torsdag 19. mars 2015

15.3 - mens leken er god

Det gjelder å slutte mens leken er god. Denne turen var siste isfisketur i lavlandet, til et vann med abbor og sik. Begynte med balanse for å komme i kontakt med den større abboren, men hadde bare ett eneste forsiktig støt som resultat etter halvannen time. Ved bytte til mormysjka kom det opp en liten abbor, og jeg hadde kontakt med noen større. De tok en meter over bunnen alle sammen. Isen var steinhard på morgenen, og bløt på ettermiddagen. Den som skal på isfiske nå, bør håpe på lave nattetemperaturer.

14.3 - vårrøye

Sikker is i høyden, da blir det røyefiske. Ny tur til Øyungen, til en av blankrøyeplassene der røya kan stå hele året. Nå var røyene litt mindre forsiktige, og jeg fikk fem røyer der, på både blink og mormysjka. Så var det på tide med det obligatoriske plassbyttet, og jeg gikk bort til ei vik der jeg aldri har vært før. Noe grunnere enn jeg hadde forestilt meg, og jeg hadde noen forsiktige napp. Resten av turen var det stille. Røya er en fisk for begynnelsen og slutten av isfiskesesongen, og ringen sluttes med denne arten. På varpet i desember, og han der oppe veit hvor i mars og april - men det går an å finne dem.

tirsdag 10. mars 2015

9.3 - siste bolken

Egentlig skulle jeg noe helt annet, nemlig en siste tur på Lyseren. Vel framme så jeg at isen var dårlig med råker og sprekker ved land, og det var et svart område langt utpå. Der hadde jeg ikke lyst til å være klokka 16 med temperaturene som var meldt. Men jeg akter ikke å kaste bort en feriedag. Jeg fikk heller dra til skogs. Der er isen fortsatt sikker. Dro hjem for å bytte ut noe av utstyret, og så var det klart for siste bolken i framhaldssoga om skogsabboren. Isen på skogsvannet var nesten snøbar, så det går mot vår også i Nordmarka. Bestemte meg på forhånd for å konsentrere fisket i områdene der jeg har fått fisk. Begynte i vika med mest aktivitet under isen. Nå skjedde det endelig noe:  I første hull bøyde føletuppen seg etter litt skjelving med stikka. En kølsvart abbor på ca. 250 gram som syntes mormysjkaen så spiselig ut, kom opp. Jeg bora en serie med hull på kryss og tvers i vika som jeg skulle fiske i. I neste hull fikk jeg først en abbor på 450 gram, så var det en som glapp, og til slutt fikk jeg en på ca. 300 gram. Da var det hele over. Plassbytte hjalp heller ikke. Hyggelig at sesongens siste isfisketur hit ga fisk, og været var det lite å utsette på. Smeltende snø og mye vann i utløpselva bar bud om at isfiskesesongen kan være slutt snart, men det kan komme flere bolker i denne føljetongen seinere på året.

8.3 - en gråværsdag

Stusselig vær med lavt skydekke og en del vind. Tok en kort ettermiddagstur til Øyungen. Det var noe overvann på isen, og bløt overis som det gikk an å tråkke gjennom. I første hull fikk jeg en abbor. Jeg dro videre til en plass der blankrøyene pleier å stå, og hadde noen forsiktige napp. Det var det eneste jeg så til den arten. Moralen er at varpfisket er mer effektivt.

lørdag 7. mars 2015

6.3 - Lyseren i sol

Isfiskesesongen 2014/15 ser ut til å bli sesongen med mange besøk på nye vann. Tok en feriedag og dro til Lyseren i fint seinvintervær. Gikk ut fra et av feriehjemmene, et kulturminne fra den gang arbeiderklassen ikke hadde råd til sydenferie. Lyseren er et overveldende vann med massevis av øyer, odder, sund og grunner. Et stykke utpå kunne jeg se noen andre fiskere som hadde spredt flere ismeitestenger og tilhørende alarmer utover. Det var kjentfolk: Audun, Edvard og Sven Martin. De hadde tre run mens jeg gikk utover til første stoppested, først ett, og så et dobbeltrun. Da jeg hadde begynt fisket, hadde jeg et napp i første hull, ut fra tyngden å dømme en fin fisk. Den datt av. Det fortsatte med flere napp, var borti en tyngre fisk til, men kluss med spolen gjorde kjøring vanskelig. Den Karismax-stikka må bygges om før neste sesong. Enten får jeg bytte ut spolen eller så kapper jeg av klinga og limer den fast til en håndtaksdel fra ei annen stikke. Jeg fikk noen mindre abbor på balanse og pimpel. Lange, tynne jagere. Faktisk den mest langstrakte abboren jeg har fått. Så prøvde jeg et annet sted, et sund der dybden var 5-7 meter. Akkurat passe. Hadde noen forsiktige napp mens sola sank. Fra ei av hyttene på den ene sida av sundet kom det musikk. Noen spilte den svenske nasjonalsangen på trompet. Carl Gustaf så jeg ikke, merkelig nok. Deretter fulgte "Gammel jegermarsj", og en svartspett klagde fra et tre på motsatt side. Hører stadig vekk svartspett på disse turene, mens kilosabboren derimot lar vente på seg. Jeg gir den noen forsøk til så lenge isen holder. Det kan være til ingen nytte, men likevel. Jeg får kalle målet om min fjerde kilosabbor på isfiske for en livsløgn. Ibsens ord har ikke blitt ugyldige med tida. Fratas gjennomsnittsmennesker livsløgnen, fratas de lykken samtidig.

søndag 1. mars 2015

28.2 - trøstetur

Av og til orker en ikke å stå opp klokka 05. Fiske ville jeg likevel. Tok en liten trøstetur utpå dagen for å se om det sto til liv. Fikk til sammen seks abbor på pimpel og mormysjka i vind og småregn. Da jeg bare fikk fisk i tre hull, var ikke aktiviteten den største, altså. Men det sto til liv, ingen tvil om det. Etterpå dro jeg hjem for å spise middag, og etter det satte jeg i gang med å knyte takler jeg håper jeg får bruk for.