mandag 6. mars 2023

Januar og februar 2022

Det var mye vær i januar, men det lot seg heldigvis gjøre å fiske også. Fikk et gjensyn med et vann med beliggenhet på beste vestkant som jeg har besøkt før, og der det skal gå stor abbor (og kanskje ørret hvis en er heldig). Tok flere turer dit og gjorde meg bedre kjent med vannet. Det var mange ute og gikk tur, og de hørtes ut som herr Winche-Lanche fra Montebello alle sammen. Som vanlig er de større fiskene vanskelige. Prøvde ismeite med agnfisk på to av turene. På den første av disse turene fikk jeg da også min tyngste fisk i dette vannet, ei snipe på 2-3 kilo, som jeg ikke veide. Vestkantsnipene er i godt hold, og kan de bli litt større? Abboren var altså ikke helt i støtet. Balansepilk var de ikke interessert i. Da gjaldt det å finne fram mormysjkaen og more seg over at det napper. Det har vært melodien på alle turene i januar og februar.
Termos med varm drikke hører også med. Te eller solbærtoddy for min del, kaffe er for indremisjonskjerringer og krampeurbane bondestudenter
Så har SFK X-CPERT hatt klubbkonkurranse på Lyseren. Også vanskelig fiske der, og typisk at vi som sitter fast i lønnsarbeid ikke får vært ute når storabboren jager, men må vente til helga. Øystein vant med en abbor på 400 gram. Neste år får vi prøve den andre enden av vannet, som ikke er okkupert av ismeitere med fire stenger hver. Det var blank is, med mulighet for å finne artige fotomotiver
Så et tips: Er du også lei av isøser av plast som oppfører seg som den berømte staven til Oddvar Brå? Da bør du gå over til isøser av metall. Det trenger strengt tatt ikke være ei isøse. Ei hullsleiv i metall fungerer minst like bra, om ikke bedre.
Den på bildet er kjøpt i en dagligvareforretning. Jeg har hatt teip rundt håndtaket for at det forhåpentligvis skal være bedre å holde i. Isen vil fryse fast i bladet når det er kuldegrader. Jeg har ikke brukt øsa i sprengkulde, så hvor problematisk dette er, får jeg finne ut. Diamateren på denne modellen er 115 millimeter. Altså den samme som for mange isbor. Så den kan ikke brukes i for små hull. Et ekstratips må derfor være å skaffe seg et større isbor. Jeg vil heller anbefale 135 til 155 millimeter for den vanlige isfiskeren enn det vanlige 115-boret. 115 passer best til konkurransefiske. De er ikke mye tyngre å bore med. Og den største fordelen: Med et litt større bor vil det være lettere å lande større fisk. Er isen tynn, kan til og med 135-boret holde til større abbor. Til slutt: Litt alvor (men ikke uten forsøk på satire. Som vanlig lønnsmottaker sittende fast i en åtte-til-fire-jobb, kan jeg ikke annet enn å sparke oppover) Rågiver Henrik Myklebust i tenketanken Agenda har ment i Aftenposten at en måte å løse boligkrisa i Oslo på, er å bygge boliger i Oslomarka. Dette er et dårlig forslag. Oslomarka er viktig av folkehelseårsaker. På turene mine ser jeg stadig vekk mange andre som også er ute på tur der, og ikke bare topptrente folk. Også barnefamilier er ute på tur. Ja, vi har både kommersielle og kommunale tilbud som skal være til gang for helsa, som treningsstudioer, men turer i marka for å kople av fra jobbstresset er for mange mye morsommere enn å gampe på ei tredemølle. Videre blir disse boligene neppe voldsomt billige, da infrastruktur som veier, vann og kloakk i så fall må bygges ut. For folk vil vel ikke sykle på grusvei til jobb? Nei, sørg heller for å opprettholde/forbedre et godt kollektivtrafikktilbud, og legg mer til rette for hjemmekontor. Så kan boligmarkedet i Oslo avlastes. Jeg vil heller foreslå å rive de overprisa rønnene i Ullevål hageby (der mange i pratmakerklassen bor) og bygge blokker der i stedet. Så vi får en svensk betongförort i stedet for en engelsk hageby bebodd av dekadente kjendiser. Så førsteamanuensiser og rådgivere i tenketank kan bo vegg i vegg med hjelpepleiere og trygdemottakere, og dermed minsker vi problemet med segregering og ghettoer i samme slengen. Herr Myklebust er sikkert innerst inne en oppvakt type som har lest mange vanskelige bøker, men akkurat her framstår Myklebust som en kjempedust. Hilsen vanlig lønnsmottaker

Ny skitur - og en hyllest til naturløypene

Fortsatt skiføre, og ny tur. Kobberhaughytta var målet igjen, men med et litt annet løypevalg. Gikk opp Måneskinnsløypa. Der kom det et menneske i motsatt retning, med to veldresserte settere. Løypa så fin ut, og det var neppe vanskelig å kjøre den nedover. Så kom jeg meg videre forbi Tryvannstua, og gikk ei ny løype for min del, forbi Lille Tryvann. Ikke så mange som gikk der. Ferden gikk videre i retning Blankvann, og jeg gikk løypa fra forrige gang oppover til Glåmene, der det var dønn stille. Snudde og gikk til Kobberhaughytta for å spise. Utafor var det en gjeng med yngre mennesker med morsomme hodeplagg - folk fra rollespillmiljøet? Etter maten tok jeg ei mindre brukt løype som noen hadde gått opp, den som går over Andtjern og videre over Blankvann. Den kunne sikkert hatt godt av mer snø, men det gikk. Blir det for mange folk og for mye stress, kan naturløypene være gode å ha, men det bør altså være nok snø. Her er det stille og fredelig, og ingen konsulenter på racingski som skal trene til Birken. Dette er altså min hyllest til disse løypene. Prøv dem for en ny skiopplevelse. Så gikk jeg opp Slakterkleiva, ned Solskinnsløypa og bort til Store Åklungen. Jeg kunne valgt lysløypa, men valgte nok ei naturløype. Den kunne hatt godt av mer snø, men den har flere morsomme nedoverbakker. Ikke den lengste turen, men den blir lengre og ekstra innholdsrik ved å gå naturløypene. Nå blir det for øvrig snart skriverier om fiske - har begynt sesongen, da været har vært medgjørlig.