mandag 24. juli 2017

22.7-23.7 - årets parkfiske

Klart for årets tur etter karuss i parken. Det kan virke rart å fiske på et slikt sted, men driver en med meite, bør karussen prøves. Et trivelig fiske. Turen ned til hvalfangst- og skipsrederformuebyen gikk overraskende fort. Kanskje på grunn av at det er lov å kjøre så fort på E18 som herr Hoksrud vil. Spaserte først en runde rundt dammen for å se etter tegn til fisk, og slo meg ned på ett av to steder der det var bobler å se. Det var mye drivende planterester i dammen, litt lav vannstand og klart vann. Brukte to stenger, ei med dupp og mais/maggot som agn, og ei med en lett boltrigg  - søkke på 15 gram og kort krokfortom på 4-5 cm - og mais/plastmais. Kveldsfisket ga ingen resultater. Så noen rullinger i mørket. Tok pause fra midnatt da det kom drivende klaser med planter. En og annen nattlig jogger holdt meg våken. Begynte fisket igjen klokka 04. Før jeg rakk å vurdere plassbytte, rulla det en fisk midt på forplassen. Et kvarter etter begynte duppen å seile fram og tilbake, og så fikk det som skulle bli turens største karuss en tur på land. 1370 gram. En svømmende skipsrederformue. Eller ligger formuen i ei skattekiste på bunnen av dammen? De neste timene fikk jeg 5 karuss til, alle på dupp og mais/maggot. Så kom grønnsakssuppa drivende for alvor, og jeg satte meg på en ny plass den siste timen. Til slutt spanderte jeg restene av mais og hampfrø på fisken, og kunne takke for årets parkutflukt.

19.7 - kveld ved kulpen

Ny tur til en tidligere besøkt kulp for mer utforskning. Denne gangen i sol. Geiteramsen hadde slått ut i full blomst, og det var ordentlig sommerstemning. En polakk med frue befant seg på motsatt side da jeg satte i gang, og gjorde livet utrygt for mort og laue. Arbeidet med å prøve å finne en eventuell stor abbor i kulpen forløp uten at jeg hadde ett eneste napp. Heldigvis var tapet av redskap ganske lik null, da bunnen er ryddig og rein leirebunn. I motsetning til i enkelte andre vann.

torsdag 13. juli 2017

6.7 og 8.7 - abborblanking

Første tur var en kort kveldstur, en nostalgitur til en kulp jeg har besøkt før. Der har jeg fått vederbuk på flytebrød. Nå skulle jeg se om det gikk an å få abbor der. Plassen var brukt før av noen andre, det fortalte tomme maisbokser og en medtatt stol på elvebredden om. Ellers var det meste som før. Telefonledningen over elva fungerte fortsatt som slukfelle, og gresset på elvebredden like høyt. Dengte jigg og spinner uten at noe skjedde. Bunnen er såpass grei at det lar seg gjøre å fiske med jigg på jigghode. Et trivelig gjensyn med en trivelig plass, og tanken på enda en tur dit virker ikke frastøtende.

Den andre turen var en ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Regn på formiddagen, men opphold på kvelden, og til og med sol. Lite folk ute midt i ferien, en nytelse å unngå syklende mellomledere i Birken-rus og tenåringslømler i telt for en gangs skyld.Vannstanden var lavere enn sist. Begynte å fiske med jigg. Bytta plass, og der var bunnen så vanskelig at jeg gikk over til popper. Hadde sett noen sniper plaske i overflata. Hadde faktisk et slag etter popperen. Og jeg så noen småabbor inne ved land. Fint med rekruttering i et vann der abborbestanden tydeligvis er liten. Kvelden og knottsvermene kom, og jeg tok de siste kastene i et vann lenger ned i vassdraget, uten at noe skjedde der heller.

1,7 - til fjells

Langhelg og slektstreff på Sota seter. Hadde med fluestanga, og rakk å fiske i elvene Mysubytta og Stilla. Brukte like mye tid på å gå som å fiske, men slik er det i fjellet. Tidspunktet var ikke det beste for fiske, da det var mye snøsmelting og mye vann. Fant likevel noen plasser der det lot seg gjøre å fiske, og fikk en ørret på kulehodenymfe. Flotte omgivelser, og avveksling fra det fisket jeg vanligvis driver med.