onsdag 11. januar 2023

På ski - Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Glåmene-Tryvann-Sognsvann

Det snødde, og da må skiføret benyttes. Jeg fisker jo helst, men med for mye snø på isen er det like greit å gå på ski. Pudder og noen minusgrader var det om formiddagen. Nyoppkjørte løyper. Dagen skulle brukes på ski, det var klart. Første etappe gikk langs Ankerveien. Så gikk det oppover i retning Kobberhaughytta. Ved Lørenseter står det ei bu, og den fungerer som minne over gamle dagers slit.
Kanskje det også er mulig å bevare et kontorlandskap som minne over dagens slit? Eller dustete Facebook-poster eller saker og ting influensere med silikon her og der har uttalt? Navnet Lørenseter forteller at det er gården Løren som altså har hatt seter der. Nå for tida er det nok lite seterdrift i marka. Opp bakkene, og så var jeg framme på DNTs storstue. Kobberhaughytta.
Tok lunsjen ute. Gikk en avstikker bort til Glåmene for å fotografere de krokete furuene på myra. Ikke det beste fotoværet, riktignok. Den som går på ski i Nordmarka, bør besøke Glåmene. Stopp opp og ta en titt på landskapet.
Tilbake gikk jeg løypa som passerer Studenterhytta og Nordmarkskapellet. Ikke ofte jeg har gått den. Så gikk jeg i retning Tryvann. Der kunne jeg merke at det var regn i lufta, og antydning til isete spor. Hele resten av veien tilbake til Sognsvann var det litt glatte spor, men ikke verre enn at jeg kom meg fram. En vel anvendt dag.

søndag 1. januar 2023

Oppsummering av 2022

2022 var et år under middels. Heldigvis handler fiske ikke utelukkende om resultater og vekter. Vi som fisker er jo tross alt ikke overbetalte 20-åringer som løper rundt etter en ball. Det er også naturopplevelser, avspenning og kameratskap. Noe ganske annet enn å jogge med øretelefoner. I motsetning til året før var isfiskesesongen ganske begivenhetsløs, og ingen riktig interessante fangster kom opp. Våren og sommeren var litt bedre. Særlig meitefisket greide å redde meg fra å begynne med golf. Men også der var det mye dødtid. Ikke minst på Dream lake. Og på et annet vann greide jeg å rote bort en bonusfangst, en mort på over halvkiloen. Så fant jeg tilbake til en gammel yndlingsart, karussen, og greide å få hull på et nytt vann. Ingen rekordstore fisk der, men selve fisket, med duppmeite på nærdistanse, er veldig trivelig. Om høsten skjedde det lite på fisketurene, unntatt på siste tur i oktober, da fikk jeg årets eneste stam. Så har SFK X-CPERT hatt jubileum med en heidundrende fest, og jeg har også vært med på dugnad med lemping av jord på Dream lake for å utbedre den ene swimmen. Hva var så de beste fangstene i 2022? 1. Karpe, 5000 gram/68 cm. Denne fisken greide å redde meg fra å begynne med golf, da den fant på å nappe på formiddagen. Takk for det! Men den var lang og tynn, den lengste fisken jeg har fått i Dream lake. I bedre hold ville den veid mye mer. Uansett kan karpe på den størrelsen regnes som stor i Norge. Agn: Ert/pop up-boilie 2: Ørret, 550 gram, 40 cm. Ingen virkelig stor ørret, men første fisk i et tjern der jeg ikke har fått fisk før, bør huskes. Og det på en dag motvinden gjorde det vanskelig. Agn: Spesial blå/sølv 3: Karuss, 690 gram, lengde ikke målt. En gammel yndlingsart, og min hittil største fisk i et nytt vann. Spørsmålet er om den kan regnes som stor i akkurat det vannet. Og hvor stor kan karussen egentlig bli der? Kanskje finner jeg det ut? Agn: Ikke notert, men sannsynligvis loff. Nå kan 2023 bare begynne, og jeg håper det blir et bedre år på alle måter enn fjoråret. At fisket blir bedre enn året før, at det blir levelige arbeidsmengder på jobben, og at visse maktpersoner jeg helst ikke vil tenke på, får en lærepenge.

Desember - begynnelsen på isfiskesesongen. Og et tips om billig turmat

Desember og kuldegradene kom. Endelig. For isfiske er morsomt, til tross for kuldegradene. Hadde en rekognoseringstur til det nærmeste røyevannet 10. desember, og hele vannet var islagt. Uka etter var det premiere. Fikk en ørret og en abbor på kjente og velprøvde plasser, mens røya var fraværende. Da det går stor ørret i vannet, prøvde jeg med balanse etter den, men den eneste ørreten som kom opp, var altså en liten sak på rundt minstemål. Tok en tur til i romjula, og fikk endelig ei røye på en plass der jeg ikke har fått røye tidligere. Ellers var det få andre ute, bare en skiløper som prøvde seg. Alle andre var vel opptatt med bytting av julegaver, kanskje? Marka viste seg fra sin beste side, så fint som det går an i desember. Julekortstemning der, altså.
Har også hatt nye bolker i framhaldssoga om skogsabboren. Første bolk var på lille julaften. Det var mye kaldere enn yr.no meldte om, -14 grader. I overkant kaldt, men jeg fikk prøve, og i beste fall fylle litt på gjeddeagnbeholdningen. Sprengkulde har jeg aldri hatt særlig gode fangster i, og slik var det denne dagen også. Neste bolk var i romjula, og blir årets siste fisketur. Slepte pulken oppover på skareføret. Fulgte med på tåka og skyene. Fikk en abbor på mormysjka på den første grunna jeg prøvde, og så var det stille. Prøvde litt dropshotting også, og fikk da prøvd nyanskaffelsen, ei snelle til isfiske av merket Asseri. En enkel sak i karbonplast, og de dyrere er kanskje bedre. Men den fungerer til sitt bruk, og den er ikke kald å håndtere i minusgrader. I motsetning til den gamle fluesnella i aluminium jeg har brukt til nå. Og det er ikke for mye "leamikk" som kan fuske i kulda heller. Det eneste jeg kommer på som jeg savner med den, er ei baksperre. Så vil tida vise om den er OK å kjøre fisk med. Noen skiløpere var ute i nypreparert løype. Det var mindre snø enn det jeg foretrekker når jeg skal gå på ski. Heldigvis innebærer isfiske for meg å være i bevegelse ute på vannet, og det blir noen gåetapper i løpet av en tur på seks timer. Det kan jeg bekrefte i tilfelle noen helseister innbiller seg at isfiske bare er stillesitting. Det er det ikke. Og så handler helse om mer enn bare trening. Livskvalitet, for eksempel. Det er jo det fiske er for mange. Dessverre er det helt ukjent for livsstilsbloggere, yogatanter og kostholdsprofeter. Gikk ned til et annet vann i nærheten med stor abbor, men også der var det stille. Fikk rekognosert litt, og fant ut at det var veldig grunt på flere plasser som så interessante ut (nærmere bestemt vindfall). Tok en kikk på dybdekartet da jeg kom hjem, og fant posisjonen til ei frittliggende grunne som virker lovende. Det kan bli nye bolker neste år, no vert det spanande. Så over til månedens tips: Nå har alt blitt dyrere. Mat også. Når det gjelder varm mat på tur som ikke krever tilberedning på bål eller primus, fins det etter hvert noen alternativer. Det er selvfølgelig fint å kunne lage ordentlig mat ute, men det krever at en tar med seg ekstra bagasje, som kokeutstyr, gassflaske eller rødsprit, eventuelt ved, og kjølebag. Og på en fisketur kan det bli mer slit enn moro. Husk også at det er bålforbud deler av året. Ett alternativ er frysetørka turmat, som Real turmat. Disse posene krever bare varmt vann, noe som er enkelt å ta med seg på termos. Men de er dyre. Et billigere alternativ som også bare krever varmt vann, er havregrøt.
Til én porsjon trenger du (skal du ha flere porsjoner, bør du først repetere gangetabellen, som jo er barneskolepensum): 1 dl lettkokte havregryn 2 dl varmt vann Litt salt Hell havregryn og salt i en kopp. Hell vannet over, rør rundt med ei skje og la stå i noen minutter inntil vannet har trukket inn og konsistensen er som nettopp grøt. Det er dessuten enkelt å tilsette både sukker, kanel, rosiner, nøtter og annet som gir ekstra smak. Kanskje ikke noe som Hellstrøm ville servert, men det smaker godt med varm mat på tur. Og det kan gjøres enkelt hvis en vil. Og det er sunt, hvis en absolutt skal være helseist. Ellers går det fint an å spise havregryn til frokost eller lunsj uten å varme dem opp, og for meitere kan det nevnes at havregryn også kan brukes som mattilsetning i forblandinger.