tirsdag 20. desember 2016

16.12 og 18.12 - mer treigt røyefiske

Først en avspaseringstur. Klokka 07.30 befant jeg meg ikke på vei til jobb, men i Hakadal. Gikk opp til Elvann i halvmørket. Fant ut at jeg burde bytte batterier på hodelykta. Tåka og fuktigheten dagene i forveien hadde lagd masse rim på både trærne og isen. Det gikk an å gå uten brodder. Fikk ei blankrøye på varpet og en abbor på ei grunne litt lengre unna. Var nok for seint ute til å få gytefisk uansett. To lokale fiskere fikk hver sin abbor på varpet, og mente det var et dårlig tegn. Dro bort til varpet på Langvannet. Noen hadde fått røye der tidligere, det lå igjen litt slo ved noen hull. Tåka blei stadig tettere, og det kom litt regn. Kjente ingenting. Det var mørkt igjen da jeg kom ned til Hakadal, og rutene på bilen måtte skrapes.

Neste røyetur foregikk i bedre vær på Øyungen. Perioder med sol, og nesten vindstille. Fikk to abbor med en gang. Dette kunne ikke love bra, til tross for røyefarge på soloppgangen. Så hadde jeg noen forsiktige, nesten umerkelige napp i et hull, og så satt det ei røye på kroken. Dro bort til en plass der det står blankrøye hele sesongen. Etter bytte fra blink til mormysjka fikk jeg ei blankrøye. Så var det over. Prøvde en mindre brukt plass, og hadde noen forsiktige napp. Ikke godt å si om det var gytefisk eller blankrøye. Ellers var det mange skøyteløpere ute, og rim på trærne. Det kan være det samme om vi får snø til jul. Barfrost er også fint.

søndag 11. desember 2016

10.12 - årets glatteste tur

Glatt var det på sesongens første røyetur. På parkeringsplassen - som heldigvis var strødd, på veien opp til vannet - der jeg brukte lengre tid enn vanlig, ute på isen, og på veien ned. Det var overis på veien ut til varpet. Innmari guffent, men jeg kom fram. Isen var rundt 15 cm og mer enn sikker. En fisker som allerede var på plass, hadde fått noen røyer. Etter noen resultatløse hull kunne jeg lande ei blankrøye og en abbor. Hadde også noen napp til. Tåka hang i trærne på begynnelsen av dagen, for så å sige nedover litt etter litt. Det kom regn også. Prøvde ved "smalet" etterpå og fikk ei blankrøye til. Bestemte meg for å avslutte mens det var dagslys, og komme meg ned til parkeringsplassen igjen uten risiko for beinbrudd.

søndag 4. desember 2016

4.12 - ny årstid

Isfiskepremiere etter tidlig islegging. Den siste måneden har fiskerelaterte aktiviteter dreid seg om utstyrsinnkjøp og julebord i Dream Lake Society.Vanskeligheter med bilen gjorde at jeg måtte ta en kortreist tur etter abbor. Røya får vente. Brukte pimpel og balanse i et lite skogstjern og fikk to abbor. En del fisketid gikk med til å prøve på litt dypere vann etter større fisk. Har fått halvkilosfisk på jigg i tjernet tidligere, og regner med at det går en gammel kannibal på 1 kg + der. Den større fisken var ikke hjemme i dag. Isen var 10 cm, og det var flere skøyteløpere ute.

torsdag 3. november 2016

30.10 - det siste kastet

Avslutning av årets sesong i åpent vann med en siste tur etter abbor. -2 i lufta da jeg parkerte, stivfrossen bakke, nakne løvtrær og lav formiddagssol ga et varsel om at vinteren nærmer seg. Konstaterte at vannstanden i elva hadde gått litt opp siden sist etter regn tidligere i uka. Sikten var så god som den kan få blitt i elva, kanskje 30 cm. Gjorde første kast på denne siste turen ved plassen jeg har kalt "på tvers-treet", og brukte god tid da jeg lot jiggen hoppe langs bunnen, eller kanskje er "krype" et riktigere uttrykk. Uansett, lange pauser og små bevegelser hjalp ikke. Det skjedde lite. Sånn er det seint i oktober. Hadde noen forsiktige napp, og mista en fisk som ut fra hoderistinga å dømme må ha vært riktig art. Hørte ravn, men ikke svartspett. Noen jigger fattigere og en fisketur rikere kunne jeg takke for årets sommersesong. Nå blir det neppe mer fiske før isen legger seg, og i skrivende stund er det meldt kuldegrader framover.

torsdag 6. oktober 2016

5.10 - Sognsvann-Blankvannsbråten-Kikutstua-Sognsvann

Lenge sida jeg har skrevet om sykkelturer nå, så da gjør jeg det. En kjølig formiddag med rim på bakken kunne jeg tråkke oppover lysløypa. Få andre var ute, det er fordelen med å avspasere en hverdag. Ingen joggende jurister, løpende lektorer, syklende siviløkonomer eller andre som tar med seg bystresset ut i marka. Ved Blankvannsbråten tok jeg trillestien videre. Den har jeg gått en gang før, motsatt vei, og da var den sølete etter regnvær. Nå var den nesten tørr, men det var mørkt inne i skogen der sola aldri skinner. Turens første dyreobservasjon skjedde her. Tre rådyr kom løpende. Ute på grusveien gikk turen over Fyllingen, og så var det lunsj på Kikutstua med en nesten tam bokfink som selskap. Veien tilbake gikk forbi Bjørnholt og Skjersjødammen, og ned lysløypa. Der observerte jeg en gjeng med partysvensker på vei oppover. En av dem nevnte noe om røyking, og det var neppe Prince Mild han mente. Befant de seg i feil lysløype?

3.10 og 4.10 - høstferiefiske

Feriedager må brukes opp, og da det fine været holdt seg, ville jeg fiske mer. I mangel på fantasi gjennomførte jeg først en siste bolk i det vriene skogsvannet. Det var rim på bakken da jeg kom fram, men den tinte utover dagen. På motsatt side av vannet låt svartspettens klaging.  Hadde noen forsiktige napp og mista en fisk på formiddagen. Det var alt. Resten av turen forløp uten et eneste napp. Må trene mer på tilslag med texasrigg. Eventuelt kan det tenkes at krokspissen rett og slett vender feil vei (slik at den ikke får feste i munnen) når fisken tar jiggen? Har sett at jiggen kan rotere når den fiskes inn. Har leserne noen meninger om dette?

Dagen etter ville jeg ned til Indre Enfold. Lavlandsabboren er ikke like treig som skogsvannsabboren. På første fiskeplass tok det ikke lang tid før den første abboren hogg på shadjiggen, for anledningen i høstfargene gult og oransje. På en gård i nærheten holdt bonden på å sage ved, så jeg gikk nedover for å slippe unna det verste bråket. Ved neste stopp, ved noen overhengende greiner, fikk jeg først to abbor helt inne ved land, den største på rundt 400 gram. Lyse i fargen, men med knallrøde finner. Så gikk det på noe tyngre som hang på et øyeblikk. Kjentes ut som en fin abbor, men håper det var ei snipe. Da gjør det nemlig ikke noe at jeg ikke fikk se den eller at jeg ikke fikk lande den. En traktor holdt på ute på jordet på motsatt side av elva, og noen ganske få biler passerte på veien. Hyggelig å kunne fiske i fred, uten avbrytelser fra forbipasserende. På turens tredje stopp kunne jeg lande en abbor til. Så bar det oppover elva igjen. Spiste lunsj i sola før jeg fortsatte å fiske. Lurefiske under de overhengende greinene ga ikke noe resultat.  Fisk fikk jeg først da jeg var tilbake ved utgangspunktet igjen.

1.10 - mer fluefjas

Ny tur til det lille myrtjernet. Da det ikke var synlige tegn til aktivitet gjorde jeg som sist, nemlig blindfiske med Montana. Ja, jeg kan høre tørrflueautistene uffe seg nå. Svartspetten klagde fra et tre. Over at jeg ikke brukte tørrflue, eller over at sommeren er slutt? Hadde et forsiktig napp i et område med flytebladvegetasjon før det var på tide med lunsj. Satt lenge og så ut over vannet i håp om vak, men måtte fortsette med blindfisket. Heldigvis ga det resultat. På samme sted som jeg hadde det forsiktige nappet var det fast fisk, og opp kom det en mørk ørret som kanskje blir stående som årets siste på flue. Stakk innom et større vann på slutten av turen. Der var det forsiktig vaking utafor kastehold, og tørrmyggen jeg brukte vakte ikke interesse nærmere land.

torsdag 29. september 2016

25.9 - for stor!

Det varme været ga meg lyst til å ta en siste tur på klubbvannet. På dagtid for en gangs skyld. Nye ølbokser hadde blitt slengt i krattet, og jeg håper forsøplerne støter på overinspektør Haug til neste år. Etter en halvtimes fiske kom den første skjelleren på land, med vannplanter og løv på slep. Tenkte det kunne bli årets siste karpe. Men det skulle det ikke. Nok en skjeller lot seg friste av partiklene, men den kom seg løs i et utras. Den neste satt bedre, men greide å bøye kroken da den ruste fram og tilbake. For øvrig en av de minste karpene jeg har fått i dammen. Ikke veid, men anslått til under kiloen. Hadde med for få rigger til glidetakkelfiske, så måtte improvisere med kroken rett på hovedsena og en duppstopper foran søkket. Både fisken og jeg tok det rolig etter lunsj. En vånd kom svømmende, og noen løse hunder hadde det travelt på stien bak meg. 13.30 var det napp på klubbvannet for siste gang i år. Typisk nok holdt fisken på å rive med seg stanga. Jeg kjente at denne fisken var merkbart tyngre enn de første, og den var utholdende. Her hadde D-Fenderen fått noe å jobbe med. Men kongens bue var ikke for svak under dette slaget, i motsetning til buen fra kongesagaene, og både stanga og 0.25-sena holdt. Da skjelleren kom på land så jeg at den var lengre enn bredden på avkrokingsmatta, og den er ca. 66 cm. For andre gang noen sinne gikk 5-kilosvekta i bånn. Kjedelig, og at det skulle skje på klubbvannet var ekstra kjedelig. Men det går da flere store i dammen, og neste år tar jeg med større vekt. Takk for i år, og takk for all sirupen.

24.9 - høsttur i marka

Svak vind, da går det greit å kaste med flue. Dro oppover til tjernet jeg pleier å besøke. Svak dis over vannet da jeg kom fram, og helt vindstille. Etter resultatløs kikking etter vak, begynte jeg å blindfiske. Er ingen tørrfluepurist eller -autist. Kan ikke dra hjem fordi det ikke vaker. Og det var en fin dag i marka ute på den gule myra, og jeg hadde med termos og matpakke. Hadde et veldig forsiktig napp. Tidlig på ettermiddagen var det noen vak å se på motsatt side av tjernet. Kom meg tvers over "Great Grimpen bog", og så var det forsyne meg en fisk oppe få meter fra land. Den smakte på Montanaen, men ville ikke sitte. Vakperioden varte en time. Dro innom et annet tjern, der var det ingen tegn til liv.

18.9 - stille på østfronten

Høytrykk igjen, og ny tur etter elveabbor. Også her hadde trærne begynt å få gulfarge. Bortsett fra vakende småfisk var det ingen aktivitet. Stort sett like stille var det på land. Noen få biler passerte på gårdsveien. Og en rovfugl svevde over åkeren. Bare det å få ro og fred kan være grunn nok til å dra på fisketur.

10.9 - nå må det skje noe

"Nei, nå må det skje noe snart, Hallstein" het det da redaktør Frimand Pløsen forlangte stigning i spenningskurven i framhaldssoga i Flåklypa Tidende. Forfatter Hallstein Bronskimlet pleide da å svare med noe om "indre spaning" og at han ikke hadde fått honorar. Honorar har det blitt dårlig med i årets utgave av framhaldssoga om skogsabboren. På en dag med stadig mer skyer, litt regn og økende vind, så jeg bare en følgefisk. Lavtrykk er ikke kjent som abborvær. Trærne hadde begynt å få en svak gulfarge, så høsten er tross alt på vei. Ved en av bålplassene lå det noen ølbokser og slang. Det er trist at folk som ferdes i marka ikke greier å ta med søppel hjem. Gikk ned til et vann lengre nedstrøms og mista ei snipe. Det var det mest spennende som skjedde.

tirsdag 6. september 2016

4.9 - elveabbor

Spinnfiske etter abbor er morsomt. En trenger bare ei stang, en håv og en sekk med plass til noen bokser med kunstagn, mat, drikke, kamera, vekt og veiepose. Dro nedover til en elvestrekning der jeg har fått fin abbor som bifangst på meite tidligere. Kunne jeg få noen på spinnfiske? På veien nedover så jeg to elg bruke overgangen over motorveien. Det var en klar og kjølig morgen. Visne blomster og gulskjær i gresset viste at sommeren er slutt. Gjorde mange kast på en utvalgt plass, men uten at noe skjedde. Merkelig. Det var jo overhengende greiner og alt det der. Prøvde både "vanlige" jigger (blyhode og hale) og dropshotting. Har sett diverse engelske Youtube-klipp der det dropshottes i kanalene. Da bør det vel også gå i smale, brådype elver? Gikk og fant en helt ny plass litt utpå formiddagen med et vannliljebelte og flere trestammer som lå i vannet. Fikk en abbor på den lysegrønne jiggen. Rundt 200 gram. Hadde noen forsiktige støt mot jiggen i tillegg. Nå hadde det blitt varmt i sola. Med fuglesang og kakling fra høns. Prøvde en plass til og fikk ei gjedde på rundt kiloen. Dro tilbake til den forrige plassen og fikk en abbor til på shadjigg.

3.9 - sirup og flaskepanting

"Sirup" er kallenavnet på den norske karpestammen. Lyse skjellkarper som har fått navn etter kroppsfargen. Ny karpetur. Denne gangen med to stenger - litt mer tradisjonell karpefiskestil enn bare ei stang. Ei stang med alarm og glidetakkel, og ei stang med friline/lett bunnmeite, der takkelet består av en krok og to SSG-hagl. Første napp kom etter en halvtime, et voldsomt napp på frilinestanga. Men fisken var ikke stor, bare rundt kiloen. Men de lar seg ikke stoppe så lett. Fram og tilbake over hele swimmen skal de før de går i håven. Lite som minner om sirup der. Det var flere tegn til spisende fisk enn sist jeg besøkte vannet, nå var det bobling her og der. Så fikk jeg to fisk på bunnmeitestanga. Den siste satte seg fast i vasspesten, og skulle vise seg å være den minste karpa jeg har fått i dammen. Etter denne kom turens største fisk, på 1900 gram. Så var det lunsjpause helt uten takler i vannet, og etter lunsj var det helt stille. Prøvde forgjeves med flytebrød. Dette var ikke dagen for de største, men for fiskeglede. Etter at fisket var ferdig, kunne jeg gjøre dagens gode gjerning. En mindre gledelig en. Haugen med ølbokser på land hadde økt litt siden sist, og fått selskap av ei halvfull colaflaske og et drammeglass.  Jeg klarte å plukke med meg det meste. Da tjuvfiskerne har begynt å drikke Ringnes, kunne jeg pante noen av boksene. Jeg gremmes over å måtte bo på samme klode som disse forsøplerne.

søndag 28. august 2016

27.8 - nesten helt Texas

I alle fall med hensyn til agnet. Klart for ny bolk i framhaldssogevannet. Ikke for å dra på samvirkelaget og handle gjær og sukker, men for å få skogsabbor. Dis på vannet da jeg var framme. Plassen der jeg har brukt mest tid ga ikke fisk, men morgenlyset var fint da jeg inntok frokosten. Den andre plassen som har gitt fra seg fisk, var opptatt av noen teltere, så jeg fant meg like så godt en helt ny plass. En liten pynt med furutrær. Litt grunt, med steinbunn og noe vegetasjon inn mot ei vik på høyre side. Vel, vel. Så bega jeg meg ned til et annet vann. Begynte med popper, og gikk over til jigg - texasrigg. En miniutgave med et lett kulesøkke og en curlytailjigg på en offsetkrok. Fisken er nemlig ikke rekordstor, og jeg mener at agnet bør dimensjoneres deretter. Inne ved land var det til slutt en abbor på rundt 200 gram som var interessert. Så da har jeg fått se at det er mulig å få fisk på riggen.

20.8-21.8 - den hemmelige dammen

Er så heldig å ha tilgang til et strengt hemmelig, privat karpevann omgitt av åkre og løvtrær et sted på landet. En virkelig perle av en dam. Snakker vi om det ideelle karpevannet? Charlie kunne melde om fisk kvelden og morgenen før. Nå var det min tur til å prøve. Var med på dugnad for å forbedre en swim der høsten 2014, og resultatet var nå upåklagelig, så vidt jeg kunne se. Tørr gressbakke og god nok plass. Begynte foring med diverse partikler, og like etter var stengene ute og taklene på plass. Et duppmeitetakkel med kroken så nær bunnen som mulig, og en boltrigg. Fisken går langs dypkanten nær land her, så det blir nærdistansefiske. Det begynte å regne litt. Fikk opp parasollen, og jeg holdt meg helt tørr under den. Noen bobler var å se om kvelden, men ingen napp. Morgenen kom med oppklaring og etter hvert sol. Igjen var det bobling rett ved flytebladvegetasjonen. Hadde et senenapp, men måtte finne meg i blanking på denne turen.

søndag 14. august 2016

Feriefiske 2016

Først på programmet sto en overnattingstur etter gull- og bronseklumpene i parken. Fant en plass der det sto to karuss og spiste helt inne ved land. Begynte å lodde dybden. Etter litt møtte det opp to kjenninger, Andreas og Jonas. Hyggelig å treffe kjentfolk, det er alt for sjelden, egentlig. Andreas mente jeg burde gjøre et forsøk etter de to fiskene nær land. Firte ned en loffbit. Den ene fisken stakk av. Den andre sugde i seg loffbiten, omtrent som når en støvsuger sluker en lodott. Fisken veide 1290 gram. Fin start, og en påminnelse om at denne karussen skiller seg noe fra annen karuss mht. levevis.
Gutta fra X-Cpert slo seg ned på motsatt side av dammen.

Brukte to stenger som jeg pleier, ei duppmeitestang og ei med boltrigg. Denne riggen besto av en krokfortom på 4-5 cm med hairrigg, og et søkke på 15 gram. Jeg fikk to fisk til på kvelden, en på 1060 gram på dupp, og en på 1100 gram på bunnmeite. Den siste tok etter at det hadde vært gjentatte rullinger på forplassen i halvmørket. Noen forbipasserende kunne se at hangeren rørte på seg, og at lyset på alarmen lyste. De så også en vånd som løp over stien. På motsatt side gikk gutta fram og tilbake med raslende veieposer.Ytterligere en fisker møtte opp om kvelden, nemlig Simen.
Etter noen timers dårlig søvn tok jeg fatt på fisket i grålysningen. Kort fortalt fikk jeg 5 fisk på morgenen, 1160, 1310, 1380, 1430 gram, og en som jeg ikke veide. Fiskene jeg fikk på boltrigg holdt på å trekke stanga uti, det er den eneste gangen jeg har opplevd det med karuss.
Av annet nytt kan nevnes at det er gjemt en Pokemon-figur i parken, og noen av dem som var ute for å lufte seg, var på jakt etter dem. Om det er like utfordrende å finne dem som å fiske stor karuss, skulle jeg likt å vite.

Så var det tur på hytta. Fisket var elendig. Spesielt i "tjønnan" var det treigt. Grunnvannet sto ekstremt lavt. Kan det være en sammenheng? Mista en fisk på første turen, ellers hadde jeg følgefisk, for det meste røye. Måtte finne fram til min indre Stig Werner, og prøvde med en enkeltkrok med maggot i en fortom etter sluken. Det hjalp heller ikke. Fikk øye på et nytt innslag i faunaen i Nord-Østerdalen, nemlig skarv.
Hva gjør en da? Jo stikker til høyfjellet, uten mobildekning, og trøstefisker bekkørret. Fikk en håndfull slike på to turer, og noen kulper jeg prøvde for første gang i fjor, viste seg å inneholde fisk.
En kulp i Folla måtte også utforskes. Typisk harrstrekning med svak strøm og jorder på hver side av elva. Litt som Nitelva. Det var vaking på hver tur, og jeg brukte fluestanga mye. Hadde noen forsiktige napp. På den siste turen begynte det å blåse såpass at jeg måtte finne fram lettspinnstanga, og helt nede ved glattstrømmen kunne jeg kroke en ørret på 400 gram på spinner. Plaster på såret, og god middag.

Vel hjemme igjen hadde jeg en ny bolk i framhaldssogevatnet. Det var en blanketur. Det mest dramatiske som skjedde på turen, skjedde på vei hjem. Et rådyr sprang over veien i Hakadal. Vannstanden hadde steget mye etter alt regnet dagene før. Ved Riksmålshytten med "Ingen gjennemgang"-skiltet, måtte jeg langt ut i geografien for å unngå nettopp gjennemgang. Jeg fikk nok en gang se at texasrigg fungerer fint på vanskelig bunn. Men når får jeg fisk på den? Fylgj med...

Måtte en tur til klubbvannet også. Det begynte som en liten nedtur. Ubudne gjester hadde lagt igjen ølbokser på swimmen. Stort sett slike som ikke kan pantes her i landet. Gjorde et forsøk med friline/lett bunnmeite først. Uten resultat. Det var ingen bobler å se, derimot var det fisk som gikk i overflata langt utpå. Noen av dem kom nærmere land, så jeg gikk over til flytebrød. Etter litt venting fikk jeg et voldsomt napp, og etter noe tautrekking der avonstanga sto i helspenn, gikk en ny karpepers i håven. 3700 gram. Jeg nærmer meg 4000 gram sakte, men sikkert. En av de mistenkte forsøplerne, som jeg har sett ved vannet med ølboks i hånda tidligere, kom forbi og sto og kopte da jeg veide fisken. Gikk ned til nedredammen og tilbrakte den siste timen med å blanke der.






25.7 - Sognsvann-Store Sandungen-Katnosdammen-Langlia-Sognsvann

Så var det klart for den årlige sykkelturen i marka. Begynte i kjent terreng fra Sognsvann og forbi Bjørnsjøen fram til demningen på Store Sandungen i fint vær. Ved Store Sandungen hadde jeg matpause, og kunne sitte på et svaberg og lufte tærne. Skulle gjerne blitt lenger, men måtte videre. Fulgte veien langs det store vannet, passerte Sandungen gård og kom til veikrysset der veien til Katnosdammen tar av. Dette var nytt terreng for meg. Passerte brua over Katnoselva og fikk et glimt av kulpene der. Noen sauer sto og glodde da jeg kom fram til stien til Katnosdammen. Så var jeg framme ved målet. Det virker som ei koselig hytte, og jeg fortærte en Monsen-pose med sjokolademüsli. Neppe noe Hellstrøm hadde satt pris på. Etter maten begynte det å skye over. Tilbake ved veikrysset kom de første regndråpene, og regnet økte på veien mot Langlia. Trillestien på etappen var ikke morsom, og hadde blitt en bekk i regnværet. Den tok heldigvis slutt. Hadde søkkvåte sokker og sko. Tok en kort stopp på Kikutstua, og så bar det videre tilbake til Sognsvann. Da hadde det blitt opphold igjen.

fredag 22. juli 2016

2.7, 9.7-10.7 og 16.7 - diverse julifiske

Noen turer uten det helt store resultatet. Først en tur etter abbor i to vanskelige skogsvann. En regnbyge passerte da jeg parkerte, men så skulle det bli opphold resten av turen. På vei oppover så jeg et rådyr krysse veien, og dette var turen for dyreobservasjoner. Ute på vannet slo en lom seg ned. Fisk så jeg mindre til. Hadde et napp, og det kjentes ut som en fin abbor. Må huske kraftigere tilslag når jeg bruke texasrigg. Riggen fungerte som den skulle under plundrete bunnforhold, og andelen tapt redskap var lav. Skal fortsette å bruke denne riggen til høsten. Siste dyreobservasjon skjedde på vei tilbake til parkeringsplassen. En bever var ute og svømte.

Helga etter tok jeg en overnattingstur etter karuss. Varmt og fint vær, men lite aktivitet. Så to rullinger, og fikk ellers to abbor (!) på mais/maggot.

Så en nostalgitur til et annet karussvann, som er bedre kjent for karpe. Varmt og klamt, med noen regnbyger. Ikke noe å si på været. Stemningen var riktig. Fisk var det verre med. Fikk tre mort, og så noen bobler som kan tyde på at den riktige arten fortsatt lever i beste velgående. Har hørt rykter om fiskedød.

onsdag 29. juni 2016

25.6 - ny rigg og fast fisk

Tilbake til klubbvannet igjen. Måtte gi opp planene om bevegelig fiske pga. drikkelag på en av swimmene. De ga seg heldigvis tidlig. Prøvde først fiske på bunnen da det var noen bobler å se, men det var også fisk i overflata. Da det ikke skjedde noe, tenkte jeg at det kanskje gikk mer fisk høyt i vannet, og lagde en improvisert zig-rigg med brødskorpe som agn. Karperigger trenger ikke være noe som skaper forvirring. Så var det napp, og jeg kunne lande ei skjellkarpe på 3600 gram i 21-tida. Men det var ikke turens høydepunkt. Det inntraff da ei løs grein kom deisende ned i bakken to meter fra der jeg satt.

24.6 - klamt

Det var været denne kvelden. Varmt, med lavt skydekke og regnbyger. Begynte langt oppe i Hakadalselva (elva heter det oppstrøms Rotnes). Så ikke tegn til stam, så det er mulig den arten ikke fins i den aktuelle kulpen. Hørte bilene som kjørte på riksveien. På vei til ferie? Gjorde som sist, dro ned til den velprøvde plassen. Det var én fisk som viste seg i glattstrømmen, men jeg så den aldri igjen. Til slutt fikk jeg en mort på duppmeite. Nitelva er tydeligvis ikke hva den var.

18.6 - lavterskeltur

Litt uopplagt denne dagen. Til tross for karpeaktivitet på forrige tur til klubbvannet, ville jeg ikke dit. Da fikk det bli en kort kveldstur med fluestang, med kort reisevei, til selveste Overfloden, som KLM har gjort elva kjent som. Det var noe vaking å se, men lite vann i elva. Greide å få to ørret på nymfe i den første kulpen jeg prøvde. Ellers skjedde det lite, men denne turen var mest for avkopling å regne. Så jeg oppnådde formålet med turen.

onsdag 15. juni 2016

Diverse fiske - 7.6, 10.6, 11.6, 12.6, 14.6

Det har blitt noen korte og lengre turer med variert fiske og variabelt resultat.
Første tur innebar mer stamfiske. Tok med loff, mais og reker, og var dermed forberedt på både flytebrødfiske og duppmeite. Prøvde de samme plassene som sist. Vannstanden hadde gått noe ned. På den første plassen var det ingen bever å se denne gangen, og heller ingen fisk av interessant størrelse. Kjørte ned til "gode gamle"-plassen. Måtte hive ut noen brødbiter først, og en av dem forsvant rett ved glattstrømmen før stryket. Det var signalet om at flytebrød kunne prøves. Jeg fikk da også en stam der. Den svømte oppover kulpen. Hadde den gått motsatt vei, ville den gått rett ned stryket. Så stam er en fornuftig fisk. Denne fisken veide 1800 gram og var tydelig utgytt. Gikk oppover elva. Enga var helt gul av blomster. Så ut som en reklamefilm. Fant meg en mindre kulp. Så en stam på rundt halvkiloen som tok rekebitene jeg kasta ut, men den ville ikke ta.

Neste tur var en kort spinnfisketur. En del av vitsen var å prøve jiggfiske med texasrigg. Riggen fungerte som den skulle. Ingen bunnapp, og jiggen gikk fint i vannet. Fisk var det dårlig med. Så noen følgefisk og hadde et napp.

Lørdag 11. var det på tide å få årets første karpe. Dro bort til klubbdammen. Noen av de andre, faste fiskerne kunne melde om fisk i håven. Begynte med duppmeite nær ei vannliljeklynge etter foring med erter og hampfrø. Så noen bobler her og der, så fisken måtte da spise. Mista en fisk som gikk fast i vannliljene. Brukte D-Fender-stanga, og det gikk greit å kaste dupptakkelet med den, men neppe ideelt. Bytta plass og metode, gikk over til frilinefiske. Fikk først en suter, og så ei mindre skjellkarpe. Ellers var sommerkvelden lys, og det var mye knott de siste timene.

Har brukt mer tid på fluefiske i år enn i fjor. Leserne av bloggen er kanskje ikke interessert i den slags, men det skal sies at metoden er morsom. Det var sommer, sol og søndag, og da det hadde vært mye vaking på foregående turer med sveipa, tok jeg turen til et myrtjern med mye fisk. Det var jevn vaking, og mye fjærmygg ute på tur. Typisk nok sto mesteparten av fisken ved ei grunne med siv og tjønnaks midt utpå. Gikk oppover innløpsbekken, og der hadde jeg et slag etter flua, i det minste. Den største naturopplevelsen hadde jeg på vei hjemover. Passerte et tre og hørte skriking. Det kom fra noen grønnspettunger, og mor var travelt opptatt med å mate dem. Men hvor var Sverre M. Fjelstad?

Så var det en av disse hverdagskveldsturene. Det var meldt om vulgata i marka. Tidligere har jeg opplevd selektiv fisk mens jeg var utstyrt med spinn- eller meiteutstyr. Nå ga jeg fluefisket en sjanse til. Kjenner til en odde der det går an å kaste med flue uten å bruke vadebukser, og ofte kan fisken vake nær land også. Det var jevn vaking, nok en gang mye fjærmygg å se, og seint på kvelden kom det dalende ned noen vulgataspinnere som la seg på vannet for å dø. Hadde to slag etter Parachute'n.

mandag 6. juni 2016

5.6 - ikke akkurat Hemsila

Nok en tur med fluestang, og nå ville jeg besøke en elvestubb som er en av de triveligste fiskeplassene jeg besøker i Nordmarka. Det er sjelden det er noe størrelse på fisken der, og altså ikke noe Hemsila, men et fint sted for å få litt trening med nymfefiske i elv. Ekstra fint at Nordmarka kan by på slikt, og ikke bare tråkking på myr med tørrmygg i enden av fortommen. Punkt en var å sykle opp dit. Det gikk raskere enn forutsett, uten annen doping enn 4-korn til frokost. Av dyreliv jeg så på veien, kan jeg nevne canadagjess og noen joggere. Punkt to var å forvisse seg om at plassen ikke var opptatt. Det var det ikke, de eneste andre menneskene var et par i telt på motsatt side av elva. Uten fiskeutstyr.
Punkt tre: Se opp for hoggorm i steinrøysa. Så ingen. Da kunne jeg knyte på ei hareørenymfe og fiske av strekningen, med både dead drift og løfting av nymfa hvis dead drift ikke hjalp. Et og annet vak var å se. Hadde først et napp, greide så å feilkroke en ørret, mista en, og så plasserte jeg pelskreasjonen foran en vakende fisk som tok. En helt ordinær bekkørret, langt fra sånne som Stig Werner får (det skal sies at de kjemper brukbart i strømmen på 0.14 fortomsspiss). Men samma det vel, fisk er vel fisk?

1.6 - for tidlig

Mer stamfiske, og med det fine været kunne jeg jo prøve flytebrød? Begynte på en plass langt opp i Nitelva. Vannføringa i elva var middels. På vei bort til fiskeplassen så jeg en bever sitte på land. Den forsvant ut i vannet. Og det skulle bli turens største opplevelse. Mulig at vannet fortsatt er litt kaldt til overflatefiske, så jeg gikk over til duppmeite. Heller ikke det ga noe resultat Skal jeg trekke en konklusjon må det bli at enten venter jeg med flytebrødfiske eller tar med mer for og agn til duppmeite.

28.5 - bifangst, ikke blanking

Sesongens første tur til klubbvannet. Hadde for anledningen bare med ei stang, til duppmeite og eventuelt friline. Noen tjuvfiskere hadde møtt opp, og jeg prøvde å forklare at de ikke kunne fiske i dammen. De lot som om de ikke skjønte. Hadde de prøvd seg med at en ikke kan se grensa under vann, eller noe liknende, hadde det vært et ærligere svar. Nå vel, det viste seg å bli en kveld med lite aktivitet. Noen karper viste seg i overflata midt utpå. Det var alt jeg så til dem. Til slutt var det en solabbor trakk duppen under, og det var den eneste fisken jeg fikk. En av veldig få ganger jeg har vært glad for å få en sånn.

mandag 23. mai 2016

21.5 - så godt som full klaff i myrtjernet

Dette lille tjernet jeg av og til besøker, er et sted jeg liker. Ikke fordi jeg får stor fisk der, men det er et trivelig sted. Oversiktlig, og med fisk som gjerne vaker. Fint for fluefiske. Siden det nettopp hadde kommet litt regn og det var meldt svak vind store deler av dagen, kunne det passe å fuske litt i det faget igjen. Begynte med blindfiske med Montana, og fulgte med på at fisken begynte å vake i ei vik. Hadde et napp på det gule og svarte fantasifosteret. Da fisken viste seg å vake jevnt og trutt flere steder på vannet, var det bare å bytte til tørrflue. En liten, svart Parachute. Ikke lett å si hva fisken var ute etter. Mygg? Hårmygg? Samme kan det være, for det var til slutt en ørret som rolig og uten en lyd gapte over flua. Litt seinere fikk jeg en til. Jeg må si at fluefiske jammen er undervurdert.

17.5 - formiddagstur med flagg

I år tok jeg en liten fisketur på nasjonaldagen, med flagg i sekken. Det var etter hvert en del vaking å se, og jeg tenker at fisken var selektiv på døgnfluene som viste seg, for maggot var de ikke interessert i. På vei hjemover møtte jeg mange andre som heller ville bruke 17. mai i marka enn å stå i kø på slottsplassen, men ingen av dem hadde flagg.

16.5 - dårlig timing

Den sure vinden de siste dagene ga seg til kvelden, og jeg tok en ny tur til Akerselva. Uheldigvis skulle en demning restaureres, og Brekkedammen var tappa ned noen dager før. Det eneste gledelige med det, var at jeg da kunne få overblikk over bunntopografien. Kom ikke over bitevillig fisk, men fikk se en annen fisker lande ei kilosgjedde, noe som førte til at skuelystne samla seg der. Da er det altså fisk i elva, og det er gledelig.

14.5 - stam, abbor og lange underbukser

Det er ikke ofte jeg bruker lange underbukser i mai, men denne dagen var det sur vind, og jeg hadde tenkt meg en lengre ettermiddags/kveldstur. Vel framme ved elva var det tydelig at det hadde vært tørt lenge, for støvskyene sto etter traktorene som var ute på jordene. Gikk oppover elva, valgte meg to swimmer, satte fra meg utstyret på den nederste og begynte å fore. Så begynte jeg å fiske på den nederste swimmen, og umiddelbart fikk jeg napp på mais/maggot: En liten stam. Etter en time gikk jeg de få meterne oppstrøms til den øverste swimmen og satte meg der. Hadde først et napp av en fisk jeg ikke greide å kroke, og så fikk jeg en stam som var litt større enn den første. De lange underbuksene viste seg å komme godt med i nordavinden. Den siste halvdelen av turen ville jeg bruke lengre nedstrøms. Så jeg slepte med meg stangbag, stol og andre ting som forbindes med meite nedover langs jordekanten. Ny foringsrunde, og jeg hadde sett for meg at en plass med overhengende greiner kunne skjule både stam og annen fisk. Nå bytta jeg agn og krok, fra mais/maggot på nr. 10 til reke på en sekser. Ganske riktig hadde jeg noen napp, og fikk deretter den tredje stammen på turen. Heller ikke den var av de største, under kiloen. Uansett er det viktigste med disse turene til indre Østfold å kunne sitte ved elva uten forstyrrelser av noe slag. Det var faktisk plass til en bonusfisk på denne swimmen også. Jeg greide å kroke noe som kjentes ut som ei snipe. Så kom fisken opp til overflata, og da fikk den striper. Mye mer interessant. Det var en utgytt abbor på 640 gram. Nå skal jeg gjøre alvor av planene om en jiggtur til høsten, hvis ikke regnet ødelegger. Den siste swimmen var en skuffelse fiskemessig. Bare napping fra småfisk. Den stemningsmessige prikken over i'en på denne turen var fuglesangen. Hørte både svarttrost og bokfink før mørket kom og gneldrebikkja på en av gårdene i nærheten overtok.

søndag 8. mai 2016

3.5, 5.5 og 7.5 - fettfinnefiske

Den første turen var en kort kveldstur øverst i Akerselva. Denne elva er igjen åpen for fiske, og bra er det. Med både bussholdeplasser, rekkehus og gamle industribygninger som kulisser er dette en trivelig plass for gatefiske. Elva gikk stor etter regnværet noen dager før. Hadde faktisk et napp i ei bakevje, men ingenting mer skjedde.

Neste tur var en formiddagstur på himmelspretten. Også til Akerselva. Vannstanden hadde gått litt ned. Det var ikke antydning til snerk på elva, så Oslolosens beskrivelse av elva som "ei åre av snerk" medfører ikke riktighet. Annet kan vel ikke ventes når Harald Eia, som trådte sine barnesko i Bærumsbygden, kler seg ut som østkantgutt. Jeg var utstyrt med lettspinnstang, en boks med spinnere og en boks med maggot. Prøvde spinnfiske i de dypere kulpene, og frilinefiske med maggot i strykområdene. Uten at det på noen måte resulterte i bøy på staget.  Industrien har for lengst blitt lagt ned, og bygningsmassen bemannes nå av kontorister og "noe innen media". Mens industriarbeiderne enten har dødd av tæring eller gått til grunne i trygdeleiligheter på Sagene, har Akerselva gått fra å være et avløpsrør til en kilde for rekreasjon. Så håper jeg at Vann- og avløpsetaten for framtida unngår slike tabber som ødela elva sist.

Til slutt følte jeg for å bruke fluestanga i Nordmarka. Møtte opp ved et tjern nesten ingen kjenner til, der jeg fikk en 300-grammer en gang. Omgitt av flytetorver som får meg til å tenke på hengemyra i Hunden fra Baskerville. Satte av en halvtime til å observere vak og insektliv først. Den kunne oppsummeres med ingen vak, og enkelte fjærmygg i lufta og på vannet. Til gjengjeld var det mye frosk som svømte rundt. Så da gikk jeg i gang med blindfiske med nymfe. Inne ved land var det en liten ørret som tok i det jeg skulle heve stanga til et nytt kast. Så da har jeg fått hele to fisk i det lille myrtjernet. Dro videre til et større tjern. To yngre fluefiskere kunne melde om lite vaking. Fortsatte derfor med blindfiske til ingen nytte, men fikk nyttig kastetrening.

onsdag 27. april 2016

24.4 - meite i aprilvær

Følte for å lufte meiteutstyret og få litt Hobøl-leire på støvlene. Jordene og de nakne trærne var kledt i en gråbrun farge, men på elvebredden hadde fjorårsgresset allerede fått et innslag av grønt, så det går den rette veien. Som jeg har fått for vane, var bevegelig fiske taktikken. Bruker ei medium feeder-stang på 12 fot (lettere og kortere stenger er antakelig bedre i den lille elva) og et paternostertakkel. Begynte med 14-krok og maggot bare for å få napp, og ganske snart kunne jeg lande de første mortene. På den neste swimmen bytta jeg til reke/maggot på en åtter for å se om stammen var hjemme. Det var den ikke. Klinisk dødt. Så var det å flytte tilbake til forrige swim. Der var det endelig en stam som hadde lyst på reke. Under halvkiloen, men stam er stam. Resten av turen brukte jeg ei større maggotklyse i håp om at abbor og kanskje brasme ville fatte interesse, men fikk bare mort. Aprilværet var som det pleier, upålitelig. Ikke før hadde jeg begynt å kneppe opp jakka i sola, så kom det en haglbyge. Det var bare innmari guffent.

23.4 - en gang må en begynne

Våren kom tidligere i år enn i fjor. Likevel kom jeg meg ikke ut på premieretur tidligere. Men denne lørdagen fikk jeg med meg startskuddet, og turen gikk til et vann i marka. Det er fortsatt tidlig - og ned mot 0 grader om nettene - men en gang må en begynne. På formiddagen tok jeg sesongens første kast i åpent vann. Aktiviteten var liten, jeg så bare ett vak. Men vi er heldige som kan være ute på en fridag, og slipper å se på TV, stresse rundt på kjøpesentre eller gampe på tredemøller, slik såkalt vanlige mennesker gjør. Lever de, eller er de døde, egentlig? Tok avslutningen i en kulp i utløpsbekken, og den siste timen kom det litt sludd. Da kan jeg si at jeg er i gang.

onsdag 30. mars 2016

Etter påskerøye

"Tjønna" med fenomenal siktedybde, lys sandbunn og furuskog rundt er ikke verdens beste røyevann, til tross for at jeg en gang så en lokal fisker lande ei kilosrøye der. Likevel må jeg ha noen fisketurer i påsken. I år var skiføret dårlig, så dårlig at jeg faktisk gikk til fots noen turer. Derfor er det fint å kunne fiske innimellom. Brukte også litt fisketid i noen nabovann, men der er det tvilsomt om det fortsatt fins røye. Begge fisketurene jeg rakk i påsken var av typen "ett napp, én fisk". Hadde jeg stått opp tidligere, kunne det sikkert gått bedre, men en skal ikke ta fisket så seriøst alltid. Av og til er det lov til å ha lang lunsjpause med påskemarsipan, og det er bare hyggelig å kunne stå på 1 meter is mens det er plussgrader i lufta. På den første turen lot ei røye seg lokke av blink og maggot i et av de dypere områdene, og da høyt i vannet. Under vårfiske etter røye lønner det seg altså å fiske seg oppover. Så var det slutt. På den andre turen fikk jeg en ørret på mormysjka i det samme området, og den fisken fikk markere at isfisket er slutt for i år.

mandag 14. mars 2016

12.3 og 13.3 - abbor og slapseføre

Nye balanseturer etter abbor. På lørdagen var vannet Lyseren. Overis og sørpe la en demper på stemningen og ganghastigheten på vei utover mot flaket, men jeg kom da fram til slutt. Dybden var 6 meter. Jeg kunne fiske balansen oppover meter for meter. En gåseflokk passerte og minte om at våren nærmer seg. I det andre hullet satt det en halvkilosabbor. I år er det en halvkilosforbannelse som hviler over meg under abborfiske. Jeg fikk tre mindre abbor til ute på flaket, og prøvde til slutt en annen plass der det var mange gamle hull. Uten resultat. Det var sur trekk midtfjords, men heldigvis viste sola seg noen timer midt på dagen før skyene kom.

Dagen etter dro jeg til Mjær. Et vanskelig vann, blir det sagt. Føret på isen var ikke bedre enn på Lyseren. Hadde bare noen småfisknapp og kunne altså notere årets første blanketur. Så var det å vasse i sørpa tilbake til land. Passerte noen varmehull som det gjelder å passe seg for når det blir varmere.

onsdag 9. mars 2016

6.3 - vinter igjen

Snøen kom tilbake. Tungt å gå på isen, men med temperatur rundt 0 ville skiføret være vanskelig. Kunne like gjerne fiske. Det var som i januar. Hvitt overalt. Og stille. Baska meg trøyt bort til en lovende plass. Det var som jeg hadde tenkt meg. Liten aktivitet. Så fikk jeg et løftenapp på mormysjkaen, og i neste hull satt fisken. En sik. Litt større enn vanlig, 360 gram. Ny vannrekord for meg. Spørsmålet er om de blir dobbelt så store i vannet. To ravner kom flygende. Hugin og Munin? Odins soldater, borgervernparodien, så jeg ingenting til. Det var vel for mye snø ute, og VM i skiskyting på TV. Fikk også prøvd et dropshot-takkel. Greit å trene opp teknikken når det ikke napper.

søndag 28. februar 2016

28.2 - langtur i Enebakks skjærgård

Som egentlig heter Lyseren. Odder, øyer og svaberg gir da et skjærgårdspreg? Begynte med en lang gåetappe bort til plassen jeg prøvde i fjor. Det var skareføre og lett å gå. Etter noen hull uten merkbar aktivitet, kom det et napp høyt i vannet som virkelig satt i sikringsboksen. Det kom fra en abbor på rundt 300 gram. Den skulle bli dagens største fisk. Kryssa fylkesgrensa og satte meg ned et sted i Østfold. Først kom noen forsiktige napp, og så kom nok en langstrakt jager på rundt 200 gram på isen mens søndagsturistene passerte. Etter det var det stille lenge, bortsett fra meisene som sang, og den evinnelige svartspetten. Fant en ny plass jeg kan tenke meg gir fra seg storfisk når denne er i jakthumør. Dybden var i alle fall passe. Avslutningen skjedde i et sund der jeg fikk turens to siste abbor i konkurransestørrelse. Så fikk jeg da blitt bedre kjent på Lyseren. Været var upåklagelig, og det var mange andre fiskere ute. Gjetter på at de hadde plassert seg på steder det lønner seg å prøve. Kjentfolk bes melde seg.

onsdag 24. februar 2016

22.2 og 23.2 - feriedager med fiske

Feriedager fra året før er til for å brukes opp. Helst på fiske. Med knallvær var det liten tvil om hva dagene skulle brukes på. Første tur gikk til vannet med sik og abbor. Det var kaldere enn jeg hadde forestilt meg om morgenen, men, men. Først var det to resultatløse hull, så skjedde det ting på 2 meters dybde. Føletuppen rørte på seg under ei pause i Parkinson-skjelvinga. Hoderistinga avslørte at det ikke var sik som hadde gapt over wolframkladden. Det var en abbor på 560 gram, godkjent fisk fra OFAs område. Til å være en abbor av noenlunde størrelse, synes jeg den sto grunt. Etter lunsj i sola fortsatte jeg med å utforske et lite grunneområde. På motsatt side av vannet holdt en hundeeier på å skrike seg hes da vofsen ikke ville lystre. Da jeg prøvde balansen, fikk jeg turens eneste sik. Riktignok på bukkroken, men artig likevel. Når siken tar balanse, da kan vel snart griser fly? Fikk en abbor i mer normal størrelse på mormysjka til slutt, og så bar det hjemover i håp om å unnslippe rushet.

Den andre turen gikk til "framhaldssoge-vatnet". Oppkalt etter framhaldssoga til Hallstein Bronskimlet, forfattaren frå Volda, i Flåklypa Tidende. Der skjedde det heller lite i hver bolk, men likevel lovte forfatteren at i neste bolken "vert det spanande". Dette var en ettermiddagsbolk, slik at temperaturen ville være human mens jeg holdt på. Jeg bestemte meg for å fiske på to plasser på vannet. De eneste som har gitt fra seg fisk. På den første plassen, en dypkant ved ei vik, fikk jeg en abbor på 5 meters dybde, på en Karismax i fargen "Black perch". Da unngikk jeg å blanke, vel vitende om at dette kunne bli turens eneste fisk. Bronskimlet fikk av og til et lusent honorar for bolkene sine, han også. Hva omgivelsene angikk denne seinvinterdagen, var det nyoppkjørte skiløyper og postkort-vær med sol og snødekte trær. Dermed var det ikke tilfeldig at det var skiløpere ute. Et eldre par kunne slå fast at det ikke var mange isfiskere å se, og at jeg neppe hadde bruk for skritteller som stort sett satt stille. De hadde derimot med seg en. De skulle bare visst at jeg fikk med meg alt de sa. Dessverre er jeg for høflig til å svare på vrøvl. Da blogger jeg om det i stedet. Under lunsjen satt jeg og fulgte med på snøen som falt av trærne. Snøen på bakken var nesten kram. Det går mot lysere og varmere tider. Den andre fiskeplassen, ei smal vik, lå mer i skyggen, men det er der jeg har fått den største abboren. Det viste seg at vannet oppførte seg slik det pleier. En eneste abbor på 5 timers fiske var dagens resultat. Ingen napp på "godplassen", verken på balanse, pimpel eller dropshot (så har jeg så vidt prøvd det også, men funker det i vann med mer aktivitet?). Helt normalt...

søndag 14. februar 2016

13.2 og 14.2 - fiske i vintersol

Merkbart lysere om morgenen enn sist jeg dro ut for å fiske. Det har blitt februar. På lørdagen dro jeg til samme vann som sist. Foretok kryssing av vannet og fant ei vik. På 2-2.5 meters dybde var jeg borti fisk. Det var sik. Kunne lande 3 stykker i gjeddeagnstørrelse og hadde noen napp til. Siken oppførte seg ikke slik jeg var vant til. Tok helt på bunnen, og lot seg ikke skremme av kraftige bevegelser på mysjkaen. Ville nemlig se om den større abboren var interessert i slik redskap i stedet for balanse. Da blir det serier med 5 løft og ristebevegelser og inntil 5 sekunders pause. Til sik vil jeg heller fiske forsiktigere og ha pauser på 10 sekunder. Nok om det, jeg fortsatte fisket ved pynten der jeg har fått fisk før. Det virker som om det er et lite platå der. Men det varte og rakk før jeg fikk fisk. I det siste hullet var det napp like før jeg ville gi meg for dagen, høyt i vannet. Det viste seg å være en halvkilosabbor med nydelige farger. Artig fangst på mysjka, som for anledningen var en rød en på 5 mm, med to maggot som agn. Abboren blir større i dette vannet, og dessuten i andre vann i vassdraget, så jeg planlegger flere turer.

Søndagen rakk jeg en liten kosetur der jeg tok pause fra jaget etter større fisk, og ville more meg med å fange fisk på pimpel og kunstig fjærmygg. Det tok litt tid før jeg fikk fisk, men jeg greide å skrape sammen 9 stykker. Godt det fortsatt er mulig å kose seg på fisketur uten at resultatet betyr all verden.  Fint vær hele dagen, og mange folk ute på den obligatoriske søndagsturen. Mange lurte på hvor tjukk isen var...

søndag 24. januar 2016

24.1 - gjensyn med siken

Levelig temperatur og på tide med fiske igjen. Dro nordover. Ved Gjelleråsen var det slutt på tåka. Framme ved vannet var det -12. Litt lavere enn jeg egentlig liker. Fikk satse på kombinasjon av kosefiske/semi-specimenfiske etter litt større abbor og mormysjkafiske etter bonusfisk (sik eller ørret). Tok meg fram i et gjensnødd spor bort til området jeg hadde sett meg ut og begynte med balansepilk etter abbor. Litt vel optimistisk, for ingenting skjedde. Men slik er det å være isfisker i januar. Fant på å bytte til mormysjka. Det gikk litt bedre, hadde et forsiktig napp. Tåka kom sigende sørfra nesten umerkelig, la seg som et ullteppe over landskapet, og temperaturen begynte å stige litt. Må alltid bytte plass under isfiske. Kryssa vannet for andre gang og satte meg ved en pynt der jeg har fått sik før. Fiska med rolige bevegelser og lange pauser. Da blir ikke siken skremt. Hadde først et forsiktig napp, og så fikk jeg et til, et løftenapp. Typisk sik. Dagens eneste fisk kom opp på isen, en sik i gjeddagnstørrelse. Et gledelig gjensyn med denne arten. Har ikke fått sik på flere år. Agn: 5 mm mormysjka og 2 maggot. Har de blitt storspiste nå?

23.1 - Glåmene i mystisk lys

Mer skiturer i utvalg. Stort sett samme løype som sist, altså Ankerveien-Lørenseter-Kobberhaughytta-Blankvannsbråten-Store Åklungen-Sognsvann. Snømengden på bakken og i trærne hadde økt noe i løpet av natta, og rett etter Østre Aurtjern kom det deisende ned noe fra ei gran. Skjønte med ett hvorfor Hans Børli ba dikterne om å ikke skrive om fallende snø,  da de ikke kjente den. Kjenne fallende snø gjorde derimot skogsarbeideren, som sikkert fikk kilovis over seg under trefelling hver vinter. Ved Kobberhaughytta var temperaturen høy nok til at det gikk an å spise ute. Etter maten tok jeg en avstikker opp bakkene mot Appelsinhaugen og bort til Glåmene, myrpartiet med forkrøpla furuer. Det er et sted en får ro, til tross for at mange går fort forbi. Måtte sto og kikke litt på trærne. Det fins ikke noe stillere sted enn januarskogen en vindstille dag. Det lave skydekket gjorde lyset mystisk, en slags skumring med gråtoner, som på et vis passer til dette området. Det er nok av mystikk i naturen. En trenger ikke ty til snåseri og selvinnvikling for å trenge ut av rasjonalitetens jernbur, spør du meg.

lørdag 23. januar 2016

16.1 - skidag

For kaldt til å fiske, men nok snø til en lengre skitur. Gikk Ankerveien til Skjersjødammen gjennom lys furuskog med blå skygger. Neste etappe gikk forbi Lørenseter og opp bakkene til Kobberhaughytta. Det var mange andre ute i løypene, og ikke alle er like godt trent. Det var mulig å se på teknikken. Brøytebataljonen hadde øvelse ned de bratte bakkene. Det er også overraskende å høre folk som snakker jobb i løypene. Greier de ikke å legge igjen det gørre 9-16-slitet på kontoret fredag ettermiddag?
Framme på Kobberhaughytta fikk jeg et varsel om at det var fullt inne: Ski og staver langs vegger og i skistativ, nok til en hel butikk. Så da spiste jeg ute. Veien hjem gikk over Blankvannsbråten og opp Slakterkleiva. Denne var nå så avskrapt at en kunne innbille seg at den har fått navn etter skiløpere som har falt og slått seg til blods. Men det stemmer ikke, den er oppkalt etter plassen Slaktern, der det bodde en slakter. Jeg kom meg opp, og tok Solskinnsløypa ned til Vestre Aurtjern. Litt lite snø, men det gikk. Den siste etappen gikk over Store Åklungen og langs vestsida av Sognsvann. Mellomledere på smale ski hadde gjort bakkene ned mot Sognsvann harde og glatte, så det gikk ekstra strykende.

søndag 3. januar 2016

3.1 - nytt år og sikker is

Skal vi si rundt 15 cm? Jeg har nevnt at jeg planla et framstøt i det lille tjernet med stor abbor ved høytrykk, men da isen var sikker der, og temperaturen i innlandet for lav til skogsabborfiske, ville jeg ta første fisketur i 2016 der, uansett vær og trykk. Været og stemningen var som musikken til Biosphere: Hvit, lavmælt og monoton, og med noe dunking innimellom. Jeg hadde noen småfisknapp på Karismax'en i skogsabborfarge (Black Perch), og fikk årets to første abbor på formiddagen. Etter at jeg hadde spist lunsj og var mett, bestemte fisken seg for at den også var det. Likevel er det godt å ta fatt på et nytt fiskeår. Fikk en påminnelse om at fiske etter stor abbor er en langsom prosess. Det kan ta en sesong å nå målet, og en må regne med å tape noen slag om krigen skal vinnes. Det er heller ikke alltid innsatsen står i forhold til resultatet.  Ungdommen nu til dags burde fiske mer. De pugger og pugger, i håp om at de da vil få fast jobb og høyere lønn. Men det er det ikke sikkert de får, og når de oppdager det, blir de deprimert. Hadde de vært på noen fisketurer, hadde de lært at en ikke alltid lykkes, til tross for at en gjør alt riktig. Det går an å fiske på det rette vannet med riktig redskap og likevel blanke. Hadde ungdommen visst det, hadde de kanskje hatt det bedre med seg sjøl.
Uansett, den større abboren skal fiskes et annet sted. Enten i marka eller i geografiens ytterkanter, som ytre Østfold eller Ytre Enebakk.

Sånn derre årsrapport - 2015

Hva skal jeg si? Noen nedslående turer og noen lyspunkter. Sånn er det bare.

Vinter
Fiske etter de vanlige vinterartene, abbor, røye, og for meg, ørret. Ingen store fisk, men en håndfull abbor på 3-400 gram som beste resultat. Det viktigste var å få besøkt nye vann med gode muligheter for større fisk. Det gjorde jeg da også.

Vår
Trist. Kjølig. Lite liv, både i marka og i elvene. Manglende motivasjon bidro også til at jeg helst vil glemme våren 2015. Rett og slett.

Sommer
Litt bedre. Etter en kjip vår var turene til klubbvannet en opplevelse. Fisken var faktisk interessert i å nappe. Fikk karpe i vanlig størrelse. Merkelig nok ingen på dupp, bare bunnmeite gjaldt denne sommeren. Største sommerkarpe veide 2700 gram, og jeg fikk hilst på en større en. Så fikk jeg en stam på 1825 gram på flytebrød og rota bort noen som kan ha vært større. Besøkte også et kjent vann i tjukkeste Høland, med masse småfisk som resultat. Skal jeg dit en gang til, får jeg bruke mye større agn. Da når kanskje de store fram i tide. Men jeg var særdeles heldig med været. Den årlige Vestfold-turen tok jeg også, med karuss rett over kiloen som resultat. Den største veide 1080 gram. Artig at også øvredammen gir fisk. Ellers fikk jeg tid til de vanlige kveldsturene i marka. I ferien var jeg lite motivert for fiske den første uka. På fjellet greide jeg å få noen passe store middagsørret i "tjønnan", og så kunne fluestanga brukes for første gang dette året.

Høst
Mye vekslende vær og vekslende fiske. Klubbdammen fortsatte å gi fra seg karpe. På en av turene var jeg så lei av å få fisk at jeg pakka sammen, gikk ned til dammen nedstrøms og var fornøyd med å sitte og blanke der. På den siste turen i september kunne jeg notere ny karpepers med en skjeller på 3650 gram, tatt på frilinefiske. Hadde også tre turer til abborvannet i marka. Fikk en halvkilos på jigg på første turen. Ellers var det stille. Så fant jeg ut at det var greit med fiskepause, for å unngå å bli lei. Den varte fra midten av oktober til midten av desember. Da la isen seg endelig. Minst to uker forsinka, spør du meg. Til og med Ruter greier å unngå så store forsinkelser. Jeg dro ut for å fiske røye, slik jeg pleier. Varpfiske etter røya er det morsomste fisket i Oslomarka, til tross for at det sjelden er noe størrelse på fisken.
Høsten 2015 fikk jeg vært med på to morsomme fiskerelaterte arrangementer. Det første var Oslo fiskefestival. Kort oppsummert var den en suksess med knallvær, god stemning og masse folk. Vi som sto på NMU-standen fikk vist de besøkende at sportsfiske er mer enn laksefiske i fellesferien. Jeg fikk også somla meg til å kjøpe billett til Gullkroken. Også en trivelig opplevelse, der Kristopher Schau var konferansier. Han greide å geleide publikum gjennom kvelden uten å smake på uspiselige ting, slik vi husker at han gjorde på 90-tallet. Det eneste som kunne vært bedre, var toalettfasilitetene der nede på Chateau Neuf. Toalettene var i dårligere stand enn da jeg studerte og oppholdt meg i det bygget en del. Køene hadde blitt lengre også, og jeg vurderte der og da å gå over til bleier.

Årets beste fisk:

Karpe, 3650 gram, klubbdammen. Ingen stor fisk, heller ikke i klubbvannet, men likevel hyggelig at karpepersen kryper oppover. Tatt på friline med ert/maggot. Forrige pers fikk jeg på flytebrød. Skal jeg nå prøve å få en 5-kilos på dupp?

Karuss, 1080 gram, Bugårdsdammen. Jeg har fått større, og fra langt vanskeligere vann, men blir alltid imponert over karuss over kiloen. Alltid en velkommen fangst.

Stam, 1825 gram, Nitelva. "Four-pounder" fra helt ny kulp, tatt på flytebrød. Både klaff på nytt sted på første forsøk og metodevalg gjør dette til en fisk jeg vil huske.

Abbor, 580 gram, Nordmarka. Lav vekt i forhold til det målet jeg helst vil nå, men i vannet der ett napp og én fisk per tur er vanlig, må jeg si meg fornøyd med denne skogsabboren. Så får jeg se om det går an å få en større fra isen.



fredag 1. januar 2016

28.12-31.12 - romjulsfiske

Det var et voldsomt vekslende vær i slutten av desember, og noe ustabile isforhold. Noen fisketurer  fikk jeg da gjennomført i juleferien. Godt er det, da det snart blir sykt travelt på jobben igjen.
Jeg rakk en blanketur i fjorden. Det var meldt snø og vind, og minst vind på østsida av fjorden. Besøkte tre fiskeplasser og rakk å bli litt kjent. Spinnfiske i saltvann er ikke noe jeg får til, jeg må nok øve mer.
Så kom det litt kulde igjen, og jeg brukte resten av fisketida på røyefiske i vannet med de mange øyene. Isen var sikker der. Fisket var ikke det beste. Kan det ustabile været og sein islegging ha hatt betydning? Fikk noen blankrøyer på hver tur. Ingen store, men røyefisket er et morsomt fiske i fredelige omgivelser. Det liker jeg. Riktignok var det ikke like fredelig nyttårsaften, da Forsvaret hadde en eller annen øvelse. To lavtflygende helikoptre passerte og greide å punktere julekortet jeg befant meg midt oppi, med utsikt til Liggeren og Øyungskollen.
Røya er ikke lett å bli klok på, og da jeg ikke fikk ei eneste gyterøye, spekulerer jeg på om de kan ha forlatt varpet allerede. Denne kaldtvannsfisken kan ikke ha det enkelt med stadig kortere vintre.