søndag 29. mai 2022

April og mai

Etter en treig vintersesong kunne fisket i åpent vann begynne. Alle gleder seg til våren. I april rakk jeg en tur etter stam. Været var fint, men det var lite vann i elva. Dermed måtte jeg instille meg på lite aktivitet. Hadde to forsiktige napp. Det var alt som skjedde. Altså måtte jeg dra hjem med tørr håv som fikk tørke litt ekstra i sola. Lerker og to svaner var underholdning på turen, og så fikk jeg litt Østfold-gjørme på støvlene igjen.
Ellers er april mest mellomsesong. NMU hadde årsmøte, og jeg rakk å rekognosere litt i Ågårdselva på veien ned til Sarpsborg. Fisket i mai begynte med en kveldstur til "nærelva". Fiske i bymiljø kan innebære mye rart, men langs strekningen jeg fisker på, er det få fylliker og uteliggere. Til gjengjeld er joggerne mange. Så også en mann som mediterte på bredden. Kan han ha stått modell for advokatfullmektig Leo Vangen i bøkene til Lars Lenth? Han har jo en viss interesse for avspenningsøvelser. Det var lite vann også i denne elva. Vannmangelen i Oslo har vært et tema. Tenk å måtte greie seg med 20 minutter i dusjen. Det vil nok få enkelte til å forlange at Raymond fra Tveita må trekke seg fra politikken. Det som er morsomt å tenke på, er at da de fleste hadde fysisk slitsomt arbeid, var det vanlig å bade én gang i uka, på lørdagen ("laugardagen", det vil si badedagen). Dessverre føres det en miljøpolitikk i Oslo som er slik at overforbruk er greit så lenge folk sykler dit de skal shoppe. Nuvel. Med litt mer vann i elva kan det bli flere turer. Så fikk jeg til to kveldsturer etter mort i et vann der den blir riktig stor. Bjørka hadde sprunget ut og temperaturen var behagelig. Fikk stor fisk der i fjor. Vil det skje igjen i år? Med andre ord, lokalt specimenfiske i nærmiljøer som frekventeres av diverse snuskete klientell, sånn som Alkolainen från Eskilstuna, skribenten på Swedish Anglers (http://swedishanglers.com), ville likt å oppleve. Skriveriene hans er for øvrig leseverdige. Han får fisketurene til å minne om den glemte programsjangeren finsk fjernsynsteater. De slår den bråkjekke herr Fiksdals anstrengte morsomheter i Alt om Fiske når det er snakk om underholdningsverdi. Men jeg skal ikke være for hard mot sistnevnte. Han er tross alt bare en enkel informasjonssjef som gjør så godt som han har evner til. Omtrent som diverse deltakere i talentkonkurranser for slike som mangler talent. Når det gjelder fisket, fikk jeg da fisk på feeder med mais/maggot og loff og hadde mange senenapp, men de større holdt seg unna. Så ingen fylliker heller, men en mann som hadde en høylytt samtale i telefonen, passerte. Han skulle bare visst at alle kunne høre alt han sa. Fluefiske har det også blitt tid til. Fusker riktignok bare i faget, og burde øvd mer på kasteteknikken. Årets første ørret i åpent vann tok en Vibrax. Dette vil jo medføre trusler i kommentarfeltet fra fluepurister, men jeg liker altså lettspinnfiske godt. Det er ingenting usportslig med det fisket. Og når det er lite vaking og jeg likevel har tatt uten oppover i marka, er det bare dumt å dra hjem for å furte over at det ikke er nok insekter som klekker. Og på lettspinnfiske er det også mulig å få fin abbor i det rette vannet. Det var faktisk noe vaking, og hadde napp på tørrflua, en liten Parachute. Greide til slutt å få en feilkroka fisk på den. Fisken hadde greid å tulle seg inn i fortommen på en uforståelig måte da jeg skulle trekke inn flua. Ikke ofte det er så morsomt med feilkrokinger. Mesteparten av årets sesong skal vies andre metoder, da sesongen er for kort til å klage over uteblitt vaking. Karpefisket begynte også i mai. Etter noen foringsrunder satte jeg i gang med en kveldstur med bevegelig fiske. Det var karpeføre med lavtrykk. Så en fisk rulle da det hadde blitt mørkt, og hadde napp fra småfisk som fant agnet. Agnet var da et balansert krokagn ("wafter"). Mens jeg satt og så fram til at alarmen skulle gi lyd fra seg, fant jeg atspredelse i fuglelivet. Observerte både hakkespett (flaggspett?) og hettemåke. Prøvde en tur til etter ytterligere foringsrunder. Da med en pop up-boilie, som fisken ikke fant. Hadde heldigvis med ei trøstestang til mortefiske, så jeg unngikk å blanke. Bør ta en tur til Dream lake slik at jeg kan få karpe i år også, for i det "vanskelige" vannet er det tydeligvis veldig vanskelig akkurat nå. Eventuelt må jeg fortsette å gi fisken kosttilskudd i form av partikler og boilies.

fredag 29. april 2022

Duppmeite - tips og triks

April er mellomsesong, og mens vi venter på sommeren passer det å komme med noen nyttige tips om fiskemetoder. Jeg er ganske sikker på at mange av dere har prøvd å fiske med dupp en eller annen gang eller har planer om å gjøre det. Som med alt annet fiske fins det få fasitsvar når det gjelder duppmeite, men det er mulig å unngå blemmene som fører til at du gjør ting helt feil. For duppmeite har jo ikke blitt tatt på alvor i norsk sportsfiske. Det har blitt redusert til "moro" for unga" av lagersjef Fleksnes-typer som er overlegne fordi de har gått på kastekurs og blitt påspandert sesongkort i Gaula av noen som har høyere lønn. Men det er bare å innse at han tar feil. Duppmeite er en metode som har sine finesser. Og ikke minst er det et spennende fiske. Den som har prøvd duppmeite, vil kanskje ha brukt Andersduppen eller en korkdupp. Dette kan du godt slutte med. I alle fall i ferskvann og så lenge det ikke er snakk om agnfiskmeite etter stor rovfisk. De nevnte dupptypene kan nemlig bli for ufølsomme. Dermed vises napp dårlig. Det er jo ikke hensikten med en dupp. Derfor kan du bytte ut de nevnte museumsgjenstandene med en wagglerdupp eller antennedupp. Hvordan de ser ut, vises på bildet under.
Fra venstre: Insertwaggler, rett waggler, fortynga antennedupp og fortynga insertwaggler Disse duppene egner seg best til fiske i stille vann og svak strøm. Og ikke minst har de den rette følsomheten. Waggleren kan være et rør av plast, et stykke av stammen på ei påfuglfjær eller et stykke rundstav av tre. Antenneduppen består av en kropp av plast eller balsa, og så en stamme av plast eller tre. De kan ha en tynnere topp (insert) eller være "rette" (direkte oversatt fra "straight", dvs. uten tynn topp). Toppen er malt i lett synlige farger som rødt eller gult. De kan også ha fortynging. Felles for dem er at de festes til sena helt nederst. Sena tres gjennom ringen eller øyet som sitter nederst på duppen, og lås den fast med splitthagl på hver side, som på bildet. På den ene duppen er det brukt en såkalt adapter, som gjør det lett å skifte dupp hvis det er nødvendig.
Du trenger ikke mange forskjellige dupper. Riktignok kan utvalget i nettbutikkene være stort og tilsvarende spesialisert. Skaff deg heller noen få typer i ulike vekter som passer til nettopp ditt fiske. En tommelfingerregel er at jo lengre avstand du vil fiske på, jo dypere det er på fiskeplassen, jo sterkere strøm/kraftigere vind/større bølger det er, jo større må duppen være, dvs. den må ta mer bly. For den som vil vite mer, fins det drøssevis av videoer på Youtube. Søk etter "float fishing" eller "waggler fishing". Nedblying Dette er det viktigste, men mange gjør det feil. Og da kan de gå glipp av fisk. Bare den øverste delen av toppen skal være synlig over vann. Da trenger du splitthagl. Skaff deg gjerne en dispenser med hagl i ulike størrelser. Størrelsen er ofte angitt med det som virker som en uforståelig kode. Den kan forklares slik: SSG = 1.6 gram AAA = 0.8 gram BB = 0.4 gram Nr. 1 = 0.3 gram Nr. 4 = 0.2 gram Nr. 6 = 0.1 gram Det fins også mindre hagl enn dette, men disse er det først og fremst konkurransemeitere som trenger. Hvor mye bly duppen trenger for å blyes ned riktig, står gjerne oppgitt i gram eller et antall hagl av en bestemt størrelse. F. eks er 3AAA det samme som 2.4 gram. Under ser du noen enkle nedblyingsmønstre som passer til ulike forhold. Vil du gjøre det mer vanskelig enn dette, spør en konkurransemeiter. Uansett er det viktig at låsehaglene (de som fester duppen til sena) skal være tyngre enn de som sitter lengre ned på sena, og ofte utgjøre rundt 2/3 av den totale vekta. Så er det ofte bare mindre hagl som skal sitte mellom duppen og kroken. Det nærmeste, det såkalte nappehaglet, kan sitte 5-15 cm over kroken.
Lengst til venstre er et nedblyingsmønster til bruk i stille vann. Låsehaglene utgjør det meste av vekta, og det er bare ett enkelt nappehagl mellom krok og dupp. Det er et lite hagl i størrelse 6. Her vil agnet synke sakte ned mot bunnen. Det kan også brukes til å fiske høyt i vannet ved å ha kort avstand mellom dupp og krok. Alle meitere kjenenr til at sørv som lever i stille vann gjerne går høyt i vannet. Det samme gjelder abbor og ørret også. Så følger et som passer til fiske nærmere bunnen (fra like over og inntil 50 cm over), da agnet vil synke noe raskere. Her kan det være et mellomstort hagl 30-40 cm fra kroken, og så et nappehagl nr. 6. Passer til mange ulike arter, som abbor, karuss og mort. Videre har vi det som brukes til løftemetoden. Her skal det nederste haglet ligge på bunnen, og det brukes da også til fisk som spiser på bunnen, som brasme, karpe og suter. Her blyes duppen ned noe mer enn det som trengs, og her må nappehaglet være ganske stort, som BB eller AAA. Når fisken napper, vil duppen ofte reise seg i det som kalles et løftenapp. Til slutt vises et nedblyingsmønster til bruk sammen med dupper som fiskes glidende. Det er nødvendig for den som skal fiske på større dybder. Ved fiske på dybder inntil to meter, vil duppen monteres fast. Men å skulle kaste et takkel som er f. eks fire meter langt, det er vanskelig. Med en dupp som er montert glidende, går det enkelt å fiske når dybden på fiskeplassen er stor. Da trengs det en stoppknute som sitter over duppen og gjør at du fisker på riktig dybde. Vil du vite hvordan du lager denne, søk etter "slider float fishing" på Youtube. Selve nedblyingsmønsteret er så enkelt som mulig, for å unngå floker. Mesteparten av haglene plasseres i en klump, og så er det ett nappehagl mellom denne og kroken. Å oppdage napp Nappet vil vises ved at duppen går under. Dette er det vanlige. Ellers forekommer det at duppen dras langs overflata, og til slutt har vi løftenappet, der duppen reiser seg. Det det samme som når mormysjkafiskeren får løftenapp, dvs, at indikatoren retter seg ut og sena blir slakk. Annet utstyr Sene og krok Å gå ned i senedimensjon og krokstørrelse kan lønne seg, og er det nest viktigste etter riktig nedblying. Da vil du gjerne få flere napp. Til det vanlige fisket etter abbor og ørret vil sene på 0.16-0.20 mm fungere bra, det samme gjelder for de fleste karpefiskene også. Enkeltkroker i størrelsene fra 14 til 8 bør du ha, og størrelsen på kroken må avpasses etter størrelsen på agnet. De minste krokene til et par maggot, de største til doggmark. Duppadaptere Små dingser som gjør det lett å bytte dupp når det trengs. Fås i ulike varianter. De enkle bestående av et stykke silikonslange og en svivel, fungerer bra. Håv Med tynn sene kan du glemme å lande større fisk ved å heise den opp i lufta. Skaff deg en håv med langt skaft i stedet. Stanghvilere Stanghvilere fins i mange ulike typer, men de vanlige V-hvilerne duger til det meste. Stanghvileren skrus fast på en bankstick (jordspyd). Stang og snelle Disse har jeg valgt å nevne helt til sist. Den som vil utvikle duppmeitet, kan gjerne investere i ei såkalt matchstang på 12-15 fot, som er spesiallagd for duppmeite. Disse kan kaste lette dupper bedre enn ei haspelstang, og håndterer lengre takler bedre. Men feriefiskeren kan godt fortsette å bruke ei haspelstang på 9-10 fot, kjøpe noen fortynga antennedupper med passende kastevekt (gjerne 5-10 gram), og fiske disse glidende. Av sneller brukes vanligvis mindre haspelsneller i størrelse 1000-2500. Lodding av dybden Særlig når du skal fiske nær bunnen, er det lurt å vite hvor dypt der er. Det kan uansett være en god ide å få kjennskap til bunntopografien på fiskeplassen. Dypkanter er jo et sted der det står fisk... Du monterer stanga og gjør dupptakkelet klart, med dupp, krok og hagl. La oss si at du har en meters avstand mellom dupp og krok. Så setter du på et ekstra hagl i størrelse SSG eller AAA rett over kroken og kaster dit du vil fiske. Er dybden over en meter, vil duppen synke. Er dybden mindre, vil en større del av duppen være synlig over vannet. Ved "riktig" dybde vil bare den øverste delen av toppen være synlig. Gjør stadig nye kast og flytt duppen oppover eller nedover sena med 20 cm for hvert kast inntil du finner ut hva som er riktig dybde. Kasteteknikk Jeg er ingen kasteekspert, men du kan gjøre slik: Et dupptakkel kastes best med et sakte og kontrollert overhåndskast. La duppen befinne seg rundt en halvmeter fra stangtuppen. Finn gjerne noe å sikte på når du kaster - en tretopp, ei vannliljeklynge, et hus. Rett før takkelet tar vannet, kan du bremse sena med pekefingeren mot spolen, så takkelet strekkes og du unngår floker. Så ønsker du kanskje at takkelet skal bli liggende stille på fiskeplassen. Da kaster du litt lengre enn du trenger. Så slår du over bøylen på snella, stikker stangtuppen under vann og sveiver til takkelet befinner seg på plass. Da senkes sena under vann, og påvirkes mindre av vind og bølger. Lykke til!

fredag 1. april 2022

Mars - slutten på isfiskesesongen

Mars begynte optimistisk med innkjøp av en ny boks med maggot. Men dessverre, det treige fisket fortsatte. Det var bare gjøre som tidligere i sesongen: Nyte det fine været mens jeg var ute for å unngå at fisketurene framstår som mislykka og meningsløse. Rakk en ny tur på Lyseren og fikk to abbor på Karismax-balansen. Det var merkelig lite aktivitet. Fant ei brygge og satte meg der. Ikke for å høre på Postgirobygget, men for å spise. Hva senilingeniør Hurlen og studiekameratene hans angår, bør de heller holde på med det de lærte på NTNU og overlate musikken til halvstuderte røvere med rusproblemer. Hvis eieren av brygga leser dette, vil jeg si unnskyld, og fortelle at brygga er like hel etter at jeg satt der. Fin og velholdt brygge, forresten. Prøvde plassen der jeg så ismeiterne forrige gang. En grunnetopp, sannsynligvis et undervannsskjær, da jeg kunn kjenne at det var steinbunn der. Tok noen bilder av isen for å ha noe å holde på med en ellers treig dag.
Helga etter begynte med en gjeddetur. Det viste seg å være kaldere enn antatt da jeg kom fram. -11 er egentlig ikke forenelig med gjeddefiske, men jeg har lest om trikset svenske gjeddefiskere bruker når det er kaldt: Vatten i pulkjäveln. Gjeddene er heldigvis opptatt av HMS, så de gadd ikke nappe. Fikk heller ikke agnfisk. Kan det være at mormysjka ikke er populært nå på grunn av en viss krig? Men vanlige russere bør ikke lastes for at de har en stormannsgal president. Det mest interessante jeg foretok meg var rekognosering på en ny plass, ei relativt stor grunne der det bør være mulig å få fisk. Noe av målet på turen var å se om enkrokstakkel fungerer bedre enn tokrokstakkel, men det fikk jeg altså ikke svar på. På søndagen tok jeg en trøstetur i marka med håp om en variert fangst og en trivelig tur i skogen, og fikk årets første ørret. En liten sak under minstemål. De større holder seg unna på dette vannet. Ørret på isfiske er ikke enkelt. Det kommer an på vannet, har jeg lagt merke til. I noen vann er det mulig å få fisk, i andre er det null aktivitet.
Helga etter var det reprise. Anders i klubben var interessert i en gjeddetur, og jeg var også interessert. Kort sagt skjedde det like lite som på forrige tur, og vi lurte på om en lokal garngubbe har ødelagt vannet. Måtte han i så fall få korona. Å skulle forvalte vann med tanke på interessant sportsfiske er visst vanskelig, unntatt når det gjelder de vanlige turistfellene. For folk fisker da vel ikke andre steder? Og i hvertfall ikke der det ikke fins fisk med prikker? For i siste nummer i Alt om Fiske sto det jo at gjedda ikke er populær. Det blir ikke lettere å forvalte fiskevann på en god måte hvis mediene skal spre fordommer og uvitenhet på den måten. Hadde det ikke vært for at klubbkamerat Andreas misjonerte for meite etter stam i det samme nummeret, og at Bekkevold i kjent stil hadde noen tankevekkende betraktninger, ville jeg vurdert å si opp abonnementet. Nåh, ikke tenke på mediene, som en kjent norsk forfatter ville sagt (han var stadig uenig med en avisredaktør). Anders kunne melde om en del småfisk han så på ekkoloddet som ikke var mulig å få til å nappe. Vi får heller komme sterkere tilbake neste sesong. Heldigvis fikk jeg jo en brukbar fisk fra dette vannet i desember, men så var kvoten tydeligvis brukt opp. Hadde en ny trøstetur i marka på søndagen, og der var det også ganske begivenhetsløst. Men jeg så en gåseflokk, og da må det være vår. Så kom sesongens siste isfisketur. Dro tidlig oppover i marka. En spett ga lyd fra seg i en tretopp. Brukte litt tid i noen oser med tanke på ørret. Det innebærer fiske med mormysjka, og å fiske av alle vannlag. Den var ikke til å komme i kontakt med. Derimot var det litt liv i abboren, så jeg slapp å avslutte isfiskesesongen med blanking. Like greit å gi seg mens leken er god. Hadde jeg ikke det, kunne jeg fort ha begynt med melkespannkasting, bingo eller yoga i stedet. Og det vil jeg helst slippe.

torsdag 17. mars 2022

Februar - med noen nyttige tips

Det vanskelige fisket har fortsatt i februar. Har fått fisk på de fleste turene, men det har altså vært et usedvanlig treigt og krevende fiske der jeg har prøvd, og den større fisken har holdt seg borte. Det viktigste har vært å komme seg ut, enke skuldrene og få et avbrekk fra hverdagen. Høre på svartspetten. Være glad for at jeg ikke løper rundt på et kjøpesenter hele lørdagen. Et tips i ei isfiskebok jeg har liggende, er å huske termos og godt humør. Det er viktig. Og været har faktisk vært riktig fint på noen av turene i en måned der været ellers har vært bemerkelsesverdig vekslende. En sånn overbetalt og kjepphøy coach ville sikkert sagt at jeg ikke prøver hardt nok når jeg ikke alltid får stor fisk hver gang. Til det vil jeg si at coachene ikke har greie på det de snakker om. Eller noe som helst annet. Men de er flinke til å dikte opp ting og kunne sikkert blitt gode forfattere hvis de hadde drukket mer. Fiske har vært en fin aktivitet under pandemien. Ingen sak å holde avstand. Og det er en aktivitet som ikke krever voldsomt mye tilrettelegging fra kommune eller kommersielle virksomheter, men der det er mulig å ha meningsfylt fritid på eget initiativ. Sportsfiske er folkehelse. Folk bruker penger på mindfulness-kurs og yogatimer, men glemmer at det allerede fins aktiviteter som kan brukes som avspenning uten at de likner medisinsk behandling. Fiske, for eksempel. Det har vært kortreist fiske på samme nærvann som i januar, med småfisk som resultat. Og mange spørsmål om isen var sikker. Fikk høre om en ørret på tre kilo som hadde blitt tatt tidligere i sesongen på det ene vannet. Grunn nok til å fortsette å besøke det. Rakk også en tur på Lyseren. Isen var strøken. Stålis i februar. Nesten synd å bore i den. Var borti en større fisk på den turen. Og en gjeng med ismeitere satt ved ei grunne og hadde flere napp.
Så måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga i slutten av måneden. Der var det reprise fra forrige bolk med en like stor abbor som jeg fikk i januar, på den samme grunnetoppen. Like fine farger var det på den fisken også, men ikke stor nok til å bli fotografert. Så passerte det en skiløper med to løse hunder som lagde et forferdelig lurveleven. Han prøvde å plystre på dem. Det hjalp ikke, og hørtes mer ut som en førskolelærer som plutselig har blitt dørvakt. Obligatorisk dressurkurs for hundeeiere bør vurderes, mener jeg. Etter den hendelsen spaserte jeg ned til et vann i nærheten og fortsatte å fiske der. Uten resultat. Men akkurat det vannet bør jeg kanskje bli bedre kjent med. Neste sesong? Siste dag i februar hadde jeg en feriedag. Mildvær. Det fikk bli et gjeddeforsøk. Hadde et napp på den grunnest plasserte stanga, og det var alt som skjedde. Bytta plass uten resultat. På land hadde en bever vært på ferde, så det ut som. Muligens denne Jostein Bever, som visstnok kan synge og fører småpikene ut i avstandsforelskelse.
På denne siste turen prøvde jeg en ny løsning for å feste sena til angeldonvippa. Team Colibri (http://teamcolibri.blogspot.com) har en mer inngående beskrivelse, og takk til dem for det tipset. Gode ideer fortjener å bli spredt, så jeg har en kortversjon her, i bildeform. Når jeg ikke har noen oppsiktsvekkende fangster å vise til, kan jeg altså dele ut noen tips. Perlene (de kan ha andre fiskerelaterte bruksområder også) kjøpte jeg på Panduro, og strikk fås tak i i diverse butikker.
Så et tips til, nemlig hva en kan bruke rørisolasjon til: Oppbevaring av takler, her stålfortommer til gjeddemeite. Klipp eller skjær av et passe langt stykke. Fest kroken (den nederste hvis det er et tokrokstakkel) i spalten, surr fortommen rundt isolasjonen og fest det hele med ei knappenål gjennom det ene øyet på svivelen i den andre enden. Oppbevares i en passende boks.
Krokholder til ferdigmonterte ismeitestenger Denne gjør det enkelt å frakte stengene med et påsatt takkel, og du sparer tid når fisket skal begynne. Kapp isolasjonen i passe lengder. Skjær i spalten med en kniv slik at hele stasen kan åpnes. Rigg ei ismeitestang og sett på en fortom. Fest fortommen i enden på "røret" og tre det over stanga. Jeg har brukt lengder som kanskje er i lengste laget (pun intended), men en fordel med dem er at de kan klemmes fast over den nederste stangringen, slik som bildet viser.

søndag 30. januar 2022

Sognsvann- Lørenseter-Kobberhaughytta-Tryvannstua-Sognsvann

Ja, jeg har vært på ski. Heller det enn treningsstudio, for å være ærlig. En dag i januar kom det nok snø til en passe lang tur. Da måtte jeg ut på søndagen. Uheldigvis hadde brøytebataljonen hatt øvelse i løypene, så utforbakkene var ikke så morsomme som de kunne vært. Eller var det et konsulentselskap som trente til Birken? Til og med med muskelstrekken jeg hadde, kunne jeg sette pris på turen. Først bortover Ankerveien, den gamle ferdselveien til Hakadals verk. Passerte Nedre Blanksjø med det snødekte gamle steinbruddet, kom ned til Nordseter og gikk deretter opp til Skjærsjødammen og videre helt opp til Lørenseter gjennom skogen og forbi Instagram-vennlige myrer med snø på trærne. Rakk ikke å ta bilder. Det var mange ute i løypene. Så kom jeg fram til Kobberhaughytta og spiste mat. Hørte det var kø inne, så avsto fra å gå inn og kjøpe noe av smittevernhensyn. Hva ville Nakstad gjort? Har lest at han er gammel langrennsløper. Kobberhaughytta har blitt påbygd, med flere rom for overnatting. Så gikk ferden forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Tok veien videre mot Tryvannstua, over Tryvann med sørpe i sporet og fikk et glimt av Tryvannskleiva. Så var det siste etappe tilbake til Sognsvann. Først bort til lysløypa som jeg fulgte et stykke, og så til slutt ned på vestsida av Sognsvann. Hvis noen leser dette, kan jeg anbefale ruta. Det er altså flere serveringssteder som passeres. Det passer særlig hvis en har barna med på skitur. Er en mer opptatt av lokalhistoriske opplysninger enn å følge med på pulsklokka, kan det være ting å lese om stedene langs ruta. Ankerveien er nevnt. Og det fins informasjonstavler her og der.

Januar 2022 - midtvintersfiske uten overraskelser

Nytt år. Det begynner å bli en vane i januar. Fisket begynte med en tur til et nærvann i plussgrader og tåke. Det skjedde ikke mye, men jeg greide å få årets første fisk, to abbor og en mort. Har fortsatt å fiske på typiske nærvann. I ett av dem er det mulighet for større abbor. De var ikke med på leken, men fisk fikk jeg likevel, på mormysjka ved ei grunne. Januar er ikke måneden for det helt store fisket, men helt umulig er det ikke. I alle fall ikke når temperaturen ikke under -5 og det er lite snø på isen. Kanskje er det nødvendig å justere forventningene ned litt og heller satse på koseturer på vann der det ganske sikkert napper. Største fisk på disse nærvannsturene var rundt 200 gram. Det var få andre fiskere ute. Derimot mange som gikk tur med og uten skøyter. Kan det skyldes at mange heller foretrekker bymiljøetatens nymåkte skøytebaner? Det er jo så mye enklere med tilrettelagte aktiviteter enn å måtte sette igang aktiviteter på eget initiativ. Siste tur i januar måtte bli en bolk i framhaldssoga. Det var plussgrader, men isen på "Vusvol-tjønna" var fast og fin, og med bare et lite dryss av nysnø. Fikk fisk umiddelbart, og dermed et lite påfyll av gjeddeagn (men innbiller meg at sik er mye bedre). Det kom også opp to litt bedre abbor på 150-200 gram med de fine fargene abboren i dette vannet har, en av dem sto på en grunnetopp som bør prøves en gang til. Det er også noen andre grunner der som jeg må få prøvd. En taktikk som fungerte denne dagen, var å fiske med balanse i noen hull først, deretter la hullene hvile, og så fiske med mormysjka der etterpå. For øvrig brukte jeg en rød mormysjka på 5 mm, som også fungerer bra til fiske på litt dypere vann. Kommer det opp en kilosfisk herfra i år som redaktør Frimand Pløsen vil gi spalteplass til? No vert det spanande... Avslutter januar med et bilde av morgenlyset. Det er redigert, da tretoppene var for uklare til å fortjene plass på bildet.

Tips til isfiske

Det er ingen grunn til å la være å fiske når vannet har frosset. Eller sitte på et nettforum og syte og klage over at det er så lenge til sesongen begynner. Isfisket forlenger fiskesesongen, og det kan være en hyggelig opplevelse. Fordelene, og mye av moroa med dette fisket, er at du kan fiske på plasser som er vanskelig tilgjengelige fra land, som frittliggende grunner, og så har du en direktekontakt med fisk og agn som få andre former for fiske kan tilby. Først av alt: Sikkerhet er viktig. Ispigger skal alltid være med, og de skal henge rundt halsen når du befinner deg på isen. Ta gjerne med en pakkpose med tørre klær, i tilfelle du er uheldig. Da må du bytte klær omgående, og sørge for å komme deg inn i varmen. På små tjern kan stålis på 5 cm holde, men 10 cm er sikrere. På større vann er 15 cm sikkert. Vær forsiktig ved oser og andre steder der isen kan være usikker. Bor gjerne noen hull for å sjekke istykkelsen før du begynner å fiske. Uansett: Ikke ta sjanser. Varme klær er viktig, uten at jeg skal gå i detalj om merker. Ullundertøy er en selvfølge, og det samme er en varm genser og ei lue. Av yttertøy er det mye å velge i. Mange bruker flytedress. Kjeledresser og annet arbeidstøy er også mye brukt. Hovedsaken er at yttertøyet er varmt og helst vanntett. Det må også være lett å bevege seg i. Hette på jakka eller kjeledressen er obligatorisk. Når det gjelder fottøy, må støvlene være vanntette og varme. For du vil tidsnok oppleve snø, sørpe og overvann. Bruk brodder på blank is. Er det ikke mange minusgrader, går det an å fiske med bare hender. Ofte kan det likevel være lurt å bruke fingervanter under fisket. Så bør du ha på deg vindvotter som er litt for for store under transportetappene. Da kan du ha på deg fingervantene under, og du sparer tid på å bytte. Et tips til, særlig hvis det er langt å gå til vannet, er at du ikke kler på deg alt av tøy med en gang. Vent med full påkledning til du er framme og skal begynne å fiske. Så unngår du å bli svett, for da kan du begynne å fryse. Ta gjerne med deg et ekstra sett med undertøy og sokker, slik at du har noe til å gå i og noe til å fiske i. Solbriller er fint når det er sol. Mysing på snødekte isflater i sol er ikke videre behagelig. Isbor 130-150 mm er en allroundstørrelse som også kan brukes til større abbor, ørret og røye. 110 cm egner seg best til konkurransefiske. 200 mm brukes til riktig stor fisk. Ellers går det an å lese seg til detaljer om skjærevinkler og hel krone kontra løse skjæreblad på nettet. Isøse Du trenger ei isøse til å fjerne sørpe fra hullet. Så trenger du en stolsekk eller sittekasse til å oppbevare redskap og fangst i, og til å sitte på under fisket. Grunnen til at du sitter, er at du da får langt bedre kontakt med agn og fisk. Er det langt å gå til vannet, du fisker på et stort vann der gåetappene blir lange eller du har med deg mye utstyr, ekstra klær eller utstyr til matlaging, trenger du også en pulk til transport. Er det kaldt, er håndvarmere i en eller annen form lurt å ha med seg. Agn: Her vil jeg kort beskrive hva slags kunstagn som vanligvis brukes, slik at en nybegynner får tak i det han eller hun trenger og ikke går seg vill i sportsbutikken. Jeg får ikke gått i detalj med tanke på fisketeknikk, men det fins informative videoer på Youtube for den som vil vite mer. Pimpel Mye brukt redskap til abbor. Vanlig størrelse 30-50 mm, og i fargene sølv, gull eller kobber. Under pimpelen henger en treblekrok, gjerne pynta med lysmasse (epoksylim og fargepulver), den kalles lyskrok. Synker relativt raskt. Fiskes med korte rykk med pauser innimellom - bruk håndleddet, ikke hele armen, slik nybegynnere gjerne gjør. Røyeblink Spesialredskap til røye. Brukes med en senefortom på 10-20 cm og en enkeltkrok som agnes med f. eks maggot eller mark. Fås i mange ulike størrelser og gjerne med detaljer i fluoriserende lakk eller refleksteip. Fiskes med rolige ristebevegelser med lengre rykk og pauser innimellom. Mormysjka Ultralett og liten redskap, brukes gjerne til treig og vanskelig fisk. Opprinnelig fra Russland. Også redskap gjeddemeiteren trenger for å skaffe agnfisk. Må agnes, gjerne med maggot eller fjærmygglarver. Til abbor, røye, ørret, sik, harr, mort. Størrelsen angis i millimeter (mm), vanligvis (hold deg fast) 3-6 mm. Fiskes med en kombinasjon av ristebevegelser og heving og senking av stikka. Balansepilk Fiskeimitasjon til rovfisk. Tilsvarer en wobbler eller shadjigg - populær til (specimen)fiske etter større abbor, røye og ørret. Fås i størrelser mellom 2 og 9 cm, vanligvis er 5-7 cm mest brukt. Fiskes kort fortalt som en pimpel, bare med større bevegelser. Dessuten fins det lokkemeitepilker (likner en pimpel som fiskes med fortom og enkeltkrok), som ofte brukes av konkurransefiskere. Dropshotjigger brukes også noe på isen. På bildet under, fra venstre: Pimpel, røyeblink og balansepilk
Mormysjkaer på 5 mm (øverst) og 4 mm (nederst):
Det vanlige er å bruke kunstagn sammen med naturlige agn, som maggot, mark, fjærmygglarver eller rottehalelarver. De oppbevares i kjøleskap. De aller fleste sportsbutikker selger mark og maggot. Til røye kan også reke brukes. Senetykkelse: Pimpel: 0.15-0.25 Røyeblink: 0.20-0.30 Mormysjka: 0.10-0.20 Balansepilk: 0.20-0.30 Stikker Felles for pilkestikkene er at de er enkle og relativt billige. Består av tre deler: Håndtak, spole og klinge. Spolen er til oppbevaring av sene. De er ikke lagd for å kjøre fisk. Fisken kjøres for hånd, omtrent som under fiske med håndsnøre. Mormysjkastikker Spesialstikker til fiske med mormysjka. Utstyres med en nappindikator i plast eller fjærstål - den er nødvendig for å oppdage napp og gi agnet riktige bevegelser. Lette stikker Har små spoler og følsomme klinger. Bruke helst til fiske med pimpel etter mindre abbor på grunt vann, f. eks til konkurransefiske. Middels kraftige stikker Allrounderne blant pilkestikkene. Lengre og stivere klinge, større spoler og større håndtak. Mye brukt til balanse og røyeblink. Kraftige stikker Disse er til tyngre isfiske på dypere vann, f. eks etter røye eller stor abbor. De likner på de middels kraftige stikkene, men har stivere klinger og større spoler. Pilkestenger med snellefeste Miniutgaver av fiskestengene som brukes i åpent vann. Har snellefeste og skal brukes sammen med haspel-, multisneller eller isfiskesnellene som har vært på markedet de siste sesongene. I motsetning til pilkestikkene er de lagd for å kjøre fisk ved hjelp av snella. Morsommere enn å kjøre fisk for hånd, synes mange. Særlig når det er snakk om større fisk. Ulempene er at de er mindre følsomme enn de kortere og lettere stikkene, og så kan vanlige haspel- og multisneller få problemer i kulda. Fra venstre til høyre: Mormysjkastikke, lett pilkestikke, middels kraftig pilkestikke
For den som vil vite mer fins det både videoer på Youtube og bøker. "Fiske på isen" av Lars Snipen er ei av de nyere og oppdaterte norske bøkene om isfiske.

fredag 7. januar 2022

Oppsummering av 2021

Så var det nytt år. 2022 heter det. Og det er på tide å oppsummere 2021. Jeg tar det kort: Nye personlige rekorder: Abbor, 1420 gram, 43,5 cm, isfiske/Karismax Gjedde, 5600 gram/84 cm, ismeite/abbor Mort, 750 gram/37 cm, bunnmeite/mais/maggot Beste fisk: Abbor, 1420 gram Den aller beste fisken jeg fikk i 2021. "Beste fisk" dreier seg ikke bare om antall kilo, den må være stor sett ut fra artens maksvekt. Og så er abbor over kiloen alltid et syn. Endelig ny pers på abbor. Innbilte meg at det ikke lot seg gjøre å forbedre den, så da gjorde jeg det. Mort, 750 gram Plaster på såret etter det som kunne blitt beste mortefangst i 2020. Tatt omtrent ett år etter. Og så fra et vann der det meste av den store morten har vært bifangster. Håper flere av gutta i klubben gidder å bruke tid på morten i det aktuelle vannet. For da kan det bli flere som perser. Morten er jo stort sett småvokst, så fisk over halvklioen er alltid velkommen. Stam, 2325 gram En hederlig tredjeplass. Alt for sjelden det tas stor stam i Nitelva nå. Denne er tatt på trotting med reke. En morsom metode. Karpe, 6150 gram Årets største karpe fra Dream lake for min del. Den ødela nattesøvnen, og var et høydepunkt i en sesong der jeg fikk mye småfisk i den dammen. Det skal sies at jeg fikk en enda større fisk der tiligere i sesongen, men da lå 10-kilosvekta igjen hjemme. Den fisken var 67 cm lang, mens denne var 64 cm. Får jeg fisken med ukjent vekt igjen i år? Gjedde, 5600 gram Denne får bli femteplassen, fordi det var en etterlengta fisk. Ingen spesielt stor fisk egentlig, men å runde femkilosmerket på den arten var noe jeg gjerne ville. Får jeg en større i år? 2021 var et bedre år enn året før, det er sikkert. Håper at pandemien ikke gjør det helt umulig å komme seg ut. Og til vaksinemotstandere som måtte forville seg inn på bloggen vil jeg bare si: Omvend dere. Ta vaksinen. Dere er ikke spesielle fordi dere ikke vil vaksinere dere, bare feilinformerte. Da er det blanke ark og fargestifter, og fiskeåret 2022 kan åpnes.

lørdag 1. januar 2022

Desember

Isen la seg i begynnelsen av desember. Helga etter et heidundrende klubbjulebord måtte sesongen begynne. Noen misliker vinteren, men det går an å finne på ting da også. Dessuten har jeg en mistanke om at slike helst oppholder seg inne også midt på sommeren. Først en tur etter røye. Litt forviklinger oppsto på vei bort til parkeringsplassen pga. snø, men jeg har en spade liggende i bagasjerommet, og den kom til nytte. Så var det å gå i nesten sammenhengende oppoverbakke, for så å gå i snø og sørpe bort til første stoppested, varpet. Ville det fortsatt stå fisk der? Var jeg for seint ute? Fikk ei blankrøye og en abbor, og så var det slutt. På neste stopp, en av blankrøyeplassene, var det mer aktivitet med forsiktig napping. Bytta fra røyeblink til mormysjka, og deretter balansepilk. Fikk ytterligere ei røye og tre abbor. Hadde noen mer kontakte napp på balanse (for øvrig en 5 cm Rapala i fargen GFR). Prøvde en tredje plass med en abbor som resultat, og gikk tilbake til forrige plass for å avslutte. Til slutt satt det nok ei blankrøye på mormysjkaen. Morsom start på sesongen, og en trivelig dag i marka.
Dagen etter snødde det litt, og temperaturer rundt null gjorde det mulig med ismeite etter gjedde. Endelig. Og nå skulle jeg prøve en helt ny plass. Relativt mye snø på isen, og hadde mistanker om at turen ikke ville bli begivenhetsrik. Der fikk jeg rett. Hadde bare et napp på mormysjka fram til lunsj, og agnfiskene som befant seg høyt i vannet over 5 og 8 meters dyp, fikk henge stille. Så var det på tide med lunsj, og da havregrøten og brødskivene var fortært, strakk jeg hånda etter posen med nøtter og rosiner. Samtidig var det et eller annet under isen som også ville ha mat. Bevegelser i angeldonvippa til stanga med abboren, som sto grunnest og nærmest. Ifølge en rovfiskekspert fra Roverud (ikke bare ordspill, han kommer faktisk derfra) som jeg kjenner, kan de større gjeddene være forsiktige når de napper. Så det viste seg at det ikke var helt klin kokos umulig å få fisk likevel. Gikk bort, gjorde tilslag, og så la jeg merke til hvor uvant det er å kjøre fisk på multisnelle. Blir aldri fortrolig med bremsen på dem, men det gikk bra. Så kunne jeg lande en sikspiser i godt hold. 5600 gram/84 cm. En gjeddepers som ikke er voldsomt bra, fikk et løft der. Og det var det eneste som skjedde. Merkelig nok la ingen av dem som gikk tur noen titalls meter unna merke til hva jeg holdt på med. Dermed var det ingen som lurte på hvorfor stor rovfisk ikke bør bankes i hjel. Og jeg fikk heller ingen spørsmål om hvor tjukk isen var.
Søndagen etter var det fortsatt greie temperaturer, og det fikk bli en ny gjeddetur. I en annen del av vannet, som jeg kjenner bedre. Hadde tatt vare på agnfisken som ikke hadde blitt spist. Og merkelig nok var det aktivitet ved lunsjtid igjen. Først på stanga med sik. Så på den med abbor. Ingen av fiskene ville opp. Kjentes ut som fisk på 3-4 kilo. Fikk en agnabbor på pimpel, og siste del av turen var stille. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk: Simen hadde sittet på et annet sted på vannet sammen med en svensk karpefisker som bor i Norge. Ingen hadde fått noe. Oppløftende å se at det fins levende svensker etter dr. Tegnells feilvurderinger. Lille julaften var det klart for mer røyefiske. Det var først lite aktivitet på to varp som har gitt fra seg fisk før, og så fikk jeg ei blankrøye og en abbor på en av blankrøyeplassene før lunsj. Fikk en abbor til på ettermiddagen, og da foregikk det droneflyging rett over der jeg satt. Kanskje jeg kommer på Youtube, blir berømt og kan si opp åtte-til-halv-fire-jobben til fordel for en tullejobb i sosiale medier... I romjula kom det snø. Ikke så mye at det var vanskelig å fiske, og jeg rakk to turer på dagene med greie temperaturer. var ute og mosjonerte til fots og på ski på de kaldere dagene. Ingen grunn til å ty til joggebukse og sofa (slik som utdanningsministeren gjorde i et portrettintervju) når en skal kople av. Mulig at statsråder har godt av slikt, men jeg mener at for oss som har en rutinejobb på kontor, er det begrensa hvor stor glede en har av å sløve. Først måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga. Lå bak en brøytebil delen av turen fram, men kom fram i god tid til å begynne klokka ni. Var førstemann ute på vannet den dagen, det gikk litt tid før skiløperne kom. Faktisk lite overvann under snøen og enkelt å gå. Ingen basking, og isen på Vusvol-tjønna var 15-20 cm. Ville det bli fisk, tru? Begynte fisket på ei grunne og fikk fisk i dagens andre hull. En abbor i normalstørrelse med kondisjon som ei dårlig stappa medisterpølse. Så var det slutt. Jeg fikk i alle fall et lite honorar for denne bolken, i motsetning til forfattaren Hallstein Bronskimlet. Prøvde litt rundt grunna jeg fant i vår, men må studere dybdekartet nøyere for å finne ut hvor det er hard bunn. Steinar S kom innom og kunne fortelle om at sønnen hans hadde fått sik i vannet. Interessant. På vei hjemover kjørte jeg forbi et menneske som kom gående med ei pizzaeske. Lei av julematen? Bolken avsluttes med et bilde av utløpsbekken.
Siste fisketur i 2021 skjedde på nyttårsaften. Nytt forsøk etter gjedde. Nå med trippeltint agnfisk. Kort fortalt falt de ikke i smak. Men jeg fikk to abbor i passe agnstørrelse på mormysjka helt på bunnen, og en litt større en på rundt 200 gram. Dermed kunne den trippeltinte agnfisken kasseres, og jeg stiller med ny agnfisk på neste gjeddetur. Ellers kunne jeg sitte og følge med på tåka som kom og gikk.