert fangst og en trivelig tur i skogen, og fikk årets første ørret. En liten sak under minstemål. De større holder seg unna på dette vannet. Ørret på isfiske er ikke enkelt. Det kommer an på vannet, har jeg lagt merke til. I noen vann er det mulig å få fisk, i andre er det null aktivitet.
Helga etter var det reprise. Anders i klubben var interessert i en gjeddetur, og jeg var også interessert. Kort sagt skjedde det like lite som på forrige tur, og vi lurte på om en lokal garngubbe har ødelagt vannet. Måtte han i så fall få korona. Å skulle forvalte vann med tanke på interessant sportsfiske er visst vanskelig, unntatt når det gjelder de vanlige turistfellene. For folk fisker da vel ikke andre steder? Og i hvertfall ikke der det ikke fins fisk med prikker? For i siste nummer i Alt om Fiske sto det jo at gjedda ikke er populær. Det blir ikke lettere å forvalte fiskevann på en god måte hvis mediene skal spre fordommer og uvitenhet på den måten. Hadde det ikke vært for at klubbkamerat Andreas misjonerte for meite etter stam i det samme nummeret, og at Bekkevold i kjent stil hadde noen tankevekkende betraktninger, ville jeg vurdert å si opp abonnementet. Nåh, ikke tenke på mediene, som en kjent norsk forfatter ville sagt (han var stadig uenig med en avisredaktør). Anders kunne melde om en del småfisk han så på ekkoloddet som ikke var mulig å få til å nappe. Vi får heller komme sterkere tilbake neste sesong. Heldigvis fikk jeg jo en brukbar fisk fra dette vannet i desember, men så var kvoten tydeligvis brukt opp. Hadde en ny trøstetur i marka på søndagen, og der var det også ganske begivenhetsløst. Men jeg så en gåseflokk, og da må det være vår. Så kom sesongens siste isfisketur. Dro tidlig oppover i marka. En spett ga lyd fra seg i en tretopp. Brukte litt tid i noen oser med tanke på ørret. Det innebærer fiske med mormysjka, og å fiske av alle vannlag. Den var ikke til å komme i kontakt med. Derimot var det litt liv i abboren, så jeg slapp å avslutte isfiskesesongen med blanking. Like greit å gi seg mens leken er god. Hadde jeg ikke det, kunne jeg fort ha begynt med melkespannkasting, bingo eller yoga i stedet. Og det vil jeg helst slippe.

torsdag 17. mars 2022

Februar - med noen nyttige tips

Det vanskelige fisket har fortsatt i februar. Har fått fisk på de fleste turene, men det har altså vært et usedvanlig treigt og krevende fiske der jeg har prøvd, og den større fisken har holdt seg borte. Det viktigste har vært å komme seg ut, enke skuldrene og få et avbrekk fra hverdagen. Høre på svartspetten. Være glad for at jeg ikke løper rundt på et kjøpesenter hele lørdagen. Et tips i ei isfiskebok jeg har liggende, er å huske termos og godt humør. Det er viktig. Og været har faktisk vært riktig fint på noen av turene i en måned der været ellers har vært bemerkelsesverdig vekslende. En sånn overbetalt og kjepphøy coach ville sikkert sagt at jeg ikke prøver hardt nok når jeg ikke alltid får stor fisk hver gang. Til det vil jeg si at coachene ikke har greie på det de snakker om. Eller noe som helst annet. Men de er flinke til å dikte opp ting og kunne sikkert blitt gode forfattere hvis de hadde drukket mer. Fiske har vært en fin aktivitet under pandemien. Ingen sak å holde avstand. Og det er en aktivitet som ikke krever voldsomt mye tilrettelegging fra kommune eller kommersielle virksomheter, men der det er mulig å ha meningsfylt fritid på eget initiativ. Sportsfiske er folkehelse. Folk bruker penger på mindfulness-kurs og yogatimer, men glemmer at det allerede fins aktiviteter som kan brukes som avspenning uten at de likner medisinsk behandling. Fiske, for eksempel. Det har vært kortreist fiske på samme nærvann som i januar, med småfisk som resultat. Og mange spørsmål om isen var sikker. Fikk høre om en ørret på tre kilo som hadde blitt tatt tidligere i sesongen på det ene vannet. Grunn nok til å fortsette å besøke det. Rakk også en tur på Lyseren. Isen var strøken. Stålis i februar. Nesten synd å bore i den. Var borti en større fisk på den turen. Og en gjeng med ismeitere satt ved ei grunne og hadde flere napp.
Så måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga i slutten av måneden. Der var det reprise fra forrige bolk med en like stor abbor som jeg fikk i januar, på den samme grunnetoppen. Like fine farger var det på den fisken også, men ikke stor nok til å bli fotografert. Så passerte det en skiløper med to løse hunder som lagde et forferdelig lurveleven. Han prøvde å plystre på dem. Det hjalp ikke, og hørtes mer ut som en førskolelærer som plutselig har blitt dørvakt. Obligatorisk dressurkurs for hundeeiere bør vurderes, mener jeg. Etter den hendelsen spaserte jeg ned til et vann i nærheten og fortsatte å fiske der. Uten resultat. Men akkurat det vannet bør jeg kanskje bli bedre kjent med. Neste sesong? Siste dag i februar hadde jeg en feriedag. Mildvær. Det fikk bli et gjeddeforsøk. Hadde et napp på den grunnest plasserte stanga, og det var alt som skjedde. Bytta plass uten resultat. På land hadde en bever vært på ferde, så det ut som. Muligens denne Jostein Bever, som visstnok kan synge og fører småpikene ut i avstandsforelskelse.
På denne siste turen prøvde jeg en ny løsning for å feste sena til angeldonvippa. Team Colibri (http://teamcolibri.blogspot.com) har en mer inngående beskrivelse, og takk til dem for det tipset. Gode ideer fortjener å bli spredt, så jeg har en kortversjon her, i bildeform. Når jeg ikke har noen oppsiktsvekkende fangster å vise til, kan jeg altså dele ut noen tips. Perlene (de kan ha andre fiskerelaterte bruksområder også) kjøpte jeg på Panduro, og strikk fås tak i i diverse butikker.
Så et tips til, nemlig hva en kan bruke rørisolasjon til: Oppbevaring av takler, her stålfortommer til gjeddemeite. Klipp eller skjær av et passe langt stykke. Fest kroken (den nederste hvis det er et tokrokstakkel) i spalten, surr fortommen rundt isolasjonen og fest det hele med ei knappenål gjennom det ene øyet på svivelen i den andre enden. Oppbevares i en passende boks.
Krokholder til ferdigmonterte ismeitestenger Denne gjør det enkelt å frakte stengene med et påsatt takkel, og du sparer tid når fisket skal begynne. Kapp isolasjonen i passe lengder. Skjær i spalten med en kniv slik at hele stasen kan åpnes. Rigg ei ismeitestang og sett på en fortom. Fest fortommen i enden på "røret" og tre det over stanga. Jeg har brukt lengder som kanskje er i lengste laget (pun intended), men en fordel med dem er at de kan klemmes fast over den nederste stangringen, slik som bildet viser.

søndag 30. januar 2022

Sognsvann- Lørenseter-Kobberhaughytta-Tryvannstua-Sognsvann

Ja, jeg har vært på ski. Heller det enn treningsstudio, for å være ærlig. En dag i januar kom det nok snø til en passe lang tur. Da måtte jeg ut på søndagen. Uheldigvis hadde brøytebataljonen hatt øvelse i løypene, så utforbakkene var ikke så morsomme som de kunne vært. Eller var det et konsulentselskap som trente til Birken? Til og med med muskelstrekken jeg hadde, kunne jeg sette pris på turen. Først bortover Ankerveien, den gamle ferdselveien til Hakadals verk. Passerte Nedre Blanksjø med det snødekte gamle steinbruddet, kom ned til Nordseter og gikk deretter opp til Skjærsjødammen og videre helt opp til Lørenseter gjennom skogen og forbi Instagram-vennlige myrer med snø på trærne. Rakk ikke å ta bilder. Det var mange ute i løypene. Så kom jeg fram til Kobberhaughytta og spiste mat. Hørte det var kø inne, så avsto fra å gå inn og kjøpe noe av smittevernhensyn. Hva ville Nakstad gjort? Har lest at han er gammel langrennsløper. Kobberhaughytta har blitt påbygd, med flere rom for overnatting. Så gikk ferden forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Tok veien videre mot Tryvannstua, over Tryvann med sørpe i sporet og fikk et glimt av Tryvannskleiva. Så var det siste etappe tilbake til Sognsvann. Først bort til lysløypa som jeg fulgte et stykke, og så til slutt ned på vestsida av Sognsvann. Hvis noen leser dette, kan jeg anbefale ruta. Det er altså flere serveringssteder som passeres. Det passer særlig hvis en har barna med på skitur. Er en mer opptatt av lokalhistoriske opplysninger enn å følge med på pulsklokka, kan det være ting å lese om stedene langs ruta. Ankerveien er nevnt. Og det fins informasjonstavler her og der.

Januar 2022 - midtvintersfiske uten overraskelser

Nytt år. Det begynner å bli en vane i januar. Fisket begynte med en tur til et nærvann i plussgrader og tåke. Det skjedde ikke mye, men jeg greide å få årets første fisk, to abbor og en mort. Har fortsatt å fiske på typiske nærvann. I ett av dem er det mulighet for større abbor. De var ikke med på leken, men fisk fikk jeg likevel, på mormysjka ved ei grunne. Januar er ikke måneden for det helt store fisket, men helt umulig er det ikke. I alle fall ikke når temperaturen ikke under -5 og det er lite snø på isen. Kanskje er det nødvendig å justere forventningene ned litt og heller satse på koseturer på vann der det ganske sikkert napper. Største fisk på disse nærvannsturene var rundt 200 gram. Det var få andre fiskere ute. Derimot mange som gikk tur med og uten skøyter. Kan det skyldes at mange heller foretrekker bymiljøetatens nymåkte skøytebaner? Det er jo så mye enklere med tilrettelagte aktiviteter enn å måtte sette igang aktiviteter på eget initiativ. Siste tur i januar måtte bli en bolk i framhaldssoga. Det var plussgrader, men isen på "Vusvol-tjønna" var fast og fin, og med bare et lite dryss av nysnø. Fikk fisk umiddelbart, og dermed et lite påfyll av gjeddeagn (men innbiller meg at sik er mye bedre). Det kom også opp to litt bedre abbor på 150-200 gram med de fine fargene abboren i dette vannet har, en av dem sto på en grunnetopp som bør prøves en gang til. Det er også noen andre grunner der som jeg må få prøvd. En taktikk som fungerte denne dagen, var å fiske med balanse i noen hull først, deretter la hullene hvile, og så fiske med mormysjka der etterpå. For øvrig brukte jeg en rød mormysjka på 5 mm, som også fungerer bra til fiske på litt dypere vann. Kommer det opp en kilosfisk herfra i år som redaktør Frimand Pløsen vil gi spalteplass til? No vert det spanande... Avslutter januar med et bilde av morgenlyset. Det er redigert, da tretoppene var for uklare til å fortjene plass på bildet.

Tips til isfiske

Det er ingen grunn til å la være å fiske når vannet har frosset. Eller sitte på et nettforum og syte og klage over at det er så lenge til sesongen begynner. Isfisket forlenger fiskesesongen, og det kan være en hyggelig opplevelse. Fordelene, og mye av moroa med dette fisket, er at du kan fiske på plasser som er vanskelig tilgjengelige fra land, som frittliggende grunner, og så har du en direktekontakt med fisk og agn som få andre former for fiske kan tilby. Først av alt: Sikkerhet er viktig. Ispigger skal alltid være med, og de skal henge rundt halsen når du befinner deg på isen. Ta gjerne med en pakkpose med tørre klær, i tilfelle du er uheldig. Da må du bytte klær omgående, og sørge for å komme deg inn i varmen. På små tjern kan stålis på 5 cm holde, men 10 cm er sikrere. På større vann er 15 cm sikkert. Vær forsiktig ved oser og andre steder der isen kan være usikker. Bor gjerne noen hull for å sjekke istykkelsen før du begynner å fiske. Uansett: Ikke ta sjanser. Varme klær er viktig, uten at jeg skal gå i detalj om merker. Ullundertøy er en selvfølge, og det samme er en varm genser og ei lue. Av yttertøy er det mye å velge i. Mange bruker flytedress. Kjeledresser og annet arbeidstøy er også mye brukt. Hovedsaken er at yttertøyet er varmt og helst vanntett. Det må også være lett å bevege seg i. Hette på jakka eller kjeledressen er obligatorisk. Når det gjelder fottøy, må støvlene være vanntette og varme. For du vil tidsnok oppleve snø, sørpe og overvann. Bruk brodder på blank is. Er det ikke mange minusgrader, går det an å fiske med bare hender. Ofte kan det likevel være lurt å bruke fingervanter under fisket. Så bør du ha på deg vindvotter som er litt for for store under transportetappene. Da kan du ha på deg fingervantene under, og du sparer tid på å bytte. Et tips til, særlig hvis det er langt å gå til vannet, er at du ikke kler på deg alt av tøy med en gang. Vent med full påkledning til du er framme og skal begynne å fiske. Så unngår du å bli svett, for da kan du begynne å fryse. Ta gjerne med deg et ekstra sett med undertøy og sokker, slik at du har noe til å gå i og noe til å fiske i. Solbriller er fint når det er sol. Mysing på snødekte isflater i sol er ikke videre behagelig. Isbor 130-150 mm er en allroundstørrelse som også kan brukes til større abbor, ørret og røye. 110 cm egner seg best til konkurransefiske. 200 mm brukes til riktig stor fisk. Ellers går det an å lese seg til detaljer om skjærevinkler og hel krone kontra løse skjæreblad på nettet. Isøse Du trenger ei isøse til å fjerne sørpe fra hullet. Så trenger du en stolsekk eller sittekasse til å oppbevare redskap og fangst i, og til å sitte på under fisket. Grunnen til at du sitter, er at du da får langt bedre kontakt med agn og fisk. Er det langt å gå til vannet, du fisker på et stort vann der gåetappene blir lange eller du har med deg mye utstyr, ekstra klær eller utstyr til matlaging, trenger du også en pulk til transport. Er det kaldt, er håndvarmere i en eller annen form lurt å ha med seg. Agn: Her vil jeg kort beskrive hva slags kunstagn som vanligvis brukes, slik at en nybegynner får tak i det han eller hun trenger og ikke går seg vill i sportsbutikken. Jeg får ikke gått i detalj med tanke på fisketeknikk, men det fins informative videoer på Youtube for den som vil vite mer. Pimpel Mye brukt redskap til abbor. Vanlig størrelse 30-50 mm, og i fargene sølv, gull eller kobber. Under pimpelen henger en treblekrok, gjerne pynta med lysmasse (epoksylim og fargepulver), den kalles lyskrok. Synker relativt raskt. Fiskes med korte rykk med pauser innimellom - bruk håndleddet, ikke hele armen, slik nybegynnere gjerne gjør. Røyeblink Spesialredskap til røye. Brukes med en senefortom på 10-20 cm og en enkeltkrok som agnes med f. eks maggot eller mark. Fås i mange ulike størrelser og gjerne med detaljer i fluoriserende lakk eller refleksteip. Fiskes med rolige ristebevegelser med lengre rykk og pauser innimellom. Mormysjka Ultralett og liten redskap, brukes gjerne til treig og vanskelig fisk. Opprinnelig fra Russland. Også redskap gjeddemeiteren trenger for å skaffe agnfisk. Må agnes, gjerne med maggot eller fjærmygglarver. Til abbor, røye, ørret, sik, harr, mort. Størrelsen angis i millimeter (mm), vanligvis (hold deg fast) 3-6 mm. Fiskes med en kombinasjon av ristebevegelser og heving og senking av stikka. Balansepilk Fiskeimitasjon til rovfisk. Tilsvarer en wobbler eller shadjigg - populær til (specimen)fiske etter større abbor, røye og ørret. Fås i størrelser mellom 2 og 9 cm, vanligvis er 5-7 cm mest brukt. Fiskes kort fortalt som en pimpel, bare med større bevegelser. Dessuten fins det lokkemeitepilker (likner en pimpel som fiskes med fortom og enkeltkrok), som ofte brukes av konkurransefiskere. Dropshotjigger brukes også noe på isen. På bildet under, fra venstre: Pimpel, røyeblink og balansepilk
Mormysjkaer på 5 mm (øverst) og 4 mm (nederst):
Det vanlige er å bruke kunstagn sammen med naturlige agn, som maggot, mark, fjærmygglarver eller rottehalelarver. De oppbevares i kjøleskap. De aller fleste sportsbutikker selger mark og maggot. Til røye kan også reke brukes. Senetykkelse: Pimpel: 0.15-0.25 Røyeblink: 0.20-0.30 Mormysjka: 0.10-0.20 Balansepilk: 0.20-0.30 Stikker Felles for pilkestikkene er at de er enkle og relativt billige. Består av tre deler: Håndtak, spole og klinge. Spolen er til oppbevaring av sene. De er ikke lagd for å kjøre fisk. Fisken kjøres for hånd, omtrent som under fiske med håndsnøre. Mormysjkastikker Spesialstikker til fiske med mormysjka. Utstyres med en nappindikator i plast eller fjærstål - den er nødvendig for å oppdage napp og gi agnet riktige bevegelser. Lette stikker Har små spoler og følsomme klinger. Bruke helst til fiske med pimpel etter mindre abbor på grunt vann, f. eks til konkurransefiske. Middels kraftige stikker Allrounderne blant pilkestikkene. Lengre og stivere klinge, større spoler og større håndtak. Mye brukt til balanse og røyeblink. Kraftige stikker Disse er til tyngre isfiske på dypere vann, f. eks etter røye eller stor abbor. De likner på de middels kraftige stikkene, men har stivere klinger og større spoler. Pilkestenger med snellefeste Miniutgaver av fiskestengene som brukes i åpent vann. Har snellefeste og skal brukes sammen med haspel-, multisneller eller isfiskesnellene som har vært på markedet de siste sesongene. I motsetning til pilkestikkene er de lagd for å kjøre fisk ved hjelp av snella. Morsommere enn å kjøre fisk for hånd, synes mange. Særlig når det er snakk om større fisk. Ulempene er at de er mindre følsomme enn de kortere og lettere stikkene, og så kan vanlige haspel- og multisneller få problemer i kulda. Fra venstre til høyre: Mormysjkastikke, lett pilkestikke, middels kraftig pilkestikke
For den som vil vite mer fins det både videoer på Youtube og bøker. "Fiske på isen" av Lars Snipen er ei av de nyere og oppdaterte norske bøkene om isfiske.

fredag 7. januar 2022

Oppsummering av 2021

Så var det nytt år. 2022 heter det. Og det er på tide å oppsummere 2021. Jeg tar det kort: Nye personlige rekorder: Abbor, 1420 gram, 43,5 cm, isfiske/Karismax Gjedde, 5600 gram/84 cm, ismeite/abbor Mort, 750 gram/37 cm, bunnmeite/mais/maggot Beste fisk: Abbor, 1420 gram Den aller beste fisken jeg fikk i 2021. "Beste fisk" dreier seg ikke bare om antall kilo, den må være stor sett ut fra artens maksvekt. Og så er abbor over kiloen alltid et syn. Endelig ny pers på abbor. Innbilte meg at det ikke lot seg gjøre å forbedre den, så da gjorde jeg det. Mort, 750 gram Plaster på såret etter det som kunne blitt beste mortefangst i 2020. Tatt omtrent ett år etter. Og så fra et vann der det meste av den store morten har vært bifangster. Håper flere av gutta i klubben gidder å bruke tid på morten i det aktuelle vannet. For da kan det bli flere som perser. Morten er jo stort sett småvokst, så fisk over halvklioen er alltid velkommen. Stam, 2325 gram En hederlig tredjeplass. Alt for sjelden det tas stor stam i Nitelva nå. Denne er tatt på trotting med reke. En morsom metode. Karpe, 6150 gram Årets største karpe fra Dream lake for min del. Den ødela nattesøvnen, og var et høydepunkt i en sesong der jeg fikk mye småfisk i den dammen. Det skal sies at jeg fikk en enda større fisk der tiligere i sesongen, men da lå 10-kilosvekta igjen hjemme. Den fisken var 67 cm lang, mens denne var 64 cm. Får jeg fisken med ukjent vekt igjen i år? Gjedde, 5600 gram Denne får bli femteplassen, fordi det var en etterlengta fisk. Ingen spesielt stor fisk egentlig, men å runde femkilosmerket på den arten var noe jeg gjerne ville. Får jeg en større i år? 2021 var et bedre år enn året før, det er sikkert. Håper at pandemien ikke gjør det helt umulig å komme seg ut. Og til vaksinemotstandere som måtte forville seg inn på bloggen vil jeg bare si: Omvend dere. Ta vaksinen. Dere er ikke spesielle fordi dere ikke vil vaksinere dere, bare feilinformerte. Da er det blanke ark og fargestifter, og fiskeåret 2022 kan åpnes.

lørdag 1. januar 2022

Desember

Isen la seg i begynnelsen av desember. Helga etter et heidundrende klubbjulebord måtte sesongen begynne. Noen misliker vinteren, men det går an å finne på ting da også. Dessuten har jeg en mistanke om at slike helst oppholder seg inne også midt på sommeren. Først en tur etter røye. Litt forviklinger oppsto på vei bort til parkeringsplassen pga. snø, men jeg har en spade liggende i bagasjerommet, og den kom til nytte. Så var det å gå i nesten sammenhengende oppoverbakke, for så å gå i snø og sørpe bort til første stoppested, varpet. Ville det fortsatt stå fisk der? Var jeg for seint ute? Fikk ei blankrøye og en abbor, og så var det slutt. På neste stopp, en av blankrøyeplassene, var det mer aktivitet med forsiktig napping. Bytta fra røyeblink til mormysjka, og deretter balansepilk. Fikk ytterligere ei røye og tre abbor. Hadde noen mer kontakte napp på balanse (for øvrig en 5 cm Rapala i fargen GFR). Prøvde en tredje plass med en abbor som resultat, og gikk tilbake til forrige plass for å avslutte. Til slutt satt det nok ei blankrøye på mormysjkaen. Morsom start på sesongen, og en trivelig dag i marka.
Dagen etter snødde det litt, og temperaturer rundt null gjorde det mulig med ismeite etter gjedde. Endelig. Og nå skulle jeg prøve en helt ny plass. Relativt mye snø på isen, og hadde mistanker om at turen ikke ville bli begivenhetsrik. Der fikk jeg rett. Hadde bare et napp på mormysjka fram til lunsj, og agnfiskene som befant seg høyt i vannet over 5 og 8 meters dyp, fikk henge stille. Så var det på tide med lunsj, og da havregrøten og brødskivene var fortært, strakk jeg hånda etter posen med nøtter og rosiner. Samtidig var det et eller annet under isen som også ville ha mat. Bevegelser i angeldonvippa til stanga med abboren, som sto grunnest og nærmest. Ifølge en rovfiskekspert fra Roverud (ikke bare ordspill, han kommer faktisk derfra) som jeg kjenner, kan de større gjeddene være forsiktige når de napper. Så det viste seg at det ikke var helt klin kokos umulig å få fisk likevel. Gikk bort, gjorde tilslag, og så la jeg merke til hvor uvant det er å kjøre fisk på multisnelle. Blir aldri fortrolig med bremsen på dem, men det gikk bra. Så kunne jeg lande en sikspiser i godt hold. 5600 gram/84 cm. En gjeddepers som ikke er voldsomt bra, fikk et løft der. Og det var det eneste som skjedde. Merkelig nok la ingen av dem som gikk tur noen titalls meter unna merke til hva jeg holdt på med. Dermed var det ingen som lurte på hvorfor stor rovfisk ikke bør bankes i hjel. Og jeg fikk heller ingen spørsmål om hvor tjukk isen var.
Søndagen etter var det fortsatt greie temperaturer, og det fikk bli en ny gjeddetur. I en annen del av vannet, som jeg kjenner bedre. Hadde tatt vare på agnfisken som ikke hadde blitt spist. Og merkelig nok var det aktivitet ved lunsjtid igjen. Først på stanga med sik. Så på den med abbor. Ingen av fiskene ville opp. Kjentes ut som fisk på 3-4 kilo. Fikk en agnabbor på pimpel, og siste del av turen var stille. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk: Simen hadde sittet på et annet sted på vannet sammen med en svensk karpefisker som bor i Norge. Ingen hadde fått noe. Oppløftende å se at det fins levende svensker etter dr. Tegnells feilvurderinger. Lille julaften var det klart for mer røyefiske. Det var først lite aktivitet på to varp som har gitt fra seg fisk før, og så fikk jeg ei blankrøye og en abbor på en av blankrøyeplassene før lunsj. Fikk en abbor til på ettermiddagen, og da foregikk det droneflyging rett over der jeg satt. Kanskje jeg kommer på Youtube, blir berømt og kan si opp åtte-til-halv-fire-jobben til fordel for en tullejobb i sosiale medier... I romjula kom det snø. Ikke så mye at det var vanskelig å fiske, og jeg rakk to turer på dagene med greie temperaturer. var ute og mosjonerte til fots og på ski på de kaldere dagene. Ingen grunn til å ty til joggebukse og sofa (slik som utdanningsministeren gjorde i et portrettintervju) når en skal kople av. Mulig at statsråder har godt av slikt, men jeg mener at for oss som har en rutinejobb på kontor, er det begrensa hvor stor glede en har av å sløve. Først måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga. Lå bak en brøytebil delen av turen fram, men kom fram i god tid til å begynne klokka ni. Var førstemann ute på vannet den dagen, det gikk litt tid før skiløperne kom. Faktisk lite overvann under snøen og enkelt å gå. Ingen basking, og isen på Vusvol-tjønna var 15-20 cm. Ville det bli fisk, tru? Begynte fisket på ei grunne og fikk fisk i dagens andre hull. En abbor i normalstørrelse med kondisjon som ei dårlig stappa medisterpølse. Så var det slutt. Jeg fikk i alle fall et lite honorar for denne bolken, i motsetning til forfattaren Hallstein Bronskimlet. Prøvde litt rundt grunna jeg fant i vår, men må studere dybdekartet nøyere for å finne ut hvor det er hard bunn. Steinar S kom innom og kunne fortelle om at sønnen hans hadde fått sik i vannet. Interessant. På vei hjemover kjørte jeg forbi et menneske som kom gående med ei pizzaeske. Lei av julematen? Bolken avsluttes med et bilde av utløpsbekken.
Siste fisketur i 2021 skjedde på nyttårsaften. Nytt forsøk etter gjedde. Nå med trippeltint agnfisk. Kort fortalt falt de ikke i smak. Men jeg fikk to abbor i passe agnstørrelse på mormysjka helt på bunnen, og en litt større en på rundt 200 gram. Dermed kunne den trippeltinte agnfisken kasseres, og jeg stiller med ny agnfisk på neste gjeddetur. Ellers kunne jeg sitte og følge med på tåka som kom og gikk.