mandag 12. oktober 2015

11.10 - tur-retur Stryken

En grå høstdag der bare bjørkeløvet lyste opp i marka. Parkeringsplassen ved stasjonen hadde rukket å bli mer enn halvfull da jeg parkerte, men likevel var det ikke veldig mange å se på grusveiene. Hyggelig for en som er vant til å sykle i kø. Jeg tok veien over utløpet av Strykenvannet, forbi Nordvannet, Mago og Måsjøene. Omvei, men til gjengjeld en trivelig en. Deretter forbi Hakkloa. Snudde meg og fikk se vannet på langs, sørover. Forbi stien over Skinnskattberget og videre langs Sandungen. Ved ei av vikene er det et veikryss, og jeg fortsatte til høyre, retning Stryken langs Store Daltjuven. La merke til at høstfargene har blitt intense. Matpause og hvil ved Store Daltjuven. Så noen vak og en sverm med bittesmå fjærmygg. Fortsatte nordover til Almedalsputten som er omgitt av brunoransje myr, tok til høyre og fortsatte ned til Stryken, over Gjerdingselva, forbi Store Skillingen før brua over riksveien ga beskjed om at jeg snart var nede i tettbebyggelsen igjen. På veien hjemover var Hakadal kledd i gult fra både halmstråene på jordene og bjørkeløvet.

mandag 5. oktober 2015

4.10 - i Østfold-tåke

Østfold-tåka hadde lagt seg som et kaldt og vått omslag over landskapet da jeg gikk langs elva for å fore de utvalgte plassene. Da agnet var uti, quiverstanga i posisjon og presentasjonen akkurat så god som jeg kunne tenke meg, begynte tåka å lette, og det skulle bli nok en fin høstdag. Flommen hadde lagt igjen rusk og rask i trærne på bredden. Nå var vannstanden nede på normalnivå, og sikten god. Jeg begynte med reke som agn i håp om stam og kanskje abbor. Det var ikke den store interessen for skalldyr. Ved bytte til mais/maggot fikk jeg noen mort, den største på 2-300 gram. Av naturopplevelser som bør nevnes, er observasjon av skarv, den vanlige skrikinga fra svartspett, kakling fra gjess på vei sørover, og jegere som skjøt et sted inne i skogen. På elg eller folkevogna til lensmannen?

3.10 - siste bolken - førebels

Jeg spør som forfattaren Hallstein Bronskimlet d. a. y: Kvifor vart det dau-stilt, tru? Stille var det. Og kaldt om morgenen ved  abborvannet. Det har blitt oktober, tross alt. Men været var fint, sol og nesten vindstille. Rusla til slutt ned til et vann lengre ned og gjorde noen kast med popper i håp om at noen sniper ville vise seg. Men det endte med blanking.