Meteorologen meldte mindre vind, så jeg tok sjansen på en ny fisketur til et annet vann. Her ville jeg stort sett fiske med balanse etter den større abboren i vannet. Jeg begynte med å tråkke nedover til et nes i sørenden av vannet, langs sivgarder og kratt mens en annen fisker inne i ei bukt fikk start på motorboret. Jeg begynte med å fire balansen ned på 3.9 meters dybde, og var nøye på å fiske gjennom alle vannlag. Så bora jeg meg utover. Stort sett 4-5 meters dybde og ingen aktivitet. Men det var varmt i sola, og jeg hørte en hakkespett markere revir på vestsida av vannet.
Så ville jeg prøve en ny plass, og her ville jeg fiske meg innover. Begynte på 5 meters dybde og endte på 2.9. I de to grunneste hullene var det fisk bortpå. En liten abbor tok bukkroken på balansen, og jeg greide å spidde en litt mindre på pimpel. Så skjedde det ikke noe mer den dagen. På vei inn til land så jeg at noen andre fiskere hadde lagt fra seg noen mindre abbor ved hullene, og jeg håper at ingen moralister var ute og så det, for da kan de få så mange rare ideer.
Velkommen til bloggen min. Her vil jeg skrive om sportsfiske, friluftsliv og andre ting som faller meg inn. Bloggen er under stadig konstruksjon.
søndag 26. februar 2012
Lørdag 25.2 - bjelleklang
Det var på tide med fisketur igjen, og nå skulle det blant annet ismeites. Vinden var sterk da jeg bega meg ut på vannet med brodder, for snøen var stort sett borte. Likevel var det noen skiløpere ute på isen.
Jeg kom meg fram til den første plassen jeg ville prøve, og kunne plundre med å rigge meg til i nordavinden. Heldigvis blåste ingenting vekk. Jeg satte ut et agnfisktakkel 1 meter over bunnen på 7.5 meters dybde og begynte balansefisket på rundt 4 meter. Det eneste som skjedde på denne plassen var at jeg hadde noen napp inne på grunt vann, og jeg hadde også et napp i midtsjiktet da jeg prøvde på 8 meters dybde. Så var det på tide med mat, og jeg kunne sitte og høre på rasling fra bjella på angeldonet. Etter maten forflytta jeg meg til et nes, og samme prosedyre. Agnfisk 1 meter over bunnen på 7 meters dyp, og så forsøk med balanse og pimpel/mormysjka på diverse dybder, fra 5 til 3 meter. Jeg ville flytte på meg igjen, og nå prøvde jeg meg ved ei grunne. Her var det napp på balansen ved kanten av grunna (3-4 meters dybde). Ei gjedde i snipestørrelse lagde riper i lakken på balansen.
Da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte meg for fjerde gang. Ikke godt å si om annen fisk er i spisehumør når det er sultne gjedder i nærheten. Agnfisken plasserte jeg nå på 11 meters dybde, uten at det hjalp. Så fortærte jeg resten av maten mens bjella fortsatte å rasle som besatt, og prøvde balanse og mormysjka i noen hull før jeg fant ut at det var like greit å pakke sammen.
Jeg kom meg fram til den første plassen jeg ville prøve, og kunne plundre med å rigge meg til i nordavinden. Heldigvis blåste ingenting vekk. Jeg satte ut et agnfisktakkel 1 meter over bunnen på 7.5 meters dybde og begynte balansefisket på rundt 4 meter. Det eneste som skjedde på denne plassen var at jeg hadde noen napp inne på grunt vann, og jeg hadde også et napp i midtsjiktet da jeg prøvde på 8 meters dybde. Så var det på tide med mat, og jeg kunne sitte og høre på rasling fra bjella på angeldonet. Etter maten forflytta jeg meg til et nes, og samme prosedyre. Agnfisk 1 meter over bunnen på 7 meters dyp, og så forsøk med balanse og pimpel/mormysjka på diverse dybder, fra 5 til 3 meter. Jeg ville flytte på meg igjen, og nå prøvde jeg meg ved ei grunne. Her var det napp på balansen ved kanten av grunna (3-4 meters dybde). Ei gjedde i snipestørrelse lagde riper i lakken på balansen.
Da fant jeg ut at jeg like gjerne kunne flytte meg for fjerde gang. Ikke godt å si om annen fisk er i spisehumør når det er sultne gjedder i nærheten. Agnfisken plasserte jeg nå på 11 meters dybde, uten at det hjalp. Så fortærte jeg resten av maten mens bjella fortsatte å rasle som besatt, og prøvde balanse og mormysjka i noen hull før jeg fant ut at det var like greit å pakke sammen.
mandag 20. februar 2012
Øyungen 19.02
Da jeg hadde en mistanke om dårlig skiføre etter regnværet lørdag, tok jeg en på sparket-fisketur til Øyungen på ettermiddagen. Det var stedvis en del sørpe og overvann ute på vannet, men jeg greide å ta meg fram dit jeg ville. Været var fint, men tidvis var nordvesten sterk. Jeg prøvde både mormysjka, pimpel og røyeblink uten resultat, helt fram til klokka 15.30. Da hogg det ei røye i den lettere vektklassen i det jeg nettopp hadde sveiva inn en meter for å fiske litt høyere i vannet. Den tok en mormysjka på 5 mm, og jeg slapp å blanke. Ellers så jeg en ravn sirkle rundt, og på vei tilbake til parkeringsplassen kunne jeg følge med på skiløpere som måtte ploge i glatte partier ved hjelp av ulike teknikker.
fredag 17. februar 2012
Bladfyk med kunnskapsforakt
Litt vågal og frækk samfunnssatire igjen: I Aftenposten på mandag har journalist Kari Bu skrevet en kronikk om forholdet mellom universitetsutdanning og arbeidsliv, og er ufrivillig morsom slik bare journalister kan være når hun antyder at logikk (i alle fall logikkpensum på ex. phil.) og sosiologi ikke er særlig relevant i yrkeslivet. Logikk handler om å trekke gyldige slutninger. Altså at en ikke gjør den feilen å "bevise" at ens egen mor tilhører mineralriket fordi hun i likhet med en stein ikke kan fly, slik Erasmus Montanus gjorde. I sosiologien lærer en ikke om "skrukken", som noen kanskje innbiller seg fordi Harald Eia er sosiolog, men om å forstå og forklare samfunnsforhold. Hvis ikke det er relevant for en journalist, hva er da relevant? Kronikken sier nok mer om journalister enn vitenskapen.
torsdag 16. februar 2012
Søndag 12.2 - i solveggen på Gørjehytta
Det var på tide med en skitur igjen, og nå ville jeg prøve ei løype jeg ikke har gått tidligere i år. Løypa over Kamphaugåsen til Gåslungen gård, deretter naturløypa langs Myrtjernelva og så veien langs Helgeren til Gørjehytta. Som tenkt, så gjort. Både vær og føre var upåklagelig, og turen kan bli stående som den beste skituren i år. Sola har begynt å varme nå, og det var riktig trivelig der jeg gikk opp og ned bakkene og over myrer og islagte vann med glitrende snø. Sulten begynte å gnage ved Helgeren, og ved Gørjehytta kunne jeg endelig sette meg ned med matpakke og termos. Det var mange som hadde tatt turen til denne hytta i det fine været. Da matpakka var oppspist, fant jeg ut at jeg burde ta meg en bolle, og gikk inn i hytta for å kjøpe en. Jeg sto et kvarter i kø og iakttok veggpynten inne i hytta. Den besto blant annet av diverse gammelt fiskeutstyr. Så var det min tur, og jeg kunne endelig fortære en bolle med melis. De anbefales, og de smaker ekstra godt under en skitur.
Jeg gikk samme vei tilbake. Slike turer er ukas høydepunkt, og det gjør lite at en må kjede seg på jobb ei uke før en endelig kan komme seg ut igjen.
Jeg gikk samme vei tilbake. Slike turer er ukas høydepunkt, og det gjør lite at en må kjede seg på jobb ei uke før en endelig kan komme seg ut igjen.
lørdag 11. februar 2012
Det nøttær'nte
Så var det endelig på tide med litt fiske igjen. Denne gangen som deltaker på Norsk Meiteunions isfisketreff på Tunevannet. Været var strålende, og det var lite snø på isen og lett å gå. Deltakerne hadde trua på at det ville nøtte i dag. Onde tunger skal jo ha det til at det ikke gjør det i Sarp. Klokka 10 gikk startskuddet. Jeg prøvde først ved en dypkant på 5.5 meters dybde. Etter noen minutters fiske i det første hullet sugde det til på balansepilken (en Rapala FT på 5 cm) 1 meter over bunnen. En abbor på 240 gram hadde slukt pilken. Dagens første fisk. En typisk slank lavlandsabbor med lyse farger. Så da unngikk jeg å blanke.
Jeg prøvde noen hull til i samme område uten resultat, og dro videre til en plass der jeg fikk fisk i fjor, også det ved en dypkant.
På samme dybde som forrige sted var det tegn til liv, og jeg hadde noen forsiktige napp 1 meter over bunnen igjen før jeg kunne merke tyngden av en større abbor. Den viste seg å veie 600 gram. Jeg fortsatte å fiske i det samme området, og var borti nok en større fisk som ikke ville sitte, dessverre. Til slutt prøvde jeg noen hull et "nytt sted", uten annet resultat enn et forsiktig napp høyt i vannet.
Jeg fikk også prøvd Karismax-balansene uten resultat. Klokka 14 bar det inn til land for innveiing. Jeg endte på delt 9. plass.
Ellers var det mange to- og firbeinte østfoldingær ute på isen, og jeg kan fortsatt høre for meg lokalbefolkningen som prekær i munnen på hverandre.
Jeg prøvde noen hull til i samme område uten resultat, og dro videre til en plass der jeg fikk fisk i fjor, også det ved en dypkant.
På samme dybde som forrige sted var det tegn til liv, og jeg hadde noen forsiktige napp 1 meter over bunnen igjen før jeg kunne merke tyngden av en større abbor. Den viste seg å veie 600 gram. Jeg fortsatte å fiske i det samme området, og var borti nok en større fisk som ikke ville sitte, dessverre. Til slutt prøvde jeg noen hull et "nytt sted", uten annet resultat enn et forsiktig napp høyt i vannet.
Jeg fikk også prøvd Karismax-balansene uten resultat. Klokka 14 bar det inn til land for innveiing. Jeg endte på delt 9. plass.
Ellers var det mange to- og firbeinte østfoldingær ute på isen, og jeg kan fortsatt høre for meg lokalbefolkningen som prekær i munnen på hverandre.
mandag 6. februar 2012
Kikut igjen
Det kom 15-20 cm lett snø i løpet av natta, så på søndagen var det på tide med nok en skitur. Målet var igjen Kikut. Litt fantasiløst kanskje, men jeg hadde lyst på en lengre tur og ville dessuten gå i løyper jeg var sikker på hadde blitt kjørt opp. Ankerveien var gått opp. Jeg gikk Solskinnsløypa (helt nyoppkjørt) fra Vestre Aurtjern til Langmyr. I Slakterkleiva hadde brøytemannskapene som vanlig vært på ferde, og det var stedvis hardt. Forbi Kobberhaughytta, Glåmene og over Fyllingen gikk det som en lek. Ved Kikutstua var trekken så sterk at jeg etter hvert måtte gå over fra sitteplass på benk til ståplass i selvbetjeningsbua. Ute på Bjørnsjøen var det motvind, men overvannet hadde heldigvis for skiføret blitt overis. Den lange bakken på vestsida av Sognsvann hadde blitt skrapt opp i løpet av dagen, men jeg kom meg ned uten å falle. Det var mange folk ute i løypene, og det er gledelig å se at mange velger uteaktiviteter framfor TV-sport og det som verre er.
onsdag 1. februar 2012
Til Kikut
Søndag 22.1 var det klart for sesongens første lengre skitur, fra Sognsvann til Kikutstua. Et tradisjonelt mål, men det er mulig å komme seg dit uten å gå de aller mest brukte løypene hele veien. Jeg gikk først Måneskinnsløypa, som var nydelig og nyoppkjørt. Så gikk jeg via Heggehølet og over idyllen ved Frønsvollsmyrene til Langmyr. Derfra kjørte jeg ned den oppskrapte Slakterkleiva og gikk over Blankvann, der det var mye overvann. Jeg måtte stoppe og fotografere litt på Glåmene, som har blitt en yndlingsplass. Videre bar det over Fyllingen, med plagsomt mye overvann og sørpe, men det gikk uten at skrapa måtte fram. Så kom jeg til Kikut, og der var det så fullt at jeg satte meg ute for å spise. Jeg kan skryte av at jeg jevnlig spiser lunsj ute i helgene. Etter matpakke, te og vørterøl gikk jeg Bjørnsjøen på langs og så langs monstermastene ved Bjørnsjøelva, og så over Store Åklungen og ned løypa langs vestsida av Sognsvann. Føret var bra, men noen av bakkene var litt vel brøyta i stykker etter min smak.
Abonner på:
Innlegg (Atom)