Velkommen til bloggen min. Her vil jeg skrive om sportsfiske, friluftsliv og andre ting som faller meg inn. Bloggen er under stadig konstruksjon.
torsdag 6. oktober 2016
5.10 - Sognsvann-Blankvannsbråten-Kikutstua-Sognsvann
Lenge sida jeg har skrevet om sykkelturer nå, så da gjør jeg det. En kjølig formiddag med rim på bakken kunne jeg tråkke oppover lysløypa. Få andre var ute, det er fordelen med å avspasere en hverdag. Ingen joggende jurister, løpende lektorer, syklende siviløkonomer eller andre som tar med seg bystresset ut i marka. Ved Blankvannsbråten tok jeg trillestien videre. Den har jeg gått en gang før, motsatt vei, og da var den sølete etter regnvær. Nå var den nesten tørr, men det var mørkt inne i skogen der sola aldri skinner. Turens første dyreobservasjon skjedde her. Tre rådyr kom løpende. Ute på grusveien gikk turen over Fyllingen, og så var det lunsj på Kikutstua med en nesten tam bokfink som selskap. Veien tilbake gikk forbi Bjørnholt og Skjersjødammen, og ned lysløypa. Der observerte jeg en gjeng med partysvensker på vei oppover. En av dem nevnte noe om røyking, og det var neppe Prince Mild han mente. Befant de seg i feil lysløype?
3.10 og 4.10 - høstferiefiske
Feriedager må brukes opp, og da det fine været holdt seg, ville jeg fiske mer. I mangel på fantasi gjennomførte jeg først en siste bolk i det vriene skogsvannet. Det var rim på bakken da jeg kom fram, men den tinte utover dagen. På motsatt side av vannet låt svartspettens klaging. Hadde noen forsiktige napp og mista en fisk på formiddagen. Det var alt. Resten av turen forløp uten et eneste napp. Må trene mer på tilslag med texasrigg. Eventuelt kan det tenkes at krokspissen rett og slett vender feil vei (slik at den ikke får feste i munnen) når fisken tar jiggen? Har sett at jiggen kan rotere når den fiskes inn. Har leserne noen meninger om dette?
Dagen etter ville jeg ned til Indre Enfold. Lavlandsabboren er ikke like treig som skogsvannsabboren. På første fiskeplass tok det ikke lang tid før den første abboren hogg på shadjiggen, for anledningen i høstfargene gult og oransje. På en gård i nærheten holdt bonden på å sage ved, så jeg gikk nedover for å slippe unna det verste bråket. Ved neste stopp, ved noen overhengende greiner, fikk jeg først to abbor helt inne ved land, den største på rundt 400 gram. Lyse i fargen, men med knallrøde finner. Så gikk det på noe tyngre som hang på et øyeblikk. Kjentes ut som en fin abbor, men håper det var ei snipe. Da gjør det nemlig ikke noe at jeg ikke fikk se den eller at jeg ikke fikk lande den. En traktor holdt på ute på jordet på motsatt side av elva, og noen ganske få biler passerte på veien. Hyggelig å kunne fiske i fred, uten avbrytelser fra forbipasserende. På turens tredje stopp kunne jeg lande en abbor til. Så bar det oppover elva igjen. Spiste lunsj i sola før jeg fortsatte å fiske. Lurefiske under de overhengende greinene ga ikke noe resultat. Fisk fikk jeg først da jeg var tilbake ved utgangspunktet igjen.
Dagen etter ville jeg ned til Indre Enfold. Lavlandsabboren er ikke like treig som skogsvannsabboren. På første fiskeplass tok det ikke lang tid før den første abboren hogg på shadjiggen, for anledningen i høstfargene gult og oransje. På en gård i nærheten holdt bonden på å sage ved, så jeg gikk nedover for å slippe unna det verste bråket. Ved neste stopp, ved noen overhengende greiner, fikk jeg først to abbor helt inne ved land, den største på rundt 400 gram. Lyse i fargen, men med knallrøde finner. Så gikk det på noe tyngre som hang på et øyeblikk. Kjentes ut som en fin abbor, men håper det var ei snipe. Da gjør det nemlig ikke noe at jeg ikke fikk se den eller at jeg ikke fikk lande den. En traktor holdt på ute på jordet på motsatt side av elva, og noen ganske få biler passerte på veien. Hyggelig å kunne fiske i fred, uten avbrytelser fra forbipasserende. På turens tredje stopp kunne jeg lande en abbor til. Så bar det oppover elva igjen. Spiste lunsj i sola før jeg fortsatte å fiske. Lurefiske under de overhengende greinene ga ikke noe resultat. Fisk fikk jeg først da jeg var tilbake ved utgangspunktet igjen.
1.10 - mer fluefjas
Ny tur til det lille myrtjernet. Da det ikke var synlige tegn til aktivitet gjorde jeg som sist, nemlig blindfiske med Montana. Ja, jeg kan høre tørrflueautistene uffe seg nå. Svartspetten klagde fra et tre. Over at jeg ikke brukte tørrflue, eller over at sommeren er slutt? Hadde et forsiktig napp i et område med flytebladvegetasjon før det var på tide med lunsj. Satt lenge og så ut over vannet i håp om vak, men måtte fortsette med blindfisket. Heldigvis ga det resultat. På samme sted som jeg hadde det forsiktige nappet var det fast fisk, og opp kom det en mørk ørret som kanskje blir stående som årets siste på flue. Stakk innom et større vann på slutten av turen. Der var det forsiktig vaking utafor kastehold, og tørrmyggen jeg brukte vakte ikke interesse nærmere land.
Abonner på:
Innlegg (Atom)