søndag 30. januar 2022

Sognsvann- Lørenseter-Kobberhaughytta-Tryvannstua-Sognsvann

Ja, jeg har vært på ski. Heller det enn treningsstudio, for å være ærlig. En dag i januar kom det nok snø til en passe lang tur. Da måtte jeg ut på søndagen. Uheldigvis hadde brøytebataljonen hatt øvelse i løypene, så utforbakkene var ikke så morsomme som de kunne vært. Eller var det et konsulentselskap som trente til Birken? Til og med med muskelstrekken jeg hadde, kunne jeg sette pris på turen. Først bortover Ankerveien, den gamle ferdselveien til Hakadals verk. Passerte Nedre Blanksjø med det snødekte gamle steinbruddet, kom ned til Nordseter og gikk deretter opp til Skjærsjødammen og videre helt opp til Lørenseter gjennom skogen og forbi Instagram-vennlige myrer med snø på trærne. Rakk ikke å ta bilder. Det var mange ute i løypene. Så kom jeg fram til Kobberhaughytta og spiste mat. Hørte det var kø inne, så avsto fra å gå inn og kjøpe noe av smittevernhensyn. Hva ville Nakstad gjort? Har lest at han er gammel langrennsløper. Kobberhaughytta har blitt påbygd, med flere rom for overnatting. Så gikk ferden forbi Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Tok veien videre mot Tryvannstua, over Tryvann med sørpe i sporet og fikk et glimt av Tryvannskleiva. Så var det siste etappe tilbake til Sognsvann. Først bort til lysløypa som jeg fulgte et stykke, og så til slutt ned på vestsida av Sognsvann. Hvis noen leser dette, kan jeg anbefale ruta. Det er altså flere serveringssteder som passeres. Det passer særlig hvis en har barna med på skitur. Er en mer opptatt av lokalhistoriske opplysninger enn å følge med på pulsklokka, kan det være ting å lese om stedene langs ruta. Ankerveien er nevnt. Og det fins informasjonstavler her og der.

Januar 2022 - midtvintersfiske uten overraskelser

Nytt år. Det begynner å bli en vane i januar. Fisket begynte med en tur til et nærvann i plussgrader og tåke. Det skjedde ikke mye, men jeg greide å få årets første fisk, to abbor og en mort. Har fortsatt å fiske på typiske nærvann. I ett av dem er det mulighet for større abbor. De var ikke med på leken, men fisk fikk jeg likevel, på mormysjka ved ei grunne. Januar er ikke måneden for det helt store fisket, men helt umulig er det ikke. I alle fall ikke når temperaturen ikke under -5 og det er lite snø på isen. Kanskje er det nødvendig å justere forventningene ned litt og heller satse på koseturer på vann der det ganske sikkert napper. Største fisk på disse nærvannsturene var rundt 200 gram. Det var få andre fiskere ute. Derimot mange som gikk tur med og uten skøyter. Kan det skyldes at mange heller foretrekker bymiljøetatens nymåkte skøytebaner? Det er jo så mye enklere med tilrettelagte aktiviteter enn å måtte sette igang aktiviteter på eget initiativ. Siste tur i januar måtte bli en bolk i framhaldssoga. Det var plussgrader, men isen på "Vusvol-tjønna" var fast og fin, og med bare et lite dryss av nysnø. Fikk fisk umiddelbart, og dermed et lite påfyll av gjeddeagn (men innbiller meg at sik er mye bedre). Det kom også opp to litt bedre abbor på 150-200 gram med de fine fargene abboren i dette vannet har, en av dem sto på en grunnetopp som bør prøves en gang til. Det er også noen andre grunner der som jeg må få prøvd. En taktikk som fungerte denne dagen, var å fiske med balanse i noen hull først, deretter la hullene hvile, og så fiske med mormysjka der etterpå. For øvrig brukte jeg en rød mormysjka på 5 mm, som også fungerer bra til fiske på litt dypere vann. Kommer det opp en kilosfisk herfra i år som redaktør Frimand Pløsen vil gi spalteplass til? No vert det spanande... Avslutter januar med et bilde av morgenlyset. Det er redigert, da tretoppene var for uklare til å fortjene plass på bildet.

Tips til isfiske

Det er ingen grunn til å la være å fiske når vannet har frosset. Eller sitte på et nettforum og syte og klage over at det er så lenge til sesongen begynner. Isfisket forlenger fiskesesongen, og det kan være en hyggelig opplevelse. Fordelene, og mye av moroa med dette fisket, er at du kan fiske på plasser som er vanskelig tilgjengelige fra land, som frittliggende grunner, og så har du en direktekontakt med fisk og agn som få andre former for fiske kan tilby. Først av alt: Sikkerhet er viktig. Ispigger skal alltid være med, og de skal henge rundt halsen når du befinner deg på isen. Ta gjerne med en pakkpose med tørre klær, i tilfelle du er uheldig. Da må du bytte klær omgående, og sørge for å komme deg inn i varmen. På små tjern kan stålis på 5 cm holde, men 10 cm er sikrere. På større vann er 15 cm sikkert. Vær forsiktig ved oser og andre steder der isen kan være usikker. Bor gjerne noen hull for å sjekke istykkelsen før du begynner å fiske. Uansett: Ikke ta sjanser. Varme klær er viktig, uten at jeg skal gå i detalj om merker. Ullundertøy er en selvfølge, og det samme er en varm genser og ei lue. Av yttertøy er det mye å velge i. Mange bruker flytedress. Kjeledresser og annet arbeidstøy er også mye brukt. Hovedsaken er at yttertøyet er varmt og helst vanntett. Det må også være lett å bevege seg i. Hette på jakka eller kjeledressen er obligatorisk. Når det gjelder fottøy, må støvlene være vanntette og varme. For du vil tidsnok oppleve snø, sørpe og overvann. Bruk brodder på blank is. Er det ikke mange minusgrader, går det an å fiske med bare hender. Ofte kan det likevel være lurt å bruke fingervanter under fisket. Så bør du ha på deg vindvotter som er litt for for store under transportetappene. Da kan du ha på deg fingervantene under, og du sparer tid på å bytte. Et tips til, særlig hvis det er langt å gå til vannet, er at du ikke kler på deg alt av tøy med en gang. Vent med full påkledning til du er framme og skal begynne å fiske. Så unngår du å bli svett, for da kan du begynne å fryse. Ta gjerne med deg et ekstra sett med undertøy og sokker, slik at du har noe til å gå i og noe til å fiske i. Solbriller er fint når det er sol. Mysing på snødekte isflater i sol er ikke videre behagelig. Isbor 130-150 mm er en allroundstørrelse som også kan brukes til større abbor, ørret og røye. 110 cm egner seg best til konkurransefiske. 200 mm brukes til riktig stor fisk. Ellers går det an å lese seg til detaljer om skjærevinkler og hel krone kontra løse skjæreblad på nettet. Isøse Du trenger ei isøse til å fjerne sørpe fra hullet. Så trenger du en stolsekk eller sittekasse til å oppbevare redskap og fangst i, og til å sitte på under fisket. Grunnen til at du sitter, er at du da får langt bedre kontakt med agn og fisk. Er det langt å gå til vannet, du fisker på et stort vann der gåetappene blir lange eller du har med deg mye utstyr, ekstra klær eller utstyr til matlaging, trenger du også en pulk til transport. Er det kaldt, er håndvarmere i en eller annen form lurt å ha med seg. Agn: Her vil jeg kort beskrive hva slags kunstagn som vanligvis brukes, slik at en nybegynner får tak i det han eller hun trenger og ikke går seg vill i sportsbutikken. Jeg får ikke gått i detalj med tanke på fisketeknikk, men det fins informative videoer på Youtube for den som vil vite mer. Pimpel Mye brukt redskap til abbor. Vanlig størrelse 30-50 mm, og i fargene sølv, gull eller kobber. Under pimpelen henger en treblekrok, gjerne pynta med lysmasse (epoksylim og fargepulver), den kalles lyskrok. Synker relativt raskt. Fiskes med korte rykk med pauser innimellom - bruk håndleddet, ikke hele armen, slik nybegynnere gjerne gjør. Røyeblink Spesialredskap til røye. Brukes med en senefortom på 10-20 cm og en enkeltkrok som agnes med f. eks maggot eller mark. Fås i mange ulike størrelser og gjerne med detaljer i fluoriserende lakk eller refleksteip. Fiskes med rolige ristebevegelser med lengre rykk og pauser innimellom. Mormysjka Ultralett og liten redskap, brukes gjerne til treig og vanskelig fisk. Opprinnelig fra Russland. Også redskap gjeddemeiteren trenger for å skaffe agnfisk. Må agnes, gjerne med maggot eller fjærmygglarver. Til abbor, røye, ørret, sik, harr, mort. Størrelsen angis i millimeter (mm), vanligvis (hold deg fast) 3-6 mm. Fiskes med en kombinasjon av ristebevegelser og heving og senking av stikka. Balansepilk Fiskeimitasjon til rovfisk. Tilsvarer en wobbler eller shadjigg - populær til (specimen)fiske etter større abbor, røye og ørret. Fås i størrelser mellom 2 og 9 cm, vanligvis er 5-7 cm mest brukt. Fiskes kort fortalt som en pimpel, bare med større bevegelser. Dessuten fins det lokkemeitepilker (likner en pimpel som fiskes med fortom og enkeltkrok), som ofte brukes av konkurransefiskere. Dropshotjigger brukes også noe på isen. På bildet under, fra venstre: Pimpel, røyeblink og balansepilk
Mormysjkaer på 5 mm (øverst) og 4 mm (nederst):
Det vanlige er å bruke kunstagn sammen med naturlige agn, som maggot, mark, fjærmygglarver eller rottehalelarver. De oppbevares i kjøleskap. De aller fleste sportsbutikker selger mark og maggot. Til røye kan også reke brukes. Senetykkelse: Pimpel: 0.15-0.25 Røyeblink: 0.20-0.30 Mormysjka: 0.10-0.20 Balansepilk: 0.20-0.30 Stikker Felles for pilkestikkene er at de er enkle og relativt billige. Består av tre deler: Håndtak, spole og klinge. Spolen er til oppbevaring av sene. De er ikke lagd for å kjøre fisk. Fisken kjøres for hånd, omtrent som under fiske med håndsnøre. Mormysjkastikker Spesialstikker til fiske med mormysjka. Utstyres med en nappindikator i plast eller fjærstål - den er nødvendig for å oppdage napp og gi agnet riktige bevegelser. Lette stikker Har små spoler og følsomme klinger. Bruke helst til fiske med pimpel etter mindre abbor på grunt vann, f. eks til konkurransefiske. Middels kraftige stikker Allrounderne blant pilkestikkene. Lengre og stivere klinge, større spoler og større håndtak. Mye brukt til balanse og røyeblink. Kraftige stikker Disse er til tyngre isfiske på dypere vann, f. eks etter røye eller stor abbor. De likner på de middels kraftige stikkene, men har stivere klinger og større spoler. Pilkestenger med snellefeste Miniutgaver av fiskestengene som brukes i åpent vann. Har snellefeste og skal brukes sammen med haspel-, multisneller eller isfiskesnellene som har vært på markedet de siste sesongene. I motsetning til pilkestikkene er de lagd for å kjøre fisk ved hjelp av snella. Morsommere enn å kjøre fisk for hånd, synes mange. Særlig når det er snakk om større fisk. Ulempene er at de er mindre følsomme enn de kortere og lettere stikkene, og så kan vanlige haspel- og multisneller få problemer i kulda. Fra venstre til høyre: Mormysjkastikke, lett pilkestikke, middels kraftig pilkestikke
For den som vil vite mer fins det både videoer på Youtube og bøker. "Fiske på isen" av Lars Snipen er ei av de nyere og oppdaterte norske bøkene om isfiske.

fredag 7. januar 2022

Oppsummering av 2021

Så var det nytt år. 2022 heter det. Og det er på tide å oppsummere 2021. Jeg tar det kort: Nye personlige rekorder: Abbor, 1420 gram, 43,5 cm, isfiske/Karismax Gjedde, 5600 gram/84 cm, ismeite/abbor Mort, 750 gram/37 cm, bunnmeite/mais/maggot Beste fisk: Abbor, 1420 gram Den aller beste fisken jeg fikk i 2021. "Beste fisk" dreier seg ikke bare om antall kilo, den må være stor sett ut fra artens maksvekt. Og så er abbor over kiloen alltid et syn. Endelig ny pers på abbor. Innbilte meg at det ikke lot seg gjøre å forbedre den, så da gjorde jeg det. Mort, 750 gram Plaster på såret etter det som kunne blitt beste mortefangst i 2020. Tatt omtrent ett år etter. Og så fra et vann der det meste av den store morten har vært bifangster. Håper flere av gutta i klubben gidder å bruke tid på morten i det aktuelle vannet. For da kan det bli flere som perser. Morten er jo stort sett småvokst, så fisk over halvklioen er alltid velkommen. Stam, 2325 gram En hederlig tredjeplass. Alt for sjelden det tas stor stam i Nitelva nå. Denne er tatt på trotting med reke. En morsom metode. Karpe, 6150 gram Årets største karpe fra Dream lake for min del. Den ødela nattesøvnen, og var et høydepunkt i en sesong der jeg fikk mye småfisk i den dammen. Det skal sies at jeg fikk en enda større fisk der tiligere i sesongen, men da lå 10-kilosvekta igjen hjemme. Den fisken var 67 cm lang, mens denne var 64 cm. Får jeg fisken med ukjent vekt igjen i år? Gjedde, 5600 gram Denne får bli femteplassen, fordi det var en etterlengta fisk. Ingen spesielt stor fisk egentlig, men å runde femkilosmerket på den arten var noe jeg gjerne ville. Får jeg en større i år? 2021 var et bedre år enn året før, det er sikkert. Håper at pandemien ikke gjør det helt umulig å komme seg ut. Og til vaksinemotstandere som måtte forville seg inn på bloggen vil jeg bare si: Omvend dere. Ta vaksinen. Dere er ikke spesielle fordi dere ikke vil vaksinere dere, bare feilinformerte. Da er det blanke ark og fargestifter, og fiskeåret 2022 kan åpnes.

lørdag 1. januar 2022

Desember

Isen la seg i begynnelsen av desember. Helga etter et heidundrende klubbjulebord måtte sesongen begynne. Noen misliker vinteren, men det går an å finne på ting da også. Dessuten har jeg en mistanke om at slike helst oppholder seg inne også midt på sommeren. Først en tur etter røye. Litt forviklinger oppsto på vei bort til parkeringsplassen pga. snø, men jeg har en spade liggende i bagasjerommet, og den kom til nytte. Så var det å gå i nesten sammenhengende oppoverbakke, for så å gå i snø og sørpe bort til første stoppested, varpet. Ville det fortsatt stå fisk der? Var jeg for seint ute? Fikk ei blankrøye og en abbor, og så var det slutt. På neste stopp, en av blankrøyeplassene, var det mer aktivitet med forsiktig napping. Bytta fra røyeblink til mormysjka, og deretter balansepilk. Fikk ytterligere ei røye og tre abbor. Hadde noen mer kontakte napp på balanse (for øvrig en 5 cm Rapala i fargen GFR). Prøvde en tredje plass med en abbor som resultat, og gikk tilbake til forrige plass for å avslutte. Til slutt satt det nok ei blankrøye på mormysjkaen. Morsom start på sesongen, og en trivelig dag i marka.
Dagen etter snødde det litt, og temperaturer rundt null gjorde det mulig med ismeite etter gjedde. Endelig. Og nå skulle jeg prøve en helt ny plass. Relativt mye snø på isen, og hadde mistanker om at turen ikke ville bli begivenhetsrik. Der fikk jeg rett. Hadde bare et napp på mormysjka fram til lunsj, og agnfiskene som befant seg høyt i vannet over 5 og 8 meters dyp, fikk henge stille. Så var det på tide med lunsj, og da havregrøten og brødskivene var fortært, strakk jeg hånda etter posen med nøtter og rosiner. Samtidig var det et eller annet under isen som også ville ha mat. Bevegelser i angeldonvippa til stanga med abboren, som sto grunnest og nærmest. Ifølge en rovfiskekspert fra Roverud (ikke bare ordspill, han kommer faktisk derfra) som jeg kjenner, kan de større gjeddene være forsiktige når de napper. Så det viste seg at det ikke var helt klin kokos umulig å få fisk likevel. Gikk bort, gjorde tilslag, og så la jeg merke til hvor uvant det er å kjøre fisk på multisnelle. Blir aldri fortrolig med bremsen på dem, men det gikk bra. Så kunne jeg lande en sikspiser i godt hold. 5600 gram/84 cm. En gjeddepers som ikke er voldsomt bra, fikk et løft der. Og det var det eneste som skjedde. Merkelig nok la ingen av dem som gikk tur noen titalls meter unna merke til hva jeg holdt på med. Dermed var det ingen som lurte på hvorfor stor rovfisk ikke bør bankes i hjel. Og jeg fikk heller ingen spørsmål om hvor tjukk isen var.
Søndagen etter var det fortsatt greie temperaturer, og det fikk bli en ny gjeddetur. I en annen del av vannet, som jeg kjenner bedre. Hadde tatt vare på agnfisken som ikke hadde blitt spist. Og merkelig nok var det aktivitet ved lunsjtid igjen. Først på stanga med sik. Så på den med abbor. Ingen av fiskene ville opp. Kjentes ut som fisk på 3-4 kilo. Fikk en agnabbor på pimpel, og siste del av turen var stille. På parkeringsplassen traff jeg kjentfolk: Simen hadde sittet på et annet sted på vannet sammen med en svensk karpefisker som bor i Norge. Ingen hadde fått noe. Oppløftende å se at det fins levende svensker etter dr. Tegnells feilvurderinger. Lille julaften var det klart for mer røyefiske. Det var først lite aktivitet på to varp som har gitt fra seg fisk før, og så fikk jeg ei blankrøye og en abbor på en av blankrøyeplassene før lunsj. Fikk en abbor til på ettermiddagen, og da foregikk det droneflyging rett over der jeg satt. Kanskje jeg kommer på Youtube, blir berømt og kan si opp åtte-til-halv-fire-jobben til fordel for en tullejobb i sosiale medier... I romjula kom det snø. Ikke så mye at det var vanskelig å fiske, og jeg rakk to turer på dagene med greie temperaturer. var ute og mosjonerte til fots og på ski på de kaldere dagene. Ingen grunn til å ty til joggebukse og sofa (slik som utdanningsministeren gjorde i et portrettintervju) når en skal kople av. Mulig at statsråder har godt av slikt, men jeg mener at for oss som har en rutinejobb på kontor, er det begrensa hvor stor glede en har av å sløve. Først måtte det bli en ny bolk i framhaldssoga. Lå bak en brøytebil delen av turen fram, men kom fram i god tid til å begynne klokka ni. Var førstemann ute på vannet den dagen, det gikk litt tid før skiløperne kom. Faktisk lite overvann under snøen og enkelt å gå. Ingen basking, og isen på Vusvol-tjønna var 15-20 cm. Ville det bli fisk, tru? Begynte fisket på ei grunne og fikk fisk i dagens andre hull. En abbor i normalstørrelse med kondisjon som ei dårlig stappa medisterpølse. Så var det slutt. Jeg fikk i alle fall et lite honorar for denne bolken, i motsetning til forfattaren Hallstein Bronskimlet. Prøvde litt rundt grunna jeg fant i vår, men må studere dybdekartet nøyere for å finne ut hvor det er hard bunn. Steinar S kom innom og kunne fortelle om at sønnen hans hadde fått sik i vannet. Interessant. På vei hjemover kjørte jeg forbi et menneske som kom gående med ei pizzaeske. Lei av julematen? Bolken avsluttes med et bilde av utløpsbekken.
Siste fisketur i 2021 skjedde på nyttårsaften. Nytt forsøk etter gjedde. Nå med trippeltint agnfisk. Kort fortalt falt de ikke i smak. Men jeg fikk to abbor i passe agnstørrelse på mormysjka helt på bunnen, og en litt større en på rundt 200 gram. Dermed kunne den trippeltinte agnfisken kasseres, og jeg stiller med ny agnfisk på neste gjeddetur. Ellers kunne jeg sitte og følge med på tåka som kom og gikk.