fredag 1. januar 2021

2020 - et møkkaår

Det begynte med mild vinter, men heldigvis var isen sikker. Og ofte uten særlig snødekke. Fikk til noen turer etter skogsabbor med en fin 800-grammer som beste resultat, noen forsøk etter ørret og noen ismeiteturer etter gjedde der jeg fikk trent ytterligere på takkelknyting og håndtering av fisk. Og fikk bli bedre kjent på gjeddevannet. Så kom våren og pandemien. Med hjemmekontor og muligheter for fisketurer på kveldstid. Været i mai var ofte dårlig. Fisket i marka måtte nedprioriteres pga. en kald vår og etter hvert mye folk ute på tur. Det gjaldt tross alt å holde forsvarlig avstand. Med mye folk i marka kan det bli litt vanskelig. Fikk derimot prøvd meg på mer vanskelig karpefiske. På første tur til det vanskelige karpevannet hadde jeg også med ei stang til mortefiske, og hadde full klaff. To mort over 500 gram, men hadde glemt riktig vekt hjemme. 10-kilosvekta viste 750 gram og 550 gram. Sommeren fortsatte med vekslende vær, og fisket kunne ha vært bedre. Men jeg ga meg ikke, i håp om at det ville løsne. Høsten kom, det labre fisket fortsatte, og så kom alt regnet. Dermed gikk jeg glipp av fisket på nyisen. Et riktig møkkaår, altså. Det skal sies at jeg hadde lange opphold fra fisket i perioden oktober-desember. Bare for å unngå å bli lei. Beste fangst i 2020 får bli mortefangsten på kveldsturen i mai. Rett sted til rett tid, men altså ikke veid på riktig vekt. Både opptur og nedtur, altså. Få turer var direkte minneverdige, men av de få som huskes, vil turen etter skogsabbor der jeg fikk en på 800 gram på mormysjka huskes. Endelig en større fisk i et vanskelig vann, strøkne isforhold og selskap av klubbkamerater. Hyggelig var også klubbmesterskapet i meite. Sluttresultatet var ikke slik vi hadde sett for oss, men det var vel anvendte timer i fint septembervær, og det var godt å se gutta igjen. Nå venter jeg på hva som skal skje i 2021. Et godt tegn er at bølla med rart hår der borte i Junaiten har fått sparken. Og jeg håper koronavaksinene vil gi effekt så vi får kontroll over sykdommen. Ikke minst håper jeg på bedre fiske, og det er gledelig at mange har oppdaga friluftslivet i 2020, og har forstått at uteaktiviteter slår både sofafotball, suping av kaffetyper n'Trygve Slagsmål ikke greier å stave, koping på TV og hall-, bane- og treningsstudiotrening.

22.12 og 29.12 - siste turer i 2020

Isfisket lar vente på seg, og i skrivende stund har isen så vidt begynt å legge seg på "mine" vann. Da blir det nødvendig å ty til nødløsningen, nemlig sjøørretfiske. Har vært ute på to blanketurer. Begge gangene besøkte jeg flere plasser - har en ikke båt, får en kjøre bil mellom plassene. Kan avsløre at de lå i Dvasker og Blærum. Det var regnvær og mye vann på bakken og i fjorden. Stusselig. Bokstavelig talt bortkasta turer. Men jeg fikk prøvd den nye kystwobbleren jeg har kjøpt. Den virker lovende, til tross for litt stiv gange etter min smak.