Tok ut en feriedag og fant ut at jeg ville se om Nøklevann har kommet seg etter perioden med nedtapping. Og for å ta pause fra røyefisket. Ifølge OFA kan det ta tid før fisket der når gamle høyder. Helt håpløst er det neppe. Isen var 10-15 cm tjukk. Nok til at folk var utpå med både ski og fatbike. Begynte fisket med balansepilk, og hadde faktisk et napp på den. Så det står til liv. Men ikke mye. Napping med balanse og skjelving med mormysjka resulterte i to napp til. Nedtappinga har nok satt vannet noe tilbake, men demningen er restaurert, med et greit resultat. Det var folk ute og gikk, og mange lurte på hvor tjukk isen var. Lurer på om de samme menneskene er slike som tier helt stille på t-banen til og fra jobb. Men i marka, da kan en snakke.
På vei tilbake til bebyggelsen og parkeringsplassen, støtte jeg på hest og vogn med bjeller. Det var rim på trærne også, så da kunne hvem som helst komme i julestemning.
Velkommen til bloggen min. Her vil jeg skrive om sportsfiske, friluftsliv og andre ting som faller meg inn. Bloggen er under stadig konstruksjon.
fredag 22. desember 2017
10.12, 17.12 og 18.12 - labert røyefiske
Vinter, sol og søndag: På tide med røyefiske, som jeg gleder meg til hvert år. Første tur gikk til Øyungen, med snøfri is og strødd vei. Begynte fisket på et velkjent varp. Det eneste som skjedde av aktivitet, var noen forsiktige napp. Dro videre etter en time. På neste stoppested fikk jeg ei blankrøye rett før lunsjtid, og en abbor etter lunsj. På de neste plassene jeg prøvde, skjedde det lite, bortsett fra ett eneste napp. Uansett en fin dag i marka, og glad jeg ikke brukte den til sofasliting foran kopekassa.
Uka etter dro jeg oppover i Hakadal. Morsomt å bli liggende bak en elbil første del av turen, da jeg skulle til Elnes og fiske på Elvann. Navnet på vannet har neppe noe med elektrisitet å gjøre. Det er nok kalt opp etter utløpsbekken, Ela, og kommer mest sannsynlig av et ord for kulde. Det passa fint denne dagen, for det var hele -14 da jeg parkerte og tråkka oppover de bratte bakkene. Omsider kom jeg fram til varpet, samtidig med to andre fiskere. Det var liten aktivitet her. Gikk derfor bort til Langvannet. Der fikk jeg en abbor på blink, og prøvde balanse i noen hull. Uten resultat.Tok så turen tilbake til varpet på Elvann og fikk ei gyterøye på 200 gram i et gammelt hull. Til slutt prøvde jeg en blankrøyeplass, men fikk bare abbor der, tre stykker på 100-150 gram. En gnistrende kald dag, men hver eneste time jeg bruker i den nordlige delen av Nordmarka, er verdt det.
Dagen etter avspaserte jeg fra jobben og brukte dagen på Øyungen. Mer humane temperaturer enn dagen før. Bettet var dårlig, så mormysjkaen måtte fram. Fikk ei blankrøye og en abbor på den. På tide med plassbytte, og på den nye plassen, et varp med større dybdeforskjeller, fikk jeg ei blankrøye til, på 8 meters dybde. Deretter prøvde jeg et varp der jeg aldri har fått røye før, og det stemte nok en gang. To abbor var det eneste som kom opp. Det var ikke mange andre ute, og det kan bety at avspasering på mandager ikke er populært. Eventuelt at de fleste som avspaserer i desember deltar i rotteracet om de flotteste julegavene.
Uka etter dro jeg oppover i Hakadal. Morsomt å bli liggende bak en elbil første del av turen, da jeg skulle til Elnes og fiske på Elvann. Navnet på vannet har neppe noe med elektrisitet å gjøre. Det er nok kalt opp etter utløpsbekken, Ela, og kommer mest sannsynlig av et ord for kulde. Det passa fint denne dagen, for det var hele -14 da jeg parkerte og tråkka oppover de bratte bakkene. Omsider kom jeg fram til varpet, samtidig med to andre fiskere. Det var liten aktivitet her. Gikk derfor bort til Langvannet. Der fikk jeg en abbor på blink, og prøvde balanse i noen hull. Uten resultat.Tok så turen tilbake til varpet på Elvann og fikk ei gyterøye på 200 gram i et gammelt hull. Til slutt prøvde jeg en blankrøyeplass, men fikk bare abbor der, tre stykker på 100-150 gram. En gnistrende kald dag, men hver eneste time jeg bruker i den nordlige delen av Nordmarka, er verdt det.
Dagen etter avspaserte jeg fra jobben og brukte dagen på Øyungen. Mer humane temperaturer enn dagen før. Bettet var dårlig, så mormysjkaen måtte fram. Fikk ei blankrøye og en abbor på den. På tide med plassbytte, og på den nye plassen, et varp med større dybdeforskjeller, fikk jeg ei blankrøye til, på 8 meters dybde. Deretter prøvde jeg et varp der jeg aldri har fått røye før, og det stemte nok en gang. To abbor var det eneste som kom opp. Det var ikke mange andre ute, og det kan bety at avspasering på mandager ikke er populært. Eventuelt at de fleste som avspaserer i desember deltar i rotteracet om de flotteste julegavene.
søndag 3. desember 2017
3.12 - så var jeg i gang igjen
Da var det endelig på tide med isfiske. På et tjern der isen tidlig blir sikker. Minner litt om tjernet der abborpersen min er tatt. Selve isen skulle vise seg å være 8-9 cm. Rett før jeg gikk utpå, skremte jeg en rev som gjorde som i sangen. Rasket over isen. Den bråsnudde med et snøft og stakk av. Begynte fisket på en plass der det har blitt tatt kilosabbor før. Fikk fire abbor og en mort der, alle i agnfiskstørrelse.
Gikk bort til noen vindfall. Der tok turens største abbor balansen, 150 gram. Balanse er nok ikke den beste metoden her, men en veit aldri når en stor en lar seg friste.
Det var lite folk å se ute. De fleste satt nok inne og glodde på dette cupfinalestyret. Eller bakte pepperkaker. Med dette er isfisket i gang, og skal vi for en gangs skyld stole på motivasjonsguruer med helgekurs i NLP og positiv psykologi, kan det bare gå oppover. Men jeg leser Lunch jevnlig, og er klar over at fisken kan oppføre seg som Kjell: Uberegnelig.
Gikk bort til noen vindfall. Der tok turens største abbor balansen, 150 gram. Balanse er nok ikke den beste metoden her, men en veit aldri når en stor en lar seg friste.
Det var lite folk å se ute. De fleste satt nok inne og glodde på dette cupfinalestyret. Eller bakte pepperkaker. Med dette er isfisket i gang, og skal vi for en gangs skyld stole på motivasjonsguruer med helgekurs i NLP og positiv psykologi, kan det bare gå oppover. Men jeg leser Lunch jevnlig, og er klar over at fisken kan oppføre seg som Kjell: Uberegnelig.
søndag 12. november 2017
Barfrost
Gikk en formiddagstur i marka. Gnistrende rim på gress og greiner. Ishinne på enkelte vann. Det kan bety at isfisket nærmer seg. For sykkelen er parkert for vinteren, og utstyret til sommerfisket skal vedlikeholdes og legges i vinteropplag. Men det er noe som heter å glede seg for tidlig. Gjør jeg det?
mandag 6. november 2017
4.11 - nytt lakeforsøk
Den særegne stemningen ved lakefisket gjorde at jeg måtte prøve igjen. På egen hånd. Dro til Fetsund, og taklene var i vannet like før det begynte å bli ordentlig mørkt. Metoden var bunnmeite med fast paternoster og fiskebiter som agn. Det skjedde lite. Jeg kom på hvorfor det blir så få fisketurer i november. Litt vind og bølger fikk lysstavene til å bevege seg. Det mest spennende som skjedde, var to løse hunder som vimsa rundt. Utpå kvelden begynte det å regne litt også. Men det blir neppe siste gang jeg fisker lake i åpent vann. På vei hjemover fikk jeg litt lokalhistorisk påfyll ved hjelp av en plakat ved fiskeplassen. Det hadde ligget et sagbruk i nærheten av fiskeplassen en gang i tida, som brukte bunntømmeret som råstoff. Hadde det ikke vært for at jeg kjørte til og fra, kunne det kanskje ha blitt påfyll på Gulating-puben i Fetsund sentrum. Der var stemningen høy.
søndag 29. oktober 2017
28.10 - til Kikut
Dro oppover i lysløypa i strålende vær. Passerte speilblanke vann. Det meste av løvet hadde falt av trærne, men noen blader satt fortsatt fast på trass. Dette er tida på året grå- og brunfargene blir mer og mer synlige. Etter Bjørnholt var det noen snøflekker på veien. Høstens første snø er en påminnelse om at sykkelen snart må parkeres for vinteren. Og dette var siste sykkeltur til Kikut for i år. Det var ikke mye folk ute denne formiddagen. Ni-til-fire-mennene i dress og slips hadde visst forsovet seg til treningsrunden. Kom tidlig fram til målet, og slapp å stå i kø. Baksten var fersk. Kjøpte en bolle. Så får helseistene skrike om sukker og hvetemel. Jeg sier at de kan ta seg en bolle. Det hører med på tur. Så får vi heller gumle salat resten av uka. I sola var det varmt. Satt ute og spiste. Etter mat og lufting av tærne, begynte jeg på hjemturen. Dro ned til Hammeren, og tok en avstikker innom Maridalen bygdetun. Det er neppe alle hovedsteder som har bygdetun. Men det ligger nå der, en typisk gård med fjøs og drengestue. En hyggelig avslutning på sykkelsesongen. Nå blir det nok mest turer til fots, og så begynner vel isfisket en gang...
fredag 20. oktober 2017
19.10 - lakeaften med NMU
Laketreff i Glomma. Tåkedisen lå over elva da vi begynte. Oppmøtet var dårlig. Men lake skulle vi ha. Rigga to stenger med paternostertakkel og makrell som agn. Mørket falt på. En politibil med blålys raste over brua nedstrøms. På gangveien forbi fiskeplassen holdt joggerne på med intervalltrening. Lakefiske, i mørket i den mørke delen av året, har en egen stemning. En fisker torskefisk. I ferskvann. I mørket. Og jammen rørte den ene stangtuppen på seg. På kroken hang en ferskvannstorsk på 200 gram. Kunne passert som ei stor ålekvabbe. Mer skjedde ikke for min del. Men den gode stemningen og annerledesheten til dette fisket frister til gjentakelse. Resultatlista kan oppsummeres kort: Andreas 10 laker, Øystein S 2 laker, Sven Martin og undertegna 1 hver. Neste gang må vi ha med flere. Kan grilling være noe?
14.10 - høstdag uten fisk, men med sol
Tur til et nærvann i marka der OFA har observert fin ørret og abbor. Ikke ofte jeg fisker der i sommersesongen, så hvorfor ikke prøve? Grunnen til at jeg ikke besøker vannet så ofte, fikk jeg se da jeg kom fram. Flere teltende tenåringer. Det kan være folksomt ved bredden og følgelig trangt om plassen. Tåka som hadde ligget der om morgenen, forsvant. Sola kom fram, og temperaturen var høy til å være i oktober. Prøvde jigg etter abbor, spinner etter ørret og duppmeite med maggot under mat- og drikkepausene. Uten resultat, men det var antydning til vaking her og der.
tirsdag 10. oktober 2017
7.10 - elvemeite
Én plussgrad og dogg i gresset da jeg satte føttene i Østfold-leira for siste gang i år (?)
Hadde med stenger til bunnmeite og lettspinnfiske. Bunnmeite sto først på programmet, etter vanlig oppskrift. Spredte litt reker og mais på fire swimmer mens noen elgjegere løsna skudd inne i skogen på motsatt side av elva. Så var det opptakling og i gang med fisket. Hadde noen forsiktige napp. Fast fisk var det ikke før bytte fra sekser- til åtterkrok, og på den tredje swimmen. Fikk mort og abbor på reke og maggot. Stam så jeg ingen tegn til. Og svartspetten klagde. En fordel med slikt treigt fiske er at det går an å ta det med ro og bare sitte der og betrakte landskapet rundt. Andre kan glo på 5. divisjonsfotball eller stresse rundt på kjøpesenter etter nye gardiner og skorpefri Norvegia. Landskapet rundt elva er kanskje ikke spektakulært, men trivelig. Det er nettopp et landskap til å ta det med ro i. De to siste timene brukte jeg på jiggfiske. Jigger i høstløvfarger fikk hoppe over bunnen, og jeg fikk en abbor til. To ridende ryttere til hest passerte på gårdsveien, og jeg kunne høre dem spørre hverandre "er det fisk her?"
De skulle bare visst hva som har blitt tatt av fisk i den lille elva. ..
Hadde med stenger til bunnmeite og lettspinnfiske. Bunnmeite sto først på programmet, etter vanlig oppskrift. Spredte litt reker og mais på fire swimmer mens noen elgjegere løsna skudd inne i skogen på motsatt side av elva. Så var det opptakling og i gang med fisket. Hadde noen forsiktige napp. Fast fisk var det ikke før bytte fra sekser- til åtterkrok, og på den tredje swimmen. Fikk mort og abbor på reke og maggot. Stam så jeg ingen tegn til. Og svartspetten klagde. En fordel med slikt treigt fiske er at det går an å ta det med ro og bare sitte der og betrakte landskapet rundt. Andre kan glo på 5. divisjonsfotball eller stresse rundt på kjøpesenter etter nye gardiner og skorpefri Norvegia. Landskapet rundt elva er kanskje ikke spektakulært, men trivelig. Det er nettopp et landskap til å ta det med ro i. De to siste timene brukte jeg på jiggfiske. Jigger i høstløvfarger fikk hoppe over bunnen, og jeg fikk en abbor til. To ridende ryttere til hest passerte på gårdsveien, og jeg kunne høre dem spørre hverandre "er det fisk her?"
De skulle bare visst hva som har blitt tatt av fisk i den lille elva. ..
Etiketter:
Abbor,
bunnmeite,
mort,
spinnfiske,
Østfold
lørdag 30. september 2017
23.9, 24.9, 26.9, 27.9 - diverse høstfiske
De siste turene i september begynte med en ny tur til Dream lake. Årets siste karpetur, en riktig drømmedag. Trærne på motsatt side av dammen hadde fått ordentlige høstfarger. Da jeg var ferdig med opptakling og hadde lagt ut noen never med helsekost til karpene, kunne jeg se at det var bobling inne i ei vik. Oppløftende at karpene spiste i det kjølige været. Og på dagtid også. Hadde et napp på duppen. Etter hvert begynte det å komme noen drypp, og brollyen måtte opp. 16.50 var det napp igjen, og nå satt fisken. Ei karpe på 1275 gram. Ingen stor fisk, men min andre fra dammen. Fram til klokka 18 hadde jeg to napp på bunnmeitestanga også. Etter det kom mørket, og uglene begynte å tute. Takk til Dream lake for i år. Neste år håper jeg på større fisk.
Dagen etter gikk med til rydding av utstyr og tørking av brolly. På ettermiddagen var det en tanke som begynte å dukke opp igjen og igjen: Kom deg ut noen timer!
Sykla bort til et nærvann i marka. Mye folk var ute på grusveien. Det var lite aktivitet i vannet, bortsett fra noe myggvaking. Klokka tre på pakke sammen og dra hjem, etter to timers fiske, var det en fisk som viste interesse for jiggen. Ikke en abbor, men en ørret. Det er ikke hverdagskost på jigg.
Så skulle jeg prøve et lett tilgjengelig vann i Østmarka der det har blitt tatt kilosabbor. Oppholdsvær og en feriedag. Av og til må en prøve nye vann. Det nytter ikke å bli hjemme og sparke i jorda. Begynte rett etter soloppgang og hadde noen napp på den første plassen jeg prøvde. Etter en time gikk jeg rundt halve vannet og prøvde noen plasser der. Kjente ingenting. Vannet er nok lettere å fiske i på isen enn fra land. Begynte å bli rastløs, og dro derfor videre til Nitelva for å prøve en kulp jeg besøkte i sommer. Turen oppover gikk raskt. Snart kunne jeg spasere bort til kulpen, rigge stanga på ny og hive jiggen ut mot strømkanten. Kort sagt skjedde det enda mindre i elva, og jeg tenker jeg skrinlegger dette elveabbor-prosjektet.
Til slutt en tur med fluestang: Et mellomstort vann med mye folk i helgene. Nå var det hverdag og sparsomt med folk. Bare en annen fisker i bellyboat på motsatt side var å se. Og noen få syklister på grusveien bak meg. Begynte med blindfiske med nymfe. Lite insekter ute, bare spredte fjærmygg. Så etter hvert noen vak utafor kastehold. Altså en typisk høstfluefisketur med lite vaking. Gikk bort til et myrtjern like ved og prøvde der en time. Ingen vak. Dro tilbake igjen til det mellomstore vannet og gjorde et aller, aller siste kast.
Dagen etter gikk med til rydding av utstyr og tørking av brolly. På ettermiddagen var det en tanke som begynte å dukke opp igjen og igjen: Kom deg ut noen timer!
Sykla bort til et nærvann i marka. Mye folk var ute på grusveien. Det var lite aktivitet i vannet, bortsett fra noe myggvaking. Klokka tre på pakke sammen og dra hjem, etter to timers fiske, var det en fisk som viste interesse for jiggen. Ikke en abbor, men en ørret. Det er ikke hverdagskost på jigg.
Så skulle jeg prøve et lett tilgjengelig vann i Østmarka der det har blitt tatt kilosabbor. Oppholdsvær og en feriedag. Av og til må en prøve nye vann. Det nytter ikke å bli hjemme og sparke i jorda. Begynte rett etter soloppgang og hadde noen napp på den første plassen jeg prøvde. Etter en time gikk jeg rundt halve vannet og prøvde noen plasser der. Kjente ingenting. Vannet er nok lettere å fiske i på isen enn fra land. Begynte å bli rastløs, og dro derfor videre til Nitelva for å prøve en kulp jeg besøkte i sommer. Turen oppover gikk raskt. Snart kunne jeg spasere bort til kulpen, rigge stanga på ny og hive jiggen ut mot strømkanten. Kort sagt skjedde det enda mindre i elva, og jeg tenker jeg skrinlegger dette elveabbor-prosjektet.
Til slutt en tur med fluestang: Et mellomstort vann med mye folk i helgene. Nå var det hverdag og sparsomt med folk. Bare en annen fisker i bellyboat på motsatt side var å se. Og noen få syklister på grusveien bak meg. Begynte med blindfiske med nymfe. Lite insekter ute, bare spredte fjærmygg. Så etter hvert noen vak utafor kastehold. Altså en typisk høstfluefisketur med lite vaking. Gikk bort til et myrtjern like ved og prøvde der en time. Ingen vak. Dro tilbake igjen til det mellomstore vannet og gjorde et aller, aller siste kast.
Etiketter:
bunnmeite,
Dream lake,
duppmeite,
Fluefiske,
karpe,
Nordmarka,
spinnfiske,
ørret,
Østmarka
mandag 18. september 2017
16.9 - siste bolken for i år
Det var en klar og kald høstmorgen da jeg satte i gang i "framhaldssogevatnet". Hadde ett eneste napp. Etter frokosten dro jeg videre med sykkel til et helt nytt vann der det skal være stor abbor og ørret. Fant en plass i sola. Det var mye vann i bekkene og høy vannstand i innsjøene etter alt regnet. Ingen aktivitet på dette nye vannet. Fikk prøvd noen nye jigger, og de gikk da fint i vannet. Bunnen var ikke så vanskelig at det ikke lot seg gjøre å fiske med jigg. Sykla videre til en ny plass og gjorde noen kast der, og deretter ned til det første vannet igjen og prøvde en halvtime der. Uten resultat. Men det var uansett en fin dag i marka, med sol og høstfarger. Inkludert sykkeletappene var jeg ute i 7.5 timer. Det kan bli lange transportetapper i marka. Men det er verdt det, uansett hva resultatet av turen blir.
10.9 - tigerstadsabbor
Nok en tur til Akerselva, elva i tigerstaden, etter stripete fisk. Det er behagelig å kunne stå opp på et humant tidspunkt og likevel begynne tidlig. Det var mye vann i elva, men helt fritt for snerk. Turen begynte i ei bakevje med noen forsiktige napp på jiggen, og så kom det ett som virkelig kjentes. En fin abbor på 540 gram kom på land. Så gjelder det å få en som er dobbelt så stor. Inntok frokosten på en benk med et bord. Sånt no' kan vi i by'n, nemlig. Da trenger en ikke sitte på en stubbe. Like ved var det en minneplakett over en som pleide å fiske i elva når han trengte å kople av, nemlig Peter Chr. Asbjørnsen.
Så forflytta jeg meg til en sving og kunne lande turens andre abbor. Mindre enn den første. Resten av turen forløp uten napp. Joggerne med og uten propper i øra økte i antall, og de glodde på meg. Uvant med folk som fisker i tettbebyggelsen.
Så forflytta jeg meg til en sving og kunne lande turens andre abbor. Mindre enn den første. Resten av turen forløp uten napp. Joggerne med og uten propper i øra økte i antall, og de glodde på meg. Uvant med folk som fisker i tettbebyggelsen.
mandag 4. september 2017
2.9-3.9 - drøm og virkelighet
Overnattingstur til Dream lake i fint ettersommervær. Har kjøpt en gapahuk til overnattingsturer, og noe av hensikten var å prøve den. Burde hatt bivvy og bedchair, men det blir upraktisk når det blir snakk om duppmeite. Og det blir det gjerne på Dream lake. Så da får jeg sitte og fiske i stolen og sove i gapahuken. Den likner litt på en bivvy, faktisk. Det var ingen aktivitet å se, unntatt rulling langt utafor kastehold i den ene enden av vannet, og vaking fra ørreten. Så da måtte jeg fore der jeg hadde sett fisk før, rett ved flytebladene inne ved land. Og fisken her får helsekost: Erter, hvete og hampfrø. Anbefalt av steinerskolepedagoger og alternativmedisinere på Nesodden. Brukte ellers det vanlige utstyret: Ei duppmeitestang for fiske med partikler rett over bunnen og ei bunnmeitestang med glidetakkel og pop up-boilie. Mørket kom, og jeg gikk etter hvert og la meg. Veldig godt å kunne legge seg og få litt søvn. Og ikke minst kunne ta til med fisket igjen rett etter å ha stått opp. Da det skjedde, var det skyfritt. Kondens inne i gapahuken. Og til min store glede: Bobler på vannet. Det var fisk der, og den spiste. Taklene gikk i vannet. Jeg kunne sitte og nyte det fine været og omgivelsene. Gress og blader var for det meste grønne, men høstens gule og røde farger hadde så vidt begynt å komme. Slike septembermorgener må oppleves. Hadde noen senenapp på bunnmeitestanga. Etter litt bobling på duppmeiteplassen hadde jeg et forsiktig napp. Fisken satt ikke. Den prøvde seg igjen, med et heftig løftenapp. Nå satt den. Ei speilkarpe på 1350 gram. Min første fisk fra dammen. Så forløp resten at turen med mer bobling og senenapp på bunnmeitetakkelet. Og tida får vise om jeg får hilse på Ludvig, den største fisken i dammen. Eller om det forblir en drøm.
31.8 - Frysja
Akerselva, med andre ord. En prøvetur etter abbor. Litt regn nå og da ville bety færre badegjester. Etter bytte fra spinner til jigg kom det første nappet, og etter enda flere napp satt det en abbor på rundt 150 gram. Håper det fins enda større eksemplarer. Krepsen i elva bør være god abbormat, og det fins både overhengende greiner, kulper og bakevjer som er passende hengeplasser for de stripete.
lørdag 26. august 2017
26.8 - en bomtur
Tenkte det ville passe med å begynne abborfisket igjen, og med det en ny bolk i framhaldssoga om vanskelige skogsvann. Parkeringsplassen var fullere enn antatt i grålysningen. Ikke nok med det, det var telt på hver av favorittplassene da jeg kom opp til vannet. Hadde jeg vært bergenser, ville jeg ropt «hææælvææætæææ». Men dra hjem kan en ikke. Så da fikk jeg bli bedre kjent med andre plasser, uten fisk. Begynte i bukta ved dammen. Litt vanskelig bunn, men med texasrigg lar det seg gjøre å unngå for mange bunnapp. Likevel blir det en del tapt redskap, men jeg har heldigvis fast jobb, og bruker ikke helgene på å drikke overprisa Carlsberg og ta drosje hjem. Dermed blir utgiftene til å leve med. Så prøvde jeg langs en odde. Samme bunnforhold der. Ikke helt topp, men heller ikke bånn. Og ingen napp. Eneste synlige dyreliv var ei fiskand. Tidlig på formiddagen pakka familien på den ene plassen sammen og dro sin vei, og like etter gikk jeg bort for å se om det var fisk der. Det er en av de få plassene på vannet jeg har fått fisk. Null aktivitet også der, og masse fuglemøkk på bakken. Kanskje like greit at jeg ikke stilte meg opp der i halvmørket. Jeg får komme sterkere tilbake en annen gang. Og jeg har andre vann jeg også vil prøve. Det vert spanande.
mandag 21. august 2017
20.8: Sognsvann-Store Sandungen-Måsjøen-Trehørningen-Gørjehytta-Bjørnholt-Hammeren
Valg av rute falt på ei jeg har sykla før. I år skulle jeg sykle motsatt retning. Transportetappen opp til Bjørnsjøen gikk fredelig og rolig. Hadde sett for meg mye trening til Birken, men det skjedde ikke. Mye vann i Bjørnsjøen og Hakkloelva. Ved dammen på Store Sandungen hadde jeg lang pause med mat, drikke og lufting av føtter. Det var til og med sol. Neste etappe tok til. Til høyre i krysset, så sykle med utsikt over Hakkloa og forbi stien over Skinnskattberget. Deretter åpenbarte Måsjøene seg (det er to av dem, men det står Måsjøen på skiltet). Der måtte regntøyet på. Så noen fine fiskeplasser. Veien gikk videre gjennom gårdstunet på Trehørningen og langs vannet med samme navn. Fortsatt lite folk ute. Neste mat- og drikkepause tok jeg på Gørjehytta. Den er koseligere enn navnet tilsier. Hadde også ei kort pause med fotlufting på dammen ved Helgeren, og observerte abbor, ørekyt og ørret inne på grunna. Så var det å tråkke ned bakken forbi Fortjern og Smalstraum, og den bratte bakken opp derfra tok jeg til fots. Ny pause på Bjørnholt med tømming av termos og kjøp av bolle. Siste etappe gikk ned til Hammeren og gjennom Maridalen. Brukte litt over 8 timer. Heldigvis er ikke hensikten å bli fort ferdig.
Feriefisket 2017
Det begynte med en morgentur til klubbvannet. Da alt var klart for fiske, så jeg ei gruppe med fisk cruise rundt midt utpå. Av og til var det noen som viste seg nærmere land også. Prøvde derfor med flytebrød, men nådde ikke helt fram. Da måtte det bunnmeites, og det resulterte i et napp under frokosten. Så fikk jeg en skjeller på 3-4 kilo. Feilkroka, viste det seg. Og så kom trøstefisken, en skjeller på rundt kiloen tok hairriggen med tre maiskorn. Fant noen karpeskjell på bakken, så det var vært tjuvfiskere ved vannet. Ikke bra. Bytta swim og takkel - gikk over til løftemetoden. Det resulterte i ei karpe som kjørte seg fast i vannliljene, og så en suter.
Deretter bar det til fjells. Tok noen kveldsturer til "tjønnan". På første tur fikk jeg se en fin ørret, så fjorårets lave vannstand har ikke tatt knekken på fisken her. Disse turene ga noen mindre ørret opp til 400 gram på spinnfiske, og jeg mista en fisk på 0.5-1 kilo. Ingen større fisk kom på land, altså, men feriefiske skal først og fremst være rekreasjon. Av og til er det jo greit å senke skuldrene og kose seg på tur. Så ville niesa mi være med på en fisketur, og vi dro bort til ei fiskebrygge en formiddag med regnvær. Å fiske med dupp og toppknytt var moro, og at det var regnvær, gjorde ingenting. Dessverre fikk vi ikke brukt håven, for vi fikk ikke fisk. Dessverre ikke helt enkelt å få fisk på dagtid i det klare vannet. Heller ikke for onkel, som prøvde å etterlikne Alan Scotthorne med matchstang og waggler. Viktigst var det å lære bort at fiske er moro, også når en ikke får fisk.
Vannføringa i Folla var passelig, og de store nedbørsmengdene hadde vi ikke. Prøvde flere lovende plasser, og det var noe vaking på hver tur. Fikk ørret på både nymfe og spinnfiske, og hørte traner under fisket. Ikke hver dag det skjer.
Siste feriefisketur skjedde da jeg var hjemme igjen. Nok en morgentur til klubbvannet. Observerte igjen cruisende fisk langt utafor kastehold. Fikk likevel fisk på bunnmeite. To mindre skjellere var morsomme å kjøre på avonstanga. Den siste timen brukte jeg på blanking i nabodammen.
Deretter bar det til fjells. Tok noen kveldsturer til "tjønnan". På første tur fikk jeg se en fin ørret, så fjorårets lave vannstand har ikke tatt knekken på fisken her. Disse turene ga noen mindre ørret opp til 400 gram på spinnfiske, og jeg mista en fisk på 0.5-1 kilo. Ingen større fisk kom på land, altså, men feriefiske skal først og fremst være rekreasjon. Av og til er det jo greit å senke skuldrene og kose seg på tur. Så ville niesa mi være med på en fisketur, og vi dro bort til ei fiskebrygge en formiddag med regnvær. Å fiske med dupp og toppknytt var moro, og at det var regnvær, gjorde ingenting. Dessverre fikk vi ikke brukt håven, for vi fikk ikke fisk. Dessverre ikke helt enkelt å få fisk på dagtid i det klare vannet. Heller ikke for onkel, som prøvde å etterlikne Alan Scotthorne med matchstang og waggler. Viktigst var det å lære bort at fiske er moro, også når en ikke får fisk.
Vannføringa i Folla var passelig, og de store nedbørsmengdene hadde vi ikke. Prøvde flere lovende plasser, og det var noe vaking på hver tur. Fikk ørret på både nymfe og spinnfiske, og hørte traner under fisket. Ikke hver dag det skjer.
Siste feriefisketur skjedde da jeg var hjemme igjen. Nok en morgentur til klubbvannet. Observerte igjen cruisende fisk langt utafor kastehold. Fikk likevel fisk på bunnmeite. To mindre skjellere var morsomme å kjøre på avonstanga. Den siste timen brukte jeg på blanking i nabodammen.
Etiketter:
bunnmeite,
duppmeite,
Fluefiske,
Hedmark,
karpe,
klubbvannet,
spinnfiske,
ørret
mandag 24. juli 2017
22.7-23.7 - årets parkfiske
Klart for årets tur etter karuss i parken. Det kan virke rart å fiske på et slikt sted, men driver en med meite, bør karussen prøves. Et trivelig fiske. Turen ned til hvalfangst- og skipsrederformuebyen gikk overraskende fort. Kanskje på grunn av at det er lov å kjøre så fort på E18 som herr Hoksrud vil. Spaserte først en runde rundt dammen for å se etter tegn til fisk, og slo meg ned på ett av to steder der det var bobler å se. Det var mye drivende planterester i dammen, litt lav vannstand og klart vann. Brukte to stenger, ei med dupp og mais/maggot som agn, og ei med en lett boltrigg - søkke på 15 gram og kort krokfortom på 4-5 cm - og mais/plastmais. Kveldsfisket ga ingen resultater. Så noen rullinger i mørket. Tok pause fra midnatt da det kom drivende klaser med planter. En og annen nattlig jogger holdt meg våken. Begynte fisket igjen klokka 04. Før jeg rakk å vurdere plassbytte, rulla det en fisk midt på forplassen. Et kvarter etter begynte duppen å seile fram og tilbake, og så fikk det som skulle bli turens største karuss en tur på land. 1370 gram. En svømmende skipsrederformue. Eller ligger formuen i ei skattekiste på bunnen av dammen? De neste timene fikk jeg 5 karuss til, alle på dupp og mais/maggot. Så kom grønnsakssuppa drivende for alvor, og jeg satte meg på en ny plass den siste timen. Til slutt spanderte jeg restene av mais og hampfrø på fisken, og kunne takke for årets parkutflukt.
Etiketter:
bunnmeite,
duppmeite,
karuss,
strøtanker,
Vestfold
19.7 - kveld ved kulpen
Ny tur til en tidligere besøkt kulp for mer utforskning. Denne gangen i sol. Geiteramsen hadde slått ut i full blomst, og det var ordentlig sommerstemning. En polakk med frue befant seg på motsatt side da jeg satte i gang, og gjorde livet utrygt for mort og laue. Arbeidet med å prøve å finne en eventuell stor abbor i kulpen forløp uten at jeg hadde ett eneste napp. Heldigvis var tapet av redskap ganske lik null, da bunnen er ryddig og rein leirebunn. I motsetning til i enkelte andre vann.
torsdag 13. juli 2017
6.7 og 8.7 - abborblanking
Første tur var en kort kveldstur, en nostalgitur til en kulp jeg har besøkt før. Der har jeg fått vederbuk på flytebrød. Nå skulle jeg se om det gikk an å få abbor der. Plassen var brukt før av noen andre, det fortalte tomme maisbokser og en medtatt stol på elvebredden om. Ellers var det meste som før. Telefonledningen over elva fungerte fortsatt som slukfelle, og gresset på elvebredden like høyt. Dengte jigg og spinner uten at noe skjedde. Bunnen er såpass grei at det lar seg gjøre å fiske med jigg på jigghode. Et trivelig gjensyn med en trivelig plass, og tanken på enda en tur dit virker ikke frastøtende.
Den andre turen var en ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Regn på formiddagen, men opphold på kvelden, og til og med sol. Lite folk ute midt i ferien, en nytelse å unngå syklende mellomledere i Birken-rus og tenåringslømler i telt for en gangs skyld.Vannstanden var lavere enn sist. Begynte å fiske med jigg. Bytta plass, og der var bunnen så vanskelig at jeg gikk over til popper. Hadde sett noen sniper plaske i overflata. Hadde faktisk et slag etter popperen. Og jeg så noen småabbor inne ved land. Fint med rekruttering i et vann der abborbestanden tydeligvis er liten. Kvelden og knottsvermene kom, og jeg tok de siste kastene i et vann lenger ned i vassdraget, uten at noe skjedde der heller.
Den andre turen var en ny bolk i framhaldssoga om skogsabboren. Regn på formiddagen, men opphold på kvelden, og til og med sol. Lite folk ute midt i ferien, en nytelse å unngå syklende mellomledere i Birken-rus og tenåringslømler i telt for en gangs skyld.Vannstanden var lavere enn sist. Begynte å fiske med jigg. Bytta plass, og der var bunnen så vanskelig at jeg gikk over til popper. Hadde sett noen sniper plaske i overflata. Hadde faktisk et slag etter popperen. Og jeg så noen småabbor inne ved land. Fint med rekruttering i et vann der abborbestanden tydeligvis er liten. Kvelden og knottsvermene kom, og jeg tok de siste kastene i et vann lenger ned i vassdraget, uten at noe skjedde der heller.
1,7 - til fjells
Langhelg og slektstreff på Sota seter. Hadde med fluestanga, og rakk å fiske i elvene Mysubytta og Stilla. Brukte like mye tid på å gå som å fiske, men slik er det i fjellet. Tidspunktet var ikke det beste for fiske, da det var mye snøsmelting og mye vann. Fant likevel noen plasser der det lot seg gjøre å fiske, og fikk en ørret på kulehodenymfe. Flotte omgivelser, og avveksling fra det fisket jeg vanligvis driver med.
mandag 26. juni 2017
24.6-25.6 - i drømmeland
Årets første tur til Dream lake. Oppholdsvær og sørvestlig bris møtte meg da jeg kom fram, og sauene på jordet sto og glodde da jeg slepte med meg utstyret ned til dammen. Så noen bobler på venstre side av swimmen under dybdelodding, så karpene var i spisehumør. La ut en boltrigg med pop up-boilie i nærheten av der jeg så boblene, og så et dupptakkel for fiske rett over bunnen med partikler og maggot, rett utafor flytebladvegetasjonen. Kvelden kom, sauene gikk til ro, dunkemusikken fra hyttebebyggelsen blei høyere, og det var stadig bobling. Både langs vann og midt uti. Uten napp. På morgenkvisten satte jeg i gang igjen. "It's hope in a hanging snore", sa fotballtreneren. Det var til tider mye bobling på bunnmeiteplassen, og jeg hadde noen senenapp. Et steg nærmere fisk i dammen. Klokka åtte fant jeg ut at det var på tide å pakke sammen. Noen spørsmål meldte seg da jeg dro hjemover. Prøve større avstand mellom boilie og splitthagl for å heve agnet noen cm mer? Så karpene agnet i det hele tatt? Legger de merke til den stramme sena? Bruke partikler som jeg popper opp i stedet? Den som lever, får se...
22.6 - kveldsblanking
Kort tur i marka. Begynte med jiggfiske for å se om abboren ville nappe. Det ville den ikke, men bunnen viste seg å være overraskende rein på plassen. Da det var en del vaking å se, og vulgataer i lufta, gikk jeg over til aktivt duppfiske med maggot. Når ørreten spiser vulgata, er det bare fluefiske som hjelper, tydeligvis. Eneste underholdning på turen var en hyperaktiv andunge som romsterte fram og tilbake.
mandag 19. juni 2017
17.6 - en stille karpekveld
Tur til klubbvannet. Observerte ingen fisk innafor kastehold på noen swimmer, så da satte jeg meg der jeg liker meg best, av gammel vane. Jeg går helt sikkert glipp av fisk på den måten. Fisken jeg faktisk så, befant seg midt utpå. Satt og fulgte med på den cruisende fisken uten tegn til at noe som helst gadd å plukke opp agnet. Det blei mørkere, og jeg bytta ut zig-rigg med loff med erter presentert på bunnen. Og der, endelig, rørte hangeren på seg, og avonstanga kunne temme ei mindre skjellkarpe. Den gikk i håven uten større dramatikk, og jeg unngikk blanking. Er faktisk fornøyd med årets karpesesong allerede etter pangstarten - som muligens var den samme fisken som avslutta sesongen i 2016.
6.6, 10.6 og 13.6 - diverse turer i marka
Første turen var en kort kveldstur der formålet var å prøve ei ny stang. Rask aksjon som burde egne seg til jiggfiske. Jeg fikk kasta jigg og spinnere, og fikk ei gjedde og en abbor, begge av mindre format.
Så dro jeg en tur til "framhaldssogevatnet" der det sjelden skjer ting av betydning, men "i neste bolken vert det spanande". Regnbyger og lavtrykk er kanskje ikke abborvær, men en unngår at de tilgjengelige plassene er opptatt av telt. Vannstanden var høy. Jeg brukte texasrigg. Den første abboren tok jiggen rett etter at den hadde sunket til bunns. Med den nye stanga kunne jeg endelig gi ordentlige tilslag som resulterte i fast fisk. Fikk en abbor til og hadde et napp fra en tredje. Litt slunke fisk på rundt 300 gram. Observerte flaggspett i et tre, og to lom ute på vannet.
Til slutt en tur etter ørret med matchstang. Det var vaking og noen lyse døgnfluer var på vingene. Muligens vulgata. Kunne sikkert brukt fluestang i stedet, men jeg greide da å få en ørret på 14-krok med maggot. God middag.
Så dro jeg en tur til "framhaldssogevatnet" der det sjelden skjer ting av betydning, men "i neste bolken vert det spanande". Regnbyger og lavtrykk er kanskje ikke abborvær, men en unngår at de tilgjengelige plassene er opptatt av telt. Vannstanden var høy. Jeg brukte texasrigg. Den første abboren tok jiggen rett etter at den hadde sunket til bunns. Med den nye stanga kunne jeg endelig gi ordentlige tilslag som resulterte i fast fisk. Fikk en abbor til og hadde et napp fra en tredje. Litt slunke fisk på rundt 300 gram. Observerte flaggspett i et tre, og to lom ute på vannet.
Til slutt en tur etter ørret med matchstang. Det var vaking og noen lyse døgnfluer var på vingene. Muligens vulgata. Kunne sikkert brukt fluestang i stedet, men jeg greide da å få en ørret på 14-krok med maggot. God middag.
fredag 9. juni 2017
3.6 og 5.6 - pinsefiske etter fettfinner
Først en kveldstur med matchstang og maggot: En tenåringsgutt jeg passerte på vei oppover, erklærte overfor kameraten at han skulle game. Jeg tenkte på om det kunne være like greit med inneaktiviteter i duskregnet. Hadde jeg tatt turen forgjeves? Slik skal en ikke tenke. Jeg satte meg på en odde og ville begynne å fiske langs en dypkant. Her skal det sies at noen av vannets større abbor egentlig var målet. På ei hytte på motsatt side av vannet var det høy stemning med skrik, skrål og fotball på TV. Etter to timer kom det første nappet, og en mindre ørret kunne heises på land. Abboren så jeg ikke noe til, men ørreten var oppe etter både fjærmygg og døgnfluer. Prøvde å kaste så langt jeg kunne ut i bukta, og var nødt til å fiske med glidedupp der pga. dybden. En standardørret på 300 gram tok maggoten on the drop. OFA har tydeligvis fylt på med settefisk.
Så en tur med fluestang. Døgnfluene og fjærmyggen må da kunne føre til vaking andre steder? Dro opp til myrtjernet, og dro videre etter en halvtimes blindfiske uten å se et vak. Framme ved et større vann så jeg et vak rett ved land. Jeg sto på et svaberg ved et brådypt område. Motvinden gjorde kasting litt vrient, og bølgene tilsa fortsatt blindfiske med hareørenymfe. Fluefiske kan fortone seg som meningsløst når det ikke vaker ofte, og tidligere i år lurte jeg på om jeg måtte ty til snåseri for å få fisk på flue. Uten at jeg riktig ville skjønne det, var snøret stramt i løpet av et øyeblikk. Helt uten snåseri. En ørret på 3-400 gram fikk meg til å innse at fluefiske er undervurdert. Og en turgåer på en stein litt lengre bort fikk litt underholdning midt i bålbrenninga. Mista en litt mindre ørret like etterpå. Bytta plass og fikk prøvd med tørrflue, da det var vaking inne i ei bukt. Etter nok et plassbytte hadde jeg et napp til. Det begynte etter hvert å vake jevnt denne dagen, og både døgnfluer (marginata?) og fjærmygg var å se.
Så en tur med fluestang. Døgnfluene og fjærmyggen må da kunne føre til vaking andre steder? Dro opp til myrtjernet, og dro videre etter en halvtimes blindfiske uten å se et vak. Framme ved et større vann så jeg et vak rett ved land. Jeg sto på et svaberg ved et brådypt område. Motvinden gjorde kasting litt vrient, og bølgene tilsa fortsatt blindfiske med hareørenymfe. Fluefiske kan fortone seg som meningsløst når det ikke vaker ofte, og tidligere i år lurte jeg på om jeg måtte ty til snåseri for å få fisk på flue. Uten at jeg riktig ville skjønne det, var snøret stramt i løpet av et øyeblikk. Helt uten snåseri. En ørret på 3-400 gram fikk meg til å innse at fluefiske er undervurdert. Og en turgåer på en stein litt lengre bort fikk litt underholdning midt i bålbrenninga. Mista en litt mindre ørret like etterpå. Bytta plass og fikk prøvd med tørrflue, da det var vaking inne i ei bukt. Etter nok et plassbytte hadde jeg et napp til. Det begynte etter hvert å vake jevnt denne dagen, og både døgnfluer (marginata?) og fjærmygg var å se.
søndag 28. mai 2017
27.5 - pangstart i dammen
På tide å begynne med karpefisket. Fint vær, varmt og sol. Hadde med litt loff i tillegg til partiklene i håp om litt overflateaktivitet. Traff to artsfiskere på parkeringsplassen, som skulle til nabodammen. Etter rigging var agnet på plass og presentasjonen så god som jeg fikk til. Begynte med bunnmeite, men gikk over til zig-rigg da jeg tenkte at fisken gikk høyt i vannet. Hadde ikke hatt napp på bunnen heller. Sola forsvant bak åsen, og det var stadig fisk å se som pløyde gjennom mengdene med klekkende fjærmygg. Gikk over til flytebrød. Bomma på en nappende fisk. Aktiviteten avtok da det begynte å nærme seg solnedgang. Gikk igjen over til bunnmeite med erter. Snart spratt hangeren i været, og en speiler fikk æren av å erklære karpesesongen for åpna. Morsom liten sak med høy kroppsform. En time etter var det napp igjen. En betydelig tyngre en som gikk hit og dit. Det er morsomt å kjøre fisk, men jeg må si som en viss nordengelsk jurist: Jeg liker dem i håven. Der havna den. Vekta viste 5250 gram. Kanskje den samme som jeg fikk i fjor høst? Siste karpe på land var en liten skjeller på rundt kiloen. Ei flaggermus passerte da jeg begynte å pakke sammen. En slik start kan ikke gjentas, det er sikkert. Blir resten av sesongen ødelagt nå? Skal jeg heller begynne med melkespannkasting og glaning på realityserier? Eller kanskje tørrfluefiske?
fredag 26. mai 2017
Fettfinnefiske - 13.5, 21.5, 23.5, 25.5
Begynte fisket i Nordmarka med en kort tur der det faktisk lå snø på bakken. Bare veier muliggjorde sykling oppover. Ved første vann var det 10 cm snø på myra. Skall etter fjærmyggklekkinger lå og fløyt inne ved land. Ingen vak å se. Prøvde blindfiske med Montana. Dro videre til et større vann. Så tre vak og noen få fjærmygg.
Neste tur begynte med tåke, men oppklarning etter hvert. Besøkte samme vann som sist. Ingen aktivitet på det første vannet - et myrtjern. Ved det større vannet var det faktisk ganske folksomt, med telting og bålbrenning. Jeg fant en ledig plass til slutt. Et lett tilgjengelig sted der det vanligvis sitter folk. Ikke denne dagen. Så ett eneste vak langt utafor kastehold. Dro ned til myrtjernet igjen, men så ingen vak der. Hørte svartspett og så en frosk. Av insekter så jeg ei døgnflue, noen fjærmygg og en flygemaur. Dette fluefisket kan fortone seg som mystisk til tider, ja, det reineste snåseriet. Kanskje må jeg ty til nettopp snåseri for å mestre det?
Så en kort kveldstur til Akerselva. Det var en del vann i elva. Prøvde lettspinnfiske og friline med maggot. Hadde noen forsiktige napp på det siste. På et svaberg prøvde noen gutter å forfriske kroppen med et tidlig bad. Det var visst kaldt...
Ny tur med fluestang på Himmelspretten, med håp om vaking. Begynte ved en elvestrekning der jeg har fått fisk før. En bra plass for å få tilbake håpet etter turene uten vak. Det var lite strøm i elva, og ingen aktivitet. Dro videre etter en times fiske. Greide også å fylle den ene støvelen med vann etter å prøvd å stå på en stein som var løs. Med sol og høy temperatur skulle det gå an å få støvel og sokk halvtørre i løpet av turen. Neste plass var en innos. Har vært der to ganger før, uten resultat. Svak strøm også her, og vaking. Men ikke slike vak der fisken går klar av vannet. Fikk to ørret på hareørenymfe, og kunne nyte det fine været. Når det ikke vaker, er fluefisket meningsløst. Og det kan være mye folk i Nordmarka på en fridag, med fare for at turen ikke blir fredelig og avkoplende. Men der jeg var, var det ingen, og det kort vei fra ei av de mer populære rutene for turer i marka.
Neste tur begynte med tåke, men oppklarning etter hvert. Besøkte samme vann som sist. Ingen aktivitet på det første vannet - et myrtjern. Ved det større vannet var det faktisk ganske folksomt, med telting og bålbrenning. Jeg fant en ledig plass til slutt. Et lett tilgjengelig sted der det vanligvis sitter folk. Ikke denne dagen. Så ett eneste vak langt utafor kastehold. Dro ned til myrtjernet igjen, men så ingen vak der. Hørte svartspett og så en frosk. Av insekter så jeg ei døgnflue, noen fjærmygg og en flygemaur. Dette fluefisket kan fortone seg som mystisk til tider, ja, det reineste snåseriet. Kanskje må jeg ty til nettopp snåseri for å mestre det?
Så en kort kveldstur til Akerselva. Det var en del vann i elva. Prøvde lettspinnfiske og friline med maggot. Hadde noen forsiktige napp på det siste. På et svaberg prøvde noen gutter å forfriske kroppen med et tidlig bad. Det var visst kaldt...
Ny tur med fluestang på Himmelspretten, med håp om vaking. Begynte ved en elvestrekning der jeg har fått fisk før. En bra plass for å få tilbake håpet etter turene uten vak. Det var lite strøm i elva, og ingen aktivitet. Dro videre etter en times fiske. Greide også å fylle den ene støvelen med vann etter å prøvd å stå på en stein som var løs. Med sol og høy temperatur skulle det gå an å få støvel og sokk halvtørre i løpet av turen. Neste plass var en innos. Har vært der to ganger før, uten resultat. Svak strøm også her, og vaking. Men ikke slike vak der fisken går klar av vannet. Fikk to ørret på hareørenymfe, og kunne nyte det fine været. Når det ikke vaker, er fluefisket meningsløst. Og det kan være mye folk i Nordmarka på en fridag, med fare for at turen ikke blir fredelig og avkoplende. Men der jeg var, var det ingen, og det kort vei fra ei av de mer populære rutene for turer i marka.
Etiketter:
Akerselva,
Fluefiske,
Nordmarka,
spinnfiske,
ørret
søndag 7. mai 2017
6.5 - sol og varme
Sjelden sommersesongen i marka begynner med så fint vær. Skyfritt og 20 +. Tok med matchstang og maggot til et vann der isen går tidlig. Hadde på forhånd studert et gammelt opptak med Ian Heaps som fisker med glidedupp. Det kan nok være lurt å beherske der dybden er mer enn 3 meter. Praksis gjensto bare. Det gikk greit med den delen av fisket. Stoppknuten lagde nesten ikke motstand under kastet. Med en tung waggler kunne jeg kaste tvers over det smale vannet. Fisk var det verre med. Så noen vak. Justerte dybden for å fiske i midtsjiktet. Ved ei gran som pekte ut i vannet hogg det en abbor. Mer skjedde ikke.
tirsdag 2. mai 2017
1.5 - mer stam
Ny tur ut på landet etter stam. Hadde et enmannstog i anledning dagen nedover elva bort til "heggeswimmen". Ville seieren følge fanene i dag? Etter å ha mista en fisk i tilslaget, parkerte det en varebil med to underbetalte bygningsarbeidere. De stilte seg opp rett ved brua. Jeg dro etter hvert videre oppover elva opp til det neste området jeg ville fiske på, og heiv ut noen rekebiter på de aktuelle plassene. Da varebilen kjørte av gårde etter en times slukpælming og kjederøyking (gutta skulle vel på jobb, det er jo viktig å være "fleksibel"), begynte quivertippen å bøye seg rolig rundt. Og den fortsatte å bøye seg. Fast fisk. En fin stam til den bittelille elva å være på 1700 gram fant den hele reka for fristende. Stammen overrasker stadig. Det er altså mulig, om ikke vanlig, å få større fisk på blanke formiddagen. Bokstavelig talt. Uten å måtte ty til magi eller snåseri. På land dukka en mink opp som underholdning. Den sto og hveste, gikk så i vannet og dukka opp på motsatt bredd, der den sprang fram og tilbake. Det skulle David Attenborough ha sett. Deretter gikk jeg bort til ei lita evje for å se om det sto fisk der. Nå var maggot agnet. Ei stor klase. Rakk å spise lunsj før noe i det hele tatt skjedde, og så tok en stam på rundt kiloen agnet. På den siste swimmen satt jeg og så på en urørlig stangtupp lenge. Kvist og strå kom drivende nedover, og jeg hørte på fuglesangen fra granskogen i ettermiddagssola. Og så hørte jeg svartspett. Den hører jeg stadig vekk. Til slutt satt det en stam på den siste swimmen også. 1375 gram. Hadde også to mortenapp, og laua viste seg i overflata.
30.4 - du gamle, du grå
Ja, da det fortsatt var is og snø igjen i marka, tok jeg en tur til Akerselva. Rim på bakken om morgenen, men varmere utover formiddagen. Relativt lite vann, og svak strøm. Og fritt for snerk. Prøvde både spinnfiske og friline med maggot, uten resultat. Observerte en abbor inne ved land. Måtte abboren i elva vokse seg stor i åra framover.
mandag 24. april 2017
23.4 - eufori på elvebredden
Sesongåpning i åpent vann. En av årets planer var å la være å fiske i den lille stamelva på grunn av krepsepesten, men ville likevel ta en tur etter stam. Like spent hver gang jeg kjører bortover gårdsveien langs elva, for det er et tiltalende landskap som omgir oss som fisker her. Taktikken var som den pleier. Forhåndsforing av noen swimmer, og så bevegelig fiske. Begynte fisket med halv reke på en sekserkrok på den øverste swimmen. Hadde ikke helt trua, da vannføringa ikke var stor, og det var kjølig. Så kom det et lugg i quivertippen. Etter et nytt kast blei sena slakk, og jeg ga tilslag på første fisk i åpent vann for 2017. En liten stam. Ei linerle viste seg på bredden. En halvtime på swimmen fikk være nok, og så gikk jeg nedover til neste. Ei bakevje. Her mista jeg en feilkroka stam rundt kiloen. Etter det greide jeg å framprovosere noen napp ved å twitche agnet bortover. Ordentlige røskenapp, men umulig å kroke fisken. Nok en halvtime var over. Ned til tredje og siste swim. Droppa rekebiter, mais og takkel med agn ned i vannet. Det gikk litt tid før det skjedde noe, og da var det en forsiktig fisk bortpå. Merkelig hvordan nappinga kan variere hos stammen. Ga tilslag på noe betydelig tyngre enn turens første fisk. Competition Feeder'en fikk endelig kjenne på litt tyngde. Stammen gikk dypt og greide til og med å ta litt sene. Så at det dreide seg om fisk over 1500 gram. Vekta viste 1800 gram. Min største stam fra denne lille elva. Fant ut at jeg kunne feire med matpakke og te på termos. Satt litt i sola og tok en hvil. Prøvde i bakevja igjen uten resultat. Brukte de siste to timene på øverste swim. Der sto det nok en stam, og det var turens siste fisk. Twitching med maggot for å se om abboren var hjemme førte ikke til noe som helst.
mandag 17. april 2017
13.4 - en siste krampetrekning
Når det gjelder isfiske. Påskeferie med rituell tur til fjells, med til tider tvilsomt skiføre. Da er det fint at det går an å fiske. Heller godt humør på den siste isen enn surmuling over dårlig skiføre. Det kom litt snø denne dagen, og det skulle berge skiføret. Men altså: En aller siste isfisketur for sesongen 2016/2017. Kort fortalt var aktiviteten under isen særdeles liten. Ei eneste røye kom da til slutt opp mens snøen falt, og det var punktum for denne isfiskesesongen. Ringen er slutta. Isfisket begynner og slutter med røye. Jeg hørte faktisk traner på denne turen. De satt nok på et jorde i bygda. Det må være et vårtegn. Nå parkeres isboret, og fiske i åpent vann kan begynne.
tirsdag 28. mars 2017
26.3 - tre slag
En kosetur i marka. Fordi været var ekstra fint. Og for å få tatt en siste isfisketur i lavlandet, med blanda fangst som mål. Isen var porøs øverst, og det var meldt langt over 10 plussgrader. Begynte å fiske med mormysjka, og fikk en ørret på en av blankrøyeplassene på vannet. Noen av sesongens siste skiløpere kom stakende over isen det nesten ikke var snø på. Neste fiskeart jeg kunne notere, var abbor. Så fikk jeg ei røye i ei grunn vik, i et gammelt hull. Da var målet nådd: Blanda fangst, tre arter. Det hadde blitt overvann på isen i løpet av dagen, og den siste skiløperen jeg så, skøyta i overvannet.
25.3 - siste tur til Lyseren
Råker her og der langs land, plussgrader, blank is og fuglesang. En ettermiddagstur etter abbor, rett og slett fordi jeg var for trøtt til å stå opp 04.00. Årets siste abbortur på isen. Første fisk som kom opp var riktignok en mort. Ikke helt vanlig på balanse. Så skjedde det lite på ei lang stund. Den eneste underholdningen var en mink på land og tre lavtflygende svaner. Mot slutten av turen kom en enslig abbor opp av hullet, rundt 100 gram. Det var bråtebrenning på noen av hyttene. Altså er det vår. Noen mennesker jeg traff på parkeringsplassen spurte om jeg stolte på isen. Det gjorde jeg, sa jeg, men måtte nevne at den neppe tåler ei uke til hvis varmen fortsetter.
søndag 19. mars 2017
18.3 - i sikens tegn
Ny tur i fint vårvær. Denne gangen prøvde jeg noen nye plasser på dagens vann. Uten brodder og med blank is måtte jeg gå en omvei for å komme fram uten knall og fall. Fant noen snøfonner der jeg kunne gå. Den første plassen var dypere enn jeg tenkte. For dypt for abbor på dette vannet. Den står gjerne grunt. Gikk videre til ei vik der jeg ville finne ut av dybden. Den viste seg å være fire til tre meter. OK. En skiløper passerte, og lurte på om isen var sikker. Er ikke stålis på halvmeteren sikker? Stålis tvers gjennom, faktisk. I vika fikk jeg en sik i gjeddeagnstørrelse. Den neste nye plassen skulle være et slags grunneområde. Så noen gamle hull, og prøvde i nærheten. Rett over fire meter. Vinden tok ute på vannet, men ellers var været slik at jeg kunne sitte med åpen jakke. Hadde det vært vindstille, kunne jeg funnet på å ta av meg jakka. Høyt i vannet fikk jeg en sik til, på 300 gram. Brukte de siste timene på en kjent plass, men der sto det ikke til liv.
søndag 12. mars 2017
11.3 - været var fint
Det var det beste med denne turen til Lyseren. Det har blitt vår, lyst tidlig, småfuglene synger, og hakkespettene trommer. Parkeringsplassen var tom, og det var ingen andre ute på vannet om morgenen. Det var vel aktivitetene i Kollen som hadde skylda. Det skulle gå to timer før jeg i det hele tatt hadde napp. Ikke dagen for spektakulære fangster, dette. Men været var som sagt fint, og jeg gikk jeg jakka åpen under hele turen. Gikk på land for en times matpause. I mellomtida hadde folk kommet seg ut. Noen skiløpere kom stakende over isen med veldig lite snø. Andre hadde funnet fram sykkelen. Etter maten besøkte jeg en ny plass, et sund der jeg har sett andre sitte. Dybden var rundt 5 meter. Hadde et napp fra noe som kjentes ut som ei snipe. På dagens siste plass prøvde jeg pimpel på et grunneplatå, og en liten abbor redda meg fra å blanke. Det fine været skulle ikke vare til dagen etter, for i sørøst lå Kollen-tåka klar da jeg rusla tilbake.
4.3 - nostalgitur
Nostalgitur til et vann i marka jeg ikke har besøkt på flere år. Føret ute på vannet var av det mindre enkle slaget, med snø og sørpe. Vika der jeg begynte fisket, var en sikker plass for ørret. Det var en slik som hogg i det første hullet. Rundt minstemålet, så det gjorde ikke mye at den stakk av. Så varte det ei stund før jeg var borti fisk igjen. Denne gangen en abbor, som tok ved en innos. Det sto i det minste til liv i vannet.
tirsdag 28. februar 2017
27.2 - siste vinterferiedag
Det måtte fiskes. Mye snø på isen, så mye snø har det ikke vært før i år. Og veldig få mennesker ute. Fikk oppleve at lavtrykk ikke er abborvær. Mye snø på isen er heller ikke bra. Det var stille lenge. Det var antydning til åpninger i skydekket da jeg spiste formiddagsmaten. Ellers var skydekket lavt. En gang utpå ettermiddagen kom det som skulle forhindre en blanketur. Et tydelig napp og en fisk som sto stille. Det kunne bare være ei snipe. Ikke ofte en får dem på mormysjka. Men det gjorde jeg altså.
26.2 - Sognsvann-Skjersjødammen-Blankvannsbråten-Glåmene-Kobberhaughytta-Sognsvann
Snøfallet kvelden før ga påfyll til skiføret. Gikk Ankerveien innover i nyoppkjørte løyper som ikke hadde rukket å bli ødelagt av brøytebataljonen. Riktig drømmeføre. På Vestre Aurtjern gikk jeg oppover Solskinnsløypa og måtte forsikre noen som kom nedover at sporet var fint ute på tjernet. Fulgte skisporet inn i naturreservatet ved Slakteren og Blankvann. Slakterkleiva var så oppskrapt at den nesten var farlig. Mulig at det er siviløkonomer som har vært på ferde. Jurister var det neppe. De har ikke for vane å skrape helt ned til isen. Passerte Blankvannsbråten der skiløperne skal ha fått havresuppe under et renn en gang i tida. I bakkene oppover mot Kobberhaughytta hadde sola begynt å ta, og det var antydning til kladding her og der. Det fortsatte oppover mot Appelsinhaugen og Glåmene. På Glåmene måtte jeg ta pause før jeg snudde. Litt kladding i utforkjøringene, men det gikk fint. Så satte jeg meg på en benk ved Kobberhaughytta. Gitt av DNB. Tok en sjanse på at bakken ned mot Lørenseter ikke var livsfarlig å kjøre nedover. Snøen viste seg å være tørr inne i skogen. En hakkespett ga lyd fra seg mens jeg kjørte nedover. I den siste bakken ned mot Lørenseter kjørte jeg i løssnøen. Så bar det over Store Åklungen og ned på vestsida av Sognsvann. Oppskrapt som vanlig.
25.2 - Sognsvann-Lørenseter-Kobberhaughytta-Sognsvann
Ingen vinterferie uten skitur. Nok snø, og nok kulde til at føret ville vare hele dagen. Gikk oppover langs vestsida av Sognsvann og over Store Åklungen. Fine spor over vannet. Inne i skogen innover mot Østre Aurtjern var det ikke like fine spor. Heller ikke oppover bakkene fra Lørenseter. Kan noen arrangere kurs for menn i dress og slips som går Birken? En vanlig avdelingsleder må da greie å komme seg ned bakkene uten å ploge, mener jeg. Så slår de kanskje konserndirektøren også. På Kobberhaughytta tok jeg matpause. Passe temperatur til å spise ute i. Med tanke på slitte løyper tok jeg beina fatt ned til Vestre Aurtjern. Der så jeg folk komme ned Solskinnsløypa, så jeg kunne nok ha spart meg den gåturen. Nåvel. Ved Store Åklungen hadde det begynt å snø. Tok lysløypa ned, og den var kjørbar. Til og med etter treningsfantomenes brøytearbeid.
24.2 - i kuldehølet
Ny fisketur til Veireno-bygda. Temperaturen hjemme var -8 da jeg dro. Ved vannet var den -16. Hadde jeg visst det, hadde jeg neppe dratt. Men jeg hadde tatt en feriedag for å fiske. Spaserte ut i et kaldt, hvitt postkort med blå himmel og rim på trærne. Det var napp umiddelbart på grunna der jeg begynte, og fikk tre mindre abbor her. En del tid gikk med til å gå noen runder for å holde varmen, men det skulle bli mer levelig temperatur utover dagen. Den neste plassen jeg prøvde, lå i et sund. Etter et løftenapp kom dagens største abbor på isen. 2-300 gram. Det har blitt en vanlig størrelse på mine balanseabbor. Tenk på hvor mange som synes det er en stor abbor...
Det begynte å blåse og rimet forsvant fra trærne. Fikk en abbor til ved en dypkant. Like greit at ingen store gadd å nappe denne dagen med tanke på temperaturen. Den hadde steget til 1 plussgrad da jeg dro.
Det begynte å blåse og rimet forsvant fra trærne. Fikk en abbor til ved en dypkant. Like greit at ingen store gadd å nappe denne dagen med tanke på temperaturen. Den hadde steget til 1 plussgrad da jeg dro.
søndag 19. februar 2017
18.2 - i tåke og rimfrost
Ny tur etter abbor. Turen begynte med klarvær, men tåka kom sigende fra Østfold etter kort tid. En periode så jeg ikke land. Det har blitt en tradisjon at jeg begynner på "flaket" midtfjords. Denne gangen også. Hadde noen forsiktige napp. Dro videre til neste plass. Fikk tre abbor her. To på balanse, og så en feilkroka på pimpel. Største balanseabbor var på rundt 200 gram, og når slik fisk tar nesekroken på balansen, er det liten tvil om at den er rovfisk. Riktig innstilling har de nå, disse 200-grammerne. De har vel som mål å runde kilosgrensa om noen år? To andre fiskere satt i nærheten, og den ene fikk ei gjedde på 5 kilo. De var også borti noen større abbor. Ellers kan turen oppsummeres med sur trekk, rim på trærne og skiløpere som var ute på et føre som ikke var mye å bøye seg i hatten for.
søndag 12. februar 2017
12.2 - avveksling
Skitur til en avveksling. Idetørke på fiskefronten, og akkurat nok snø til en skitur med blå extra under plankene. Gikk oppover på vestsida av Sognsvann. Mellomledere i Birken-rus hadde vært på ferde og gjort løypa blankslitt. Ikke annet å vente når skiføret har vært fraværende. Tok stikkløypa opp til Store Åklungen og gikk vannet på langs. Lufta var full av glitrende snøpartikler i det kalde været. Så gikk jeg løypa inn i skogen ved bakken opp mot Ullevålseter i retning Østre Aurtjern. Lite snø også her, og litt vanskelig i bakkene. Her og der stakk kvist og lyng opp. Men det var uansett ikke ment å være en langtur. Gikk i sola over tjernet. Sola har begynt å varme. Fortsatte bort til Lørenseter, og det var turens endestasjon. Gikk samme løype tilbake, og tok lysløypa ned. Så vidt nok løssnø langs kanten til å bremse litt. Ploging på glatta vil jeg helst unngå.
Etiketter:
lysløypa,
Lørenseter,
Sognsvann,
Store Åklungen
søndag 5. februar 2017
5.2 - napp i snøværet
Nok et forsøk etter stor abbor i et treigt skogsvann. Det var flere biler på parkeringsplassen om morgenen. Tydelig at vannet har blitt et sted der løsarbeidere i byggebransjen pleier å henge. Jeg tråkka over vannet i nysnøen som hadde lagt seg i løpet av dagen før. Begynte optimistisk med balanse. Hadde et gjeddenapp på den, og gikk over til mormysjka. Fikk to mindre abbor på den. Seinere på formiddagen hadde jeg noen forsiktige napp. Det kunne se ut som sik, men de kom fra en abbor på rundt 250 gram. Imens fortsatte det å snø. Byggebransjens friluftsdag for underbetalte vikarer fortsatte med intens ruging på utvalgte plasser. Siste fisk som kom opp på isen, var en sik. Den sto en halv meter over bunnen, og på den dybden var det mest aktivitet. Jeg kalte det for en dag, og dro hjem for å dusje.
4.2 - opp-med-humøret-tur
Av og til er det morsomt bare det napper, og jeg tok en kort tur for å oppleve mer liv og røre enn det har blitt på turene etter stor fisk. Begynte med pimpel og kunstig fjærmygg, men det var stille lenge. Det var omtrent som KLMs gamle sketsj om EM i venting. På et grunneplatå kom gjennombruddet, og jeg fikk fire abbor på kort tid. Jeg hørte tromming fra en hakkespett, og noen forbipasserende stilte hverandre spørsmålet "er det fisk her, da?". Fikk fire abbor til, og var fornøyd med at jeg fikk fisk denne stille vinterdagen.
søndag 29. januar 2017
28.1 - midtvinter
Da er fisket ikke noe å rope hurra for, men så lenge temperaturen er medgjørlig og føret bra, blir det fiske. Denne gangen til et skogsvann. Ikke det enkleste vannet, men det er mulig å få fin abbor der. Første overraskelse kom på veien fram. Det var faktisk snø på bakken. Kryssing av vannet gikk upåklagelig. Ingen snø, men så mye rim at jeg ikke trengte å bruke brodder. Drømmeføre. Isen viste seg å nærme seg halvmeteren. I vika der jeg begynte prøvde jeg litt kikkefiske og så at en fisk tok mormysjkaen. Den ville ikke sitte. Etter boring av nytt hull fikk jeg en sik og var borti flere. Lette å miste. Etter plassbytte fikk jeg en sik til. På turens tredje og siste plass var det stille lenge. Abborfiske midtvinters er ikke begivenhetsrikt, men med mormysjka bør det kunne gå. Bare toget, skøyteløpere og et menneske på fatbike lagde liv og røre. Hvorfor heter det forresten fatbike? Ingen jeg har sett på slike sykler har vært i nærheten av overvekt.
Da jeg gikk tilbake til et gammelt hull etter resultatløst fiske, mista jeg en abbor på rundt 300 gram i hullet. Kroken hadde brukket.
Da jeg gikk tilbake til et gammelt hull etter resultatløst fiske, mista jeg en abbor på rundt 300 gram i hullet. Kroken hadde brukket.
onsdag 25. januar 2017
21.1 - tilbake til normalen
Midtvinters vil det si lite begivenhetsrikt fiske. Ny tur på svingete vei til Enebakk. Flere andre fiskere var ute på den fortsatt snøfri isen. I løpet av de første to timene fikk jeg til slutt en abbor etter bytte til pimpel. Resten av turen prøvde jeg noen nye plasser. Den første var grunnere enn jeg liker, men jeg fant dypere vann i nærheten. Den andre hadde dybder fra åtte til fire meter. Så får tida vise om det kan dukke opp interessant fisk der.
mandag 9. januar 2017
8.1 - det muliges balansekunst
En vri på Bismarcks utsagn om at politikk er det muliges kunst. Etter både Brexit og et valg der De forenklede stater fikk en hotelleier med rart hår som president, kan det se ut som om det meste er mulig. Nok om det.
Å fiske stor abbor må også sies å være en kunst, og med balansepilk blir det kan hende balansekunst?
Med blank is på rundt 15 cm så langt øyet rakk, bega jeg meg ut i Enebakks skjærgård på første fisketur i 2017. Et godt stykke unna satt det to fiskere som holdt på med ismeite. Det var godt å høre lyden av en nappalarm igjen, faktisk. På første stopp satt jeg i rundt 1.5 time før de første abborene meldte seg høyt i vannet. Fikk 3 mindre fisk på balanse og pimpel mens skøyteløperne suste forbi. Fant ut at jeg ville flytte meg. På neste plass fikk jeg to mindre fisk til før jeg kjente lugging fra noe større. I et hull lengre bort rakk jeg å fiske meg opp til midt mellom bunn og iskant før jeg kjente fisk. Et eller annet sugde i seg balansen. Hoderisting fulgte. Abbor! En pelagisk jeger kom opp av hullet. 1040 gram. Det er det som kalles pangstart. Fjoråret halvkilosforbannelse er tydeligvis brutt. Bestemte meg for å bli på plassen. Samme kunne det være at det ikke skjedde mer. Avslutningen av fisketuren skjedde med et bukk - kilosabbor må en takke pent for. Får jeg flere, skal jeg bøye meg i hatten, slik de pleier i Enebakk.
Å fiske stor abbor må også sies å være en kunst, og med balansepilk blir det kan hende balansekunst?
Med blank is på rundt 15 cm så langt øyet rakk, bega jeg meg ut i Enebakks skjærgård på første fisketur i 2017. Et godt stykke unna satt det to fiskere som holdt på med ismeite. Det var godt å høre lyden av en nappalarm igjen, faktisk. På første stopp satt jeg i rundt 1.5 time før de første abborene meldte seg høyt i vannet. Fikk 3 mindre fisk på balanse og pimpel mens skøyteløperne suste forbi. Fant ut at jeg ville flytte meg. På neste plass fikk jeg to mindre fisk til før jeg kjente lugging fra noe større. I et hull lengre bort rakk jeg å fiske meg opp til midt mellom bunn og iskant før jeg kjente fisk. Et eller annet sugde i seg balansen. Hoderisting fulgte. Abbor! En pelagisk jeger kom opp av hullet. 1040 gram. Det er det som kalles pangstart. Fjoråret halvkilosforbannelse er tydeligvis brutt. Bestemte meg for å bli på plassen. Samme kunne det være at det ikke skjedde mer. Avslutningen av fisketuren skjedde med et bukk - kilosabbor må en takke pent for. Får jeg flere, skal jeg bøye meg i hatten, slik de pleier i Enebakk.
Årsrapport 2016
Oppsummering av året som gikk.
Vinteren gikk med til abbor på isfiske. Det hvilte en halvkilosforbannelse over meg. Den største abboren veide 580 gram. Tatt på mormysjka i et skogsvann var den likevel en artig fangst. Hadde også et gjensyn med sik på mormysjkaen. De fleste i gjeddeagnstørrelse, må det sies. Nye vann er morsomt å utforske, og i 2016 var det sagnomsuste Lyseren som sto for tur.
Våren skal være så flott. Men fisket var ikke mye å rope hurra for. Fisket dreide seg for det meste om ørret i noen skogstjern og et gjensyn med Akerselva. Og så hadde jeg en meitetur etter stam der jeg fikk en utgytt abbor som bonus. Den ga meg en ide om å jigge i elva til høsten.
Det mest minneverdige fisket om sommeren foregikk etter karpe og karuss. Fisket etter karpe var litt treigt den første delen av sommeren. Noterte meg skjellere på 3600 og 3700 som beste fisk fra sommerens turer til klubbvannet. Den største tok jeg på flytebrød, og den slukte agnet i et beverplask. På en av turene etter karuss var det ikke helt full klaff, men grei klaff, og jeg fikk fisk opp til 1430 gram på både duppmeite og boltrigg. De største var ikke med på leken i 2016. Fisket i Nitelva har blitt en skygge av seg sjøl, og den største stammen jeg fikk der veide 1800 gram. Skal jeg gidde å bruke mer tid der? Ørretfisket på fjellet var elendig. Lav vannstand i grytehullsjøene på furumoen resulterte i blanketur etter blanketur. Utforskning av en spennende kulp i elva ga til slutt, på den siste turen, en ørret på 400 gram på oppstrømsfiske med spinner. Takk for maten! På tampen av sommeren var det endelig min tur til å prøve Dream Lake, som det blir spennende å utforske mer. Vil jeg bryte 5-kilosgrensa? Da må jeg i så fall gjøre slik som jurist/karpefisker/puddelrocker Julian Cundiff forteller i den tilårskomne videofilmserien "Practical carping". Ligger for øvrig på Youtube med bakgrunnsmusikk fra 90-tallet.
Det skulle bli mer karpefiske på høsten. På siste tur for sesongen gikk faktisk 5-kilosvekta i bånn. Morsomt at det går såpass stor fisk der, da. Så gjorde jeg alvor av en gammel plan. Jiggfiske etter abbor i den lille elva med overraskende stor fisk av mange slag. Det fungerte. Størrelsen på fisken var ikke all verden sån 2-400 gram, men jeg presterte å miste en stor en. Så de fins. Om elva vil besøkes i 2017, er tvilsomt, da det dessverre er påvist krepsepest i vassdraget...
Rakk også noen flueturer i marka, mest for å kople av. Og fikk faktisk fisk.
Så kom kulda, snøen, fiskepause og årsmøte i Dream Lake Society. I desember var jeg på isen igjen for litt røyefiske. Har hatt bedre sesonger, men alltid fint i Nordmarka i desember.
Til slutt skal det nevnes at jeg har begynt å bidra med tekster på Hooked, og det er ikke umulig at det blir publisert noen i 2017.
Vinteren gikk med til abbor på isfiske. Det hvilte en halvkilosforbannelse over meg. Den største abboren veide 580 gram. Tatt på mormysjka i et skogsvann var den likevel en artig fangst. Hadde også et gjensyn med sik på mormysjkaen. De fleste i gjeddeagnstørrelse, må det sies. Nye vann er morsomt å utforske, og i 2016 var det sagnomsuste Lyseren som sto for tur.
Våren skal være så flott. Men fisket var ikke mye å rope hurra for. Fisket dreide seg for det meste om ørret i noen skogstjern og et gjensyn med Akerselva. Og så hadde jeg en meitetur etter stam der jeg fikk en utgytt abbor som bonus. Den ga meg en ide om å jigge i elva til høsten.
Det mest minneverdige fisket om sommeren foregikk etter karpe og karuss. Fisket etter karpe var litt treigt den første delen av sommeren. Noterte meg skjellere på 3600 og 3700 som beste fisk fra sommerens turer til klubbvannet. Den største tok jeg på flytebrød, og den slukte agnet i et beverplask. På en av turene etter karuss var det ikke helt full klaff, men grei klaff, og jeg fikk fisk opp til 1430 gram på både duppmeite og boltrigg. De største var ikke med på leken i 2016. Fisket i Nitelva har blitt en skygge av seg sjøl, og den største stammen jeg fikk der veide 1800 gram. Skal jeg gidde å bruke mer tid der? Ørretfisket på fjellet var elendig. Lav vannstand i grytehullsjøene på furumoen resulterte i blanketur etter blanketur. Utforskning av en spennende kulp i elva ga til slutt, på den siste turen, en ørret på 400 gram på oppstrømsfiske med spinner. Takk for maten! På tampen av sommeren var det endelig min tur til å prøve Dream Lake, som det blir spennende å utforske mer. Vil jeg bryte 5-kilosgrensa? Da må jeg i så fall gjøre slik som jurist/karpefisker/puddelrocker Julian Cundiff forteller i den tilårskomne videofilmserien "Practical carping". Ligger for øvrig på Youtube med bakgrunnsmusikk fra 90-tallet.
Det skulle bli mer karpefiske på høsten. På siste tur for sesongen gikk faktisk 5-kilosvekta i bånn. Morsomt at det går såpass stor fisk der, da. Så gjorde jeg alvor av en gammel plan. Jiggfiske etter abbor i den lille elva med overraskende stor fisk av mange slag. Det fungerte. Størrelsen på fisken var ikke all verden sån 2-400 gram, men jeg presterte å miste en stor en. Så de fins. Om elva vil besøkes i 2017, er tvilsomt, da det dessverre er påvist krepsepest i vassdraget...
Rakk også noen flueturer i marka, mest for å kople av. Og fikk faktisk fisk.
Så kom kulda, snøen, fiskepause og årsmøte i Dream Lake Society. I desember var jeg på isen igjen for litt røyefiske. Har hatt bedre sesonger, men alltid fint i Nordmarka i desember.
Til slutt skal det nevnes at jeg har begynt å bidra med tekster på Hooked, og det er ikke umulig at det blir publisert noen i 2017.
onsdag 4. januar 2017
29.12, 30.12, 31.12 - romjulsfiske
Første tur var en lavterskeltur etter sykdom. Til et sært, lite tjern med mulighet for stor abbor. Så sært at det holder å prøve der én gang i året. Begynte å fiske på en plass der det har blitt tatt stor abbor, og fikk umiddelbart to mindre abbor på balansen. Ellers hadde jeg med utstyr til dropshot-fiske og fikk øvd litt på det. Tåka kom og gikk, og det var stålis. Godt å komme seg ut igjen.
Neste tur gikk til et større vann der det også går stor abbor. Begynte å fiske med mormysjka og fikk da tre abbor på det, men de større var ikke med på notene. Hadde med dropshot-jigger denne gangen også, og fikk øvd inn en slags røyeblink-teknikk. Ikke sikker på om balanse er tingen til abboren i akkurat dette vannet, derfor dropshot. Det var mange skøyteløpere ute. Siste fisk fikk jeg i det siste hullet for dagen. Det var en sik. Noterte meg på veien hjemover at Hakadal er et sted der folk gjør seg flid med å pynte huset til jul. I alle fall utvendig.
Nyttårsaften var det på tide å avslutte en laber røyesesong. Nå var det overvann på blankisen, og røyehimmel da jeg satte i gang. Jeg fikk ei blankrøye og 5 abbor, for å få gnidd inn at røyefisket har vært dårlig. Likevel en trivelig dag ute, og hadde med dadler og brente mandler for å kose meg litt ekstra på den siste fisketuren i 2016. Også mange skøyteløpere ute denne dagen.
Takk for 2016.
Neste tur gikk til et større vann der det også går stor abbor. Begynte å fiske med mormysjka og fikk da tre abbor på det, men de større var ikke med på notene. Hadde med dropshot-jigger denne gangen også, og fikk øvd inn en slags røyeblink-teknikk. Ikke sikker på om balanse er tingen til abboren i akkurat dette vannet, derfor dropshot. Det var mange skøyteløpere ute. Siste fisk fikk jeg i det siste hullet for dagen. Det var en sik. Noterte meg på veien hjemover at Hakadal er et sted der folk gjør seg flid med å pynte huset til jul. I alle fall utvendig.
Nyttårsaften var det på tide å avslutte en laber røyesesong. Nå var det overvann på blankisen, og røyehimmel da jeg satte i gang. Jeg fikk ei blankrøye og 5 abbor, for å få gnidd inn at røyefisket har vært dårlig. Likevel en trivelig dag ute, og hadde med dadler og brente mandler for å kose meg litt ekstra på den siste fisketuren i 2016. Også mange skøyteløpere ute denne dagen.
Takk for 2016.
Abonner på:
Innlegg (Atom)