19.4 - Hobølelva

Første tur i åpent vann. Jeg kunne valgt Nitelva, vel vitende om at vederbukfisket allerede kunne være i gang. Men de siste sesongene har fiskeplassene der båret preg av stadig mer forsøpling og mange fiskere. Absolutt ikke trivelig. Jeg vil ha det nettopp trivelig på vårens første tur i åpent vann. Ikke kaste bort en fin vårdag på å irritere meg over slike som ikke evner å ta med ølbokser og senekveiler hjem, og som stiller seg opp og kaster rett over der jeg fisker. Da fikk jeg heller dra ut i distriktan, til indre Østfold for å fiske stam i elva som for såkalt vanlige folk ser ut som ei grøft. En sjekk av vannføring på internettet avslørte at det ikke var flom der. Jeg bestemte meg for å fore to fiskeplasser og veksle mellom dem med intervaller på 1-2 timer. Den første plassen var ei bakevje, den andre en "floodraft" med velta trær og buskas. Jeg fikk fordelt litt mais og rekebiter på hver plass, og satte meg godt til rette i stolen og begynte å plystre på melodien i åpningen av filmen "Chub fishing with Graham Marsden". Kjøttmeis, bokfink og svartspett ga også lyd fra seg, og lokalbefolkningen var ute med bil, sykkel og traktor i det fine været. Fisket begynte med noen bomnapp, men jeg fikk lirka opp tre mort og en liten stam på 14-krok med mais/maggot i bakevja, og mista en større fisk. Stam? Abbor? Fikk ikke se den. Målarten var i boks, i det minste, og det er viktigst. På den andre plassen hadde jeg noen veldig forsiktige napp på reke. Så gikk jeg opp til bakevja igjen. Fikk en mort. Den siste timen på rusk og rask-plassen fikk jeg en mort og en stam. At stammen liker skjul i form at trestammer, greiner og liknende, stemmer. Ifølge herr Marsden skal en se etter plasser med karakter. Der bor stammen. Også i Hobølelva.