Velkommen til bloggen min. Her vil jeg skrive om sportsfiske, friluftsliv og andre ting som faller meg inn. Bloggen er under stadig konstruksjon.
søndag 28. september 2014
28.9 - nok en høstdag
Det var meldt mye vind sørover, så den planlagte turen til Glomma måtte utsettes. Tok ei matchstang og ei lettspinnstang og besøkte det "nye" abborvannet. Ville jeg få fisk på maggot eller jigg nå? Det skjedde lite på dupptakkelet. Prøvde både å la takkelet henge helt i ro, og sveive inn noen runder med jevne mellomrom. Da monterte jeg lettspinnstanga. Merkelig, det der. Får abbor på kunstagn, men ikke maggot. Fikk en abbor på 300 gram som tok jiggen i midtsjiktet. Spinnere var fisken ikke interessert i, og ikke poppere heller. Sjelden det blir mange napp i dette vannet. Det er gjedde her også, men de har unngått meg. Nå hadde det blitt ordentlige høstfarger, og bjørkeløvet lyste opp langs bredden. Jeg så også årets siste (?) badere. Ut fra skrikinga deres å dømme, har vannet blitt kaldere.
23.9 - en høstdag
Feriedag som skulle brukes på fiske. Dagen før var kald med mye vind, så da var jeg på sykkeltur. Den 23. var en slik stille høstdag med grått skydekke og lave temperaturer. Tok ei spinnfiskeøkt i et nærvann. Det var mange joggere ute til å være en hverdag. Folk går tydeligvis ikke så mye på tur lenger, de trener. Og jogger rundt og rundt, som en hamster i et hamsterhjul. Aktiviteten i vannet sto i stil til været. Stille og kjedelig. En abbor snuste på jiggen i det den hadde ligget stille i flere sekunder, det var alt. Etter hvert kom det noen skolebarn hoiende og skrikende. Flere klasser faktisk, men neppe hele den pedagogiske anstalten. Siden det ikke skjedde noe, fant jeg på å pakke sammen.
søndag 21. september 2014
21.9 - langs bekk og elv
Oslo Elveforum arrangerte ekskursjon langs Sogn/Frogner-vassdraget, som dannes av Sognsvannsbekken, Gaustadbekken og Risbekken. Disse bekkene blir til Frognerelva, som munner ut innerst i Frognerkilen. Vi begynte i Gaustadbekkdalen og gikk videre ned gjennom villabebyggelsen på Frøen, langs Frognerdammene og på asfalt bort til Frognerkilen. Vi passerte steder som er ukjent for mange, som Vindernfossen. Jeg observerte bekkørret flere steder. Hvor var barna som kunne fiske den? Antakelig på fotballtrening. Vassdraget er lagt i kulvert noen steder, og nede i indre by var ikke omgivelsene alltid like tiltalende. Snittalderen blant deltakerne var høy - jeg var yngst. Betyr det at interessen for elvene og bekkene i byen er noe de tilårskomne tar med seg i grava? Det vil i så fall være synd.
Etiketter:
fottur,
Frognerelva,
samfunn,
Sognsvannsbekken
20.9 - en karpesesong er over
Høyst sannsynlig den siste karpeturen i år, for det ville ikke være godt å si om den høye temperaturen fortsetter. Måtte stoppe på en parkeringsplass for å sjekke om alt var med. Like ved sto det en bil på tomgang, og med en sammenkrøket fører. Som sov? Jeg gikk bort for å spørre om det sto bra til. Der satt Tårnfrid og tasta på mobiltelefonen. Alt vel der i gården. Jeg dro videre. Tåke, klamt og fuktig da jeg spaserte på stien bort til den faste swimmen. Ville D-Fender'en få en ilddåp? Taklene gikk i vannet. Det hadde dukka opp noen vannliljer, de var ikke der før. Så var det noe løv på vannet. Omtrent på samme tid som forrige tur, kom første run. Fisken dro rett utover, men slapp. Fikk i alle fall kjent litt på hvordan nystanga er å kjøre fisk på - noe stivere enn avonstanga. Bør vel bruke tjukkere sene, da. Det var noen løse bikkjer å se langs dammen, og to hundeeiere som konstaterte at badeplassen var opptatt. Badeplass? Brygga er til å fiske fra. Fikk så to solabbor og en suter på dupp. Unngikk totalblanking. Neste karpenapp kom også på duppen. Den fisken kom seg også løs. Og det gjentok seg en gang til på hver stang. Dette skulle altså bli en miste fisk-tur. Jaja. Jeg spiste Real Turmat steinbitgryte til middag og planla retretten. Etter den neste fisken som ikke ville bli med opp. Det siste nappet kom da til slutt. På dupp og mais. I kjent stil var fisken over store deler av swimmen. Den satt bedre, og 1775 gram sirupskarpe kunne håves. Takk for i år.
19.9 - avspasering og abbor
Tok en avspaseringsdag for å få jobbmaset på avstand. Noe sa meg kvelden før at jeg burde fortsette abborprosjektet og se om det var brukbar fisk å få i dette nye vannet. Vanskelig bunn fikk jeg leve med. Nok en gang var det tåke da jeg begynte fisket, men den forsvant utover formiddagen. Etter et bytte av jigg, kjente jeg et lett støt i det den mørkerøde gummidingsen tok bunnen. Der var det fisk, og den så brukbar ut. Vel på land viste den seg å veie 520 gram. Bestått, og fornøydgrensa nådd. Ja, og så er lettspinnstanga konfirmert - den har kjørt fisk med en viss tyngde. På neste kast gjentok det seg, men fisken slapp taket. Jeg inntok så frokost. Etterpå fikk jeg en abbor til, nå høyt i vannet. Da var det slutt på aktiviteten. Fiske på andre plasser hjalp ikke, men det var en nytelse å være ute med blå himmel, en stor og stille vannflate og granskog. Helt til slutt prøvde jeg i utløpsvika. Der var det særdeles vanskelig bunn. Men en ting er sikkert: Blir det ordentlig vinter med gangbar is, skal jeg tilbake for å sette fast noen balansepilker i bergsprekker og synketømmer.
søndag 14. september 2014
14.9 - maggot, fettfinner og musikk
Høy dunkemusikk inne fra skogen og tåkete 20-åringer på vei hjem fra utagerende festing møtte meg på ferden innover. Kronprinsessen var ikke å se. Begynte å fiske da det hadde blitt lyst, med drivende tåke på vannet. En stor ørret viste seg i overflata midt ute i vika. Hadde først noen forsiktige napp, og så mista jeg en ørret ved land. Ikke det jeg var ute etter, men abboren måtte vel også være sulten? September skal liksom være en abbormåned. Den neste fisken som var interessert i 4 maggot på 14-krok, var også en ørret, og så en til, på 300 og 350 gram. Så bytta jeg plass, og fikk en ørret til på rundt minstemålet ved noen vannliljer og hadde to napp ved et velta tre. Det var stadig vaking å se. Fisk som spiser seg opp før gyting og vinter? Hvor var abboren? Kanskje spinnfiske ville hjelpe? Det gjorde det ikke. Her fikk jeg en påminnelse om at resultatet av fisketurer alltid er usikkert. Jeg lærte også noe nytt: Ørreten er vill etter maggot. På neste tur etter abbor blir derfor bare spinnfiskeutstyret med for å redusere antall bifangster. Det fine været hadde ført til stor trafikk i marka, og på turveien var det stor trafikk. Nede ved parkeringsplassen var dunkemusikken bytta ut med trekkspill.
7.9 - septemberkarpe
Ny tur til klubbvannet. Varme dager på ettersommeren må brukes. Ikke godt å si hvor lenge været og karpesesongen holder seg. Det var noen bobler å se på formiddagen, så fisken spiste da. I halv elleve-tida passerte det noen turgåere på stien, og da de hadde forsvunnet inn i skogen, kom dagens første run på methodfeeder med ert + plastmais som agn. Fisken rota seg inn i sena til duppmeitestanga, men det gikk greit å løsne den. Skjellkarpe på 1700 gram. Helt gjennomsnittlig. Artig med fisk etter gårsdagens blanketur. Så var jeg uoppmerksom og gikk glipp av en fisk på duppmeite. Stanga holdt på å bli med uti. Resten av turen fortsatte med bobling her og der, og noen usedvanlig aktive ekorn lagde leven i trærne.
6.9 - prosjektet fortsetter
Tåke og fuktige jorder fortalte at høsten er på vei da jeg kjørte oppover til det "nye" abborvannet. Tåka lagde noen interessante formasjoner før den holdt på å forsvinne da jeg monterte stengene. Jeg hadde med matchstanga og den nye lettspinnstanga. Til ingen nytte. Abboren ville verken ha maggot, jigg, spinnere eller poppere. Ikke så jeg noen tegn til fisk heller. Jeg fikk i det minste sett noe mer av vannet. Langgrunt er det, men jeg håper det kan egne seg for isfiske.
Abonner på:
Innlegg (Atom)