søndag 11. april 2021

Sesongens siste isfiske

Mars. Levelige temperaturer på dagtid og tegn til vår. Først en ismeitetur etter gjedde. Isen hadde blitt blank etter mildvær. Det skulle blåse, men blankisen måtte utnyttes. Sjelden jeg har fått noe interessant når det har blåst kraftig, og slik gikk det i dag også. En abbor i passe agnfiskstørrelse (150-200 gr) på mormysjka var dagens eneste fangst. Både gjeddetakler og agnfisk kunne brukes om igjen. Håpløst, men jeg gir meg ikke.
Ikke det helt store resultatet i siste del av sesongen. Den kunne minne om et tomrom til tider. Ny bolk i framhaldssoga. 10 cm snø på isen. Ikke ofte det har vært så my snø på isen i år. Begynte tidlig, og fikk høre orrfugl. Det var helt stille langs steingrunna der jeg begynte, og jeg bytta plass. Fikk to mindre abbor på balanse i et sund. De fikk bli reserveagnfisk til gjedde. Egentlig litt for små. Og jeg kaller det "reserve" fordi sik antakelig er et bedre agn. Altså ikke helt håpløst, men heller ikke så spanande som det kunne blitt. Skiløperne begynte å komme, og en av dem ville vite om jeg fikk noe. Da jeg ikke rakk å svare der jeg satt og var opptatt med mitt, måtte han rope høyere, og konkluderte med at jeg var tunghørt. Hvis han skulle lese dette, kan jeg fortelle at det er jeg ikke. Så var det påskeferie, og hjemmepåske i år også, mest pga. variabelt skiføre i fjellet og besøksbegrensninger (som kan være vanskelige å ha oversikt over, til og med statsministeren har jo tatt feil). Etter sesongens siste skitur mandag, var jeg klar for fiske tirsdag. Ny bolk i framhaldssoga, mest for å finne en ny grunnetopp jeg hadde sett på dybdekartet. Været skulle bli fint, isen var blank og alt lå til rette for en trivelig tur i marka. Fikk en liten abbor på første sted jeg prøvde, og så var det slutt der. Den større abboren har vært litt vanskelig denne sesongen. Særlig siste halvdel. Så var det på tide med oppdagelsesferd, og det vart spanande. Først noen bomhull. Fire meters dybde er egentlig ikke feil, men det skulle være mye grunnere på grunnetoppen jeg ville finne. Til slutt fant jeg den. To og en halv meter, og steinbunn. Der sto det fisk. Fikk to abbor på mormysjka. Mer reservegjeddeagn der, altså. Etter lunsj med medbrakt påskemarsipan, gikk jeg ned til et annet vann og prøvde litt der, uten resultat. Men en fin dag i sola var det. Kan hende vert det ein bolk i ope vatn i år. Berre Hallstein Bronskimlet veit, der han sit på farsgarden i Volda. Eventuelt kommer neste bolk når det bli ny isfiskesesong. Det vert spanande.
Morgen På tide med et siste forsøk etter gjedde. Det hadde blitt råk langs land, og jeg måtte vade for å komme utpå. Riktignok bare en meter, men sesongen nærma seg slutten, altså. Satte ut gjeddestengene, og spiste frokost, i håp om at gjeddene også var sultne. Fikk en sik på den første plassen jeg prøvde, men gjeddene så jeg ingenting til. Bytta plass, men like lite skjedde der. Ellers var det for en gangs skyld ikke andre mennesker på isen. Får kanskje prøve andre plasser på vannet neste sesong? Eller helt andre vann? Jeg fatter ikke hva jeg gjør galt, for å sitere siv.ing. Hurlen. Akkurat dette siste, at jeg siterer nettopp denne kjendisen fra Rælingen, skal ikke gjenta seg for ofte. Det lover jeg. Jeg kan bare ikke noe for at enkelte av låtene setter seg på hjernen. På grunn av den ihjelspilte musikken til den mannen innbiller mange seg at navnet "Rælingen" kommer av "ræl", men slik er det ikke.
Agnfisken er i boks. Så har jeg til neste sesong. De to siste isfisketurene skjedde i april, og det fikk bli lavterskelturer i noen nærvann der isen fortsatt var sikker. På den første turen var det pimpelen som skulle redde dagen. 10 av 11 abbor tok nemlig på pimpel. Artig med litt mengdefiske igjen, sjøl om en konkurransefisker ikke vil kalle det mengdefiske. Jeg mener, på enkelte turer går det an å være fornøyd så lenge det napper, og prøve å få så mye som mulig. Noe av hensikten med turen var å fiske i noen oser for å se om det var liv i ørreten, men det var det ikke. Så da var det greit med abbor i standardstørrelse. På den aller siste isfisketuren skulle det blåse kraftig siste halvdel av turen, men det var heldigvis stille om morgenen. Veldig mange mennesker å se i marka var det ikke, men noen var ute på tur. Mista en ørret på mormysjka i det aller første hullet, og hadde noen napp. Innoset på vannet hadde blitt stort, og det var mye vann i utløpselva. Så er isfiskesesongen 2021 historie.

lørdag 10. april 2021

På smørefrie ski

I midten av mars kom det selvfølgelig et ganske stort snøfall. Skiene måtte brukes en søndag. Med plussgrader på dagtid betydde det smørefrie ski. Ut i løypa, og så passe på å holde avstand til alle. Både barnefamilier, konsulentselskaper som trente til neste års Birken og alle som ikke kunne bruke hytta i Sverige eller dra på helgetur til Dubai, men måtte oppleve noe helt nytt innen T-baneavstand hjemmefra. Ingen lang tur, da jeg kom seint av gårde av hensyn til temperatur og føre - tørr, kald snø passer ikke til smørefrie ski. Først opp Måneskinnsløypa. Det skal sies at det var kuldegrader i skyggen noen steder. Deretter gikk turen til Tryvannstua og så løypa forbi Bjordammen og bort til Skjennungen. Kuldegrader flere steder her også. Kom meg videre over Frønsvollsmyrene, og angrer på at jeg ikke tok bilder derfra, for det var påskestemning. Ned den bratte og oppskrapte bakken til Heggehølet med innlagt bremsing for hund som gikk fram og tilbake i løypa. Mange har gått til anskaffelse av hund i disse dager, og ikke alle er klar over at vofsen ikke kan overlates til seg sjøl, men må oppdras og passes på. Siste etappe gikk på snø som hadde blitt bløt i sola, først langs lysløypa et stykke, og så ned bakkene på vestsida av Sognsvann.