torsdag 29. september 2016

25.9 - for stor!

Det varme været ga meg lyst til å ta en siste tur på klubbvannet. På dagtid for en gangs skyld. Nye ølbokser hadde blitt slengt i krattet, og jeg håper forsøplerne støter på overinspektør Haug til neste år. Etter en halvtimes fiske kom den første skjelleren på land, med vannplanter og løv på slep. Tenkte det kunne bli årets siste karpe. Men det skulle det ikke. Nok en skjeller lot seg friste av partiklene, men den kom seg løs i et utras. Den neste satt bedre, men greide å bøye kroken da den ruste fram og tilbake. For øvrig en av de minste karpene jeg har fått i dammen. Ikke veid, men anslått til under kiloen. Hadde med for få rigger til glidetakkelfiske, så måtte improvisere med kroken rett på hovedsena og en duppstopper foran søkket. Både fisken og jeg tok det rolig etter lunsj. En vånd kom svømmende, og noen løse hunder hadde det travelt på stien bak meg. 13.30 var det napp på klubbvannet for siste gang i år. Typisk nok holdt fisken på å rive med seg stanga. Jeg kjente at denne fisken var merkbart tyngre enn de første, og den var utholdende. Her hadde D-Fenderen fått noe å jobbe med. Men kongens bue var ikke for svak under dette slaget, i motsetning til buen fra kongesagaene, og både stanga og 0.25-sena holdt. Da skjelleren kom på land så jeg at den var lengre enn bredden på avkrokingsmatta, og den er ca. 66 cm. For andre gang noen sinne gikk 5-kilosvekta i bånn. Kjedelig, og at det skulle skje på klubbvannet var ekstra kjedelig. Men det går da flere store i dammen, og neste år tar jeg med større vekt. Takk for i år, og takk for all sirupen.

24.9 - høsttur i marka

Svak vind, da går det greit å kaste med flue. Dro oppover til tjernet jeg pleier å besøke. Svak dis over vannet da jeg kom fram, og helt vindstille. Etter resultatløs kikking etter vak, begynte jeg å blindfiske. Er ingen tørrfluepurist eller -autist. Kan ikke dra hjem fordi det ikke vaker. Og det var en fin dag i marka ute på den gule myra, og jeg hadde med termos og matpakke. Hadde et veldig forsiktig napp. Tidlig på ettermiddagen var det noen vak å se på motsatt side av tjernet. Kom meg tvers over "Great Grimpen bog", og så var det forsyne meg en fisk oppe få meter fra land. Den smakte på Montanaen, men ville ikke sitte. Vakperioden varte en time. Dro innom et annet tjern, der var det ingen tegn til liv.

18.9 - stille på østfronten

Høytrykk igjen, og ny tur etter elveabbor. Også her hadde trærne begynt å få gulfarge. Bortsett fra vakende småfisk var det ingen aktivitet. Stort sett like stille var det på land. Noen få biler passerte på gårdsveien. Og en rovfugl svevde over åkeren. Bare det å få ro og fred kan være grunn nok til å dra på fisketur.

10.9 - nå må det skje noe

"Nei, nå må det skje noe snart, Hallstein" het det da redaktør Frimand Pløsen forlangte stigning i spenningskurven i framhaldssoga i Flåklypa Tidende. Forfatter Hallstein Bronskimlet pleide da å svare med noe om "indre spaning" og at han ikke hadde fått honorar. Honorar har det blitt dårlig med i årets utgave av framhaldssoga om skogsabboren. På en dag med stadig mer skyer, litt regn og økende vind, så jeg bare en følgefisk. Lavtrykk er ikke kjent som abborvær. Trærne hadde begynt å få en svak gulfarge, så høsten er tross alt på vei. Ved en av bålplassene lå det noen ølbokser og slang. Det er trist at folk som ferdes i marka ikke greier å ta med søppel hjem. Gikk ned til et vann lengre nedstrøms og mista ei snipe. Det var det mest spennende som skjedde.

tirsdag 6. september 2016

4.9 - elveabbor

Spinnfiske etter abbor er morsomt. En trenger bare ei stang, en håv og en sekk med plass til noen bokser med kunstagn, mat, drikke, kamera, vekt og veiepose. Dro nedover til en elvestrekning der jeg har fått fin abbor som bifangst på meite tidligere. Kunne jeg få noen på spinnfiske? På veien nedover så jeg to elg bruke overgangen over motorveien. Det var en klar og kjølig morgen. Visne blomster og gulskjær i gresset viste at sommeren er slutt. Gjorde mange kast på en utvalgt plass, men uten at noe skjedde. Merkelig. Det var jo overhengende greiner og alt det der. Prøvde både "vanlige" jigger (blyhode og hale) og dropshotting. Har sett diverse engelske Youtube-klipp der det dropshottes i kanalene. Da bør det vel også gå i smale, brådype elver? Gikk og fant en helt ny plass litt utpå formiddagen med et vannliljebelte og flere trestammer som lå i vannet. Fikk en abbor på den lysegrønne jiggen. Rundt 200 gram. Hadde noen forsiktige støt mot jiggen i tillegg. Nå hadde det blitt varmt i sola. Med fuglesang og kakling fra høns. Prøvde en plass til og fikk ei gjedde på rundt kiloen. Dro tilbake til den forrige plassen og fikk en abbor til på shadjigg.

3.9 - sirup og flaskepanting

"Sirup" er kallenavnet på den norske karpestammen. Lyse skjellkarper som har fått navn etter kroppsfargen. Ny karpetur. Denne gangen med to stenger - litt mer tradisjonell karpefiskestil enn bare ei stang. Ei stang med alarm og glidetakkel, og ei stang med friline/lett bunnmeite, der takkelet består av en krok og to SSG-hagl. Første napp kom etter en halvtime, et voldsomt napp på frilinestanga. Men fisken var ikke stor, bare rundt kiloen. Men de lar seg ikke stoppe så lett. Fram og tilbake over hele swimmen skal de før de går i håven. Lite som minner om sirup der. Det var flere tegn til spisende fisk enn sist jeg besøkte vannet, nå var det bobling her og der. Så fikk jeg to fisk på bunnmeitestanga. Den siste satte seg fast i vasspesten, og skulle vise seg å være den minste karpa jeg har fått i dammen. Etter denne kom turens største fisk, på 1900 gram. Så var det lunsjpause helt uten takler i vannet, og etter lunsj var det helt stille. Prøvde forgjeves med flytebrød. Dette var ikke dagen for de største, men for fiskeglede. Etter at fisket var ferdig, kunne jeg gjøre dagens gode gjerning. En mindre gledelig en. Haugen med ølbokser på land hadde økt litt siden sist, og fått selskap av ei halvfull colaflaske og et drammeglass.  Jeg klarte å plukke med meg det meste. Da tjuvfiskerne har begynt å drikke Ringnes, kunne jeg pante noen av boksene. Jeg gremmes over å måtte bo på samme klode som disse forsøplerne.